Ekko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Ekko (gr.:ēkhē, Ηχώ), er en refleksjon av en lyd eller et annet signal, som treffer den som hører en stund etter det direkte signalet. Kjente eksempler ekko i en brønn, et stort rom eller fra en fjellside. Et ekte ekko er en enkelt refleksjon. Dersom lytteren blir truffet av mange ekko som glir over i hverandre blir det kalt reverberasjon.

Et menneske kan ikke skille ekko fra opprinnelsen dersom avstanden i tid ikke er større enn 0,1 sekund. Ettersom lyden har en fart på omtrent 343 m/s ved 20°C må avstanden fra lydkilden til reflektor være minst 16,2 meter.

Ekko blir brukt i blant andre sonar, ekkokardiografi og ICMP.

[rediger] Mytologi

Ordet «ekko» kommer fra nymfen Ηχώ i gresk mytologi. Ekko snakket ustoppelig til Hera så hun ikke skulle bli klar over at at mannen hennes Zevs drev hor. Hera avslørte dette og forbannet Ekko så ho bare kunne gjenta hva andre sa.

En annen myte er at Pan lot henne rive i småbiter så det ikke ble mer igjen av henne enn et Ekko fordi hun ikke ville bønnhøre ham.

En tredje forteller at Ekko var forelsket i den vakre Narkissos, men når han ikke gjengjeldte hennes kjærlighet ble hun så hentæret av lengsel at alt som var igjen av henne var stemmen i form av et ekko.

[rediger] Poesi

I poetisk norsk er ekko også blitt kalt dvergmål.

[rediger] Se også

Speilbilde (den optiske tilsvarigheten.)