Manga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Manga (uttale kanji: 漫画) er det japanske ordet for tegneserier. I Japan har tegneserier hatt rimelig høy anerkjennelse, det har helt fra starten blitt betegnet som en egen kunstart. I Vesten har begrepet da naturlig nok fått betydningen japansk tegneserie (kan brukes både i entall og flertall) og skiller seg noe ut fra vestlig tegnestil, fortellerteknikk og handling. Grunnen til dette er de store forskjellene kulturelt. I japanske tegneserier leser man rutene fra høyre mot venstre, akkurat som i tradisjonell japansk håndskrift.[1]

Manga er ofte bearbeidet til anime (japansk for animasjon) etter de har oppnådd nok interesse. Historier tatt fra manga blir ofte modifisert i mindre grad for å appellere til et bredere publikum. Anime blir også omgjort til manga, men dette er uvanlig.

Manga blir noen ganger misforstått for å være anime, ettersom de fleste japanske animasjonsfilmer populære i vestlige land er basert på manga.

Mangaens historie[rediger | rediger kilde]

Hokusai manga[rediger | rediger kilde]

Hokusais representasjon av en gate i Edo

Manga ble først utgitt av den japanske kunstneren Katsushika Hokusai (født 1760, død 1849) mellom 1814 og 1878. Det var Hokusai som først brukte uttrykket manga (kanji: 漫画, IPA: maŋga). Det kan bli løst oversatt til «visuelle innfall», og originalt var det også slik, ettersom bildene var uavhengige av hverandre. Over de 15 volumene Hokusai utgav mellom 1814 og 1878 er det en hel rekke med forskjellige motiv, alt fra historiske personer, arkitektur, guder, monstre, natur og dyr. Stilen var mer som en skisse enn et ferdig bilde - grunnen var at Hokusai ønsket å fokusere mer på idé enn detalj.

Ukiyo-e[rediger | rediger kilde]

Hokusai brukte trestempel til å lage flere bilder, dette blir klassifisert som ukiyo-e («bilder av den flytende verden»). Disse var særdeles populære ettersom de kunne bli masseprodusert. Det var her Hokusai begynte å fortelle historier med bildene sine, og disse bestod ofte av 12 skisser til hver fortelling.

Ponchi-e[rediger | rediger kilde]

«Ponchi-e» var utviklingen av ukiyo-e. Navnet er tatt fra den engelske bladet «Punch» og det var ifra den vestlige kulturen artistene hentet sin inspirasjon. Artistisk sett var det også forandret ettersom artistene begynte å fokusere mer på linje, form og farge i sine arbeid. I stedet for den tradisjonelle 12 panels metoden brukt i ukiyo-e brukte nå artistene ofte 4 panel til hvert arbeid. Det var i denne perioden Osamu Tezuka startet sin karriere som mangaka (manga artist), med utgivelsen Ma-chans dagbok. Originalt var dette et firepanels arbeid i en barneavis (Shokokumin Shimbun, som heter i dag Mainichishogakusei shinbun), men dette forandret seg rask og Ma-chans dagbok ble snart en egen utgivelse.

Osamu Tezuka[rediger | rediger kilde]

Osamu Tezuka fortsatte sitt arbeid etter Ma-chan's dagbok med Shin Takarajima («Den nye skatteøya») i 1947. Til tross for harde tilstander i etterkrigstidens Japan var denne mangaen en enorm suksess, med 400 000 kopier solgt. Det var dette som la grunnlaget for moderne manga og dens popularitet. Han fortsatte sitt arbeid med Jungle Taitei (Kimba den Hvite Løven), som var den første mangaen som ble utgitt jevnlig, i 1950. Han arbeidet videre med en hel rekke utgivelser, over mange forskjellige genrer – noe som la grunnlaget for dagens popularitet. Hans arbeid var artistisk sett inspirert av amerikanske tegneserier og filmer, og han nevnte Disney som en av sine store inspirasjonskilder.

På grunn av sine gjennombrudd og enorme påvirkningskraft[2] på moderne manga blir Osamu Tezuka av mange sett på som «Den moderne mangaens far»[3] eller «Mangaens gud».[4]

Gekiga og manga[rediger | rediger kilde]

I 60- og 70-årene var det to former for utgivelse av manga. Mangaformatet var basert på salg av magasiner. Denne var basert på ukentlige eller månedlige utgivelser, og hadde derfor strenge frister. Dette førte til at de fleste artistene adopterte Osamu Tezukas stil, med forenklede tegninger ofte med overdrivelser – best kjent er kanskje særtrekket med store runde øyne, som blir sett på som et av mangaens kjennetegn for et internasjonalt publikum.

Gekiga («dramatiske tegninger»), et navn Yoshihiro Tatsumi fant på,[5] hadde ikke frister og ga derfor mer frihet tidsmessig, noe som førte til mer kompleksitet og detalj, både i historier og kunst. Gekiga ble av denne grunnen sett på som overlegen kunstnerisk sett. Både manga og gekiga kunne leies ut i spesielle butikker.[6][7] Disse butikkene ble imidlertid gradvis avskaffet i 70-årene, samtidig som manga artistene forbedret seg i forhold til historie og kvalitet. Gekiga blir idag brukt til å beskrive manga fokusert på realisme i tegningene.[8]

Moderne Manga[rediger | rediger kilde]

I dagens Japan er manga respektert både som en kunstform og en fritidssyssel, og dets popularitet er enorm i forhold andre lands motparter. For eksempel er det ukentlige salget av manga tilsvarende til det årlige salget av amerikanske tegneserier. I motsetning til vestlig kultur hvor tegneserier ikke har noen kulturell viktighet, er manga sett på som en viktig del av moderne japansk kultur. Manga er respektert som en kunstform og som populærlitteratur, selv om det ikke enda har nådd det samme nivået som tradisjonell høykultur som film og musikk.

Økonomisk sett er manga en stor industri i Japan, med en total omsetning på over 500[9] til 600[10] milliarder yen i året (dette tilsvarer cirka 2,5 til 3 milliarder norske kroner). Salget av manga er en fjerdedel av omsetningen for alle trykksaker i Japan. Det er estimert at det finnes om lag 3000 mangaskapere i Japan, men de fleste av disse er også assistenter til mer berømte mangaskapere eller har andre jobber i tillegg.[10] Det er rundt 300 som tjener over gjennomsnittet på å lage Manga alene.

De fleste mangaer blir utgitt i egne magasiner, ofte klassifisert etter målgruppe.

Hentai er betegnelsen på seriene som inneholder sterkt seksuelt ladede eller pornografiske temaer.

Manga utenfor Japan[rediger | rediger kilde]

I tillegg til Japan, blir det også produsert manga andre steder i verden, blant annet OEL manga (original English-language manga). Disse har som regel et mer vestlig preg. Et eksempel er The Dirty Pair, utgitt av Dark Horse.

Temaer[rediger | rediger kilde]

Fordi japansk kultur er såpass annerledes fra vestlig, er også temaer og historier veldig forskjellige. Ettersom manga er såpass populært i Japan finnes det manga for nesten ethvert tema, alt fra livet i en kontorjobb til livet som sjørøver. Mange er også skrevet ut ifra hendelser eller perioder i japansk historie (for eksempel Kozure Ōkami), eller futuristiske plot som i Akira. Det finnes svært få basert på historiske perioder i europeisk kultur, her er Berserk (basert på Europa i middelalderen) en velkjent tittel. Axis Powers Hetalia er en annen serie som på en humoristisk måte, og med personer til å representere verdens land, tar for seg mye av verdenshistorien, men for det meste første og annen verdenskrig. Bøker, spill og filmer er også blitt gjort om til manga, kjente titler her er Pokemon og The Legend of Zelda (basert på spillene med samme navn) og Vagabond (basert på boken Miyamoto Musashi av Eiji Yoshikawa).

Målgrupper[rediger | rediger kilde]

I Japan blir manga klassifisert etter målgrupper. Når manga blir presentert for et vestlig publikum blir definisjonene ofte forandret, ettersom kulturelle forskjeller forandrer grensene for hva utgiverne mener er sømmelig. De engelske utgivelsene har for eksempel generelt satt aldersgrenser høyere enn den japanske målgruppen, for eksempel er Shōunen ofte klassifisert som 12 år eller over. Innholdet er også redigert i noen sammenhenger, også i forbindelse med kulturelle forskjeller.

  • Seinen – Unge menn (omtrent 18-30 år)[11]
  • Josei – Kvinner
  • Kodomo – Barn
  • Shōujo (Shōjo) – Jenter og unge kvinner (omtrent 6- 18 år)[12]
  • Shōunen (Shōnen) – Gutter og ungdom (omtrent 9-18 år)[13]
  • Hentai – 18+ (Pornografisk)

Noen kjente serier[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Barder, Ollie. «Kodansha To Celebrate 35th Anniversary Of 'Akira' Manga With Ultimate Boxset». Forbes. Besøkt 7. mars 2017. 
  2. ^ nmp international: Trends in Japanese Manga
  3. ^ Barder, Ollie. «'The Osamu Tezuka Story' Preview: The Ultimate Biography For The Father Of Modern Manga». Forbes. Besøkt 7. mars 2017. 
  4. ^ «Anime didn’t make it into the Oscar nominations this year. Here’s why that doesn’t matter.». PBS NewsHour (en-US). Besøkt 7. mars 2017. 
  5. ^ Company, The Asahi Shimbun. «手塚治虫文化賞:朝日新聞社インフォメーション». www.asahi.com (japansk). Besøkt 7. mars 2017. 
  6. ^ «漫画家・平田弘史さん 孤高のペン、真剣のごとく|エンタメ!|NIKKEI STYLE». NIKKEI STYLE (japansk). Besøkt 7. mars 2017. 
  7. ^ «複数社から発売された『墓場鬼太郎(ゲゲゲの鬼太郎)』を振り返る». おたくま経済新聞. Besøkt 7. mars 2017. 
  8. ^ «桂紅雀:「古典、もっと熱く演じたい」 23日、大阪・淀屋橋で独演会 「天神山」など3席 - 毎日新聞». 毎日新聞 (ja-JP). Besøkt 7. mars 2017. 
  9. ^ japan-zone.com: Modern Japan – Manga (Engelsk)
  10. ^ a b nmp international: The rise of Manga
  11. ^ Manga : the complete guide. Ballantine Books. 1. januar 2007. ISBN 9780345485908. OCLC 890426594. 
  12. ^ Amano, Masano; Wiedemann, Julius (2004). Manga Design. Taschen America Llc. s. 571. ISBN 3822831247 / 9783822831243 . 
  13. ^ 1951-, McCarthy, Helen,. A brief history of manga : the essential pocket guide to Japanese pop culture. ISBN 9781781570982. OCLC 851826978. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]