Pyrrha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Devkalion og Pyrrha redder seg i land etter syndefloden. Leonaert Bramer, ca. 1660.
Devkalion og Pyrrha kaster stein som blir til nye mennesker. Gravering for av Virgil Solis for Ovids Metamorfoser, bok I, 347-415

Pyrrha (gresk: Πύρρα) var i henhold til gresk mytologi datter av Epimethevs og Pandora, og gift med Devkalion. Sammen med sin mann var hun de eneste som overlevde en stor oversvømmelse og befolket (den greske) verden på nytt.

Den greske syndeflod[rediger | rediger kilde]

Da Zevs besluttet å tilintetgjøre menneskene med en syndeflod, var Devkalion og hans hustru Pyrrha de eneste overlevende. Selv om han var innesperret kunne Promethevs se framtiden og hadde forutsett syndefloden og fortalt om den til sin sønn Devkalion, som kunne bygge et skip og således overleve. Etter ni døgn under syndefloden gikk de i land på toppen av fjellet Parnassos, det eneste tørre stedet.

Straks syndefloden var over og paret var kommet på land igjen, konsulterte Devkalion med et orakel tilhørende gudinnen Themis får å få vite hvordan de skulle være i stand til å befolke jorden igjen. Han ble bedt om å kaste «sin mors knokler» bak sin rygg. Devkalion og Pyrrha forsto det slik at «mor» betydde Gaia, mor til alle levende ting, og beina var steiner. De kaster steiner over sine skuldre, og straks begynte de å miste sitt vesen, sin hardhet og endret form. Deres masse vokste og ble større, og begynnelsen av menneskelig form oppsto. Delene som var myke og fuktige ble hud, steinenes årer ble menneskelige årer, og de hardeste delene ble menneskebein. Steinene som Pyrrha kastet ble kvinner, og de som Devkalion kastet ble menn.

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Devkalion og Pyrrha synes å ha hatt tre sønner, Hellen, Amphiktyon, Orestheos og tre døtre, Protogeneia, Pandora II og Thyia.

Ovids utgave[rediger | rediger kilde]

Fortellingen om Devkalion og Pyrrha er gjenfortalt av den romerske poeten Ovids berømte samling Metamorfoser. Her får Jove (den romerske samsvarigheten til greske Zevs) medlidenhet med paret, gjenkjenner dem som hengivne troende av ham. Han deler skyene og ender syndefloden for å redde Devkalion og Pyrrha som flyter målløst på en flåte. Da stormen klarner og vannet har sunket, er Devkalion og Pyrrha tatt tilbake til en avfolket ødelagt landområde, og de forstår at det er deres ansvar å befolke verden på nytt Forvirret over hvordan de skal utføre sin skjebne, går de for å se gudinnen Themis. Gudinnen forteller Pyrrha at hun må kaste beinene av sin mor for å kunne reprodusere vellykket. Pyrrha er forstyrret av tanken på å skjende sin mors ære ved å grave opp hennes bein, men Devkalion forstår at Themis egentlig referer til den store moder jord da Themis aldri ville råde noen om å begå en vanhelligelse. Både Pyrrha og Devkalion kaster en stein over sine skuldre, – Pyrrha forvandles til en kvinne, og Devkalion forvandles til en mann.

Straks landet har igjen blitt befolket med mennesker, følger moder jord etter og begynner å skape andre former for liv. Ovid benytter seg av denne anledningen til å informere sine lesere at heten og vannet er kilden til alt liv – «ettersom når hete og fuktighet blandes i riktig balanse, unnfanges de: disse to, de er opprinnelsen til alt. Gjennom kampen mellom ild og vann, skaper fuktighet og varme alle ting; det er harmoni.» [1]

Rødt hår[rediger | rediger kilde]

latin har ordet pyrrhus betydning «rød», fra det greske begrepet πυρρός (purros), i betydningen «flammefarget», «fargen til ild», eller ganske enkelt «rødt» eller «rødlig». Pyrrha var åpenbart navngitt etter sitt røde hår. Horatius i Ode, i 5, og Ovid beskriver henne som rødhåret.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ovid: Metamorfoser, 15

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ovid: Metamorphoses, oversatt av A.D. Medville og E. J. Kenney, Oxford University Press, 23. juli 1998

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]