Portal:Færøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Utvalgt artikkel · Arkiv

Julemøtet i 1888 (færøysk: Jólafundurin) regnes som starten på den færøyske nasjonal- og selvstendighetsbevegelsen, og slik sett en ny æra i Færøyenes historie. Tiden før møtet regnes til det danske embetsstandsstyret, mens tiden fra møtet og frem til andre verdenskrig er starten for de første selvstendighetspolitikerne, som Jóannes Patursson.

Møtet endte med å vedta en resolusjon på 6 punkter:

  1. Færøysk språk skal være tillatt som undervisnings­språk i skolen, så snart tilstrekkelig mange færøyske skolebøker er laget.
  2. I histo­rieundervisningen skal vekten legges på Færøyenes historie.
  3. Dansk utenatlæring i kristendomskunnskap skal avskaffes, i stedet skal det leste gjengis på færøysk.
  4. Det skal være tillatt for prestene å bruke færøysk språk i og utenfor kirken.
  5. Fær­øysk språk skal innføres i alle offentlige forhold.
  6. Det siste punkt går ut på å arbeide for å etablere en færøysk folkehøgskole.

Les mer...

Utvalgt færøying · Arkiv

Foto: Johannes Jansson/norden.org

Jørgen Niclasen (født 17. januar 1969 i Sørvágur) er en færøysk politiker (FF). Han har vært partiformann siden 2007. Han var fiskeriminister fra 14. desember 1998 til 4. januar 2003 samt utenriksminister og visestatsminister fra 26. september 2008 til 19. januar 2011. Siden 14. november 2011 er han finansminister i Kaj Leo Johannesens andre regjering.


Les mer…

Utvalgt sted · Arkiv

Porkeri. Foto: Erik Christensen
Porkeri.

Porkeri (IPA: [ˈpɔɻtʃʰɹɪ], dansk: Porkere) er en bygd i VágsfjørðurSuðuroy, en av Færøyene. Nabobygder er Vágur og Hov. Porkeri er den eneste bygda i Porkeris kommuna, som ble opprettet i 1908. Bygdas største attraksjon er nok den gamle trekirken fra 1847, men man finner også et bygdemuseum i Porkeri. 337 innbyggere i 2008.

Sagnet forteller at de første nordboerne som bosatte seg i området fant små knokler av griseføtter (færøysk: purkur) i jorden, som de videre bygde et steingjerde rundt. Derfor fikk bygda navnet Purkurgerði, som senere ble til Porkeri. Gamle ruinrester fra 700-tallet i området tyder på at keltiske eneboere har bodd der. Arkeologene har, ved siden av kirken, funnet tegn på at nordboere har bosatt seg der omkring år 1000. Der er planer om utgravinger. Første gang Porkeri er nevnt i skrifter er i en kongelig jordebok fra 1350, i de såkalte Hundebrevene, som omtaler en hundeeier.

Les mer…

Utvalgt bilde · Arkiv

Lítla Dímun. Den er den minste av øyene på Færøyene med et areal på mindre enn 1 km². Øya er den eneste som er ubebodd.

Det finnes 1 374 artikler relatert til Færøyene

Portal for Færøyene

Færøyenes riksvåpen
Færøyenes riksvåpen

Færøyene (Føroyar) er en øygruppe midtveis mellom Norge og Island, nord for Skottland. Øyene var tidligere en del av Norgesveldet, men har siden 1814 vært en del av Kongeriket Danmark. Siden 1948 har øyene hatt indre selvstendighet. Det bor i underkant av 50 000 mennesker på øygruppen.


Tórshavn (IPA: [ˈtʰɔuʂhaun], dansk: Thorshavn) med litt over 12 000 innbyggere er Færøyenes hovedstad.

Språket

Færøysk (føroyskt, uttales [ˈføːɹɪst] eller [ˈføːɹɪʂt]) er språket på Færøyene. Det er en del av den vestnordiske språkfamilien, som omfatter islandsk, færøysk, det utdødde språket norn og til dels norsk (da mer enkelte norske dialekter og nynorsk enn bokmål). Den norrøne språkfamilien tilhører den germanske gruppa av de indoeuropeiske språkene.


Flagget

Færøyenes flagg, gjerne kalt Merkið, er et nordisk korsflagg i hvitt, blått og rødt. Flagget ble først presentert 22. juni i 1919 og har vært i offisiell bruk siden 1940.



Eksterne lenker

(en) Føroyar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons