Jacques-Louis David

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacques-Louis David
David Self Portrait.jpg
Født30. aug. 1748[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6]Rediger på Wikidata
Død29. des. 1825[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Brussel[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler[3][7][8], politiker, bygningstegner[8]Rediger på Wikidata
Embete
  • Deputy to the National Convention
  • president av nasjonalkonventet (1794–1794) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Académie de Saint-Luc, Académie royale de peinture et de sculpture, Universitetet i Paris, Sorbonne, École nationale supérieure des Beaux-ArtsRediger på Wikidata
Ektefelle Charlotte David (1782–)Rediger på Wikidata
Far Louis Maurice David[9]Rediger på Wikidata
Mor Marie-Geneviève Buron[9]Rediger på Wikidata
Barn Charles-Louis Jules David, Laure Émilie Félicité David, Eugène David, Pauline Jeanne DavidRediger på Wikidata
Parti JakobinerklubbenRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Grave of Jacques-Louis David[10], Père LachaiseRediger på Wikidata
Medlem av Académie royale de peinture et de sculpture, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Académie des beaux-artsRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av Æreslegionen, Prix de RomeRediger på Wikidata
Elev avJoseph-Marie Vien
PeriodeKlassisistisk arkitektur[11]
Kjente verkThe Oath of the Horatii, Napoleon Crossing the Alps, Portrait of Antoine-Laurent Lavoisier and his wife, Keiserkroningen, The Death of Marat
Signatur
Jacques-Louis Davids signatur

Jacques-Louis David (født 30. august 1748 i Paris i Frankrike, død 29. desember 1825 i Brussel i Belgia) var en høyst innflytelsesrik fransk møbelarkitekt og maler i nyklassisk stil. I 1780-årene forandret hans historiemalerier seg fra rokokko mot klassisk strenghet.

Liv og verk[rediger | rediger kilde]

David var den førende skikkelsen innenfor nyklassisismen, men ble opplært av Joseph Marie Vien i en rokokkotradisjon i stilen til François Boucher. Denne retningen forkastet David med maleriet «Horatiernes ed», som ble vist i 1784 både i Roma og Paris og som straks ble anerkjent som et banebrytende verk. Fargene var lysende og klare og tegningen fast, naturlig og kraftfull. Motivet vendte seg dessuten vekk fra aristokratiets bekymringsløse forlystelser og søkte tilbake til den romerske republikkens tradisjonelt strenge dyder.

Som ivrig republikaner, jakobiner og venn av Maximilien de Robespierre, hyllet David revolusjonens seire, for eksempel i «Eden i ballhuset», og lovpriste dens martyrer, som i «Marats død». I det skjebnetunge «Liktorerne fører hjem likene av Brutus' sønner» vender han tilbake til motivet med republikkens dyder. David ble midlertidig fengslet etter Robespierres fall i 1794, og fra cella malte han sitt eneste landskapsbilde «Utsikt over Luxembourghagen», et lite mesterverk innenfor sjangeren, svært romantiskt, varmt og uttrykksfullt. Portrettene hans er klare, men ikke strenge, for eksempel det av ektefellene «Sériziat» og den berømte skjønnheten Madame Récamier (1800).

David var den store Napoleon-skildreren framfor noen. Han ble keiserens hoffmaler i 1804 og lagde blant annet det mektige og pompøse «Napoleons kroning» i årene 1805 til 1807. Etter Napoleons fall i 1816 måtte han imidlertid rømme fra landet og søkte tilflukt i Brussel.

Som møbelarkitekt var David en av de første som direkte kopierte møbler fra antikken, og hans verk spilte en grunnleggende rolle for utforminga av empirestilen.

David ble i praksis en «kunstdiktator» i Frankrike i perioden fra den franske revolusjonens begynnelse til Napoleons fall. Få personer har hatt en like sterk påvirkning på kunsten og smaken i sin egen tid. Han hadde mer enn fire hundre elever, blant annet Jean Auguste Dominique Ingres, Jean-Baptiste Isabey, François Pascal Simon Gérard, Antoine-Jean Gros, nordmannen Jacob Munch, svensken Per Krafft d.y., og dansken Christoffer Wilhelm Eckersberg, og fikk gjennom dem avgjørende innflytelse på kunstutviklinga i den vestlige verden. Motivene hans, som ofte var allegoriske, historiske og mytologiske, og jakten på et klassisk skjønnhetsideal som var basert på den antatte lovmessigheten i antikkens skulpturer, la derfor grunnlaget for hele den akademiske kunsten på 1800-tallet.

Verk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Jacques-Louis David», CTHS person-ID 106312[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Jacques-Louis David», Benezit-ID B00047299[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 26034, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 14010, oppført som Jacques Louis David[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 20163[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500115221, utgitt 26. januar 2018, besøkt 14. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b vocab.getty.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ doc.patrimoine.brussels[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://vocab.getty.edu/page/ulan/500115221.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]