Portal:Astronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca 55 000 lysår i diameter og ligger ca. 60 millioner lysår unna jorden.

En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, et interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått komponent forsøksvis kalt mørk materie. Eksempler på galakser går fra dverger med så få som ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksenes egne massesentrum. Galakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. I mellom disse objektene er et spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull kan eksistere i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner funnet i kjernen av noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt.

Observasjon
Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl

Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl er et historisk astronomisk observatorium som ligger nær topppen av Königstuhl, en ås i byen Heidelberg i Tyskland. Observatoriet er en del av Senteret for astronomi ved Universitetet i Heidelberg. Instrumentene i observatoriet skriver seg fra observatoriet i Mannheim, grunnlagt i 1774. I 1880 ble observatoriet midlertidig flyttet til Karlsruhe fordi de atmosfæriske forholdene for astronomiske observasjoner var blitt vanskelige. I tiden etter ble det vurdert tre alternative plasseringer for et nytt observatorium, før valget endelig falt på Heidelberg og Königstuhl.

Utvalgt bilde
Destiny
Bilde av ISS-modulen Destiny.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (22): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (6): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Statue av Omar Khayyam

Omar Khayyám var en persisk dikter, matematiker, filosof og astronom. Den seljukkiske sultan Malik Shah I Jalal al-Din hadde hovedsete i Isfahan, og Khayyam ble invitert av Malik Shah I og hans vesir, Nizam al-Mulk, til å sette opp et observatorium der. Sammen med andre av datidens fremtrende astronomer, ledet Khayyam vitenskapsmennene i deres forskning i 18 år og produserte arbeid av usedvanlig kvalitet. Khayyam skrev flere verk innen matematikk og også en bok om musikk, før han var 25 år. I 1070 flyttet han til Samarkand i Usbekistan, hvor han fikk økonomisk støtte av kadien der, Abu Tahir, og dette gjorde ham i stand til å skrive det meste av hans berømte verk om algebra.

I solsystemet vårt
Bilde av Ganymedes anti-jovianske halvkule.  Foto: Galileo

Ganymedes er en av Jupiters måner og den største månen i solsystemet. Den er den syttende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på ca. syv dager og er en del av en 1:2:4–baneresonans med henholdsvis månene Europa og Io. Den har en diameter på 5 268 km, 8 % større en planeten Merkur, men den har kun 45 % av sistnevntes masse. Diameteren er 2 % større enn Titan, den nest største månen. Den har også den høyeste massen av alle planetariske satellitter, med 2,02 ganger massen til månen.

Nåværende månefase
Moon-waning-054.svg


Tredje kvartal

54 % av månens overflate er synlig
26. juli 2016 17:26
Hendelser i historien
tirsdag
26.
juli
  • Ingen hendelser registrert for i dag
Nyeste artikler

20.07: Protoplanetarisk skive 26.04: S/2015 (136472) 1 03.04: Sydlige hjulgalaksen · Messier 88 26.02: Willem Jacob Luyten · Type Ia-supernova · Karbondetonasjon · Flarestjerne 20.02: Évry Schatzman 19.02: Messier 90 · Messier 89 · Messier 79 · Messier 78 · Messier 77 · Messier 65 12.02: Messier 62 · Messier 61 · Messier 60 11.02: Messier 59 · Messier 58


Kategorier og lenker
Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler