Vedaene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vedaene er de eldste indiske tekstene vi kjenner. De utgjør grunnlaget for hinduismen, og gjenspeiler tro og fortellinger fra vedisk mytologi. På Sanskrit betyr ordet Veda «viten» eller «kunnskap» og ordet er beslektet med ordet visdom.

Et utdrag av Rigveda gjengitt på sanskrit med Devanagari-skrift i et manuskript fra 1800-tallet

Selv om lite av dagens levende hinduisme finnes uttrykt i vedaene, og få av de gudene som nevnes i nyere hinduisme er nevnt der, regnes helligholdelse av vedaene som et kjennetegn på sann hinduisme.

Vedaene fant antakelig sin nåværende form i det siste årtusen før vår tid, men de bygger på langt eldre tradisjoner. De er ført videre i muntlig form, og ble nedtegnet rundt vår tidsregnings begynnelse.

Vedaene består av fire tekstsamlinger; som i kronologisk orden er RigvedaYajurveda, Samaveda og Atharvaveda. Rigveda er den eldste og mest omfattende av disse.

De opprinnelige tekstene beskriver offerhandlingene og deres religiøse begrunnelser i det prehistoriske samfunnet i Nord-India. En sentral del av dette er påkallelse og lovprisning av en rekke guder, som Agni, Indra og Varuna og den kultiske planten soma. Det er vanlig å anta at tekstene er forfattet av presteskapet i den ariske nomadekulturen som dukket opp i Nord-India rundt år 1500 før vår tid, og som erstattet den tidligere Induskulturen. Den seinere hinduismen har tatt opp i seg elementer fra begge disse kulturene og flere andre gamle kulturer som vi kjenner mindre til.

Til hver av de fire gruppene av vediske hymner er det knyttet ulike samlinger av kommentarer og utlegninger som (i historisk rekkefølge) kalles henholdsvis brahmanaer, aranyakaer og upanishader. De yngste tekstene, upanishadene, er de lettest tilgjengelige og finnes i mange utgaver på de fleste språk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]