Metis (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Metis.jpg
Bilde av Metis.
Oppdagelse
Oppdaget av S. Synnott
Oppdaget 4. mars 1979
Baneparametre
Periapsis 127 974 km[N 1]
Apoapsis 128 026 km[N 1]
Gjennomsnittlig baneradius 128 000 km
0,00086 AE (1,792 RJ)[1][2]
Eksentrisitet 0,0002[1][2]
Omløpstid 0,294780 jorddøgn[1][2]
Gjennomsnittsfart 31,501 km/s[N 1]
Inklinasjon 0,06° (mot Jupiters ekvator)[1][2]
Moderplanet Jupiter
Fysiske egenskaper
Dimensjoner 60×40×34 km
Gjennomsnittlig radius 21,5 ± 2,0 km[3]
Volum 42 700 km³
Masse 3,6E+16 kg[N 1]
Middeltetthet 0,86 g/cm³ (antatt)
Gravitasjon ved ekvator 0,005 m/s²
0,001 g[N 1]
Unnslipningshastighet 0,012 km/s[N 1]
Rotasjon Bundet
Aksehelning
Overflaterefleksjon 0,061 ± 0,003[4]

Metis er den innerste av de kjente månene til planeten Jupiter. Metis var i henhold til gresk mytologi en av gresk visdomsgudinne, og dertil Zevs' (Jupiters) første make. Månen ble oppdaget av Synnott i 1979 (Voyager 1).

Metis og Adrastea ligger i Jupiters hovedring. De antas å utgjøre kilden av materialet som ringen består av. Banen den går i forventes med tiden å bli ustabil, slik at den vil falle ned på Jupiter om et ukjent antall tusen år. Formen er så ujevn at den alltid vender samme side mot Jupiter.

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ a b c d e f Kalkulert basert på andre parametre
Referanser
  1. ^ a b c d Evans, M.W.; Porco, C.C.; Hamilton, D.P. (2002). «The Orbits of Metis and Adrastea: The Origin and Significance of their Inclinations». Bulletin of the American Astronomical Society, 34, s. 883. Bibcode:2002DPS....34.2403E. 
  2. ^ a b c d Burns, J.A.; Simonelli, D.P.; Showalter, M.R.; Hamilton, D.P.; Porco, C.C.; Esposito, L.W.; Throop, H. (2004). «Jupiter’s Ring-Moon System». I Bagenal, F.; Dowling, T. E.; McKinnon, W. B. Jupiter: The planet, Satellites and Magnetosphere. Cambridge University Press. 
  3. ^ Thomas, P.C.; Burns, J.A.; Rossier, L.; et al. (1998). «The Small Inner Satellites of Jupiter». ICARUS, 135 (1), s. 360–371. Bibcode:1998Icar..135..360T. doi:10.1006/icar.1998.5976. 
  4. ^ Simonelli, D.P.; Rossiery, L.; Thomas, P.C.; et al. (2000). «Leading/Trailing Albedo Asymmetries of Thebe, Amalthea, and Metis». ICARUS, 147 (2), s. 353–365. Bibcode:2000Icar..147..353S. doi:10.1006/icar.2000.6474. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.