Portal:Astronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Jorden, vår egen planet som er én av åtte i solsystemet og den enseste hvor det er påvist at liv eksisterer

En planet (gammelgreskπλανήτης αστήρ, planētēs astēr, som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest, og som er tilstrekkelig massiv til at dens egen gravitasjon har gjort den tilnærmet rund, men samtidig ikke så massiv at det forårsaker kjernefysisk fusjon. I tillegg må den ha ryddet «nabolaget» for planetesimaler. Begrepet planet er gammelt, med bånd til historie, vitenskap, mytologi og religion. Planetene ble opprinnelig sett på som guddommelige eller utsendte av guddommer av mange tidlige kulturer. Etter hvert som den vitenskapelige kunnskapen utviklet seg endret også den menneskelige oppfatningen av planetene seg.

I 2006 vedtok den internasjonale astronomiske union offisielt en resolusjon som definerte planeter innenfor solsystemet. Denne definisjonen har både blitt rost og kritisert, og den er fremdeles omstridt blant enkelte forskere siden den ekskluderer mange objekter med planetmasser basert på hvor eller hva de går i bane rundt. Ptolemaios antok at planetene gikk i bane rundt jorden i episykluser. Selv om tanken om at planetene gikk i bane rundt solen hadde blitt foreslått en rekke ganger, var det ikke før Galileo Galilei utførte de første astronomiske observasjonene ved hjelp av teleskop på 1600-tallet at dette synet ble støttet med beviser.

Observasjon
Hovedkuppelen

Observatoire de Nice er et astronomisk observatorium i Nice, Frankrike. Det ligger på toppen av Mont Gros. Byggingen av observatoriet ble satt i gang i 1879 av bankieren Raphaël Bischoffsheim. Arkitekten var Charles Garnier, og hovedkuppelen ble tegnet av Gustave Eiffel. Refraktorteleskopet på 76 cm ble satt i drift i 1888, og var da verdens største teleskop. Det ble overgått et år senere av den 91 cm store refraktoren ved Lick Observatory.

Utvalgt bilde
Robotarm
Bilde av Remote manipulator System (RMS) over jorden med Solen strålende i bakgrunnen.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (22): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (6): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Tycho Brahe.

Tycho Brahe var en dansk vitenskapsmann som grunnla den moderne observerende astronomien. Han ble født på Knudstrup (Knutstorp) slott utenfor Landscrone i det danske Skåne. Han vokste opp hos sin onkel Jørgen Brahe. Familien ønsket at han skulle bli opplært i jus og sendte ham på forskjellige læreanstalter fra han var tolv år gammel. Men selv ble han meget interessert i astronomi. Han viste også interesse for astrologi og alkymi. Frem til 1570 oppholdt Brahe seg stort sett i utlandet, særlig i Tyskland. I 1574 holdt han etter anmodning av kongen forelesninger ved universitetet i København om astronomi; fra 1576 fikk han fast understøttelse og store pengegaver. På øya Ven bygde Brahe slottet Uranienborg og observatoriet Stjerneborg, og arbeidet der ofte med sin søster Sophie Brahe som assistent.

I solsystemet vårt
Europa i tilnærmet naturlige farger. Det fremtredende krateret nede til høyre er Pwyll og de ​​mørkere områdene er områder der hoveddelen av Europas vannholdige is har et høyere innhold av mineraler. Foto: Galileo

Europa er den sjette nærmeste månen til planeten Jupiter og den minste av de fire galileiske måner, men likevel et av de største legemene i solsystemet. Europa ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610 og muligens uavhengig av Simon Marius rundt samme tid. Gradvise mer i-dybden-observasjoner av Europa foregått gjennom århundrer ved bruk av bakkebaserte teleskoper og ved forbiflyvninger med romsonder fra og med 1970-tallet. Europa er noe mindre enn månen og består primært av silikatbergarter, sannsynligvis en kjerne av jern og den har en tynn atmosfære hovedsakelig sammensatt av oksygen.

Nåværende månefase
Moon-waning-010.svg


Fjerde kvartal

10 % av månens overflate er synlig
19. august 2017 01:48
Hendelser i historien
fredag
18.
august
  • Ingen hendelser registrert for i dag
Nyeste artikler

31.07: Dagen da jorden smilte 20.07: Moderne maksimum 19.07: Daltonminimum 13.05: (486958) 2014 MU69 31.03: Liste over Messierobjekter 24.03: Versaillesobservatoriet 23.11: Kepler-10 30.10: Messier 73 · Messier 71 · Messier 68 · Messier 66 29.10: Messier 75 · Messier 72 · Messier 70 · Messier 69 · Edward Pigott · Antoine Darquier de Pellepoix 12.10: Messier 67 05.10: Kosmisk latte 27.09: 2015 RR245


Kategorier og lenker

(en) Astronomy – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler