Portal:Språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Velkommen til Wikipedias språkportal. Dette er en inngangsportal til det vi har å tilby innen lingvistikk og språk generelt. Her finner du oversikter over viktige språkartikler, gode artikler, kategoristrukturen til faget og interessante fakta.

Språk er et system av symboler kjent som leksemer og reglene som manipulerer dem. Ordet språk brukes også til å beskrive fenomenet språk, det vil si språks felles egenskaper. Selv om språk vanligvis brukes til kommunikasjon er det ikke synonymt med det. Vitenskapelig studie av språk, deres historiske utvikling, karakteristikker og bruk i samfunnet kalles for lingvistikk eller språkvitenskap.

Menneskespråk er et naturlig fenomen, og språklæring kommer instinktivt med fødselen. I naturlig form bruker menneskespråk mønstre av lyd eller bevegelser for leksemene for å kunne kommunisere med hverandre ved hjelp av sansene. Selv om det finnes tusenvis av kjente menneskespråk deler alle mange egenskaper som det ikke er noen avvik fra. Les mer …

Kart over utbredelsen av verdens språkfamilier.

Utvalgt språk

Bokstaven ม (m)

Thai er et tai-språk som tales i Thailand, hvor det er nasjonalspråk og offisielt språk. Thai er et tonalt og isolerende språk, de fleste ord på thai er enstavelsesord. Det antas at thai har sitt opphav i Sør-Kina, og det har blitt foreslått at det er i slekt med austronesiske, austroasiatiske eller sino-tibetanske språk, men vanligvis ansees tai-kadai-språkene for å være en egen språkgruppe. Thai danner dog en språkbunt med andre språk i regionen, som khmer, vietnamesisk og laotisk. I tillegg har thai tatt til seg en mengde ord fra sanskrit og pali; spesielt ord som har med religion, stat og styresett vil ha sitt opphav i disse språkene. Nyere lånord vil ofte ha sitt opphav i europeiske språk som portugisisk, fransk, og spesielt engelsk. Thai og laotisk er delvis innbyrdes forståelige språk, ettersom språkene er nært beslektet. Noe som gjør det ene språket vanskelig å forstå for en som snakker det andre, er at mye av det grunnleggende vokabularet er forskjellig, mens mer formelle ord (som det gjerne ikke er naturlig å bruke i alle sammenhenger) har større likheter. Til en viss grad er det nok lettere for laotisk-talende å forstå thai enn det er for thai-talende å forstå laotisk, ettersom den thai-språklige kulturen står sterkere, gjennom TV- og radio som også kan mottas i Laos, og flere bokutgivelser, og de som snakker laotisk, vil derfor være mer vant til å forstå thai enn det de thai-språklige vil være til å forstå laotisk.

Les mer

Edit-find.svg Utvalgt artikkel

I 1830-årene ble språket i Norge et nasjonalt debattemne. Det danske skriftspråket og norske talespråket sto langt fra hverandre, og man stilte spørsmål ved om dette var hensiktsmessig. Det dannet seg tre fraksjoner som hadde synspunkter på saken. Noen ville beholde dansk som skriftspråk, men disse var i klart mindretall. Johan Sebastian Welhaven var blant disse, og dette synspunktet fikk ikke medhold på sikt. En annen fraksjon ville fornorske det danske skriftspråket. Dette skulle skje over tid, og Henrik Wergeland var en ivrig talsmann for dette. Det siste synspunktet, som historikeren Peter Andreas Munch argumenterte for, gikk ut på å konstruere ett nytt språk basert på gammelnorsk. Ivar Aasen mente også at det skulle lages et helt nytt språk, men han ville basere det på de norske dialektene.

Les mer

Emblem-question.svg Visste du at …

Image-x-generic.svg Utvalgt bilde

Rekrutteringsplakat for SS skrevet på tysk og ukrainsk.
Rekrutteringsplakat for SStysk og ukrainsk.

Prosjekt for språkartikler Språkprosjektet – for deg som vil være med og lage flere språkartikler