Portal:Astronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Store bjørn, i Norge mer kjent som Karlsvognen, har vært en del av seremonier og tilbedelse av utallige sivilisasjoner.

Stjerneforskningens historie omhandler vår forståelse og kunnskap om stjernene gjennom historien. Mennesker har sett stjernene siden sivilisasjonens morgen, sannsynligvis enda lenger. Jakten på kunnskap har alltid motivert studiet av himmelske fenomener, både for religiøse og seremonielle formål samt for navigasjon. Historisk sett har astrologi og astronomi vært samme sak, kunnskap om stjernene var på mange måter et instrument for makt og et forsøk på å forutsi fremtidige hendelser. Det var ikke før den vitenskapelige metoden ble populær at de to fagfeltene ble delt.

Mennesket har siden begynnelsen av historien forsøkt å finne svar på jordiske saker ved å studere fenomener på himmelen. Med hjelp av den menneskelige fantasien ble ideen stjernebilder født, og de ble ofte flettet sammen med den lokale religionen. Bruken av asterismer, det vil si mønstre av stjerner, har blitt sporet tilbake til sent i steinalderen, for eksempel Storebjørn som kan finnes i mange gamle kulturer over hele den nordlige halvkule. Studier tyder på at mennesker allerede for 16 000 år siden hadde utviklet et system på 25 stjernebilder. I løpet av yngre yngre steinalderen kunne asterismen også symbolisere ulike ikke-antropomorfe ting, som for eksempel bilder relatert til jordbruk eller husdyrhold.

Observasjon
Fabra-observatoriet i Collserola.

Fabra-observatoriet er et astronomisk observatorium i Barcelona i Catalonia. Det peker sørover og ligger på en høyde av 415 meter over havet, i fjellkjeden Collserola. Det ble åpna i 1904 og tilhører Reial Acadèmia de Ciències i Arts de Barcelona. Hovedaktiviteten til observatoriet er å studere asteroider og kometer. Det er det fjerde eldste observatoriet i verden som fremdeles er i bruk. Det var i Fabra-observatoriet at kometen 32P/Comas Solá ble oppdaga i 1926 av Josep Comas Solà.

Utvalgt bilde
Kollisjon
Kollisjonen mellom Shoemaker-Levy 9 og Jupiter var første gang astronomer observerte en kollisjon mellom to himmellegemer i solsystemet. Nedslaget av kometfragmentene skapte gigantiske mørke flekker på størrelse med jorden på planetens overflate, som vedvarte i opptil ett år før de forsvant.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (22): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (6): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Johannes Kepler

Johannes Kepler var en tysk matematiker, astronom og optiker. Han var en av de tidlige astronomene som argumenterte for at jorden går rundt solen. Han overtok en mengde data fra observasjonene til Tycho Brahe, og utfra disse beskrev han lover for planetenes bevegelser, Keplers tre lover. Han ble tidlig introdusert for astronomi. I 1577 så han den store kometen som viste seg, han skriver at moren tok ham med til et høyt sted for å se den; og i 1580 fikk han se en måneformørkelse. Hans reduserte syn begrenset imidlertid mulighetene til astronomiske observasjoner.

I solsystemet vårt
Saturn

Saturn (symbol ♄) er den sjette planeten fra Solen, og den nest største planeten i vårt solsystem. Den er akkurat som Jupiter en stor gassplanet med en fast kjerne. Saturn er mest kjent for sine ringer. Galileo Galilei var den første som observerte Saturns ringer i 1610, men den geometriske formen ble først oppdaget av Christiaan Huygens i 1655. Saturn har navnet sitt etter den romerske guden Saturn. Planetsymbolet er en stilisert fremstilling av sigden til denne guden. For tiden pågår en omfattende utforskning av Saturn og dens måner gjennom romsondeprosjektet Cassini-Huygens.

Nåværende månefase
Moon-waning-060.svg


Tredje kvartal

60 % av månens overflate er synlig
17. februar 2017 20:33
Hendelser i historien
fredag
17.
februar
Nyeste artikler

23.11: Kepler-10 30.10: Messier 73 · Messier 71 · Messier 68 · Messier 66 29.10: Messier 75 · Messier 72 · Messier 70 · Messier 69 · Edward Pigott · Antoine Darquier de Pellepoix 12.10: Messier 67 05.10: Kosmisk latte 27.09: 2015 RR245 07.09: Saturns heksagon 25.08: Proxima Centauri b 20.07: Protoplanetarisk skive 26.04: S/2015 (136472) 1 03.04: Sydlige hjulgalaksen · Messier 88


Kategorier og lenker

(en) Astronomy – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler