Urania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Urania
Urania
Urania på marmorrelieff fra første halvdel av 100-tallet e.Kr., Louvre
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Οὐρανία
Foreldre Zeus og Mnemosyne
Make Apollon?
Barn Linos?, Hymenaios?
Aspekt Astronomi og astronomiske skrifter
Symboler Globus
Tekster Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca
Hesiod: Theogonien
I andre mytologier Urania (romersk mytologi)

Urania eller Ourania (gresk: Οὐρανία; «himmelsk» eller «av himmelen») var i henhold til gresk mytologi en av de ni musene. Hun var som sine åtte søstre datter av Zevs og Mnemosyne.[1][2] Hun var i begynnelsen en muse for musikk, sang og dans, men i klassisk tid, da musene ble gitt særskilte kunstneriske og litterære sfærer, ble hennes områder astronomi og astronomiske skrifter. [3] I denne skikkelse ble hun avbildet mens hun peker på en globus med en liten stav. [3]

Noen kilder vil ha det til at hun fikk musikeren Linos[4][5] med Apollon,[6] men vanligvis er det hennes søster Kalliope som sies å være mor til Linos. Også Hymenaios nevnes som en sønn av Urania.[7]

Framstilling[rediger | rediger kilde]

Urania er kledd i en kappe pyntet med stjerner og har sine øyne og oppmerksomhet fokusert på himmelen. Hun er vanligvis representert med en himmelglobus som hun peker på med en liten stav. Hun er i stand til å spå fremtiden ved å lese av stjernenes plassering.[8]

Hun ble ofte assosiert med universal kjærlighet og hellig ånd, og som den eldste av sine søstre arvet Urania Zevs' autoritet og makt, og sin mor Mnemosynes skjønnhet og ynde. De som er mest opptatt av filosofi og stjernehimmelen er kjærest for henne. De som har blitt instruert av henne, løfter hun opp til himmelen, for det er forestilling, fantasi og tankenes kraft som løfter mennesket sjeler til himmelske høyder.[9]

Urania, o'er her star-bespangled lyre,
With touch of majesty diffused her soul;
A thousand tones, that in the breast inspire,
Exalted feelings, o er the wires'gan roll—
How at the call of Jove the mist unfurled,
And o'er the swelling vault—the glowing sky,
The new-born stars hung out their lamps on high,
And rolled their mighty orbs to music's sweetest sound.
—Fra An Ode To Music av James G. Percival

I løpet av renessansen begynte Urania å bli framstilt som en egen muse for særskilt kristne poeter. I John Miltons Det tapte paradis (1667) påkaller dikteren musen Urania for å gi ham støtte hans fortelling om skapelsen av kosmos, skjønt han advarer at det «[t]he meaning, not the name I call» (7.5), «meningen og ikke navnet».

Astronomi og navigasjon[rediger | rediger kilde]

Urania på tysk frimerke 1974

Urania har gitt navn til observatorier som eksempelvis Urania in Berlin, Budapest, București, Wien, Zürich, Antwerpen og Uranienborg på øya Ven. Asteroidebeltet 30 Urania er også oppkalt etter henne.

Hos Universitet i São Paulo forestiller logoen for instituttet for astronomi, geofysikk og atmosfæriske vitenskaper Urania. Det offisielle seglet til den amerikanske marinens observatorium i Washington, D.C., hvor koordinert universell tid (UTC) beregnes, har et portrett av Urania. Et treningsfartøy i den nederlandske marinen heter Hr.Ms. «Urania», og den nederlandske marinen har hatt et skip med dette navnet fast siden 1832.

Musene[rediger | rediger kilde]

De ni musene er:

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hesiod: Theogonen 78
  2. ^ Ovid: Fasti v. 55.
  3. ^ a b «Ourania», Theoi Project
  4. ^ Suda, oppslagsord «Linos»
  5. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 9. 29. 5
  6. ^ Hyginus: Fabulæ 161
  7. ^ Catillus lxi. 2.
  8. ^ Statius: Thebaiden 8. 548 ff
  9. ^ Diodorus: Bibliotheca historica 4. 7. 1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Urania – bilder, video eller lyd