Portal:Astronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Asteroidebeltet (vist i hvitt) ligger mellom banene til Mars og Jupiter.

Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger omtrent mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltet inneholder utallige irregulært formede legemer kalt asteroider eller småplaneter. Asteroidebeltet kalles også «hovedbeltet» siden det finnes andre asteroider som nærjordsasteroider og trojanske asteroider. Omtrent halvparten av den totale massen i beltet utgjøres av de fire største asteroidene: Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea. Disse har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, mens Ceres – asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet har en diameter på ca. 950 km.

De gjenværende legemene varierer i størrelse helt ned til størrelser på støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at utallige ubemannede romsonder har passert gjennom det uten kollisjoner. Kollisjoner mellom større asteroider forekommer imidlertid, og disse kan danne en asteroidefamilie der medlemmene har tilsvarende baneegenskaper og sammensetning. Slike kollisjoner produserer også et fint støv som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider i asteroidebeltet kategoriseres etter spekteret, og de fleste havner i tre hovedgrupper: karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type-asteroide).

Observasjon
Parisobservatoriet

Parisobservatoriet ble grunnlagt i 1666 av Ludvig XIV av Frankrike og har siden den gang vært blant de mest renommerte forskningsinstitutter innen astronomien. Den banebrytende arkitekturen for hovedbygningen var utviklet av Claude Perrault, og bygget stod ferdig i 1671. Pariserobservatoriet er det største forskningsinstitutt i Frankrike og et av verdens mest betydningsfulle av sitt slag. Det er inndelt i fem avdelinger som igjen har sine underavdelinger, og sorterer inn under det franske undervisnings- og forskningsministerium. Under direktør Henri-Alexandre Deslandres fusjonerte det i 1926 med observatoriet i Meudon.

Utvalgt bilde
Oppskyting
Oppskyting av Endeavour under romferden STS-100.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (22): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (6): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Arthur Stanley Eddington (1882–1944)

Arthur Eddington var en britisk astrofysiker tidlig på 1900-tallet. Han var også en populærvitenskaplig vitenskapsfilosof. Eddington-grensen, den naturlige grensen for stjerners luminositet, eller strålingen som genereres av akkresjon på et kompakt objekt, er oppkalt etter ham.

Han er kjent for sitt arbeid med relativitetsteorien. Han skrev en rekke artikler som presenterte og forklarte Einsteins generelle relativitetsteori til den engelskspråklige verden.

I solsystemet vårt
Titan i 2005 Foto: Cassini

Titan er planeten Saturns største måne. Den er den eneste naturlige satellitten kjent å ha en atmosfære, og den er det eneste objektet utenom jorden hvor stabile legemer av væsker har blitt funnet på overflaten. Titan er den sjette ellipsoidiske månen fra Saturn. Titan, som ofte beskrives som en planetlignende måne, har en diameter som er omtrent 50 % større enn jordens måne og er omtrent 80 % mer massiv. Etter diameter er den nest størst i solsystemet, etter jupitermånen Ganymedes, og i volum er den større enn den minste planeten, Merkur, selv om den bare er halvparten så massiv. Titan var den første kjente månen til Saturn da den ble oppdaget av den nederlandske astronomen Christiaan Huygens i 1655. Totalt var den den femte månen til en planet utenom jorden som ble oppdaget.

Nåværende månefase
Moon-waning-003.svg


Fjerde kvartal

3 % av månens overflate er synlig
26. mars 2017 17:58
Hendelser i historien
søndag
26.
mars
Nyeste artikler

24.03: Versaillesobservatoriet 23.11: Kepler-10 30.10: Messier 73 · Messier 71 · Messier 68 · Messier 66 29.10: Messier 75 · Messier 72 · Messier 70 · Messier 69 · Edward Pigott · Antoine Darquier de Pellepoix 12.10: Messier 67 05.10: Kosmisk latte 27.09: 2015 RR245 07.09: Saturns heksagon 25.08: Proxima Centauri b 20.07: Protoplanetarisk skive 26.04: S/2015 (136472) 1 03.04: Sydlige hjulgalaksen


Kategorier og lenker

(en) Astronomy – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler