Kunst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For bladet med dette navnet, se Kunst (magasin)
Nattevakten av Rembrandt van Rijn fra 1642 er blant malerkunstens mesterverk.

Kunst (tysk for «kunnen») er en fellebetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse. Kunst dekker et stort mangfold av uttrykk, fra sang og dans (utøvende kunst), via diktning og skjønnlitteratur til maleri, skulpturer og arkitektur. Begrepet dekker både det å lage eller framføre kunstverket, tradisjonen det er laget i og institusjonene og mottakelsen av kunstverket.[1]

Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene. Kjærlighet og død er knyttet til sterke følelser og er vanlige temær og inspirasjon for kunst.[2] Tradisjonellt har kunst vært knyttet til estetikk.[3] Forståelse av kunst og definisjon av hva kunst er har vært omdiskutert siden Antikken.[4] Hvilken kultur og samfunn kunstneren tilhører kan påvirke kunstens utseende, budskap og hvilken temaer som blir tatt opp. Samfunnet kan også være med på å bestemme hvilken kunst som ble akspektert.[5] Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt. I følge evolusjonspsykologien er trangen til å skape kunst og evnen til å nyte den knyttet til seksuell seleksjon.[6]

Skulpturen av Laokoon i Vatikanmuseet i Roma er et karakteristisk eksempel på gresk skulptur og antikkens kunst.
Denne detaljen fra en veggmosaikk i San Vitale i Ravenna viser keiserinne Teodora og er fra før år 547.
Dette freskomaleriet fra San Marco-klosteret i Firenze er malt av Fra Angelico ca. 1460
Daniel Libeskinds aluminiumskledde Imperial War Museum i Manchester er typisk for den moderne arkitekturen og dekonstruktivismen.

Etymologi og flere betydninger[rediger | rediger kilde]

Ordet kommer fra tysk og betydde opprinnelig «det å kunne» eller «ferdighet». Kunst i original forstand brukes derfor om en spesiell ferdighet, en oppøvd evne eller dyktighet på forskjellige felt. Med denne betydningen brukes ordet mye om for eksempel ingeniørkunst, kokekunst, krigskunst eller legekunst. I nyere tid blir det oftest brukt om det visuelle som billedkunst, arkitektur, brukskunst også videre. Men ordet dekker også noen typer for underholdning som litteratur, film, teater, musikk og dans, selv om ikke alle er enige i hvor kunstneriske produktene og fremføringene er. Med ordet «kunst» uten videre forklaring tenker mange på billedkunst.

I noen grad brukes begrepet billedkunst som en direkte oversettelse av det engelske visual art. Innholdet i begrepene er imidlertid ikke helt det samme og oversettelsen blir dermed litt upresis. Tilsvarende har man begrepet utøvende kunst som kommer fra performing art.

Noen hevder at det kan bidra til forståelse av kunstbegrepet å skille mellom underholdning og kunst. «Underholdning» brukes da om det som har som mål å gi publikum adspredelse i den perioden de opplever verket. Begrepet «Kunst» reserveres for verker som i sin dypeste form skapes eller er skapt for utforske, kommentere eller tydeliggjøre mer eksistensielle spørsmål, som hva det innebærer å være menneske.

Mange mener at kunsten er subjektiv og at det derfor ikke kan vurderes som noe objektivt.

Kunstbegrepet[rediger | rediger kilde]

Selve kunstbegrepet må ta utgangspunkt i den kunstneriske kommunikasjonen mellom kunstner, kunstverk og mottaker. Den fjerde faktor er forholdet til den virkeligheten som kunstverket er en del av.

En kan dele inn teoriene i:[7]

  1. Imitasjonsteorier som handler om forholdet mellom kunstverket og virkeligheten.
  2. Uttrykks- eller ekspresjonsteorier som handler om forholdet mellom kunstner og kunstverket.
  3. Opplevelses- og resepsjonsteorier som tar for seg forholdet mellom kunstverk og mottaker.
  4. Modernistiske og formalistiske teorier som er forholdet til kunstverket alene.

Kunstteoriens historie forteller om at en ofte har kombinert noen av disse teoriene med hverandre.

Imitasjonsteorier ser på bilder og skulpturer som en etterligning av virkeligheten. Men kunstnerene velger ofte å fremstille virkeligheten de levde i annerledes enn idealet og hvordan det ville være i himmelen. Ofte var ønsket om hvordan samfunnet burde være annerledes enn hvordan den faktisk var.

Uttrykksteorien ser på kunstverket som et uttrykk for kunstnerens indre følelser og opplevelser.

Resepsjonsteoriene ser primært på kunstverk som en estetisk opplevelse. Først og fremst skal kunstverket gi opplevelse av noe skjønt og vakkert, men hensikten kan også være å provosere og utfordre vanlige oppfatninger.

Modernistiske og formalistiske teorier ser på kunstverket som en spesiell sansbar virkelighet. Denne kommer i tillegg til den ytre virkeligheten og består av former og farger i en stadig dynamisk bevegelse.

Norsk juridisk definisjon av kunst[rediger | rediger kilde]

Fordi det i mange tilfeller er andre skatte-, toll- og avgiftssatser på salg og import av kunst sammenlignet med andre gjenstander oppstår det ofte uenigheter om hvorvidt et produkt er å anse som kunst eller ikke. Merverdiavgiftsforskriften har følgende definisjon av kunstverk:[8]

SitatMed kunstverk menes originale
a) malerier, tegninger, kollasjer og lignende todimensjonale kunstverk, herunder blandete teknikker
b) grafiske arbeider, herunder stikk, trykk, litografi, mv., signert og nummerert i et antall begrenset oppad til 300 stk.
c) skulpturer, relieffer, installasjoner og andre tredimensjonale kunstverk av et hvert slag og utført i et hvert materiale
d) billedtepper, billedvev og annen tekstilkunst
e) kunstneriske fotografier.
Ved vurderingen av om et verk kan anses som kunstverk skal det blant annet legges vekt på om verket anses som kunstverk av kunstinstitusjoner og/eller at det foreligger visningsavtale for verket, at det ikke hovedsakelig tjener nytteformål, ikke har karakter av ordinær handelsvare (industriell masseproduksjon), er produsert av opphavsmannen selv, eller av andre etter opphavsmannens anvisninger og under opphavsmannens faglige instruksjon.
Sitat
– lovdata.no merverdiavgiftsforskriften §1-3-2

Tema i kunsten[rediger | rediger kilde]

de Riberas Maria Magdalene (1638-1640) viser typiske tema i kunsten: Romantisk kjærlighet (representert ved kvinnens røde hår) og døden (hodeskallen), her satt inn i en religiøs ramme.

Kjærlighet og sorg[rediger | rediger kilde]

Det meste av kunst gjennom historien har hatt som formål å dekorere eller å kommunisere sterke følelser hos kunstnere. De sterkeste menneskelige følelser har ofte vært pådrivere for kunstnere, slik som kjærlighet, sjalusi, sorg og død. Kjærlighet, og i tidligere tider fruktbarhet har vært yndet tema for kunstnere, både for å kommunisere sin egen kjærlighet, for å imponere og ikke minst som ledd i beiling (se Kunst som biologisk fenomen lengre ned).

Kjente eksempler på romantisk kjærlighet som tema i litteraturen er Shakespeares teaterstykke Romeo og Juliet, romanen Victoria av Knut Hamsund og legenden om Tristan og Isolde fra middelalderen som har gitt opphav til en rekke kunstverk både i billedkunsten, diktning og scenekunst.[9] En tilsvarende rolle i eldre norsk diktning har Gunnlaug Ormstunges saga.[10] Romantisk kjærlighet som tema omfatter også sjalusi og fortvilelse over tapt kjærlighet, slik det vises i mange av Edvard Munchs malerier, for eksempel Vampyr og Sjalusi.[11] Ikke minst er romantisk kjærlighet og/eller kjærlighetssorg er gjennomgående tema i nesten all opera og populærmusikk.

Kjærlighet omfatter også vennskap, forholdet mellom søsken og det intense forholdet mellom foreldre og barn, særlig morskjærlighet.[12] Sistnevnte tema er ofte framstilt som malerier av Jesusbarnet og jomfru Maria.[13]

Døden i kunst[rediger | rediger kilde]

Døden som tema har avstedkommet flere skoler innenfor kunst, særlig vanitas-malerier, memento mori-stilleben og danse macabre allegorier som forekommer både som billedkunst, diktning, musikk og dans.[14] Mange av disse rettningene og verkene oppsto i forbindelse med store epidemier, slik som danse macabre i forbindelse med Svartedauden, gravsalmen Märk hur vår skugga av Bellman under koleraepedimiene i Stockholm og Det syke barn av Munch i forbindelse med tæring-epidemiene på slutten av 1800-tallet. To av de klassiske syv underverker var bygget som mausoleer: Kheopspyramiden og kong Mausollos grav.

Religiøs kunst[rediger | rediger kilde]

Et annet typiske tema fra Antikken og opp til Barokken har vært religiøsitet, og mange av de store verkene fra disse periodene har religiøse tema, og mange av dem er utført som dekorasjoner i templer, kirker og moskéer. Kjente eksempler inkluderer Angkor Vat-tempelet i Kambodsja (arkitektonisk kunst), det sixtinske kapell i Vatikanet (billedkunst) og Hagia Sofia i Istanbul (kalligrafi). Mange slike verker ble utført som bestillingskunst, men kunstnere har helt opp i vår tid gitt trykk for sine egne religiøse følelser gjennom kunsten.[15]

Kunst og underholdning, erkjennelse og opplevelse[rediger | rediger kilde]

Det finnes to hovedgrener i kunsten. Den første har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som kunst. Den andre har som mål å gjøre publikum lykkelige når de opplever kunsten. Denne grenen blir gjerne kalt for underholdning.

Mange mener at kunsten er subjektiv og derfor ikke bør vurderes som noe objektivt. En slik synsvinkel har som utgangspunkt at individet vil oppfatte, forstå og tolke kunstverk i lys av de erfaringer og den kunnskap individet besitter. Den subjektive opplevelsen av kunsten vil etter dette være produktet av et sett med betingelser som i større eller mindre grad vil være knyttet til individets samfunnstilhørighet, og til vedkommendes personlige forutsetninger for å forstå og tolke kunstverket. Det vil derfor ikke være mulig å vurdere et kunstverk fullstendig fritt, men kunsten kan bidra til at individet som opplever den, blir seg bevisst sine egne forutsetninger for å vurdere verket, og derved blir i stand til å utvide sin egen forståelse av kunstens vesen og av sin individuelle reaksjon på verket.

I analysen av kunstens vesen og av et individuelt kunstverk kan det være hensiktsmessig å gjøre seg betraktninger om kunstverkets form. I forbindelse med dette vurderer man elementer som komposisjon, dramaturgi, komikk og hvorvidt kunstneren har begått bevisste regelbrudd i utformingen eller presentasjonen av verket.

Ett og samme verk kan vurderes både som kunst og underholdning. Et erkjennelsesutvidende verk kan være god underholdning, og god underholdning kan være erkjennelsesutvidende. Et verk som har funnet en ny måte å fengsle oss på er i sin natur erkjennelsesutvidende; vi kan finne ny innsikt i oss selv ved å studere hvorfor verket fengsler oss.


Kunst som biologisk fenomen[rediger | rediger kilde]

Slike åpne, gressdekte landskaper med store, frittstående trær blir ansett som vakre av alle folkeslag, også de som bor steder der slike ikke forekommer. Maleri av Théodore Rousseau.

Selv om flere dyrearter er i stand til å lage bilder, slik som sjimpanser, gorilla og elefanter, er menneske den eneste arten vi kjenner som lager kunst på eget initiativ.[16] Kunst har til alle tider blitt skapt innen alle folkegrupper, og dette tyder på at kunst er uttrykk for et fellesmenneskelig behov, og følgelig er et resultat av vår biologi heller enn et kulturelt fenomen. Særlig tydelig er dette i hvilke typer landskaper som ofte blir avbildet i malerier og fotokunst og gjenskapt i landskapsarkitektur og hagekunst.[6]

I evolusjonær psykologi blir både estetisk sans og evnen til å skape kunst et resultat av evolusjon, særlig seksuell seleksjon.[17] Evner som tillater kunst, slik som musikalitet og fantasi, og disiplinen som en dyktig kunstner legger for dagen, vil være med å framheve kunstneres mentale evner, og derved indirekte sunnhet og helse (fitness). Evnen til å nyte og derigjennom å evaluere kunst vil gjøre det enklere å skille dyktige fra mindre dyktige utøvere. Dette vil bedre tilskuerens evne til å velge de beste partnerne. Både evnen til å skape kunst og evnen til å evaluere den vil derved bli favorisert ved evolusjon.[18]

Ulike kunstformer[rediger | rediger kilde]

Det finnes en lang rekke kunstformer. Det vanligste er å dele opp etter kunstuttrykk eller kunstverkets beskaffenhet.

Det har vært vanlig å dele kunsten opp i:

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Arkitektur er kunsten og vitenskapen om bygningskonstruksjon. Det kan være hus en kan bo i eller offentlige bygg som bibliotek.

ArkitekturByplanlegging – Landskapsarkitektur – Hagekunst

Bilde[rediger | rediger kilde]

Maleri laget av en sjimpanse.

Et bilde bruker flaten som medium, og rommer ofte (men ikke alltid) en fortelling.

BildeMaleriTegningGrafikkKollasjeMosaikkGlassmaleriIlluminert manuskriptKodeksGraffitiFotografiFilmLyskunstVideokunstDatakunstASCII-kunstTegneseriekunst - Gatekunst - Kalligrafi

Scenekunst[rediger | rediger kilde]

Scenekunst er et samlebegrep for utøvende virksomhet som i sitt vesen er ment å oppleves i sanntid av et publikum. Man skiller ofte mellom scenekunst som skapes på spesielt konstruerte eller tilpassede scener, og oppsøkende kunstnerisk virksomhet der utøverne ikke er avhengige av spesielle fasiliteter for å fremføre sin kunst.

TeaterDansOpera

Skulptur[rediger | rediger kilde]

Venus fra Willendorf, representerer en tidlig skulpturtradisjon knyttet til Cro-Magnon-kulturen.

En skulptur er et tredimensjonalt, visuelt kunstverk.

SkulpturRelieffInstallasjonReadymadeTekstilkunst

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Denne kunsttypen deler gjerne en fortelling, mening eller følelse gjennom tekst.

LyrikkPoesiRomanerNoveller – eventuell annen skjønnlitteratur

Musikk[rediger | rediger kilde]

Musikk er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid.

Musikk

I moderne kunstforståelse kan det være vanskelig å ha faste skillelinjer mellom de forskjellige uttrykksformene.

Kunsthistorie[rediger | rediger kilde]

Kunsthistorie kan defineres som fortellingen om utviklingen innen de forskjellige former for kunst fra oldtiden til i dag.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Danbolt, Gunnar, Blikk for bilder, om tolkning og formidling av billedkunst Oslo 2002, ISBN 82-7935-046-2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ DAVIES, STEPHEN (October 2015). «Defining Art and Artworlds». The Journal of Aesthetics and Art Criticism. 73 (4): 375–384. doi:10.1111/jaac.12222. Besøkt 6. august 2019.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  2. ^ Ashley, B.M. (2005). The Arts of Learning and Communication: A Handbook of the Liberal Arts. Eugene, Oregon: Wipf & Stock Publishers. s. 153. ISBN 1606089315. 
  3. ^ Dickie, George (4 March 1965). «Beardsley's Phantom Aesthetic Experience». The Journal of Philosophy. 62 (5): 129. doi:10.2307/2023490. Besøkt 6. august 2019.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  4. ^ Popova, M. (22. juni 2012). «What Is Art? A Few Famous Definitions, From Antiquity to Today». The Atlantic. 
  5. ^ Guide gjennom vandreutstillinga «Entartete Kunst» (digital blakopi)
  6. ^ a b Conniff, R. (1. november 1999). «The Natural History of Art». Discovery Magazine (11). 
  7. ^ Danbolt, Gunnar, Blikk for bilder, om tolkning og formidling av billedkunst
  8. ^ Finansdepartementet (9. mars 2017). «Endring i merverdiavgiftsforskriften» (norsk). Regjeringen.no. Besøkt 9. mars 2017. 
  9. ^ Beyer, Edvard (red.): Verdens litteraturhistorie, bind 2. Oslo 1971, side 289-290. Se også Mortens norskblogg: Saga om Tristram og Isolde – den første romanen på norsk
  10. ^ Daniel Sävborg «Erotik, kärlek och känslor i Bjarnar saga Hítdoelakappa» I Maal og Minne; nr 2, 2006
  11. ^ Flor, H. (24. september 2000). «Et smertefullt prosjekt». Dagbladet. 
  12. ^ Brooks, K, (5. juni 2016). «A Glorious Survey Of Moms In Art History». Huffington Post. 
  13. ^ «Virgins and Mothers». Guggenheim. Besøkt 11. august 2019. «The prevailing idea of these images was to convey the endless, unbounded love of the Virgin for her son and for humanity. The tenderness of this mother toward her beloved child was intended to instill sympathy in the viewer.» 
  14. ^ «Death in Art - Life's only guarantee». Trivium Art History. Besøkt 11. august 2019. «Memento Mori, vanitas, mortality — death is one of the most pervasive themes in art history.» 
  15. ^ Platte, S.B. (18. oktober 2014). «Religion Is Alive and Well in Contemporary Art». Huffington Post. 
  16. ^ Morris, Desmond (1962). The biology of art: A study of the picture-making behaviour of the great apes and its relationship to human art. Taylor & Francis. 
  17. ^ Pinker, S. (6. agust 2009). «Art and human reality». Edge.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  18. ^ Miller, G. (2001). «Arts of Secuction». The Mating Mind. New York: Random House. s. 284–291. ISBN 0-385-49516-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: kunst – ordbokoppføring
Wikinews-logo.svg Wikinytt: Portal:Kunst – relatert nyhetssak

Digitale blakopier av bøker om kunst[rediger | rediger kilde]