Portal:Undergrunnsbane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Velkommen til Wikipedias undergrunnsbaneportal. Dette er en inngangsportal til det vi har å tilby rundt undergrunnsbane. Her finner du oversikter over undergrunnsbaneartikler, hjelp og rettesnorer for hvordan lage undergrunnsbaneartikler, kategoristrukturen og interessante fakta.

En tunnelbane, også kalt T-bane, undergrunn eller metro, er en jernbane, hovedsakelig i befolkede områder, med høy kapasitet og servicefrekvens som er adskilt fra annen trafikk.

162 byer har tunnelbaner med totalt mer enn 8000 km med bane og 7000 stasjoner.

Som navnet antyder, har tunnelbaner strekninger under jorden, men det er svært vanlig at deler av T-banesporene er ute i dagen. Ofte går traseen i tunnel gjennom de tettest befolkede delene av en by, mens sporene går over bakken utenfor bykjernen. De fleste slike nett har imidlertid lukkede systemer uavhengig av annen trafikk, i motsetning til for eksempel trikk. Les mer …

Underground no-text.svg Utvalgt bane

Gjennomgangshallen ved Zoloti Vorota stasjon

Metroen i Kiev (ukrainsk: Київське метро, russisk: Киевское метро) er T-banesystemet i Ukrainas hovedstad Kiev. Metroen ble satt i drift i 1960, og er dermed Ukrainas første T-banesystem, og det tredje i Sovjetunionen etter Moskvas metro og St. Petersburgs metro. Metroen i Kiev har 1,7 millioner daglige passasjerer, og for 34% av byens offentlige transport målt i antall reisende.

Metroen har tre linjer i drift (rødt, grønt og blått på kartet under), og én linje under bygging (markert i orange). Den røde linjen ble satt i drift i 1960, mens den blå og grønne ble satt i drift i henholdsvis 1976 og 1989.

Kievs metro har 46 stasjoner. Omtrent halvparten ligger svært dypt (på samme måte som i Moskva), mens den andre halvparten ligger like under jorden eller på bakkenivå. Metroen drives nå av et privat selskap eiet av det offentlige, etter at dette ble skilt ut fra jernbanedepartementet tidlig på 1990-tallet. Driftsinntektene er tredelte, i tillegg til offentlige overføringer (både fra stat og kommune) får metroen også inntekter fra billettsalg og reklame.

Metrobygging er skilt ut i et eget datterselskap. Videre utbygging av systemet ble finansiert både med overskudd fra metrodriften og med egne overføringer fra stat og kommune. Metroen har en flat takst på 0,5 hryvnia (omtrent 50 øre) uansett lengde på reisen.

Les mer

Underground no-text.svg Utvalgt stasjon

Stortinet stasjon.jpg

Stortinget er en T-banestasjon langs fellesstrekningen som trafikkeres av alle t-banelinjene mellom Nationaltheateret stasjon i vest og Jernbanetorget stasjon i øst. Den ligger på Egertorget bak Stortinget.

Stortinget har fire plattformer. De fleste t-banene bruker i dag hovedplattformene som ble tidligere kun brukt for tog som gikk vestover. På hver side av disse er det en plattform for tog som kommer østfra og har endestasjon på Stortinget. Før t-banelinjene som gikk østover og linjene som gikk vestover ble koblet sammen, var disse plattformene mye brukt. I dag er det i hovedsak mellomavgangene på linje 5 mellom Vestli og Stortinget som benytter plattformene. Under hovedlinjene er det en sløyfe som forbinder de to ytterste plattformene, slik at tog kan snu uten å skifte kjøreretning og uten å komme i verien for gjennomgående tog.

Stortinget ble åpnet som Sentrum stasjon i 1977 og var da endestasjon for de østre T-banelinjer. Grunnet vannlekkasjer måtte stasjonen stenge i 1983 for reparasjon. I 1987 ble stasjonen gjenåpnet, da som endestasjon for både de østlige og de vestlige linjene, og fungerte dermed som overgangsstasjon. Stasjonen endret også navn til Stortinget. De vestlige banene vendte i buttspor i enden av tunnellen, mens de østlige snudde i en stor sløyfe rundt stasjonen. I 1992 gikk de første togene fra øst til vest gjennom Stortinget da Sognsvannsbanen ble forbundet med Lambertseterbanen. I løpet av 1990-tallet gikk alle banene fra øst til vest.

Les mer
Prosjekt for undergrunnsbane Undergrunnsbaneprosjektet – for deg som vil være med og lage flere t-bane- og undergrunnsartikler