Peloponnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Peloponnes.

Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas. Den er adskilt fra den nordlige delen av landet ved Korintbukta. I løpet av senmiddelalderen og osmansk tid var halvøya kjent som Morea (gresk: Μωρέας), et navn som tidvis benyttes i dagligtale.[1]

Halvøya er inndelt i tre administrative regioner: de fleste tilhører regionen Peloponnes (den østlige delen), og de mindre delene tilhører Vest-Hellas og Attika.

Det var på Peloponnes hvor den greske selvstendighetskrigen begynte og folket på Peloponnes har siden dominert politikken og regjeringen i Hellas.[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Landskapet i Arkadia

Peloponnes er en halvøy som dekker et areal på bortimot 21 549 km2 og utgjør den sørligste delen av det greske fastlandet. Mens den teknisk sett kan bli betraktet som en øy siden konstruksjon av Korintkanalen i 1893, er den som andre halvøyer blitt adskilt fra fastlandet ved menneskeskapt vannkanaler, men det er sjelden, om noen gang, at den er referert til som en «øy». Den har to landkonstruksjoner med resten av Hellas, en naturlig ved Korintkanalen, og en kunstig en ved den store Rio-Antirio-broen (offisielt navn er Charilaos Trikoupis-broen) over Korintbukta i nærheten av Patras, og forbinder byen Rio på Peloponnes med Antirrio på det greske fastland. Broen ble fullført i 2004.

Halvøya har fjell i innlandet og dyp, innskåret kystlinjer. Fjellet Taygetos er det høyeste punktet med 2 407 meter. Peloponnes har fire halvøyer som strekker seg sørover: Messenia, Manihalvøya og Kapp Maléa (i antikken kalt for Epidavros Limira).[3] og Argolida, liggende ytterst nordøst på Peloponnes.

To øygrupper ligger utenfor kysten av Peloponnes: de saroniske øyer i øst og de joniske øyer i vest. Øya Kythira sør for halvøya Kapp Maléa er betraktet som en del av de joniske øyene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Pelops og Hippodamia kappkjører med hestevogn.

Halvøya har vært bebodd siden forhistorisk tid. Dets moderne navn er avledet fra oldtidens greske mytologi, særlig knyttet til heroen Pelops som skal ha erobret hele halvøya. Navnet Peloponnesos betyr «Pelops' øya».

Det greske fastlandet og Europas første betydelige sivilisasjon, egeisk kultur (eller mykenske) dominerte Peloponnes i gresk bronsealder fra høyborgen i Mykene i den nordøstlige delen av halvøya. Den mykenske sivilisasjonen falt brått sammen mot slutten av 2000-tallet f.Kr. og mange av dens byer og palasser viser tegn på ødeleggelser. Den påfølgende perioden, kjent som de mørke århundrer i Hellas, er markert med et fravær av skriftsystem. I 776 f.Kr. ble de første olympiske leker holdt i Olympia, og denne datoen er tidvis benyttet for å markere begynnelsen på den antikke perioden i gresk oldtid. I løpet av denne tiden var Peloponnes sentrum for den viktigste politikken i oldtidens Hellas, og besto av de mektigste bystatene og var stedet for de blodigste slagene. Det var her byene Sparta, Korint, Argos og Megalopolis lå og var åstedet for Det peloponnesiske forbund, et forbund av bystater, under ledelse av Sparta. Halvøya var involvert i perserkrigene og var scene for Peloponneskrigen i tiden 431 f.Kr.-404 f.Kr. Halvøya ble erobret av den ekspanderende romerske republikken i 146 f.Kr. og ble da omgjort til den romerske provinsen Achaea. I løpet av den romerske perioden forble halvøya velstående, men ble en provinsiell bakevje, relativt fjernet fra hendelsene i den store romerske verden.

Byer[rediger | rediger kilde]

Utsyn fra Patras fra byens festning.

De største moderne byene på Peloponnes (folketelling fra 2011):

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I dens folkelig form (Μωριάς).
  2. ^ Meynaud, Jean; Merlopoulos, Panagiotes; Notaras, Gerasimos (2002): Oi politikes dunameis sten Ellada
  3. ^ Ancient Epidaurus Limera

Se også[rediger | rediger kilde]