Nemesis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nemesis
Nemesis
Nemesis
romersk marmorstatue fra Egypt, 100-tallet e.Kr. (Louvre)
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Νέμεσις
Foreldre Okeanos/Erebos og Nyx
Barn Helena
Aspekt Skjebne, rettferdighet
Symboler Vinger, fakkel, pisk
Tekster Hesiod
Hyginus
I andre mytologier Nemesis, Rivalitas (romersk mytologi)

Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») ved hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i henhold til gresk mytologi ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller arroganse mot gudene).[1] Et annet navn var Adrasteia, som betydde «den uunngåelige» (den man ikke unnslipper).[2] Grekerne personifiserte den hevngjerrige skjebne som en ubarmhjertig gudinne: hevnens gudinne.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Romersk statue av Fortuna Nemesis, skjebnegudinnen, som holder en fakkel i høyre hånd og en jordklode som symboliserer universet i venstre. Griffen og hjulet er også vanlige attributter. Kalkstein, 100-tallet e.Kr., Budapest.

Navnet Nemesis er beslektet med greske ordet νέμειν, némein, i betydningen «få som fortjent»,[3] fra urindoeuropeisk nem- «fordele».[4]

Navnet hadde opphavelig betydningen «fordeling av rikdom», verken god eller dårlig, ganske enkelt lik fordeling til enhver i henhold til hva som er rettferdig. Senere kom Nemesis til å få betydningen «ergrelse; harme; nag» grunnet enhver forstyrrelse av det rette forholdet i fordelingen. Oppfatningen av rettferdighet kunne ikke tillate misforholdet til å fortsette ustraffet. Navnets betydning ble således «å føle rettferdig harme».[5] Fra 300-tallet f.Kr. og framover kunne Nemesis, som den rettferdige utjevneren eller den som balanserte skjebnens tilfeldigheter, bli assosiert med Tykhe, skjebnens, lykkens og tilfeldighetens gudinne, som gjerne ble visuelt framstilt med et bind for øynene og et hjul (forgjengelighetens symbol).

I de greske tragedier opptrer Nemesis hovedsakelig som den som hevner forbrytelser og straffer hybris, og i denne funksjonen er hun beslektet med Ate (ulykkens gudinne) og erinyerne (hevngudinnene). Hun er tidvis omtalt som «Adrasteia», antagelig i betydningen «den fra der det er ingen utvei». Hennes epitet Erinys («uforsonlig») er særlig anvendt på Demeter og den frygiske modergudinne Kybele.

Opphav[rediger | rediger kilde]

Nemesis, maleri av Alfred Rethel (1837)

Guddommelig gjengjeldelse er et betydelig tema i den gresk verdensoppfatning. Det er et gjennomgående tema tragediene til Sofokles og i mange andre antikke tekster.[6][7]

Hun er uforsonlig rettferdighet, da forstått i Zevs’ rettferdighet i det olympiske skjema, skjønt det er klart at Nemesis eksisterte før ham da hennes bilde er tilsvarende med flere andre gudinner, som Kybele, Rhea, Demeter og Artemis.[8]

Som «gudinne av Rhamnous» ble Nemesis æret og formildet i den arkaiske helligdommen i det isolerte området Rhamnous i nordlige Attika. Der var hun en datter av Okeanos, den opphavelige elven-havet som omsirklet verden. Pausanias merket seg hennes ikoniske statue der. Den inkluderte en krone formet som et skipsstag og små niker. Statuen var framstilt av den store skulptøren Feidias etter slaget ved Marathon (490 f.Kr.), hogd ut av en eneste blokk med marmor fra Paros som opprinnelig hadde blitt fraktet over til det greske fastlandet av selvsikre persere. De hadde tenkt å framstille en storstilt stele over den forventede seieren over grekerne.[9]

Nemesis har blitt beskrevet som en datter av Okeanos eller Zevs, men i henhold til Hesiod var hennes foreldre Erebos og Nyx. Hun har også blitt skrevet som en datter av Nyx alene uten at en far er nevnt. Det er noen indikasjoner at hennes kult kan ha hatt sin opprinnelse i Smyrna på kysten av Anatolia.

I en del metafysisk mytologi frambrakte Nemesis et egg som det ble klekket to tvillingpar: Helena og Klytaimnestra, og dioskurene Kastor og Polydevkes. Mens mange myter indikerer at Zevs og Leda var foreldrene til den vakre Helena, har den anonyme forfatteren en samling med myter og heroiske legender kalt for Bibliotheke nevnt muligheten for at Nemesis var moren. Nemesis forvandlet seg til en gås for å unngå Zevs seksuelle oppmerksomhet, men han forvandlet seg til svane og parret seg med henne. Nemesis i sin fugleform la et egg som ble oppdaget på marken av en gjeter. Han ga egget til Leda, og på denne måten ble Leda mor til Helena ved at holdt egget inntil brystet inntil det ble klekket.[10]

Lokal kult[rediger | rediger kilde]

Romersk fresko fra 100-tallet e.Kr.: Ariadne gråter mens Hevnen peker mot Thesevs' skip. Det arkeologiske museum i Napoli.

En festival kalt for Nemeseia (av en del identifisert som Genesia) ble holdt i Athen. Dens hensikt var å forhindre de dødes nemesis (hevn). Den var en forestilling at de døde hadde kraft til å straffe de levende om deres kult ble forsømt på noe vis.[11]

Ved Smyrna var det to manifestasjoner for Nemesis, mer i slekt med Afrodite enn til Artemis. Årsaken for denne dualiteten er vanskelig å forklare. Det er foreslått at de representerte to aspekter av gudinnen, den vennlige og den uforsonlig, eller gudinnene av den gamle byen og den nye byen som ble grunnlagt på nytt av Aleksander den store. Martyrfortellingen Handlingene til Pionius[12] som omhandler tiden 250-251 e.Kr. nevner en frafallen kristen i Smyrna som ofret til alteret i tempelet til den dualistiske Nemesis.

Romerske Nemesis[rediger | rediger kilde]

Pax-Nemesis ble tidvis dyrket i Roma av seierrike generaler, og i keisertiden var hun beskytter av gladiatorer og av venatores som kjempet i arenaen mot ville dyr, og var en av de titulære guddommer (Nemesis campestris). Tidvis, men sjelden, ble hun også avbildet på mynter, hovedsakelig under Claudius og Hadrian. På 200-tallet e.Kr. er det bevis på troen på en allmektig Nemesis-Fortuna. Hun ble dyrket av et samfunn kalt for Hadrians frimenn. Den gresk-romerske poeten Mesomedes skrev en hymne til Nemesis hvor han tiltalte henne som bevinget og som balanserer livet, «gudinne med mørkt fjes, rettferdighetens datter» og nevner henne som «ubøyelige stram» som innskrenker «de lettsindige skamløshetene til de dødelige».[13][14]

I tidlige tider minnet avbildningene av Nemesis de til Afrodite. Sistnevnte kunne også bli gitt epitet Nemesis. Senere da Nemesis ble framstilt som gudinne av avpasning og riktige proporsjoner, og den som hevnet forbrytelser, fikk hun attributtene en målestav (linjal), hestebissel, målevekt, et sverd og en pisk, og hun rir en stridsvogn trukket av griffer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hybris», Bokmålsordboka
  2. ^ Aiskhylos: Promethevs i lenker 936; Euripides: Rhesos 342
  3. ^ Oppslagsord «economy» i Online Etymological Dictionary
  4. ^ Beekes, Robert S. P. (2009): Etymological Dictionary of Greek, Brill, s. 1005–1006.
  5. ^ Jf. Gruppe, Otto (1906): Griechische Mythologie und Religionsgeschichte
  6. ^ The Nemesis Theory, University of California
  7. ^ Examples of Nemesis in Literature, Literary Devices
  8. ^ Det opphavelige konseptet til Nemesis er sporet av Marcel Mauss (Mauss, Marcel (2002): The Gift: the form and reason for exchange in archaic societies, s. 23: «Generosity is an obligation, because Nemesis avenges the poor... This is the ancient morality of the gift, which has become a principle of justice». Jean Coman, i diskusjonen av Nemesis hos Aiskhylos (Coman, Jean (1931): L'idée de la Némésis chez Eschyle, Strasbourg, s. 40-43) merket «traces of a less rational, and probably older, concept of deity and its relationshiop to man», slik Michael B. Hornum observerte (Hornum, Michael B. (1993): Nemesis, the Roman State and the Games, s. 9.
  9. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 1.33.2-3.
  10. ^ (Pseudo-Apollodorus) R. Scott Smith, Stephen Trzaskoma, & Hyginus (2007): Apollodorus' Library and Hyginus' Fabulae: Two Handbooks of Greek Mythology. Indianapolis: Hackett Pub., s. 60.
  11. ^ Sofokles: Elektra, 792; Rohde, Erwin (1907): Psyche: The Cult of Souls and the Belief in Immortality Among the Greeks, i. 236, note I.
  12. ^ Den hellige Pionius (død 12. mars 250) ble martyr i Smyrna fra tiden under styret til keiser Decius
  13. ^ «Mesomḗdēs Hymn to Némesis» ved J_Agathokles
  14. ^ «Hymn to Nemesis» i engelsk oversettelse med gresk original og audio på gresk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Nemesis – bilder, video eller lyd
  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «Nemesis» i: Encyclopædia Britannica 19 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 369.
  • «Nemesis», Project Theoi