Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.
Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.
Amatørastronomi er studier av astronomiske objekter og fenomener som utføres amatørmessig (her i betydningen ikke-yrkesmessig), med eller uten hjelpemiddel. Amatørastronomen har ikke astronomi som primær kilde for sin forsørging men driver med astronomi utelukkende av interesse. Mange amatørastronomer er nybegynnere mens andre har en høy eksamen innen astronomi og/eller arbeider sammen med profesjonelle astronomer. Det er ikke alltid lett å sette et klart skille mellom amatører og profesjonelle innen astronomien, blant annet på grunn av at visse yrkesaktive astronomer påbegynte sin karriere som amatører.
Amatørastronomi assosieres vanligvis med studier av nattehimmelen når de fleste himmellegemer og fenomener er synlige, men det finnes amatørastronomer som også jobber på dagen med blant annet studier av solflekker og solformørkelser. Iblant brukes ikke mer enn det blotte øyet ved nattstudiene, men mange benytter kikkerter, teleskop og andre instrumenter.
Fabra-observatoriet er et astronomiskobservatorium i Barcelona i Catalonia. Det peker sørover og ligger på en høyde av 415 meter over havet, i fjellkjeden Collserola. Det ble åpna i 1904 og tilhører Reial Acadèmia de Ciències i Arts de Barcelona. Hovedaktiviteten til observatoriet er å studere asteroider og kometer. Det er det fjerde eldste observatoriet i verden som fremdeles er i bruk. Det var i Fabra-observatoriet at kometen 32P/Comas Solá ble oppdaga i 1926 av Josep Comas Solà.
Johannes Kepler var en tysk matematiker, astronom og optiker. Han var en av de tidlige astronomene som argumenterte for at jorden går rundt solen. Han overtok en mengde data fra observasjonene til Tycho Brahe, og utfra disse beskrev han lover for planetenes bevegelser, Keplers tre lover. Han ble tidlig introdusert for astronomi. I 1577 så han den store kometen som viste seg, han skriver at moren tok ham med til et høyt sted for å se den; og i 1580 fikk han se en måneformørkelse. Hans reduserte syn begrenset imidlertid mulighetene til astronomiske observasjoner.
Pluto (formell betegnelse134340 Pluto, symbol: ) er en dvergplanet i vårt solsystem. Den er den nest mest massive dvergplaneten – etter Eris – og det tiende mest massive legemet observert å gå i bane direkte rundt solen. Pluto ble opprinnelig klassifisert som den niende planeten fra solen, men ble i august 2006 nedklassifisert til en dvergplanet og plutoide på grunn av oppdagelsen av at den bare er et av flere store legemer innenfor Kuiperbeltet.
.svg){kind=small}
