Tinia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tinia (også Tin, Tins eller Tina) var i etruskisk mytologi den høyeste gud, tilsvarende romernes Jupiter og grekernes Zeus.[1] Thalna eller Uni var hans hustru, og han var far til Heracle (tilsvarende greske Herakles) og Fufluns (tilsvarende greske Dionysos og romerske Bacchus).

Tinia var en del av et mektig triumvirat som omfattet Menrva og Thalna / Uni. Han ble assosiert med lyn, spyd og septer. I det etruskiske språket betyr tin eller tinš «dag» og i flertall gir tinia meningen at han er den som styrer tidens gang.

Noen av Tinia definerende tilnavn er gitt detaljer av i Piacenza-leveren, en bronsemodell av en lever som ble brukt i religiøse ritualer. Noen av hans tilnavn beskrevet her er Tin Cilens, Tin Θuf og Tinś Θne.

I noen inskripsjoner hvor han opptrer er som følgende: På en kylix (drikkebeger) malt av den greske vasemaleren Oltos, ca. år 500 f.Kr.: Itun turuce venel atelinas Tinas cliniiaras (Dette har blitt gitt Venel Atelinas for sønnene til Tin (det vil si Dioskurerne). På en løvelignende bronseuhyre, Kimæren fra Arezzo. står det Tinscvil (En gave til Tinia).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ de Grummond: Etruscan Myth, Sacred History and Legend, side 53