Peloponnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Periferien Peloponnesos, i blått

Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og et distrikt (en periferi) sør i Hellas som dekker det aller meste av halvøya (teknisk sett en øy siden konstruksjon av Korintkanalen i 1893). Peloponnes utgjør den sørlige delen av Hellas, danner den delen av landet som er sør for Korintbukta. I løpet av senmiddelalderen og ostmanske perioden var halvøya kjent som Morea (gresk: Μωρέας, dagligtale Μωριάς, Moryaosmantyrkisk), et navn som tidvis fortsatt benyttes i dagligtale. Halvøya er delt i tre Periferier i greske periferier: Peloponnes, og deler tilhører periferiene Vest-Hellas og Attika.

Historie[rediger | rediger kilde]

Landskapet i Arkadia
Pelops og Hippodamia kappkjører med hestevogn.

Halvøya har vært bebodd siden forhistorisk tid. Dets moderne navn er avledet fra oldtidens greske mytologi, særlig knyttet til heroen Pelops som skal ha erobret hele halvøya. Navnet Peloponnesos betyr «Pelops' øya».

Det greske fastlandet og Europas første betydelige sivilisasjon, egeisk kultur (eller mykenske) dominerte Peloponnes i gresk bronsealder fra høyborgen i Mykene i den nordøstlige delen av halvøya. Den mykenske sivilisasjonen falt brått sammen mot slutten av 2000-tallet f.Kr. og mange av dens byer og palasser viser tegn på ødeleggelser. Den påfølgende perioden, kjent som de mørke århundrer i Hellas, er markert med et fravær av skriftsystem. I 776 f.Kr. ble de første olympiske leker holdt i Olympia, og denne datoen er tidvis benyttet for å markere begynnelsen på den antikke perioden i gresk oldtid. I løpet av denne tiden var Peloponnes sentrum for den viktigste politikken i oldtidens Hellas, og besto av de mektigste bystatene og var stedet for de blodigste slagene. Det var her byene Sparta, Korint, Argos og Megalopolis lå og var åstedet for Det peloponnesiske forbund, et forbund av bystater, under ledelse av Sparta. Halvøya var involvert i perserkrigene og var scene for Peloponneskrigen i tiden 431 f.Kr.-404 f.Kr. Halvøya ble erobret av den ekspanderende romerske republikken i 146 f.Kr. og ble da omgjort til den romerske provinsen Achaea. I løpet av den romerske perioden forble halvøya velstående, men ble en provinsiell bakevje, relativt fjernet fra hendelsene i den store romerske verden.

Se også[rediger | rediger kilde]