Menneske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Menneske
NASA-illustrasjonsbilde
NASA-illustrasjonsbilde
Vitenskapelig(e)
navn
:
Homo sapiens
L, 1758
Norsk(e) navn: menneske
Hører til: mennesker,
menneskeaper,
østaper
IUCNs rødliste:
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Nasjonal rødliste (Norge):
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele jorden

Mennesker (vitenskapelig navn Homo sapiens, av latin: «tenkende menneske») er en art tobeinte primater i familien menneskeaper.[1] [2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Mennesket har mulighet for å bruke språk på et meget høyt nivå, og har en høyt utviklet hjerne som er i stand til utstrakt abstrakt tenkning og bevissthet. Denne mentale kapasiteten, kombinert med en oppreist kroppsholdning som frigjør dets øvre lemmer til andre aktiviteter enn gange, har gjort mennesket i stand til å bruke verktøy i større grad enn noen annen kjent dyreart. DNA-baserte beviser indikerer at moderne mennesker oppstod i Afrika for omtrent 200 000 år siden .[3] Mennesker befolker nå samtlige kontinenter og har per 2011 en total befolkning på over 7 milliarder individer.[4]

Studiet av mennesket skjer både i naturvitenskapene (humanbiologi), samfunnsvitenskapene (antropologi) og medisin (inkl. psykologi).

Menneskets evolusjon og systematikk[rediger | rediger kilde]

Biologisk sett utgjør helheten av alle mennesker en art. Denne har av Linné fått det vitenskapelige navnet Homo sapiens (latin: det tenkende mennesket).

Menneskets plass i naturen[rediger | rediger kilde]

Menneskets plass i naturen har fra oldtiden av vært et stridstema. I mange religioner, eksempelvis åsatru, gresk mytologi, kristendom og islam blir mennesket beskrevet som en skapning som er skapt (eller har oppstått) spesielt og løsrevet fra den øvrige naturen. Likevel er likhetene med andre levende organismer ikke til å overse, og allerede Aristoteles grupperte mennesket i dyreriket.

Carl von Linné plasserte i sin Systema Naturae menneskene blant herredyrene (primater), i samme slekt som sjimpanse og orangutang. Denne plasseringen var omstridt i hans samtid, men på forespørsel fra biskopen i Uppsala, skrev han: Jeg kan ikke se at det er noen generiske forskjeller. Med «generisk» viste han til de egenskapene som skiller en slekt (genuslatin) fra en annen. Ideen om mennesket som en primat har holdt stand også i lys av de siste to hundre års forskning, selv om det i dag er vanlig å regne mennesket som en egen slekt, men grupperes sammen med sine utdødde forgjengere og de andre menneskeapene i menneskeapefamilien. Med Charles Darwins evolusjonsteori fikk man for første gang en etterprøvbar teori om stamtrær og slektskap, og menneskets fortid er i dag ganske godt beskrevet gjennom fossilfunn.

Full formell klassifisering av menneske er:

Rike Animalia (Dyreriket)
Rekke Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke Vertebrata (Virveldyr)
Klasse Mammalia (Pattedyr)
Orden Primates (primater)
Familie Hominidae (Store menneskeaper)
Slekt Homo (Menneskeslekten)
Art Homo sapiens (Moderne menneske)

Menneske hører også med i en rekke grupper som faller mellom de formelle kategoriene, slik som underorden aper, underklasse placentale pattedyr, overklasse amniondyr, overrekke deuterostomier, gruppen opisthokonter og eukaryoter.

Veien til nåtidsmennesket[rediger | rediger kilde]

Kart som viser hovedtrekkene i spredning av moderne menneske fra Afrika.[5] Rød farge angir Homo sapiens sapiens, oransje neandertalere og grønn Homo erectus. Tallene viser hvor lenge siden menneskene først ankom forskjellige områder. Siden dette kartet ble laget i 2000, har det skjedd en stor utvikling i forståelsen av menneskenes vandringer
Tilsvarende kart basert på mitokondrie-DNA. Tallene er tusen år, bokstavene viser til forskjellige genetiske markører.

Blant menneskeapene er de to artene av sjimpanse våre nærmeste slektninger. Inntil for om lag 12 millioner år siden delte menneskene sin evolusjonære historie med sjimpansene og gorilla. Mennesket og sjimpansene har hatt en komplisert artsdannelsesprosess fra 8 til 4 millioner år siden, der populasjoner ser ut til å ha skilt lag for så å blande seg igjen i flere omganger.[6] Etter dette «skilte de lag», dvs. at menneskene fikk en stamform som de ikke deler med andre menneskeaper. Det finnes flere Fossiler som er kandidat til stamformen til menneske og sjimpanser, men disse er svært fragmentariske og det er per i dag usikkert nøyaktig hvem som representerer våre forfedre, sjimpansens forfedre og utdødde sidegreiner. Det finnes derimot godt med fossilt materiale fra utdødde arter som står nærmere mennesker enn andre aper, slik som Australopithecus afarensis og Homo erectus.

Noen av disse er utdødde sidegrener, som vil si at de ikke etterlot seg avkom som har overlevd til i dag. Andre er menneskenes direkte stamformer. Disse er ikke i egentlig forstand «dødd ut» (fordi de jo har etterlatt seg avkom), men har gjennomgått så store endringer at man ikke pleier å regne dem til de moderne menneskene. For mange av disse fossile artene er imidlertid statusen usikker. Det vil si at man ikke med sikkerhet vet om de representerte en sidegren, eller om de kan ha bidratt med avkom til nåtidens menneskeart. Hva som har utgjort arter og hva som bare har vært variasjoner innfor en gruppe er også usikkert.

Noen av Australopithecus-artene, som levde for 4,2–1,2 millioner år siden, er f.eks. med sikkerhet sidegrener (bl.a. A. boisei og A. robustus), andre kan ha vært menneskenes stamformer (bl.a. A. anamensis og A. afarensis). Den første arten som regnes til menneskeslekten, Homo, er Homo habilis som levde for ca. to millioner år siden. Både denne og f.eks. Homo erectus regnes som menneskenes stamformer. Når det gjelder neandertalerne (Homo neanderthalensis) er man imidlertid fortsatt usikker om denne representerte en sidegren eller ikke. Den nyoppdagete Homo floresiensis regnes også som en sidegren.

Gjennom tidene har det vært flere teorier om det moderne menneskets opprinnelse. I dag er de fleste forskere enige om at moderne Homo sapiens ble utviklet på den afrikanske savannen for mellom 200 000 og 150 000 år siden. For om lag 100 000 år siden vandret grupper ut fra Afrika og spredte seg, først i tropiske strøk, og for kanskje så mye som 70 000 år siden begynte de også å besette kaldere områder. Mennesket nådde polare områder for rundt 15 000 år siden og nådde derved de amerikanske kontinentene via Sibir. I dag er mennesket naturlig utbredt på alle kontinenter utenom Antarktis. Etter hvert som mennesket spredte seg, fortrengte det de tidligere menneskeartene, neandertalere i Europa, Mapa-folket i Asia,Homo erectus i Sørøst-Asia og Homo floresiensis på Flores.

Den første representanten for nåtidsmennesket er i Europa Cro-Magnon-mennesket, oppkalt etter et funnsted i Frankrike. Der fant man de første restene etter disse menneskene i 1868. Cro-Magnon spredte seg trolig inn i Europa for omkring 40 000 år siden.

Artens inndeling[rediger | rediger kilde]

Man regner i dag med kun én nålevende underart av mennesket, nåtidsmennesket Homo sapiens sapiens.

Tidligere tiders antropologer har delt inn mennesket i flere raser, noe man i dag har gått bort fra (se menneskeraser). Dette ikke for å benekte at det finnes variasjon innenfor menneskene (se menneskets kropp), men av politiske og etiske hensyn, spesielt på grunn av misbruk av rasebiologien på første halvdel av 1900-tallet.

Menneskets kropp[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: menneskets anatomi

Et voksent menneske har ca. 1,8 m² hud, 32 tenner, ca. 600 muskler, ca. 206 knokler, over 100 ledd, 90 000 km blodårer samt 13 milliarder nerveceller. Mennesket har 4-6 liter blod som inneholder omtrent 25 billioner røde blodlegemer. Hjernen veier gjennomsnittlig 1350 gram. Mennesket har opp til 5 millioner hår, like mange som en sjimpanse eller gorilla. I motsetning til hos dem, er kroppshårene hos menneske tynne og kortvokste, slik at mennesket framstår som nakent i forhold til sine slektninger.

Mennesket er en svært variabel art. Gjennomsnittsvekten på voksne individer varierer mellom 40 kg hos noen tropiske folkeslag til opp mot 70 kg hos enkelte nordlige grupper. Størrelsesforskjellen på kjønnene er omkring 20 %, større enn hos sjimpanse, men mindre enn det vi finner hos gorilla og orangutang.

Med unntak av ryggsøylen og den store hjerneskallen er menneskekroppen lite spesialisert, og likner den vi finner hos de fleste primater.[7] Øynene er foroverrettet. Tannsettet er noe redusert i forhold til primitive pattedyr, og mangler de lange hjørnetennene som er vanlig for øvrige primater. Dette er trolig en tilpasning til å spise mat som må tygges "sideveis", slik som frø og røtter. Fordøyelsessystemet er ganske enkelt og mangler tilpasninger for mer næringsfattig kost slik vi finner det hos gressetere. Som andre primater har mennesket relativt lite spesialiserte lemmer med fem fingre/tær på hver ekstremitet og kragebein.[8] Menneskets føtter et tilpasset til å gå på hele fotsålen (sålegjenger), og mangler tilpasning til klatring slik vi finner hos andre primater.

Menneskelige særtrekk[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Mennesket er kjennetegnet ved en del egenskaper som er sjeldne eller fraværende blant andre dyr. Det evolusjonære opphavet til disse egenskapene var knyttet til hverandre:

Tobent gange[rediger | rediger kilde]

Mens andre menneskeaper fortsatte å leve et overveiende klatrende liv i trær, kom menneskenes stamfedrene og -mødrene ned fra trærne og begynte å gå på to bein. Dette resulterte bl.a. i skjelettendringer i hoften, ryggen, beina og føttene.

Hender[rediger | rediger kilde]

Hånd

Den oppreiste måten å bevege seg på frigjorde hendene til andre ting enn å gå. Dette fikk avgjørende betydning for senere menneskegrupper, og kan ha vært det steget i menneskets evolusjon som hadde størst effekt: Hendene kunne spesialiseres til å gripe og utvikle en finmotorikk som hadde vært umulig ellers.

Hjernen[rediger | rediger kilde]

I tråd med menneskenes forfedres økende kunstferdighet begynte også hjernen å bli større og mer kompleks. Det er fortsatt uavklart hva som satte i gang denne utviklingen, men kosthold, samarbeid, jakt og muligheten til å bruke hendene kan alle ha spilt en viktig rolle i dette.

Språk[rediger | rediger kilde]

Også språkets utvikling må ses i sammenheng med hjernens. Det er vanskelig å si hva som kom først. Sannsynligvis skjedde det en sam-evolusjon: Hjernen gjorde det mulig å kommunisere mer kompliserte forhold, noe som i sin tur stilte nye krav til tenkning og hjernen.

Abstrakt tenkning[rediger | rediger kilde]

Menneskets evne til abstrakt tenkning har dermed sannsynligvis sitt opphav i språkbruk. Mens språkbruk med sikkerhet var adaptiv, kan evnen til abstrakt tenkning ha vært en «bieffekt» av denne ferdigheten.

Vanskelig fødsel[rediger | rediger kilde]

En stor hjerne krever et stort hode med et stort kranium. Samtidig er størrelsen på hodet begrenset hos en art som må føde sitt avkom. Menneskelige fødsler er vanskeligere, og forbundet med større fare for komplikasjoner enn det som er normalt for andre dyr. Dette kommer av at menneskebarn blir født med såpass store hoder, og at fødselskanalen ikke har utviklet seg i takt med hodestørrelsen.

Lang barndom[rediger | rediger kilde]

En tilpasning til fødselsproblemene et stort hode skaper, er at fødselen ble fremskyndet i tid. Den menneskelige graviditeten på ni måneder er veldig kort sammenlignet med andre pattedyr. Ut ifra størrelsen skulle man forvente at graviditeten varte ett år lenger. Mennesket har m.a.o. «forskjøvet en del av fosterutviklingen ut av morskroppen». Dette forklarer at mennesker er så hjelpeløse det første leveåret. Men også ellers er barndommen veldig lang.

Evne til læring[rediger | rediger kilde]

Mennesket er kanskje naturens mest «plastiske» eller «formbare» art. Mennesket er utrolig tilpasningsdyktig og ressursrik. Selv med før-industriell teknikk lever det mennesker i alle de klimaene jorda har å by på. Menneskets utrolige suksess som art skyldes dets høyt utviklede evne til å lære og overføre kunnskap; kultur.

Menneskets avhengighet av kultur og læring er en viktig årsak til den lange barndommen. En del ferdigheter, særlig språk, kan bare læres i visse tidligere faser av livet. Barn som har vokst opp uten menneskelig kontakt (Feral child) viser at mange av de grunnleggende menneskelige trekk læres i tidlige år. «Ulvebarna» har også vist at mennesket er i stand til å leve og vokse opp blant andre arter, en nesten utrolig prestasjon som sier en god del om hvor ressurssterkt og fleksibelt mennesket er som art.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Goodman M, Tagle D, Fitch D, Bailey W, Czelusniak J, Koop B, Benson P, Slightom J (1990). «Primate evolution at the DNA level and a classification of hominoids». J Mol Evol 30 (3): 260 – 6. PMID 2109087.
  2. ^ Hominidae Classification. Animal Diversity Web @ UMich. Besøkt 25. september 2006.
  3. ^ The Smithsonian Institution, Human Origins Program
  4. ^ World POPClock Projection. U.S. Census Bureau, Population Division/International Programs Center. Besøkt 27. april 2010.
  5. ^ Burenhult, Göran: Die ersten Menschen, Weltbild Verlag, 2000. ISBN 3-8289-0741-5
  6. ^ Patterson, N., D. J. Richter, S. Gnerre, E. S. Lander, & D. Reich (2006): Genetic evidence for complex speciation of humans and chimpanzees. Nature no 441, side 1103–1108
  7. ^ Colbert, E. H. (1969): Evolution of the Vertebrates, John Wiley & Sons Inc (2. utgave)
  8. ^ Romer, A.S. & Parson, T.S (1986): The vertebrate body. 6. utgave (internasjonal utgave), Sauders Colledge Publishing, USA, 679 sider. ISBN 0-03-910754-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary-logo-en.png
Wiktionary har ordboksoppføringer om menneske
Commons Commons: Homo sapiens – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Homo sapiens – detaljert artsinformasjon