Portal:Færøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Utvalgt artikkel · Arkiv

 Foto: Barthélemy Lauvergnes litografi av Magnuskatedralen i Kirkjubøur fra 1839.

Færøysk kirkehistorie begynner omkring år 625, da munker fra Irland flyttet til Færøyene, hvor de levde eremittliv og tilbragte tiden med å drive fåreavl og dyrking av blant annet havre. Sannsynligvis flyttet munkene videre til Island omkring år 800, i tiden rundt vikingenes ankomst.

I år 999 sendte den norske kongen Olav Tryggvason færøyingen Sigmundur Brestisson tilbake til Færøyene for å misjonere sammen med en gruppe prester. Øyene ble et selvstendig, katolsk bispedømme i 1111, Kirkjubøur bispedømme, men bispedømmet ble nedlagt etter reformasjonen rundt 1537. Da den siste katolske biskopen døde i 1538, gikk det flere hundre år før den katolske kirken ble gjenopplivet i 1931, da som del av København katolske bispedømme.

Ved reformasjonen ble kirkespråket endret fra latin til dansk, og ble ikke endret til færøysk før i 1939. Kirken på Færøyene ble del av den lutherske dansk-norske statskirken, først som eget bispedømme og siden som prosti underlagt forskjellige bispedømmer. I 1990 ble Færøyene eget bispedømme igjen, og i 2007 ble den lutherske statskirken en selvstendig kirke under navnet Fólkakirkjan. Den dag i dag spiller kristendommen en stor rolle i færøysk kultur og folkeliv, og øyene betraktes som et av de mest religiøse samfunn i Europa.

Les mer...

Utvalgt færøying · Arkiv

 Foto: Ukjent/Sambandsflokkurin

Kristian Djurhuus (født 12. februar 1895 i Tórshavn, død 20. november 1984 i Trongisvágur) var en færøysk embedsmann og politiker (SB). Han var lagtingsmedlem i 34 år, minister to ganger og statsminister i to omganger. Djurhuus var aldri partiformann, og hadde Johan Poulsen som en viktig medspiller gjennom hele sin karrière. Djurhuus la ned en betydelig innsats for å fremme gjensidig forståelse mellom Danmark og Færøyene, og denne betydde mye for at Hjemmestyreloven av 1948 skulle fungere.

Da Hjemmestyreloven av 1948 trådde i kraft, ble partifellen Andrass Samuelsen statsminister. Djurhuus ble minister uten portefølje i regjeringen, og tok selv over som statsminister den 15. desember 1950. Den første av Djurhuus' regjeringer bestod frem til 18. desember 1954, og utgikk fra Sambandsflokkurin og Fólkaflokkurin. Den andre regjeringen inkluderte i tillegg Sjálvstýrisflokkurin. Mellom 1952 og 1955 hadde Djurhuus-regjeringen og især ministeren Edward Mitens gjort seg svært upopulære på Norðoyar grunnet Klaksvíkstriden, hvor disse stod på de danske myndighetenes side. Den 15. november 1955 falt de første dommene for lokale opprørere i Klaksvík. Dette kan ha vært foranledningen til at en ukjent gjerningsmann skjøt mot Djurhuus' hjem med maskinpistol den 18. november 1955. Djurhuus pådro seg ingen skader i attentatet.

Les mer…

Utvalgt sted · Arkiv

 Foto: Erik Christensen

Vatnsoyrar (IPA: [vatnsɔiɹaɹ], dansk: Vandsøre) er en bygd på Færøyene. Den ligger ved nordenden av Færøyenes største innsjø, Sørvágsvatn, på Vágar, og er dermed den eneste færøyske bygda som ikke ligger ved havet. Vatnsoyrar var tidligere en del av Miðvágs kommuna, som fra 2009 er en del av Vága kommuna. 1. januar 2009 hadde Vatnsoyrar 56 innbyggere, mot 62 i 1985. Bygda er i dag kjent for å huse vindusprodusenten Vatnsoyrar Snikkaravirki og Brøðrasamkomans bedehus, Zarepta. Vatnsoyrar er en av Færøyenes yngste bygder, og ble grunnlagt av tre menn den 21. oktober 1921.


Les mer…

Utvalgt bilde · Arkiv

Færøyene har sitt eget landslag i fotball, her oppstilt før en EM-kvalifiseringskamp mot Italia hjemme på Tórsvøllur i september 2011. Italia vant til slutt kampen 1–0.

Det finnes 1 340 artikler relatert til Færøyene

Portal for Færøyene

Færøyenes riksvåpen

Færøyene (Føroyar) er en øygruppe midtveis mellom Norge og Island, nord for Skottland. Øyene var tidligere en del av Norgesveldet, men har siden 1814 vært en del av Kongeriket Danmark. Siden 1948 har øyene hatt indre selvstendighet. Det bor i underkant av 50 000 mennesker på øygruppen.


Tórshavn (IPA: [ˈtʰɔuʂhaun], dansk: Thorshavn) med litt over 12 000 innbyggere er Færøyenes hovedstad.

Språket

Faroe islands isoglosses - main dialects.png
Færøysk (føroyskt, uttales [ˈføːɹɪst] eller [ˈføːɹɪʂt]) er språket på Færøyene. Det er en del av den vestnordiske språkfamilien, som omfatter islandsk, færøysk, det utdødde språket norn og til dels norsk (da mer enkelte norske dialekter og nynorsk enn bokmål). Den norrøne språkfamilien tilhører den germanske gruppa av de indoeuropeiske språkene.


Flagget

Flag of the Faroe Islands.svg

Færøyenes flagg, gjerne kalt Merkið, er et nordisk korsflagg i hvitt, blått og rødt. Flagget ble først presentert 22. juni i 1919 og har vært i offisiell bruk siden 1940.


Særlig gode artikler relaterte til Færøyene

Utmerkede artikler Utmerkede artikler (5) Færøyene · Færøysk kirkehistorie · Magnus Berrføtt · Sagalitteratur · Suðuroy
Anbefalte artikler Anbefalte artikler (11) Færøysk · Tórshavn · Fugloy · Viking · Magnus den gode · Norrøn mytologi · Jóannes Patursson · Mykines · Stóra Dímun · Oliver Effersøe · Færøyene under første verdenskrig
Gode lister Gode lister (6) Færøyenes kommuner · Liste over personer på færøyske frimerker · Liste over Færøyenes lagtingsformenn · Liste over Færøyenes statsministre · Liste over bosetninger på Færøyene · Liste over borgermestre i Tórshavn

Faroe Islands collage.jpg

Eksterne lenker

Wikinews-logo.svg Wikinytt: Portal:Færøyene – relatert nyhetssak

(en) Føroyar – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons