Olympias

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olympias
Dronning av Makedonia
FødtCa. 375 f.Kr.
Epirus
Død316 f.Kr.
Pydna
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
EktefelleFilip II
FarNeoptolemos av Epirus[1]
SøskenAleksander I av Epirus
Troas
Barn1) Aleksander den store
2) Kleopatra
Nasjonalitetoldtidens Makedonia
Annet navnὈλυμπιάς
Regjeringstid393 f.Kr. og
392-370 f.Kr.

Olympias (gresk: Ὀλυμπιάς; født ca. 375 – død 316 f.Kr.)[2] var en gresk prinsesse fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen til kong Filip II av Makedonia, og mor til Aleksander den store. Hun var en inderlig tilhenger av Dionysos' orgiastisk slangekult. Plutark, en historiker fra 100-tallet e.Kr., hevdet at hun også hadde slanger i sengen sin, en myte som har preget hennes ettermæle.[3]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Olympias var datter av Neoptolemos, konge av molossiere, en stamme i Epirus, og hun var en søster av Aleksander I av Epirus. Hennes familie tilhørte Aiakides, en veletablert familie i Epirus som hevdet å nedstamme fra den mytologiske Neoptolemos, en sønn av Akilles. Tilsynelatende hun egentlig Polyxena, da Plutark nevner det i sitt verk Moralia, og at hun endret sitt navn til Myrtale forut sitt bryllup med Filip II, da som en del av hennes initiering eller opptagelse i en nå ukjent mysteriekult.[4]

Navnet Olympias er således det tredje av de fire navn som hun er kjent med, tatt antagelig som en anerkjennelse av Filips seier ved de olympiske leker i 356 f.Kr., noe som sammenfalt ved Aleksanders fødsel.[5][6] Hun ble til sist navngitt Stratonike, hvilket sannsynligvis var en epitetet som ble gitt til henne som følge av hennes militære seier over Eurydike II i 317 f.Kr.[4]

Gift med Filip II[rediger | rediger kilde]

«Zevs forfører Olympias». Fresko av Giulio Romano mellom 1526 og 1534, Palazzo del Te, Mantua, Italia.

Da hennes far Neoptolemos døde i 360 f.Kr., etterfulgte hans bror Arybbas ham som molossiernes konge. I 358 f.Kr. gikk han med på en avtale med den nye sterke kongen i Makedonia, Filip II, og molossierne ble allierte med makedonerne. Alliansen ble sikret, slik skikken var, med et diplomatisk ekteskap ved at Arybbas' niese ble Filips hustru i 357 f.Kr., og således også dronning av Makedonia. Filip hadde først blitt forelsket i Olympias da de begge ble initiert i mysteriene til kabirerne (i gresk mytologi former for lavere guddommer eller demoner) ved helligdommen til de store guder på øya Samothraki, i henhold til Plutark.[7]

Et år senere, i 356 f.Kr., vant Filip et kappløp med hestevogn i de olympiske leker, og hun tok da navnet Olympias, og sommeren det samme året fødte hun sitt første barn, Aleksander. I antikken var det en forestilling hos grekerne at ved fødselen til stor mann ble hendelsen fulgt av bestemte varsler. Plutark har fortalt at natten før Filip gjorde henne gravid hadde hun en drøm om at en torden og lynstråle falt på hennes skjød og en stor brann ble utløst, dens flammer ble spredt og deretter slukket. Etter at ekteskapet var blitt inngått skal Filip ha hatt en drøm hvor han la et segl på Olympias' skjød, og på dette seglet var det figur i form av en løve.

Disse oppdiktede fortellingene ble konstruert i ettertid for å bygge opp om Aleksanders storhet, og allerede mens han levde ble mytene konstruert. Aristandros fra Telmessos, Aleksanders egen profet og tolker, mente at de ovennevnte fortellingene varselet at Olympias var gravid med en sønn som var både modig og som en løve.[8]

Deres andre barn var en datter, Kleopatra.

Deres ekteskap var stormfylt. Filips ustabilitet, egenvilje, og begjær etter andre kvinner, og Olympias' sjalu temperament førte til en voksende atskillelse. Han hadde også minst to andre hustruer fra før, men forholdet ble markant verre i 337 f.Kr. da Filip giftet seg med adelig makedonsk kvinne, Kleopatra Eurydike. Denne kvinnen var en niese av hærføreren Attalos, og etter ekteskapet var inngått endret han hennes navn til Eurydike. Det førte til store spenninger mellom Filip, Olympias og Aleksander. Olympias dro i frivillig eksil til Epirus hvor hun bodde ved hennes brors molossiske hoff, Aleksander I. Med seg hadde sin sønn Aleksander, Filips utsette arving.

I 336 f.Kr. forsøkte Filip å knytte forbindelse med Aleksander I av Epirus ved å tilby ham å gifte seg med hans og Olympias' datter Kleopatra. For Olympias var dette ytterligere et angrep på henne ved at Filip tok fra henne brorens støtte. Imidlertid under dette bryllupet ble Filip brått drept av Pausanias, en av hans egne somatophylakes, livvakter. Olympias reiste tilbake til Makedonia etter mordet. Mistanken for at hun hadde besørget mordet ble spredt.

Politisk pådriver[rediger | rediger kilde]

I løpet av Aleksanders militære kampanjer i Asia skal hun jevnlig ha brevskrevet med ham og det er mulig at hun bekreftet hans påstand i Egypt at han faktisk var sønn av guden Zevs. Forholdet mellom Olympias og Aleksander var inderlig, men han holdt henne unna politiske beslutninger. I Makedonia hadde hun derimot stor innflytelse og skaffet vanskeligheter for Antipatros, regent av kongeriket i Aleksanders fravær. I 330 f.Kr. reiste hun tilbake til Epirus og fungerte selv som regent for sin fetter Aiakides av Epirus da hennes bror Aleksander I hadde blitt drept i løpet av en krig i sørlige Italia.

Etter Aleksander den stores død i Babylon i 323 f.Kr. fødte hans hustru Roxana ham en posthum sønn som ble kalt for Aleksander IV. Sistnevnte, sammen med hans noe tilbakestående onkel Filip III Arrhidaios, og halvbror av Aleksander den store, ble fremmet som konger for regentskapet til Perdikkas. I kjølvannet av Aleksanders død var det mange av hans hærførere og etterfølgere som forsøkte å styrke sin nærhet til makten. Det fremste middelet var å knytte bånd til den avdøde kongens nærmeste familie. Filips datter Kynane reiste av sted til Babylon med sin datter Eurydike II for å gifte henne med Arrhidaios. Selv om Kynane ble drept, ble dette ekteskapet inngått. Perdikkas forsøkte å styrke sin posisjon ved å gifte seg med Antipatros' datter Nikaia, men på samme tid tilbød Olympias sin datter Kleopatra til Perdikkas. I valget mellom de to kvinnene valgte han Kleopatra, noe som gjorde den aldrende Antipatros rasende. Han invaderte Makedonia, avsatte Perdikkas og erklærte at han var den nye regent, men døde året etter.

Polyperkon etterfulgte Antipatros, men sistnevntes sønn Kassandros hadde tatt Filip III Arrhidaios til fange og tvang Polyperkon ut av Makedonia. Han flyktet til Epirus og tok Roxana og hennes lille sønn Aleksander IV med seg. I begynnelsen hadde Olympias ikke vært involvert i disse konfliktene, men snart innså hun at om Kassandros forble regent av Makedonia, ville hennes sønnesønn helt sikkert miste den makedonske tronen. Hun allierte seg derfor med Polyperkon og forente sin hær med hans. Sammen invaderte de Makedonia og foredrev Kassandros fra makten i 317 f.Kr.

Hun tok Arrhidaios til fange og sørget for at han, sammen med hans hustru Eurydike II, ble henrettet i oktober det samme året. Mange av tilhengerne til Kassandros ble massakrert. Kassandros slo tilbake og beleiret Olympias i Pydna. Han tvang henne til å overgi seg, skjønt både Polyperkon og Aiakides forsøkte å komme henne til hjelp, men uten å lykkes. Et av vilkårene i hennes overgivelse var at hennes liv skulle bli spart. Kassandros brøt sitt ord og fikk henne henrettet mens han ga ordre om at Aleksanders hustru Roxana og unge sønn Aleksander IV skulle bli drept i det skjulte. Kassandros lot Olympias bli stilt for en domstol, anklaget for tallrike forbrytelser og grusomme henrettelser, dømte henne til døden og lot henne bli henrettet i 316 f.Kr. Etter sigende skal Kassandros også ha nektet henne en anstendig begravelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Q45262928[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Olympias Queen of Macedonia». American-pictures.com.
  3. ^ «The nonsense about the snakes» («det tullet med slanger») er fra Plutarks biografi Livet til Aleksander (2.6), i henhold til Robin Lane Fox i hans biografi Alexander the Great, 1973:26 og note s. 504; Fox mener at slangehåndteringen var den stuprum (skjørlevnet) som Junianus Justinus, 9.5.9, henviste til.
  4. ^ a b «Dixon on Carney» Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine. (PDF). Classicaljournal.org.
  5. ^ Heckel (2006), s. 181
  6. ^ Fox, Robin Lane (2006): The Classic World. An Epic History of Greece and Rome. Penguin History, s. 196
  7. ^ Plutark: Alexander, 2.1
  8. ^ Plutark: Alexander, 2.2–2.3

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]