Aglaia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aglaia
Aglaia
Aglaia, en av tre kariter
De tre grasier, Antonio Canova, Eremitasjen.
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Άγλαία
Foreldre Zevs og Evronyme / Eunomia
Søsken Evfrosyne og Thalia
Make Hefaistos
Barn Eukleia, Euthenia, Eufeme og Filofrosyne
Aspekt Glans, prakt, ære
Tekster Hesiod: Theogonien
Bibliotheca

Aglaia (gammelgresk: Άγλαία), også kalt Karis (Χαρις), var i gresk mytologi en av de tre kariter (i romersk mytologi kjent som Gratiae, gratier),[1] men det er flere figurer i gresk mytologi ved navn Aglaia.

Karis[rediger | rediger kilde]

Aglaia betraktes som den ene av tre døtre av guden Zevs og enten okeaniden Evronyme eller Eunomia, gudinne for den gode orden og lovmessig oppførsel. Hennes to søstre var Evfrosyne og Thalia (men ikke musen Thalia).[2][3] Aglaia var også kjent som Karis («nåde») og Kale («skjønnhet»).[4]

Hennes navn betyr «herlighet» og «den skinnende», og hun sto for glans, prakt, ære og elskverdighet. Sammen med sine to søstre tilhørte hun gudinnen Afrodites tjenestepiker. Tidvis fungerte hun som budbringer for kjærlighetsgudinnen.[5]

Aglaia var gift med guden Hefaistos etter at han ble skilt fra Afrodite,[6] og sammen hadde de fire døtre: Eukleia («godt omdømme»), Euthenia («framgang/hell»), Eufeme («anerkjennelse») og Filofrosyne («velkommen»).[7]

Asteroide 47 Aglaja er oppkalt etter henne, det samme er sommerfuglarten Aglais Dalman, 1816.

Andre med samme navn[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pindaros: Olympiske ode 14. 1 ff
  2. ^ Hesiod: Theogonien 907
  3. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, 1. 3. 1
  4. ^ «Aglaia», Project Theoi
  5. ^ Nonnos: Dionysiaka 24. 261 ff
  6. ^ Hesiod: Theogonien 945
  7. ^ Orfiske rapsodier (fragmenter)
  8. ^ Anonym gresk lyriker, Fragmenter 939 (inskripsjon i Erythrai)
  9. ^ Suda, oppslagsord «Epione»
  10. ^ Bibliotheca, 2. 2. 1
  11. ^ Bibliotheca, 2. 7. 8
  12. ^ Homer: Iliaden, 2. 671
  13. ^ Diodorus Siculus: Bibliotheca historica, 5. 53. 2
  14. ^ Hyginus: Fabulæ, 97
  15. ^ Diodorus Siculus: Bibliotheca historica, 4. 68. 3

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Grimal, Pierre (1996): The Dictionary of Classical Mythology, Wiley-Blackwell, ISBN 978-0-631-20102-1. "Charites", s. 99
  • Smith, William (1873): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London "Charis"

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]