Ekko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Broom icon.svgOpprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
Theodor Kittelsens oljemaleri «Ekko» (1888). Legg merke til personifiseringen av ekkoet, gjenklangen eller tilbakekastingen av lyden, øverst i kløfta.

Ekko (gresk ēkhē, Ηχώ), er en refleksjon av en lyd eller et annet signal, som treffer den som hører, en stund etter det direkte signalet. Slik gjenklang, tilbakekasting eller tidsforskyvelse av lyd kan typisk opptre i en brønn, et stort rom eller fra en fjellside. Et ekte ekko er en enkelt refleksjon. Dersom lytteren blir truffet av mange ekko som glir over i hverandre, blir det kalt reverberasjon. Begge deler bidrar til at torden har en tendens til å rumle, og til tordenens lydbilde er forskjellig i for eksempel fjellet og i en storby med høyhus.

Et menneske kan ikke skille ekko fra opprinnelsen dersom avstanden i tid ikke er større enn 0,1 sekund. Ettersom lyden har en fart på ca. 340 m/s, må avstanden fra lydkilden til reflektor være mer enn 16 m. Ved mindre avstand, for eksempel de fleste steder innendørs, merkes refleksjonen av lyd som etterklang. Denne kan være svært sjenerende («dårlig akustikk»), ikke minst for blinde[1]. Et tiltak for å redusere støy i f.eks. barnehager er å bruke støydempende (lydabsorberende) materialer som reduserer etterklangen[2][3]

Ekko blir brukt i blant andre sonar, ekkokardiografi og ICMP.

Innhold

[rediger] Mytologi

Ordet «ekko» kommer fra nymfen Ηχώ i gresk mytologi. Ekko snakket ustoppelig til Hera så hun ikke skulle bli klar over at at mannen hennes Zevs drev hor. Hera avslørte dette og forbannet Ekko så ho bare kunne gjenta hva andre sa.

En annen myte er at Pan lot henne rive i småbiter så det ikke ble mer igjen av henne enn et Ekko fordi hun ikke ville bønnhøre ham.

En tredje forteller at Ekko var forelsket i den vakre Narkissos, men når han ikke gjengjeldte hennes kjærlighet ble hun så hentæret av lengsel at alt som var igjen av henne var stemmen i form av et ekko.

[rediger] Poesi

I poetisk norsk er ekko også blitt kalt dvergmål og atterljom («gjenklang»).

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk