Portal:Astronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen.

Solsystemet er det hverdagslige navnet på vårt planetsystem, som blant annet solen, jorden og månen er en del av. Det består av solen og de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden.

Rundt solen kretser en rekke elementer i en nærmest flat skive i ekliptikken. Med unntak av solen finner man det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene er Merkur, Venus, jorden og Mars, som i stor grad består av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene er Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, som i stor grad består av hydrogen og helium. Disse blir ofte referert til som gasskjempene, da de er mye tyngre og større enn steinplanetene. Det finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet, som ligger mellom Mars og Jupiter, består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene og Kuiperbeltet som ligger bortenfor Neptuns omløpsbane, består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan.

Observasjon
Cheomseongdae

Cheomseongdae er et astronomisk observatorium i Gyeongju i Sør-Korea. Cheomseongdae betyr tårnet for stjerneobservasjonerkoreansk. Cheomseongdae er et av Øst-Asias eldste fremdeles eksisterende observatorier i sitt slag og en av de eldste vitenskapelige installasjonene i verden. Den daterer seg tilbake til 7. århundre og til kongedømmet Silla og dets hovedstad som lå i Gyeongju. Cheomseongdae ble klassifisert som landets nasjonalskatt nr. 31 den 20. desember 1962. Ifølge Samguk Yusa ble Cheomseongdae konstruert under Dronning Seondeok (632-647) nær kongedømmets hovedstad. Tårnet består av 362 biter av granitt som noen mener skal representere månekalenderens 362 dager. Noen undersøkelser av tårnet har konkludert med at det finnes 366 steinerblokker.

Utvalgt bilde
Månen over horisonten
Bilde av Månen over jordens atmosfære, tatt av romfergen Discovery under STS-70.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (22): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (6): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Portrett av Eratosthenes (fra Enciclopedia Libre)

Eratosthenes var en gresk geograf, matematiker og astronom. Han var også bibliotekar ved biblioteket i Alexandria. Eratosthenes er mest kjent for sine beregninger av jordas omkrets. I et handskrift kom han over en opplysning om at i Syene (nå Aswan) sto sola slik på himmelen ved sommersolverv at en stolpe ikke kastet skygge, og sollyset ble reflektert av vatnet i dype brønner. I Alexandria var det skygge midtsommers, og han trakk dermed den konklusjonen at jorda måtte være rund, som Pythagoras hadde antatt 300 år tidligere.

I solsystemet vårt
Månen, fotografert av romsonden Galileo. Bildet er tatt på ca. 560 000 km (350 000 miles) avstand.

Månen er jordens eneste naturlige satellitt. Den har ikke noe annet formelt navn enn månen, selv om den noen ganger betegnes som Luna (latin for måne) for å skille den fra typebetegnelsen måne. Ordet måned kommer av måne. Middelavstand fra månen til jorden er 384 403 kilometer. Månens diameter er 3 476 kilometer. 21. juli 1969 (norsk tid) var Neil Armstrong og Edwin (Buzz) Aldrin de første menneskene som satte sine føtter på månen etter den første suksessfulle bemannede månelanding.

Nåværende månefase
Moon-waning-000.svg


Første kvartal

0 % av månens overflate er synlig
26. april 2017 05:40
Hendelser i historien
onsdag
26.
april
  • Ingen hendelser registrert for i dag
Nyeste artikler

31.03: Liste over Messierobjekter 24.03: Versaillesobservatoriet 23.11: Kepler-10 30.10: Messier 73 · Messier 71 · Messier 68 · Messier 66 29.10: Messier 75 · Messier 72 · Messier 70 · Messier 69 · Edward Pigott · Antoine Darquier de Pellepoix 12.10: Messier 67 05.10: Kosmisk latte 27.09: 2015 RR245 07.09: Saturns heksagon 25.08: Proxima Centauri b 20.07: Protoplanetarisk skive 26.04: S/2015 (136472) 1


Kategorier og lenker

(en) Astronomy – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler