Portal:Asia
|
rediger Asiaportalen
.svg) Asia er en verdensdel som består av den østlige delen av kontinentet Eurasia. Vestgrensen dannes av Uralfjellene ned til Svartehavet, kystlinjen rundt Tyrkia og sørover til Suez-kanalen. Rødehavet og Det indiske hav utgjør sørgrensen, mens Stillehavet er grensen mot øst. Asia utgjør med sine 44,4 millioner km² ca. 29,4 prosent av jordens landområde og er dermed den største verdensdelen. Med over 60 prosent av jordens befolking, over 4 milliarder mennesker, er den også den mest folkerike. Verdensdelen har 54 land. Asia er rikt på naturressurser som olje og jern. Det er høy produktivitet innen jordbruk, spesielt dyrking av ris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling. Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan. Alle de store verdsreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og Islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdsdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme.  Mer om Asia... rediger Verdensdelportaler
rediger Utvalgt artikkel
Israel (hebraisk: יִשְרָאֵל Yisra'el; arabisk: إسرائيل Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: מְדִינַת יִשְרָאֵל (hjelp·info), Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Midtøsten, på den sørøstlige Middelhavskysten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten. Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden.
Det er også hjemlandet til arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritanere i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad og største by, hvor også regjeringen har sitt sete. Jerusalems lov slår fast at «Jerusalem, complete and united, is the capital of Israel» (Jerusalem, komplett og forenet, er hovedstaden i Israel) og byen fungerer som styresete, presidentens tilholdssted og statens kontorer, høyesterett parlamentet er lokalisert i byen. De fleste land, med unntak av Costa Rica og El Salvador, aksepterer ikke Jerusalems lover (se Kellerman 1993 s. 140) og har plassert ambassadene sine i andre byer som Tel Aviv-Jaffa, Ramat Gan og Herzliya. Hverken FN eller noen land anerkjenner imidlertid byen som Israels hovedstad. Alle stater med ambassaderepresentasjon i Israel har dem lokalisert i Tel Aviv. Land som Costa Rica og El Salvador var lenge de eneste land som hadde ambassadene sine i Jerusalem, men flyttet dem til Tel Aviv i 2006 grunnet Jerusalems kontroversielle status. Dagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk.
rediger Utvalgt bilde
rediger Utvalgt biografi
Kangxi-keiseren (Kāngxī 康熙, født Xuanye, 玄燁, den 4. mai 1654 i Den forbudte by i Beijing i Kina, død 20. desember 1722 i Det gamle sommerpalass i Beijing) var den fjerde keiseren av Qing-dynastiet, men bare den andre Qing-keiseren som hersket over hele Kina, fra 1661 til 1722. Han er kjent som en av den kinesiske histories største keisere. Hans regjeringstid på 61 år gjør ham til den lengstregjerende av alle de kinesiske keisere, skjønt man må da være klar over at han ble keiser i en alder av åtte år og at de første årene var styringsansvaret utøvd av fire regenter og hans bestemor enkekeiserinnen Xiaozhuang. Under hans regjeringstid ble Qing-Kinas territorium utvidet og sikret, og landet opplevde så stabilitet og velstandsvekst.
Selv om Kangxi må regnes som mandsju, var han av mindre enn halvt mandsjuisk avstamning - han hadde også kinesiske og mongolske forfedre. Kangxi-keiseren var seg dette bevisst. Og han la stor vekt på at mandsjuer og kinesere skulle behandles likt, og sørget for at kineserne ble likt representert i alle avdelinger av det keiserlige styringsapparat. Han utstedte et toleranseedikt til gunst for kristendommen i 1692, men ombestemte seg et drøyt tiår senere på grunn av utfallet av ritestriden som raste under hans regjeringstid.
rediger Relaterte portaler
rediger Visste du at…
...Ramsar-konvensjonen for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker ble signert i den iranske byen Ramsar? rediger Kart over Asia
 rediger Kategorier
▼ Asia rediger Asias land
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.svg){kind=small}
