Portal:Astronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Skystrukturer i Venus' atmosfære i 1979, oppdaget ved ultrafiolette observasjoner av Pioneer Venus Orbiter. Den karakteristiske V-formen på skyene kommer av den høyere vindhastigheten ved ekvator.

Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C, 872 °F) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder.

Atmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer.

Observasjon
Griffith-observatoriet i 2006.

Griffith-observatoriet er et observatorium i Los Angeles i California i USA. Det ligger nord for Hollywood og sentrum av byen, og er en populært turistattraksjon med utsikt over store deler av byen med omgivelser. Griffith-observatoriet åpnet i 1935, og har blant annet et planetarium, vitenskapsutstillinger og en omliggende park med skulpturer og monumenter. Anlegget ble renovert i perioden 2002 til 2006, og fikk beholde sitt opprinnelige art deco-eksteriør.

Utvalgt bilde
Planeter
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til Solen.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (22): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (6): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Johannes Kepler

Johannes Kepler var en tysk matematiker, astronom og optiker. Han var en av de tidlige astronomene som argumenterte for at jorden går rundt solen. Han overtok en mengde data fra observasjonene til Tycho Brahe, og utfra disse beskrev han lover for planetenes bevegelser, Keplers tre lover. Han ble tidlig introdusert for astronomi. I 1577 så han den store kometen som viste seg, han skriver at moren tok ham med til et høyt sted for å se den; og i 1580 fikk han se en måneformørkelse. Hans reduserte syn begrenset imidlertid mulighetene til astronomiske observasjoner.

I solsystemet vårt
Uranus sett fra Voyager 2.

Uranus er den syvende planeten fra Solen. Den er en gasskjempe og er den tredje største planeten etter diameter og den fjerde største etter masse i vårt solsystem. Den er oppkalt etter den greske himmelguden Uranos (gammelgresk: Οὐρανός ), som var faren til Kronos (Saturn) og bestefaren til Zevs (Jupiter). Planeten kan i blant ses med det blotte øye når nattehimmelen er spesielt stjerneklar. Den ble likevel aldri gjenkjent som en planet av oldtidens observatører på grunn av dens utydelige og langsomme bane.

Nåværende månefase
Moon-waning-098.svg


Tredje kvartal

98 % av månens overflate er synlig
31. august 2015 03:50
Hendelser i historien
mandag
31.
august
Nyeste artikler

29.08: Messier 53 · Messier 52 28.08: IC 1011 31.07: Svart stråling 25.07: 4055 Magellan 23.07: Kepler-452b · Kepler-452 · Kepler-438b · Kepler-438 23.06: Carlos Torres (astronom) 14.06: Kenzo Suzuki (astronom) 07.06: Masaru Arai · Hiroshi Mori (astronom) 04.06: Petr Pravec 30.05: The Astrophysical Journal · JPL Horizons On-Line Ephemeris System · Deep Ecliptic Survey · 2007 TG422 · (87269) 2000 OO67 29.05: Sednoide


Kategorier og lenker
Commons Commons: Astronomi – bilder, video eller lyd
Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler