Portal:Museum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Portal Museum

Et museum, musé eller muse er en institusjon som samler, bevarer, forsker på og stiller ut kunstverk eller andre gjenstander som har vitenskapelig, naturhistorisk eller kulturhistorisk interesse. Museer spesialiserer seg vanligvis innenfor ett eller flere fagfelt, og har fagfolk med stor interesse for, eller med spesialutdanning innenfor disse fagfeltene.
Ølfugl, Norsk Folkemuseum NF.1992-0442.jpg

Rediger

I nyhetene

Museumssamlinger på Commons

Rediger

Våningshuset på Merdøgaard er av den typen som Eilert Sundt kalte Nedenesk stuetype

Merdøgaard museum er et museum på øya Merdø utenfor Arendal.

Dendrokronologiske undersøkelser viser at tømmeret huset er bygd av er felt i 1730, og at huset etter all sannsynlighet sto ferdig sommeren 1731 eller kort tid etter.

I 1736 ble Zacharias Allewelt eier av huset. Han førte skip i trekantfart og på toppen av sin karrière var han Kina-skipper. Allewelt solgte huset til en annen Kina-kaptein, Jesper With, og flyttet tilbake til København.

I 1781 ble huset kjøpt av Jacob Larssøn. Jacob og kona Edel var de som satte sitt preg på huset som hjem, og mange av deres eiendeler er i huset i dag. Det var Edel og Jacobs sønnesønn, Jacob Christian Larssøn, som kom opp med ideen om at Merdøgaard burde bevares slik det var.[1] Bygningen ble kjøpt av Arendals Museum i 1930 og tilhører i dag Kuben i Arendal.   Les mer…

Rediger

Et vitensenter er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi hvor de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. I et vitensenter kan barn og voksne utforske fenomener knyttet til natur, miljø, helse og teknologi gjennom egen aktivitet og i samarbeid med andre.  Les mer…
Sunnmøre Museum er et folkemuseum som ligger i Borgundgavlen i ÅlesundSunnmøre. Det har en omfattende samling av blant annet hus og båter. Museet ble stiftet i 1931.   Les mer…
Lepramuseet - 9.jpg
Bymuseet i Bergen ble etablert 1. juli 2005 og er en sammenslåing av flere tidligere selvstendige museer og kulturminner i Bergen kommune. Bymuseet har i dag ansvar for Alvøen hovedbygning, Bergen Skolemuseum, Bryggens Museum, Damsgård hovedgård, Gamle Bergen Museum, Hordamuseet, Håkonshallen, Lepramuseet og Rosenkrantztårnet.  Les mer…
Veterantog på Setesdalsbanen, 23. juli 2003. Toget kjører inn på Paulen bro.
Stasjonsbygningen på Byglandsfjord.

Koordinater: 58°17′41″N 7°58′49″Ø Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1 067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning på 8 km er bevart og drives i dag som museumsjernbane. Setesdalsbanen navnes blant de største turistattraksjonene på Sørlandet.[2]

Historie

Det første spadestikket på banen ble offisielt tatt av kong Oscar II den 21. juli 1891 ved Grimsbroa.[3] Banen ble åpnet på strekningen fra Kristiansand til Hægeland 26. november 1895, til Byglandsfjord 27. november 1896. Stasjonene langs linjen var blant andre Mosby, Vennesla, Grovene (Grovane), Iveland og Hægeland. En av banens første driftsbestyrere, fra 1896, var den norske jernbaneingeniøren Lars Lysgaard.

Setesdalsbanen var en del av et kommunikasjonssystem i Setesdal. Fra før banens tid var det dampbåtruter på Kilefjorden og Byglandsfjorden. Båtruten på Kilefjorden ble overflødiggjort av Setesdalsbanen og båten flyttet til Byglandsfjord. Banens endestasjon var Byglandsfjord stasjon. Derfra kunne de reisende ta dampbåtene DS «Bjoren» og DS «Dølen» til Bygland eller Ose. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, seinere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt Fånefjell ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord.

I dag er Byglandsfjord stasjon et fredet kulturminne.

Da Sørlandsbanen ble åpnet til Kristiansand i 1938, ble strekningen Kristiansand-Grovane bygget om fra smalt til normalt spor. Grovane ble sporbruddstasjon - og den nye endestasjonen for Setesdalsbanen, med forbindelse til Sørlandsbanen. På Grovane ble da bygget et komplett, nytt driftsanlegg for Setesdalsbanen med kombinert lokomotivstall og verksted, et lasteområde med portalkran og godshus for flytting av gods mellom vognmateriell med forskjellige sporvidder og en rampe for opplasting av smalspormateriell på normalsporet overføringsvogn. Stasjonsbygningen fikk et tilbygg mot nord med overnattingsrom for personalet

Setesdalsbanen ble nedlagt i september 1962.[4] Siste tog til Byglandsfjord stasjon gikk 2. september 1962.[5] Dagen etter startet demonteringen av skinnegangen. Sporet ble fjernet i fra Byglandsfjord stasjon og ned til Beihølen dam. Den fem km lange strekningen mellom Beihølen og Grovane ble imidlertid bevart av lokale entusiaster i Setesdalsbanens Hobbyklubb som ble startet i 1964. Banen ble drevet som museumsjernbane i hobbyklubbens regi. En strekning på 2 km fra Beihølen dam til Røyknes stasjon er gjenoppbygget og ble åpnet 5. september 2004.

Per 2018 er Setesdalsbanen en museumsjernbane med damptog som trafikkerer den 8 km lange strekningen mellom Grovane og Røyknes. Fire damplokomotiver fra 18941902 er bevart, sammen med et antall person- og godsvogner. Banen disponerer også en operativ dieseldrevet motorvogn - "Sulitelma" - som ble overtatt fra Sulitjelmabanen etter at denne var nedlagt.

Fra 1. januar 2006 er Setesdalsbanen en avdeling i det konsoliderte Vest-Agder-museet IKS.

Kjøresesongen er normalt i månedene juni–september, men arbeidstog kjøres året rundt. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper. Se Setesdalsbanens hjemmesider for nærmere detaljer.

De bevarte lokomotivene

To lokomotiver på Røyknes stasjon 9. mai 2004.

Damplokomotiver for smalspor

  • Type XXI nr. 1, bygget ved Dübs & Co. i 1894. Lokomotivet har ikke vært i drift siden 1960.
  • Type XXI nr. 2, bygget ved Dübs & Co. i 1894. Lokomotivet er ikke i drift per 2018, men står i verksted for tyngre vedlikehold.
  • Type XXI nr. 5, bygget ved Thunes Mekaniske Værksted i 1901. Lokomotivet er i drift per 2018.
  • Type XXII nr. 6, bygget ved Thunes Mekaniske Værksted i 1902. Dette lokomotivet er i drift per 2018.

Diesellokomotiver for smalspor

  • SJ Z4t nr. 227, bygget i 1950. Kjøpt fra SJ i 1976. Ikke i drift per 2018.
  • SJ Z4t nr. 307, bygget i 1952. Kjøpt fra SJ i 1981. I drift per 2018.

Diesellokomotiver for normalspor

Disse lokomotivene brukes kun til skifting på områder med normalt eller kombinert spor.

Linjekart

Før Sørlandsbanens åpning i 1938

Kart over Setesdalsbanen
Tegnforklaring
BSicon KBHFa.svg 78,33 km Byglandsfjord (1896)
BSicon ABZg+r.svg 78,20 km Byglandsfjord dampsag sidespor
BSicon ABZg+r.svg Agder kjøpelag sidespor
BSicon BRÜCKE1.svg 77,36 km Vassenden bro (1920, 4,5 m)
BSicon HST.svg 76,90 km Vassenden (1930)
BSicon ABZg+r.svg 75,76 km Standarfossen sidespor
BSicon HST.svg 75,52 km Reguleringsdammen
BSicon eABZg+r.svg 74,06 Sidespor for tyskerne under krigen
BSicon ABZg+r.svg 73,91 km Syrtveit
BSicon HST.svg 73,90 km Syrtveit (1896)
BSicon HST.svg 71,35 km Follestø (1933)
BSicon BRÜCKE1.svg 70,32 km Stenbekken bro (1923, 4 m)
BSicon HST.svg 68,71 km Flatebygd (1914)
BSicon BRÜCKE1.svg 68,22 km Odåen bro (1896, 4 m)
BSicon eABZg+r.svg 67,93 km Sidespor
BSicon BHF.svg 66,93 km Evje (1896)
BSicon ABZg+r.svg 66,36 km A/S Evje Raffineringsverk sidespor
BSicon eABZg+r.svg 65,66 km Fosvik grustak
BSicon HST.svg 65,00 km Evjemoen (1928)
BSicon ABZg+r.svg 65,00 km Evjemoen militære sidespor
BSicon HST.svg 63,70 km Bjoråveien (1930)
BSicon hKRZWae.svg 62,94 km Hornnes bro (1896, 137,5 m)
BSicon BHF.svg 62,59 km Hornnes (1896)
BSicon hKRZWae.svg 61,71 km Voile bro (1896, 17 m)
BSicon HST.svg 59,90 km Hestvåg (1930)
BSicon eABZg+r.svg 59,57 km Hestvåg sidespor
BSicon HST.svg 57,59 km Hanås (1928)
BSicon BRÜCKE1.svg 56,59 km Hanåsbekken bro (1896, 4 m)
BSicon eABZg+r.svg 56,21 km Moisund sagbruk
BSicon BRÜCKE1.svg 56,10 km Moibekken bro (1896, 4 m)
BSicon BHF.svg 55,82 km Moisund (1896)
BSicon HST.svg 54,20 km Slettefett (1932)
BSicon hKRZWae.svg 53,10 km Hornekilen bro (1895, 20 m)
BSicon HST.svg 52,22 km Hornesund (1896)
BSicon hKRZWae.svg 50,95 km Errekilen bro (1895, 18,8 m)
BSicon STR.svg 50,23 km Fylkesgrense Vest-Agder/Aust-Agder
BSicon BRÜCKE1.svg 49,37 km Hornskilen bro (1929, 9,2 m)
BSicon HST.svg 49,35 km Eldsneset (1928)
BSicon BRÜCKE2.svg 47,88 km Horsnkilen undergang (1895, 5 m)
BSicon HST.svg 47,23 km Kiledalen (1928)
BSicon BRÜCKE1.svg 45,82 km Kiledalsbekken bro (1918, 6,3 m)
BSicon BHF.svg 43,97 km Hægeland (1895)
BSicon ABZg+r.svg 43,97 km Kile grustak
BSicon hKRZWae.svg 43,26 km Hægeland bro (1911, 19 m)
BSicon HST.svg 40,70 km Øvre Gåseflå (1930)
BSicon BRÜCKE1.svg Bro (1895, 2,5 m)
BSicon HST.svg 39,11 km Gåseflå (1895)
BSicon TUNNEL2.svg 38,96 km Gåseflå tunnel II (1895, 9,2 m)
BSicon TUNNEL2.svg 38,91 km Gåseflå tunnel I (1895, 25,4 m)
BSicon ABZg+r.svg 38,70 km Nedre Gåseflå
BSicon TUNNEL2.svg 37,00 km Slemdal tunnel (1895, 86,4 m)
BSicon TUNNEL2.svg 36,81 km Homevassevja tunnel (1895, 83,6 m)
BSicon BHF.svg 34,50 km Iveland (1895)
BSicon ABZg+r.svg 32,83 km Beinestvedt
BSicon BRÜCKE1.svg 32,76 km Beinestvedtkilen bro (1920, 5 m)
BSicon TUNNEL2.svg 32,60 km Beinestvedt tunnel (1920, 25 m)
BSicon TUNNEL2.svg 29,90 km Nomeland tunnel (1920, 207 m)
BSicon HST.svg 29,78 km Nomeland (1928)
BSicon ABZg+r.svg 29,78 km Nomeland nye
BSicon TUNNEL2.svg 29,12 km Røyknes tunnel II (1920, 40 m)
BSicon TUNNEL2.svg 28,93 km Røyknes tunnel I (1920, 80 m)
BSicon eABZg+r.svg 28,58 km Nomeland sidebane
BSicon BRÜCKE1.svg 28,52 km Langåen bro (1911, 8 m)
BSicon BHF.svg 28,38 km Røyknes (1895)
BSicon ABZg+r.svg 26,89 km Otterdals sidespor
BSicon TUNNEL1.svg 24,90 km Løyning tunnel (1895, 123 m)
BSicon HST.svg 23,32 km Kringsjå 1930
BSicon eABZg+r.svg 23,10 km Paulen
BSicon hKRZWae.svg 22,27 km Paulen bro (1895, 50,1 m)
BSicon hKRZWae.svg 20,56 km Rugåna bro (1911, 9,17 m)
BSicon BHF.svg 20,41 km Grovane (1895)
BSicon ABZgr.svg 20,10 km Grovane sagbruk
BSicon eABZg+r.svg 20,10 km Grovene grustak
BSicon BRÜCKE1.svg 19,52 km Bro over Egelandsaa (1895, 2,5 m)
BSicon HST.svg 19,52 km Egelandsaa
BSicon BRÜCKE2.svg 19,46 km Undergang (1895, 2,5 m)
BSicon HST.svg 19,35 km Veråsveien (1934)
BSicon HST.svg 18,10 km Vennesla (1909)
BSicon HST.svg 17,07 km Graslia (1926)
BSicon TUNNEL2.svg 14,08 km Hunsfoss tunnel II (1895, 35 m)
BSicon TUNNEL2.svg 13,89 km Hunsfoss tunnel I (1895, 12 m)
BSicon BRÜCKE2.svg 16,50 km Undergang (1895, 3,8 m)
BSicon HST.svg 16,40 km Hunsfoss (1927)
BSicon HST.svg 16,10 km Tjovemoen (1927)
BSicon ABZg+r.svg 15,92 km Hunsfos Fabrikker
BSicon ABZg+r.svg 15,58 km Vigeland Brug
BSicon BHF.svg 15,42 km Vikeland (1895)
BSicon eHST.svg 14,84 km Goli (1927)
BSicon HST.svg 14,58 km Lunden (1927)
BSicon HST.svg 14,28 km Nyland (1927)
BSicon TUNNEL2.svg 14,08 km Ås tunnel (1895, 70 m)
BSicon TUNNEL2.svg 13,89 km Nederste Åbel tunnel (1895, 120 m)
BSicon eABZg+r.svg 13,07 km Kvarstein sidespor
BSicon HST.svg 13,07 km Kvarstein (1898)
BSicon eABZg+r.svg 12,71 km Kvarstein grustak sidespor
BSicon HST.svg 12,54 km Ravnåsveien (1927)
BSicon TUNNEL1.svg 11,92 km Kvarstein tunnel (1895, 30,1 m)
BSicon hKRZWae.svg 11,68 km Kvarstein bru (1895, 191,6 m)
BSicon eHST.svg 11,32 km Kvarstein Grinn (1927)
BSicon HST.svg 11,00 km Øvre Mosby (1937)
BSicon eHST.svg 10,75 km Røistad (1927)
BSicon HST.svg 10,37 km Høllen (1927)
BSicon BRÜCKE1.svg 10,17 km Bro over Høyebekken (1895, 9 m)
BSicon BHF.svg 9,97 km Mosby (1895)
BSicon BRÜCKE2.svg 9,88 km Undergang (1895, 3,8 m)
BSicon TUNNEL2.svg 9,37 km Mosby tunnel II (1895, 45 m)
BSicon TUNNEL2.svg 9,18 km Mosby tunnel I (1895, 80 m)
BSicon BRÜCKE2.svg 9,17 km Sagbekken bro (1895, 9,1 m)
BSicon HST.svg 9,02 km Aukland (1913)
BSicon BRÜCKE2.svg 8,06 km Undergang (1895, 2,5 m)
BSicon HST.svg 7,40 km Solsletta (1927)
BSicon BRÜCKE1.svg 7,28 km Bro over Storebekk (1895, 3 m)
BSicon HST.svg 7,11 km Strai (1895)
BSicon HST.svg Kvernvollen
BSicon HST.svg 5,60 km Strai Cementstøberi (1927)
BSicon HST.svg 4,82 km Langemyr (1927)
BSicon HST.svg 4,01 km Dalane (1903)
BSicon BRÜCKE1.svg 3,91 km Bro over bekk II (1895, 2 m)
BSicon BRÜCKE1.svg 3,48 km Bro over bekk I (1895, 3 m)
BSicon HST.svg 2,20 km Krossen (1936)
BSicon eHST.svg 1,60 km Solvang (1927)
BSicon ABZg+r.svg 1,60 km Klappane grustak
BSicon ABZg+r.svg 1,21 km Møllespor
BSicon BRÜCKE1.svg 1,07 km Natmansbekken bro II (1895, 9,2 m)
BSicon HST.svg 1,04 km Grimsbroen (1936)
BSicon BRÜCKE1.svg 0,44 km Natmansbekken bro I (1895, 5,7 m)
BSicon KBHFe.svg 0,00 km Kristiansand (1895)

Museumsjernbanen pr. 2007

Tegnforklaring
BSicon ENDEa.svg
BSicon BRÜCKE1.svg 353,37 km Langåen bro (1911, 8 m)
BSicon BHF.svg 353,22 km Røyknes (1895)
BSicon ABZg+r.svg 351,79 km Otterdals sidespor
BSicon BHF.svg 350,97 km Beihøldalen (1996)
BSicon eHST.svg 350,53 km Beihølen Dam
BSicon TUNNEL1.svg 349,74 km Løyning tunnel (1895, 123 m)
BSicon HST.svg 348,17 km Kringsjå (1930)
BSicon eHST.svg 347,76 km Paulen Gård (1964)
BSicon HST.svg 347,59 km Paulen (1983)
BSicon hKRZWae.svg 347,13 km Paulen bro (1895, 50,1 m)
BSicon BUE.svg 345,87 km Grovane plo.
BSicon HST.svg 345,80 km Grovane hp. (1969)
BSicon ABZg+r.svg 345,69 km Store bu sidespor
BSicon hKRZWae.svg 345,40 km Rugåna bro (1990, 13,6 m)
BSicon KBHFe.svg 345,25 km Grovane (1895)

Referanser

  1. ^ Et kjært minne, Avtrykk 10.06.2015
  2. ^ «Setesdalsbanen er Norges lengste turistbane og den nest største turistattraksjonen på Sørlandet og den eneste i Vennesla.», fra «Bristende samarbeid kan gi tomme skinner på Setesdalsbanen», artikkel fra nrk.no, 27. september 2011
  3. ^ 1000 venndøler tok imot kongen Fædrelandsvennen
  4. ^ Museumjernbane, VG, 5. august 1981
  5. ^ Siste tog til Byglandsfjord, Avtrykk.no, 18.04.2017

Eksterne lenker

  Les mer…
Jamtli klockstapel2.jpg
Jamtli («jemters li») er Jämtlands läns museum i Östersund. Anlegget består av et friluftsområde med historiske miljøer, og et innendørsmuseum som viser utstillinger om regionens historie fra steinalderen til i dag, samt kunst. Museet bruker rollespill i sin historieformidling, og vender seg særlig til barnefamilier.   Les mer…
Värmlands Museum er fylkesmuseum for Värmlands län med hovedmuseum i Karlstad og filialer i Säffle, Filipstad, Torsby, Forshaga og Grums. Museets historie kan føres tilbake til en donasjon til et framtidig stiftsmuseum i 1839. Kontinuerlig museumsvirksomhet tok til med oppførelsen av länsmuseet på Sandgrund i Karlstad i 1929. I 1998 ble et nytt, stort museumsbygg reist inntil det gamle.   Les mer…
Aert van der Neer - River in Winter - WGA16492.jpg
Eremitasjen er et statlig museum i St. Petersburg, Russland. Det er et av de største og eldste museer for kunst- og kulturhistorie i verden. Den enorme eremitasjesamlingen strekker seg over seks bygninger, hvorav Vinterpalasset er den mest kjente. Kunstsamlingen inneholder blant mye annet arbeider av Michelangelo, Leonardo da Vinci, Rubens, Rembrandt, Monet, Rodin, Renoir, van Gogh, Gauguin, Picasso og Matisse.  Les mer…
Sør-Georgia museum (engelsk: South Georgia Museum) er et museum i den nedlagte hvalfangststasjonen Grytviken på øya Sør-Georgia i Sør-Atlanteren. Museet ligger i den tidligere bestyrerboligen som ble bygd i 1916 og brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964.   Les mer…