Portal:Astronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Sirius slik den fremstår på nattehimmelen

Sirius (bayerbetegnelse alfa Canis majorisα CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen. Den har en tilsynelatende størrelsesklasse på -1,47 og lyser med det nesten dobbelt så sterkt på nattehimmelen som den neste stjernen, Canopus. Navnet «Sirius» er avledet fra det gammelgreske Σείριος, latinisert til Seirios («glødende» eller «tenneren»). Det våre øyne oppfatter som en enkelt stjerne, er faktisk et dobbeltstjernesystem som består av en hvit hovedseriestjerne av spektraltype A1V, kalt Sirius A, og en svak hvit dverg av spektraltype DA2, kalt Sirius B. Avstanden mellom disse to varierer mellom 8,1 og 31,5 AE.

Sirius fremstår som lyssterk både på grunn av sin egen luminositet og nærheten til jorden. Avstanden til Sirius er 2,6 parsec (8,6 lysår), fastslått av Hipparcos-satellitten, og den er en av jordens nærmeste naboer. For observatører på den nordlige halvkulen ligger den mellom 30 og 73 graders bredde (inkludert nesten hele Europa og Nord-Amerika), og er den nærmeste stjernen (etter solen) som kan observeres med det blotte øye. Sirius beveger seg gradvis nærmere solsystemet, og i løpet av de neste 60 000 årene vil lysstyrken gradvis øke. Etter den tid vil avstanden begynne å øke, men stjernen vil fortsette å være den lyseste stjernen sett fra jorden i den neste 210 000 årene.

Observasjon
Parisobservatoriet

Parisobservatoriet ble grunnlagt i 1666 av Ludvig XIV av Frankrike og har siden den gang vært blant de mest renommerte forskningsinstitutter innen astronomien. Den banebrytende arkitekturen for hovedbygningen var utviklet av Claude Perrault, og bygget stod ferdig i 1671. Pariserobservatoriet er det største forskningsinstitutt i Frankrike og et av verdens mest betydningsfulle av sitt slag. Det er inndelt i fem avdelinger som igjen har sine underavdelinger, og sorterer inn under det franske undervisnings- og forskningsministerium. Under direktør Henri-Alexandre Deslandres fusjonerte det i 1926 med observatoriet i Meudon.

Utvalgt bilde
M82
M82, også kjent som Sigargalaksen.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (22): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (6): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Joseph Louis Lagrange

Joseph Louis Lagrange blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet. Han var direktør ved institutt for matematikk ved Berlin vitenskapsakademi (17661787). Han utgav flere avhandlinger om himmelmekanikk, og hovedverket hans er Mêcanique analytique (1788). Her finner man de såkalte lagrangeske bevegelseslikninger for mekaniske systemer. Han flyttet til Paris i 1793 og ble formann for komiteen som utarbeidet det metriske målesystemet.

I solsystemet vårt
243 Ida

243 Ida er en asteroide i Koronis-familien i asteroidebeltet som ble oppdaget 29. september 1884 av den østerrikske astronomen Johann Palisa. Den er oppkalt etter nymfen Ida i gresk mytologi, som sammen med Adrasteia oppdro guden Zevsfjellet IdaKreta. Senere teleskopobservasjoner kategoriserte Ida som en S-type-asteroide, den mest tallrike typen i det indre asteroidebeltet. Den 28. august 1993 ble Ida besøkt av Galileo, en amerikansk romsonde på vei mot Jupiter. Dette var da den andre asteroiden som ble undersøkt av en romsonde, og den første kjente asteroiden med en satellitt.

Nåværende månefase
Moon-waning-073.svg


Tredje kvartal

73 % av månens overflate er synlig
19. september 2019 23:04
Hendelser i historien
torsdag
19.
september
Nyeste artikler

20.11: Jupiter LIV 20.09: 3122 Florence 31.07: Dagen da jorden smilte 20.07: Moderne maksimum 19.07: Daltonminimum 13.05: (486958) 2014 MU69 31.03: Liste over messierobjekter 24.03: Versaillesobservatoriet 23.11: Kepler-10 30.10: Messier 73 · Messier 71 · Messier 68 · Messier 66 29.10: Messier 75 · Messier 72 · Messier 70 · Messier 69 · Edward Pigott · Antoine Darquier de Pellepoix 12.10: Messier 67


Kategorier og lenker

(en) Astronomy – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler