Elis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For det liechtensteinske gothic metal-bandet, se Elis (band).
Levninger av teateret i Elis.
Levninger fra oldtidsbyen Elis

Elis (antikkens gresk Ἦλις Ēlis; dorisk gresk: Ἆλις Alis; moderne gresk Ἦλις, Ilida) var et oldtidslandskap i antikkens Hellas. Det svarer til prefekturet Ilia (gresk Ηλεία) i dagens Hellas. Det lå i sørlige Hellas på halvøya Peloponnes, grenset i nord mot Akhaia, øst ved Arkadia, i sør ved Messenia, og i vest av Det joniske hav.

Den første olympiske festivalen ble organisert i Olympia innenfor området til Elis av myndighetene der på 700-tallet f.Kr. Tradisjonen daterer de første lekene i 776 f.Kr. Hellanodikai, lekenes dommere hadde opprinnelse fra Elis.

Den lokale formen av navnet Elis var Valis eller Valeia, og dens betydning var antagelig «lavlandet» (sammenlign med det greske ordet for «dal»). De fysiske forholdene i Elis var tilsvarende til de i Akhaia og Arkadia; dets fjell er forlengelsen av de arkaiske høylandene og de viktigste elvene har utspring derfra.

I henhold til Strabo[1] ble den første egentlige bosetningen dannet av Oxylos, en enøyd mann fra Aitolia som invaderte området og underkastet seg de opprinnelige bosetterne. Byen ble bygd, i henhold til Strabo, i år 471 f.Kr. Byen hadde autoritet fra de olympiske lekene og ble derfor ansatt som hellig og ukrenkelig og var derfor uten ytre forsvarsmurer.

Lekenes ånd hadde innflytelse på dannelsen av markedet: foruten buleuterion, den bygningen som rommet bulen, rådsforsamlingen i de antikke greske demokratiene, som her ble huset i et av gymnasene, var alle de offisielle bygningene knyttet til leken i mer eller mindre grad: to gymnaser, et palaestra, og huset til hellanodikai (hellanodicae stoa), som geografen Pausanias har gitt beskrivelser av.[2]

Beboerne som barbarer[rediger | rediger kilde]

På 300-tallet f.Kr. ble innbyggerne karakterisert som de største barbarer, barbarotatoi, av musikeren Stratonikos fra Athen: «Og når han en gang ble spurt av en eller annen om hvem som var de ondskapsfulle folket, sa han, «Det er i Pamphylia, folket fra PhasElis som er de verste; men at Sidetae var de verste i hele verden.» Og da han ble spurt igjen, i henhold til en redegjørelse gitt av historikeren Hegesander fra Delfi, om hvem som var de verste barbarer, de fra Boiotia eller de fra Thessalia, sa han «de fra Elis».

«Barbarer» her må øyensynlig benyttes i relativ nedlatende form da begrepet generelt ble benyttet for å karakterisere enhver som ikke var greker. Hos Hesykhios av Alexandria (det vil si βαρβαρόφωνοι) og i andre antikke leksikalske skrifter[3] er beboerne i Elis listet som «barbarophones». Disse henvisningene er noe underlige med tanke på den høye status som byen hadde i forbindelse med lekene, og årsaken er uklar, om de ikke gjenspeiler en førgresk fortid som fortsatt var levende. Den nordvestlige doriske greske dialekten i Elis har vært betraktet som blant de vanskeligeste for moderne lesere av epigrafiske tekster å trenge inn i.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Strabo: Geographica Bok 8.3.3
  2. ^ Pausanias: bok 5,6 Elis
  3. ^ Towle, James A.: Commentary on Plato: Protagoras, 341c.
  4. ^ Minon, Sophie: Les Inscriptions Éléennes Dialectales (VI-II siècle avant J.-C.). Volume I: Textes. Volume II: Grammaire et Vocabulaire Institutionnel. École Pratique des Hautes Études Sciences historiques et philogiques III. Hautes Études du Monde Gréco-Romain 38. Genève: Librairie Droz S.A., 2007. ISBN 9782600011303

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]