Alter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pergamonalteret i Berlin er et monumentalalter viet til Zevs
Alteret i St. Mary Redcliff kirken, Bristol, England
For stjernebildet, se Alteret.

Alter av av latin alta ara, høyt offersted, er i ikke-kristen betydning brukt om et oppbygget sted der en la gaver til en gud, eller et sted for ofring eller andre kulthandlinger.

I kristen betydning et bord i koret der gudstjenesten blir holdt og flere kirkelig handlinger utført. I kirker der det er flere altere kalles det som står i koret høyalter, mens de andre kalles sidealtere.

Et prekestolalter er en variant der prekestolen er plassert over alteret. Dette er en understrekning av prekenens betydning i den reformatoriske gudstjenesten, og symboliserer at Ordet står over sakramentet. De første prekestolaltere oppstod i tysk område. Mange kirker i Norge fikk prekestolaltere i andre halvdelen av 1700-tallet og særlig i de tre første tiår på 1800-tallet. Mange er imidlertid senere ombygd. Prekestolaltere finnes nå blant annet i Nykirken i Bergen (gjenreising 1756), Gamlebyen kirke i Oslo (1796), Røros kirke (1784), Kongsberg kirke (1740–61) og Sør-Fron kirke (1792). Ifølge Hosar er det minst 58 prekestolaltere i norske kirker.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hosar, Kåre (1988): Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra. Magisteravhandling i kunsthistorie. Universitetet i Oslo

Se også[rediger | rediger kilde]