Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Funker ikke optimalt på smale skjermer (2025-07)
Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.
Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.
Buran (russisk: Бура́н, «snøstorm») var Sovjetunionens program for gjenbrukbare romferger. Programmet ble startet i 1976 som en respons på USAs romfergeprogram. Fordi USAs forsvarsdepartement tok del i romfergeprosjektet til USA, var sovjetiske politikere overbevist om at romferger ville være et effektivt militært våpen, og kunne være en potensiell trussel mot balansegangen i den kalde krigen. Prosjektet var Sovjets største og dyreste romforskningsprogram. Det er også blitt hevdet at de enorme kostnadene med å utvikle Buran og bæreraketten Energija fremskyndet oppløsningen av Sovjetunionen.
Fordi Burans debut kom etter Columbias, og fordi det var slående visuelle likheter mellom de to romfergene, ble det spekulert i at spionasje under den kalde krigen spilte en rolle i utviklinga av Sovjets ferge. Det er senere blitt kjent at Buran bare kopierte den amerikanske romfergas aerodynamiske utseende. På innsiden var den helt uavhengig av den amerikanske. Den første og eneste romferd med Buran ble gjennomført i november 1988.
Keck-observatoriet er et astronomiskobservatorium på 4 145 meters høyde på Mauna Kea, Hawaii. Observatoriet er et av få jordbaserte teleskop som jakter på eksoplaneter. Keck-teleskopet består egentlig av to teleskop, som hver og ett har en diameter på ti meter. Deres fremste styrke er at de kan samhandle og sammen prestere det som tilsvarer et teleskop omtrent på størrelsen av en fotballbane. Den teknikken som gjør sammenslåingen mulig kalles interferometri, og det er takket være den som forskerne har oppdaget steinplaneten rundt Gliese 876.
Christopher Hansteen var en norsk astronom. Han var professor i astronomi og anvendt matematikk ved «Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania», nå Universitetet i Oslo 1816-1861. Hansteen var en sentral person i norsk og internasjonal vitenskap på 1800-tallet. Han redigerte almanakken i en årrekke, var medlem av tilsynskomiteen for mål og vekt og en komite for reorganisering av Norges skolevesen. Som direktør for den geografiske oppmålingen tok han initiativ til kartleggingen av seilingsforholdene langs norskekysten. Hansteen grunnla også universitetets observatorium, som fremdeles befinner seg i sentrum av Oslo. Et krater og et fjell på Månen er oppkalte etter Christopher Hansteen.
Månen, fotografert av romsonden Galileo. Bildet er tatt på ca. 560 000 km (350 000 miles) avstand.
Månen er jordens eneste naturlige satellitt. Den har ikke noe annet formelt navn enn månen, selv om den noen ganger betegnes som Luna (latin for måne) for å skille den fra typebetegnelsen måne. Ordet måned kommer av måne. Middelavstand fra månen til jorden er 384 403 kilometer. Månens diameter er 3 476 kilometer. 21. juli1969 (norsk tid) var Neil Armstrong og Edwin (Buzz) Aldrin de første menneskene som satte sine føtter på månen etter den første suksessfulle bemannede månelanding.
