Lamia (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lamia som bedrøvet betrakter slangen på sin forarm, maleri av Herbert James Draper.
Denne artikkelen er om en gudinne. For andre betydninger av ordet, se Lamia.

Lamia (muligens fra gresk lamos, dyp) er en kvinnelig gudinne i gresk mytologi, datter av Poseidon og Lybie (det tilsvarende greske navnet for området Lybia).

Skremmende symbol[rediger | rediger kilde]

Lamia var dronning av Libya og som ble begjært av Zevs. Hennes barn ble drept av Hera som var sjalu på Zevs kjærlighet for henne. Lamia, gal av misunnelse på lykkelige mødre, stjal og drepte andre kvinners barn. Lamia ble derfor forbannet med ulykken at hun ikke kunne lukke øynene slik at hun alltid ville være besatt av bildet av sine døde barn. Som kompensasjon ga Zevs henne gaven at hun kunne ta ut øynene for å hvile, og deretter sette dem inn igjen.

Gamle manuskripter sier at lamianene (flertall av Lamia) slektet på sirenene, og levde i selskap med drager i huler og ørkner. De er knyttet sammen med symbolet av fisken. Symbolet for Lamia er en gullkam som kan være sammenhørende med et fiskeben for å børste håret med.

Senere referanser[rediger | rediger kilde]

I en senere legende blir navnet Lamia brukt for en kvinne som driver en ungdom til ødeleggelse. Symbolsk har hun blitt sett på en som har en kannibalistisk appetitt for barn og en likeledes farlig erotisk appetitt på menn, skjøger kan derfor bli kalt for «Lamia».

Romerske mødre pleide å true sin barn med historien om Tamia, noen barnepikefortellinger om Lamia i sitt tårn ble referert av Tertullian. Også Plutark, Strabo og Aristoteles hadde referanser til henne.

Mange fargerike detaljer ble lagt til av senere skribenter og utvidet i renessansepoesien og samlet i Thomas Bulfinch i hans Age of Fable, førstegang utgitt i 1855, og siden 1880-tallet kjent som Bulfinch's Mythology. Lamia var misunnelig på andre mødre og spiste deres barn. I renessanse-emblemer hadde hun kroppen til en slange og bryster og hodet til en kvinne, tilsvarende billedallegorier for hykleri. Hun var vanligvis framstilt som en kvinne, men Aristophanes antydet en hermafrodittisk fallos, muligens for utheve hennes monsteraktige tilstedeværelse. Bloddrikkende kvinnelige vampyrer ble kalt for Lamiai.

Moderne referanser[rediger | rediger kilde]

Redaktørene av 1800-tallets utgivelse av Lempriere's Dictionary var av den mening at Lamia er modell for Lamiae – små afrikanske monster som hviskende smigrende kunne ødelegge små barn. Disse blir i dag kalt for lemurer, men moderne mytologer mener at denne forbindelsen er søkt og lite sannsynlig.

John Keats har beskrevet Lamia i Lamia and Other Poems og hvor han framviser en beskrivelse av Lamia i flere farger som var basert på Robert Burtons Anatomy of Melancholy fra 1621.

I moderne gresk folklore har Lamia overlevd og beholdt mange av sine tradisjonelle attributter. Hovedkarakteristikken, bortsett fra blodtørsten, er skittenheten, grådigheten og tåpeligheten. I et moderne gresk ordtak, «τίς Λάμιας τά σαρώματα» («Lamia koster»), symboliserer skittenhet; og det vanlige talemåten, «τό παιδί τό ἔπνιξε ἠ Λάμια» («barnet har blitt kvalt av Lamia»), forklarer plutselig død blant unge barn, som krybbedød. Som i bulgarske og baskiske legender blir Lamia i Hellas ofte assosiert med huler og fuktige steder.

Lamiar i Harry Potter-bøkene[rediger | rediger kilde]

Lamier blir også nevnt i bokserien Harry Potter, skrevet av J.K. Rowling. Der blir de beskrevet som vidunderlig vakre kvinner, med sølvblondt hår som flagrer selv om det ikke er vind. De kan forhekse de fleste menn med sin skjønnhet, men blir de sinte, kommer en annen side frem av dem: De får skjellete vinger og fuglehoder.

Lami-hår kan brukes i tryllestaver, men det er kjent for å gi spesielt temperamentsfulle staver og Herr Olivander bruker det aldri.

Fleur Delacour er kvart lamia, og hennes tryllestav inneholder et hår fra hodet til en lami, en av hennes bestemødre.

Det skal derimot sies at i den engelske utgaven er vesenet en Veela, forføreriske nymfer med makt over storm, fremfor lamia som er kannibalistisk.