Édouard Manet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Édouard Manet
Édouard Manet, en buste, de face - Nadar.jpg
Født23. jan. 1832[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Former 10th arrondissement of Paris[5][6][7]Rediger på Wikidata
Død30. apr. 1883[8][9][1][10]Rediger på Wikidata (51 år)
8. arrondissement[11], Paris[7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler[12][13], illustratør[13], litograf[13], bygningstegner[13]Rediger på Wikidata
Ektefelle Suzanne Manet[14]Rediger på Wikidata
Far Auguste ManetRediger på Wikidata
Mor Eugénie-Désirée FournierRediger på Wikidata
Søsken Gustave Manet, Eugène ManetRediger på Wikidata
Barn Léon Koelin-LeenhoffRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Cimetière de PassyRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen (1882–)[15]Rediger på Wikidata
Signatur
Édouard Manets signatur

Édouard Manet i en litografi av Edgar Degas ca. 1861
Édouard Manet, «Frokost i det grønne» (1862-1863). Musée d'Orsay, Paris.

Édouard Manet (født 23. januar 1832 i Paris, død 30. april 1883 i Paris) var en fransk maler. Han var en markant kunstner i overgangen mellom akademikunst, realisme og impresjonisme og regnes blant den kunstneriske modernismens tidligste profiler.

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Manet ble født i Paris i en velstående familie. Hans far var advokat, og faren så for seg at sønnen ville velge samme retning i livet. Han føyet seg såpass at han dro ut på et treningstokt med et av den franske marinens skoleskip, men klarte ikke opptaksprøvene til å komme videre. Faren ga da etter, slik at han fikk begynne å studere ved Thomas Coutures atelier, der han var fra 1849 til 1856.[16] Han tilbragte også mye tid med å studere, tegne og male etter verker som hang i Louvre. Der var det spesielt spansk og italiensk kunst som fanget interessen og ga seg utslag i senere bilder.

I 1863 giftet seg han seg med den nederlandske pianisten Suzanne Leenhoff.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Nana, 1877

Manet ble tidlig påvirket av den realistiske fremstillingen av verden, slik han så det i arbeidene til tidligere kunstnere som Velázquez, Frans Hals og Goya. I 1860-årene begynte Manet å male urbane bilder, med motiv fra samtida. Sositetslivet i Paris går igjen i flere av disse maleriene. Dette var et miljø Manet kjente godt til. Det begynte i 1862, med «Konsert I Tuileriene». Dette var hans første samtidsmaleri.

Disse samtidsmotivene var også noe som skulle komme til å karakterisere de senere impresjonisters kunst som helhet. Han var en av de første kunstnerne som brøt mot den dominerende akademiske tradisjonen i 1800-tallets Frankrike, og malte i realismens ånd. Flere av hans arbeider, som «Frokost i det grønne» (1861–1863), «Olympia» (1863–1865) og «Nana» (1877) ble mottatt med stor debatt i den franske offentligheten. De to første brukte kjente positurer og oppstillinger fra tidligere malere, men var tydelig lagt til samtiden, med tidsriktig staffasje og antrekk. I tillegg var modellene gjenkjennelige. Derimot viste «Nana» en anonymisert scene med riktige antrekk, men situasjonen med en ung kvinne i undertøy og en herre i flosshatt og frakk i høyre billedkant lot ingen i tvil om hva situasjonen gikk ut på.

Forhold til impresjonistene[rediger | rediger kilde]

Fra 1870-årene møtte Manet impresjonistiske kunstnere som Claude Monet, og Berthe Morisot, og han ble i sterkere grad påvirket av den nye retningen impresjonismen som brøt med de tradisjonelle kriteriene for hvordan kunst skulle være. Han samarbeidet med impresjonistene og deltok i forberedelsene til deres første gruppeutstilling, men stilte ikke ut sammen med dem. Han mente at drakampen om anerkjennelse måtte komme i Salonen, og ikke i gruppeutstillinger annetsteds.[17]

Mot slutten av sin levetid konsentrerte han seg for en stor del om stilleben av blomster. «Baren på Folies-Bergère» (Un bar aux Folies-Bergère) fra 1882, ble et av hans siste store verker. For siste gang viser Manet sin urbane side i et svært moderne og tidsriktig maleri av barpiken Suzon, i et av Paris mest elegante revyteatre.

Museer[rediger | rediger kilde]

Manets arbeider finnes i mange museer, blant annet de følgende:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Edouard Manet», CTHS person-ID 101889[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Léonore database, «Edouard Manet», Léonore LH/1715/41[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «Édouard Manet», RKD kunstner-ID 52303[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ archives.paris.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b rkd.nl[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Edouard Manet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edouard-Manet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ archives.paris.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 15674, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c d vocab.getty.edu[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500010363, utgitt 5. mars 2021, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ SnLs artikkel
  17. ^ John Russel Taylor: Impressionism (s. 14) (gjenopptrykk 1989) Galley Press ISBN 0 86136 185 7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

kunstDenne kunst-, person- og frankrikerelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.