Portal:Undergrunnsbane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Velkommen til Wikipedias undergrunnsbaneportal. Dette er en inngangsportal til det vi har å tilby rundt undergrunnsbane. Her finner du oversikter over undergrunnsbaneartikler, hjelp og rettesnorer for hvordan lage undergrunnsbaneartikler, kategoristrukturen og interessante fakta.

En tunnelbane, også kalt T-bane, undergrunn eller metro, er en jernbane, hovedsakelig i befolkede områder, med høy kapasitet og servicefrekvens som er adskilt fra annen trafikk.

162 byer har tunnelbaner med totalt mer enn 8000 km med bane og 7000 stasjoner.

Som navnet antyder, har tunnelbaner strekninger under jorden, men det er svært vanlig at deler av T-banesporene er ute i dagen. Ofte går traseen i tunnel gjennom de tettest befolkede delene av en by, mens sporene går over bakken utenfor bykjernen. De fleste slike nett har imidlertid lukkede systemer uavhengig av annen trafikk, i motsetning til for eksempel trikk. Les mer …

Underground (no text).svg Utvalgt bane

Gjennomgangshallen ved Zoloti Vorota stasjon

Metroen i Kiev (ukrainsk: Київське метро, russisk: Киевское метро) er T-banesystemet i Ukrainas hovedstad Kiev. Metroen ble satt i drift i 1960, og er dermed Ukrainas første T-banesystem, og det tredje i Sovjetunionen etter Moskvas metro og St. Petersburgs metro. Metroen i Kiev har 1,7 millioner daglige passasjerer, og for 34% av byens offentlige transport målt i antall reisende.

Metroen har tre linjer i drift (rødt, grønt og blått på kartet under), og én linje under bygging (markert i orange). Den røde linjen ble satt i drift i 1960, mens den blå og grønne ble satt i drift i henholdsvis 1976 og 1989.

Kievs metro har 46 stasjoner. Omtrent halvparten ligger svært dypt (på samme måte som i Moskva), mens den andre halvparten ligger like under jorden eller på bakkenivå. Metroen drives nå av et privat selskap eiet av det offentlige, etter at dette ble skilt ut fra jernbanedepartementet tidlig på 1990-tallet. Driftsinntektene er tredelte, i tillegg til offentlige overføringer (både fra stat og kommune) får metroen også inntekter fra billettsalg og reklame.

Metrobygging er skilt ut i et eget datterselskap. Videre utbygging av systemet ble finansiert både med overskudd fra metrodriften og med egne overføringer fra stat og kommune. Metroen har en flat takst på 0,5 hryvnia (omtrent 50 øre) uansett lengde på reisen.

Les mer

Underground (no text).svg Utvalgt stasjon

U-Bahnhof Karlsplatz Wien Vienna U1.jpg

Karlsplatz, opprinnelig «Akademiestraße», ble bygget i 1899 som startstasjonen til en linje av Wiens bybaner. Den 25. februar 1978 ble linje U1 forlenget fra Reumannplatz til Karlsplatz, og gjorde dermed den nevnte stasjonen til t-banestasjon.

Karlsplatz stasjon er i dag ett av de største knutepunktene til Wiens undergrunnsbane. Her krysser linjene U1, U2 og U4 hverandre. Det finnes omstigningsmuligheter til Badner-banen, Trikken i Wien 1 og 62 og også til busslinjene 4A og 59A. Utover dette stopper også trikkelinjene 2 og D samt buss nr.3a På den nærliggende stasjonen Kärntner Ring, Oper.

Les mer

Image-x-generic.svg Utvalgt bilde

Nohmaske.
Et typisk togsett på metroen i Roma på 80-tallet
Velg nytt bilde
Prosjekt for undergrunnsbane Undergrunnsbaneprosjektet – for deg som vil være med og lage flere t-bane- og undergrunnsartikler