Sebastian Vettel
| Sebastian Vettel | |
|---|---|
| Sebastian Vettel under USAs Grand Prix 2012 | |
| Nasjonalitet | |
| Bil # | 1 (2012) |
| Konstruktør | Red Bull-Renault |
| Formel 1-karriere | |
| Verdensmester | 3 (2010, 2011), 2012) |
| Løp | 106 |
| Seiere | 28 |
| Pallplasseringer | 49 |
| Pole positions | 38 |
| Raskeste runder | 17 |
| Poeng | 1143 |
| Debut | USAs Grand Prix 2007 |
| Første seier | Italias Grand Prix 2008 |
| Siste seier | Bahrains Grand Prix 2013 |
| Siste løp | Spanias Grand Prix 2013 |
Sebastian Vettel (født 3. juli 1987[1] i Heppenheim i Tyskland[1]) er en tysk Formel 1-fører som kjører for det østerrikske teamet Red Bull Racing. Han er regjerende verdensmester og har vunnet mesterskapet tre år på rad. Han tok sitt første verdensmesterskap i 2010, som den yngste gjennom tidene.[2] Med seieren i Japans Grand Prix 9. oktober 2011 tok han også tittelen for 2011, og ble dermed også den yngste til å ta to førermesterskap på rad.[3] Da han vant Brasils Grand Prix 25. november 2012 sikret han seg sin tredje strake verdensmestertittel, igjen som den yngste noensinne.[4]
Innhold |
Personlig liv [rediger]
Vettel ble født i Heppenheim[1] i Tyskland, av foreldrene Norbert og Heike[5]. Han har en yngre bror, Fabian, og to eldre søstre, Melanie, en hesterytter, og Stefanie, som er fysioterapeut for funksjonshemmede barn.[5] Vettel antydet i et intervju at han ikke var noen mønsterelev på skolen[6], men han tok dog sin Abitur med en respektabel karakter.[7] Hans barndomshelter var «De tre Michaelene», som var Michael Schumacher, Michael Jordan og Michael Jackson. Han sa han ville bli en sanger som Michael Jackson, men innså at han ikke hadde stemme til det.[6] Vettel er også en fan av The Beatles og hans favorittsang er «Drive My Car»[8]. I et intervju på Top Gear sa Vettel at han var en fan av britiske komedier som Little Britain og Monty Python's Life of Brian. Vettel bor i Thurgovia i Sveits, hvor flere andre racerførere også bor. Han er tilhenger av den tyske fotballklubben Eintracht Frankfurt. Vettel har også deltatt i en reklamefilm for flassjampoen Head & Shoulders. I den tyske versjonen av Biler 2 var Vettel stemmen til figuren Sebastian Schnell.[9] Vettel har beskrevet seg selv som et konkurransemenneske, privat og utålmodig.[8]
Tidlig karriere [rediger]
Gokart (1995–2002) [rediger]
Vettel kom inn i motorsport gjennom sin far, Norbert, som i 13 år var aktiv i bakkeløp på hobbynivå. Han solgte imidlertid løpsbilen sin for å gjøre det mulig for sønnen å satse på motorsport.[10] Sebastian var tre og et halvt år gammel da han kjørte sine første runder i en gokart, og han deltok i sine første gokart-løp i en 60-cm³ Bambini-kart han fikk i julegave hos faren.[11] Vettel begynte å konkurrere i gokartmesterskap i 1995, da han var åtte. Etter å ha vist tidlig talent ble han i 1998 innlemmet i Red Bull Junior Team,[12] og fortsatte med å vinne forskjellige titler, så som Junior Monaco Kart Cup og det europeiske juniorkartmesterskapet i 2001.[13]
Vettel sier at begge foreldrene, også hans mor Heike, alltid støttet han i begynnelsen på hans karriere. De fulgte han i bobil til gokartløp i Europa.[11] Hans familie hadde begernset med finansielle midler[11][14] men Vettel fikk tidlig også støtte utenfra. Hans første sponsorer var en produsent av lettmetallfelger[10] og en vodkaimportør.[15] En viktig person i Vettels tidlige karriere var også Gerhard Noack, eier av gokartbanen i Kerpen, som tidligere også hadde støttet Michael og Ralf Schumacher i starten av deres karrierer.[10][14]
Formelbiler (2003-2007) [rediger]
I 2003 gikk Vettel fra gokart til formelbilracing. I sin debutsesong startet han for Eifelland Racing i det tyske Formel BMW-mesterskapet. Han vant fem løp og kom på andreplass sammenlagt bak Maximilian Götz.[16] I 2004 kjørte han for Mücke Motorsport og tok mestertittelen i det tyske Formel BMW-mesterskapet med 18 seire på 20 løp.[17] Finansieringen av den første formelbilsesongen krevde stor innsats, men i 2004 begynte det østerrikske energidrikkselskapet Red Bull å støtte Vettel økonomisk.[10]
I 2005 gikk Vettel til Formel 3 Euroseries, men kjørte fortsatt for Mücke Motorsport. Han oppnådde seks pallplasseringer, men dog ingen løpseire. Ved sesongslutt lå han på femteplass sammenlagt[18] og tok også premien for beste rookie[19]. I Macaos Grand Prix samme år ble Vettel nummer tre, bak Lucas di Grassi og Robert Kubica[20]. Som belønning for sine prestasjoner i Formel BMW fikk han 27. september teste en Williams FW27 Formel 1-bil på Jerez-banen i Spania[21].
I 2006 kjørte Vettel for det franske teamet ASM Formule 3 i sin andre sesong i Formel 3 Euroseries, som året før hadde vunnet mesterskapet med Lewis Hamilton. Vettel kjempet om mestertittelen med sin teamkollega Paul di Resta, men måtte til slutt se seg slått og tok andreplassen med fire løpsseire. Han debuterte også i Formel Renault 3,5 liter, og under den første løpshelga på Misano vant han løpet etter at Pastor Maldonado ble diskvalifisert.[22] Under den neste runden på Spa-Francorchamps ble fingeren hans nesten kuttet av da han ble truffet av vrakdeler etter å ha krasjet i Eau Rouge, og det var ventet at han ville være ute av racing i flere uker.[23] Men han klarte likevel å delta i Formel 3 Masters på Zandvoort neste helg, og kom i mål på sjette plass og satte også den tredje raskeste rundetiden. Dette overrasket teamsjefen i ASM, Frédéric Vasseur, som sa: «Jeg var virkelig imponert, ettersom jeg i begynnelsen av uka var sikker på at han ikke kunne kjøre! Men han viste god fart helt fra første treningsomgang. Jeg kan ikke tenke meg at han er 100 prosent men vi vet i hvert fall at vi kan være konkurransedyktige i den neste runden av F3 Euroseries på Nürburgring neste helg, og det er viktig.»[24]
I 2007 startet Vettel sesongen i Formel Renault 3,5 liter for Carlin. På de syv første løpene fikk han en seier og fire pallplasseringer, og ledet mesterskapet. Ettersom han hadde fått et fast førersete i Formel 1-teamet Toro Rosso forlot han mesterskapet etter det syvende løpet, men de 74 poengene poengene han allerede hadde var likevel nok til at han ved sesongslutt lå på femteplass sammenlagt, blant annet foran sin teamkollega Mikhail Aljosjin, som kjørte hele sesongen og kom på tolvte plass med 44 poeng.[25]
Formel 1 [rediger]
BMW Sauber (2006-2007) [rediger]
I juli 2006 fikk han en testførerkontrakt med BMW Sauber, og 25. august ble han satt inn på fredagstreningen for teamet under Tyrkias Grand Prix, etter at tidligere testfører Robert Kubica rykket opp til løpsfører.[26] Seks år senere beskrev Vettel sin første opptreden under en Grand Prix-helg som et «avgjørende øyeblikk» i sin karriere.[27] I sin testførerdebut satte Vettel raskeste rundetid i den andre treningsomgangen på fredag før løpet.[28] I testingen før neste løp, Italias Grand Prix 2006, satte han raskeste tid i begge fredagstreningene.
Vettel ble bekreftet som BMWs testfører også for 2007.[29] Etter Robert Kubicas alvorlige ulykke under Canadas Grand Prix 2007, ble Vettel satt inn som hans erstatter, og fikk sin løpsdebut i Formel 1 under det påfølgende løpet i Indianapolis.[30] Han kvalifiserte til syvende startposisjon,[31] og fullførte løpet til åttende plass og tok et mesterskapspoeng.[32] I en alder av 19 år og 349 dager ble han dermed den yngste føreren noensinne til å ta mesterskapspoeng i Formel 1, en rekord som tidligere tilhørte Jenson Button, som var 20 år og 67 dager da han kom på sjetteplass i Brasils Grand Prix 2000.[33]
Scuderia Toro Rosso (2007-2008) [rediger]
2007
Den 31. juli 2007 ble Vettel løst fra kontrakten med BMW Sauber og signerte for Scuderia Toro Rosso, som erstatter for Scott Speed. Han debuterte for laget under Ungarns Grand Prix 2007, og en solid fjerdeplass i Kina sørget for at han fikk beholde setet for 2008-sesongen.
2008
2008-sesongen startet dårlig, hvor han måtte bryte de fire første løpene. Femteplass i Monaco og Belgia, sjette i Valencia og åttendeplasser i Canada og Tyskland var hans beste resultater før han under Italias Grand Prix 2008 ble den yngste føreren til å ta pole position og vinne et løp. Han endte sesongen med en femte, sjette og fjerde plass i Singapore, Japan og Brasil.
Red Bull Racing (2009-) [rediger]
2009
Under Storbritannias Grand Prix i 2008 ble det klart at David Coulthard skulle legge opp etter sesongen. Ikke lenger etter ble det klargjort at Vettel skulle ta over setet hans, og kjøre for Red Bull Racing med Mark Webber som lagkamerat.
Sesongen startet derimot dårlig, hvor en kollisjon under Australias Grand Prix ødela hans og Robert Kubicas muligheter for pallplasseringer.
Malaysias Grand Prix var heller ikke et bra løp for Vettel, hvor han måtte bryte etter en snurring i regnet som førte til at han kvelte motoren.
Under Kinas Grand Prix tok han sin andre pole position, og han vant løpet foran lagkamerat Mark Webber og Jenson Button. Med dette tok han Red Bull's første seier med en dobbeltseier. Han fulgte opp denne seieren med en andreplass i Bahrains Grand Prix bak Button. Han kjørte også bra under Spanias Grand Prix, og tok tredjeplass bak lagkamerat Webber.
Før Tyrkias Grand Prix tok han sin tredje pole position foran Jenson Button og Barrichello, med lagkamerat Webber på fjerdeplass. Han endte løpet på en tredje plass Button og Webber.
Han tok pole position igjen på Silverstone under Storbritannias Grand Prix, og vant løpet overlegent med hele 15 sekunder ned til Webber i samme bil, og godt over 40 sekunder ned til resten av feltet. På hjemmebane under Tysklands Grand Prix ble han imidlertid slått av Webber, men endte på en god andreplass.
Under Ungarns Grand Prix startet Vettel i andre startspor, men han måtte bryte løpet grunnet skade på hjulopphenget foran etter en liten berøring med Kimi Raikkonens Ferrari.
Europas Grand Prix i Valencia var en dårlig helg for Sebastian. Han røk en motor under en av fritreningene, og det samme skjedde i løpet, som resulterte i enda et brutt løp.
Løpet i Belgia gikk bedre for Vettel, hvor han startet som nummer åtte på startlinjen, og kjørte seg opp til en solid tredjeplass.
Vettel og Red Bull slet hele helgen under Italias Grand Prix, hvor han greide å kvalifisere seg inn til en niende plass. Løpet gikk ikke noe særlig mye bedre, og han lå ann til en niende plass og null poeng før Lewis Hamilton sendte bilen sin i veggen i Lesmo 2, noe som ga Vettel ett uventet poeng.
Red Bull var endelig tilbake i form igjen til Singapores Grand Prix, og Vettel kvalifiserte seg inn til andre plass, med Webber på fjerde. Vettel var på vei til å sette en bedre tid enn Lewis Hamilton, som føreløpig hadde poleposition, men kvalifiseringen ble rødflagget med 26 sekunder igjen når Rubens Barrichello kjørte i veggen. Sebastian tapte en plassering i starten til Nico Rosberg, men lå ann til å kunne ta andreplassen, og kanskje kjempe om seieren, etter at Rosberg fikk utdelt en drive-through straff for å ha krysset den hvite linjen på vei ut av pitlane. Etter å ha kjørt noen raske runder, hvor han ødela noen understellsdeler og mistet det høyre speilet, gjorde Vettel seg ferdig med det siste pitstoppet sitt på runde 39. Men problemer dukket opp da han på runde 40 fikk vite at han hadde kjørt for fort i pitlane, noe han fikk en drive-through straff for. Dette ødela Vettels sjanser for å kunne ta seieren eller en pallplassering, men til tross for dette holdt Vettel hodet kaldt og kjørte inn til en fjerde plass foran Jenson Button og Rubens Barrichello.
Vettel tok pole position under en kaotisk kvalifiseringen før Japans Grand Prix, hvor kvalifiseringen ble stoppet flere ganger på grunn av flere kollisjoner. Under løpet tok han en dominant seier, noe som hjalp han med å holde kampen om fører-tittelen oppe.
Under historiens lengste kvalifisering på 2 timer og 41 minutter, krympet sjansene for Vettel til å kunne ta fører-tittelen drastisk da han under vanskelige omstendigheter med tropisk storm kun greide å kvalifisere seg til en 16. plass på startrekken. Under løpet kjørte han seg derimot oppover i feltet, og endte på en 4. plass. Til tross for dette endte alle mulighetene hans for å kunne ta tittelen, og det var Button på 5. plass som tok tittelen med 15 poeng mer enn Vettel, og maks kun 10 poeng igjen å ta i finalen i Abu Dhabi.
Før sesongens siste løp i Abu Dhabi kvalifiserte Vettel seg inn på en andreplass bak verdensmesteren Lewis Hamilton. Begge hadde gode starter, og til tross for at han kjørte mot en McLaren med KERS, greide Vettel å holde følge med Hamilton helt til McLaren-føreren måtte bryte grunnet bremsesvikt på høyre bakhjul på runde 20. Fra og med dette tidspunktet var Vettel totalt overlegen, og kjørte dominerende inn til sin femte seier i karrieren foran lagkamerat Mark Webber og den nykronede verdensmesteren Jenson Button.
Seieren sørget også for at han sikret seg andreplassen på poenglisten foran Rubens Barrichello, og han satte også løpets raskeste runde på runde 54 på 1:40.279 som ble runderekorden på Yas Marina Circuit. Dette hjalp han til å vinne DHL Fastest Lap Trophy med fire raskeste runder. Mark Webber hadde like mange, men på telling av nest-raskeste runder var det Vettel som tok trofeet.
To dager senere, 3. november, vant Vettel og syv ganger Formel 1 verdensmester Michael Schumacher lagkonkurransen i Race of Champions 2009 i Beijing. Dette er den tredje seieren for Tyskland, som har vunnet disse seierne i tre år på rad.
2010
Vettel startet 2010-sesongen med å ta poleposition under sesongens første løp i Bahrain. Han ledet komfortabelt foran Fernando Alonso før han i slutten av løpet mistet motorkraft, og falt ned til en fjerdeplass bak Lewis Hamilton.
Vettel holdt momentumet i Australia, og tok nok en poleposition foran lagkamerat Mark Webber. Løpet endte derimot på runde 26 da han måtte bryte med bremsesvikt på venstre forhjul. Vettel greide derimot å ta sin første, og en veldig dominerende, seier for sesongen under Malaysias Grand Prix.
En tredje poleposition kom under kvalifiseringer før Kinas Grand Prix, og Vettel endte til slutt på en 6. plass.
Før Spanias Grand Prix sikret Webber og Vettel første startrekke, men etter første depotstopp var Vettel på en 3. plass bak Hamilton. Omtrent 15 runder før mål utviklet det seg bremseproblemer i RB6'en til Vettel, og han tok et ekstra depotstopp som dyttet han bak Alonso. De siste rundene var kritiske for Vettel, men rolig kjøring i slutten av løpet, og en avkjøring for Hamilton, lot Vettel fullføre på en 3. plass bak Webber og hjemmefavoritten Alonso.
Vettel startet som nummer tre på startrekken under Monacos Grand Prix, og tok andreplassen fra Robert Kubica ved første sving. Denne plasseringen holdt han resten av løpet, som hjalp Red Bull sikre en dobbeltseier hvor Mark Webber vant.
Løpet i Tyrkia så ut til å bli enda en sterk dobbeltseier for Red Bull, frem til Vettel kjørte i Webber under et forbikjøringsforsøk på runde 40. Vettel måtte bryte med en punktering og en ødelagt høyre bakside, mens Webber mistet ledelsen til McLaren-førerne Hamilton og Button, i tillegg til å måtte ta enda et depotstopp for å bytte en brukket frontvinge.
Vettel fullførte Canadas Grand Prix på en 4. plass. Han tok sin tredje poleposition for sesongen før Europas Grand Prix i Valencia, og tok sin syvende seier på dominerende vis foran Lewis Hamilton og Jenson Button.
Etter seier i Abu Dhabis Grand Prix 14. november ble det klart at Vettel ble årets vinner av førermesterskapet i 2010-sesongen.
Fremtid [rediger]
Den 21. august 2009 ble det klart at Vettel skulle kjøre for Red Bull Racing frem til slutten av 2012-sesongen, og den 3. juni 2010 ble det skrevet av Autosport at Red Bull prøver å få forlenget denne kontrakten med tre år frem til slutten av 2015-sesongen.
Resultater [rediger]
Fullstendige Formel 1-resultater [rediger]
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
Noter til tabellen:
- Note 1: - Brøt løpet, men ble klassifisert ettersom han hadde fullført over 90% av løpsdistansen.
- Note 2: - Sesongen pågår.
Referanser [rediger]
- ^ a b c Sebastian Vettel. Formula1.com. Formula One Administration. Besøkt 8. januar 2013.
- ^ «Vettel wins championship and race». autosport.com. Haymarket Publications (14. november 2012). Besøkt 8. januar 2013.
- ^ «Vettel makes history with second Formula 1 title». autosport.com. Haymarket Publications (9. oktober 2011). Besøkt 8. januar 2013.
- ^ «Brazilian GP: Vettel is champion as Button wins thrilling race». autosport.com. Haymarket Publications (25. november 2012). Besøkt 8. januar 2013.
- ^ a b British Grand Prix 2011: revealed – the real Sebastian Vettel. The Daily Telegraph (8. juli 2011). Besøkt 8. januar 2013.
- ^ a b The Secret Life of Sebastian Vettel. Formula One (17. mars 2010). Besøkt 8. januar 2013.
- ^ Heldenverehrung: Gymnasium nach Rennfahrer Sebastian Vettel benannt. Der Spiegel (18. september 2008). Besøkt 8. januar 2013.
- ^ a b A profile of Red Bull Formula 1 driver Sebastian Vettel. BBC Sport. BBC (14. mars 2011). Besøkt 8. januar 2013.
- ^ Sebastian Vettel. Internet Movie Database. Besøkt 8. januar 2013.
- ^ a b c d «Mit Geld kannst du viel erkaufen» (Intervju med Norbert Vettel). zeit.de. Die Zeit (28. mars 2009). Besøkt 9. januar 2013.
- ^ a b c «Vater Vettel: ‚Seb schlief im Kofferraum‘». spox.com (2. oktober 2011). Besøkt 9. januar 2013.
- ^ http://www.servustv.com/cs/Satellite/Article/Der-Champion-011259461828622
- ^ 2001. cikfia.com. CIK-FIA. Besøkt 9. januar 2013.
- ^ a b «Vom schwierigen Weg in die Formel 1». ruhrbarone.de (13. mars 2010). Besøkt 9. januar 2013.0
- ^ «‚Dann brems halt später!‘». bild.de. Bild (11. oktober 2011). Besøkt 9. januar 2013.
- ^ Formula BMW ADAC Drivers Championship 2003. Forix.autosport.com. Haymarket Publications. Besøkt 10. januar 2013.
- ^ Formula BMW ADAC Drivers Championship 2004. Forix.autosport.com. Haymarket Publications. Besøkt 10. januar 2013.
- ^ Formula 3 Euro Drivers Championship 2005. Forix.autosport.com. Haymarket Publications. Besøkt 10. januar 2013.
- ^ Formula 3 Euro Drivers Championship (Rookies) 2005. Forix.autosport.com. Haymarket Publications. Besøkt 10. januar 2013.
- ^ Formula 3 Macau Classification 2005. Forix.autosport.com. Haymarket Publications. Besøkt 10. januar 2013.
- ^ Formula 1 Tests, Session Times 27 - 30 September 2005, Jerez. Forix.autosport.com. Haymarket Publications. Besøkt 10. januar 2013.
- ^ «Maldonado DQ gives Vettel win on debut». crash.net (17. juli 2006). Besøkt 11. januar 2013.
- ^ «Injury to sideline Vettel for weeks». crash.net (30. juli 2006). Besøkt 11. januar 2013.
- ^ Autosport magazine, 10. august 2006, side 27
- ^ Formula Renault 3.5 Drivers Championship 2007. Forix.autosport.com. Haymarket Publications. Besøkt 11. januar 2013.
- ^ «Vettel To Test Drive For BMW-Sauber». motorracingnetwork.com. Motor Racing Network (MRN) (24. august 2006). Besøkt 11. januar 2013.
- ^ «Vettel träumte schon früh von der Formel 1». Motorsport-Total.com (22. august 2012). Besøkt 11. januar 2013.
- ^ 2006 Turkish Grand Prix – Fri Prac 2. Formula One (25. august 2006). Besøkt 12. januar 2013.
- ^ BMW names same drivers for 2007. grandprix.com (19. oktober 2006). Besøkt 12. januar 2013.
- ^ «Vettel to replace Kubica at Indianapolis». autosport.com. Haymarket Publications (14. juni 2007). Besøkt 12. januar 2013.
- ^ The Complete 2007 US GP Review – Qualifying. autosport.com. Haymarket Publications (20. juni 2007). Besøkt 12. januar 2013.
- ^ The Complete 2007 US GP Review – Race. autosport.com. Haymarket Publications (20. juni 2007). Besøkt 12. januar 2013.
- ^ «Vettel becomes youngest F1 point scorer». reuters.com. Reuters (17. juni 2007). Besøkt 12. januar 2013.
Eksterne lenker [rediger]
- Sebastian Vettel, offisielt nettsted
- Profil på formula1.com
| Commons: Kategori:Sebastian Vettel – bilder, video eller lyd |
| Konstruktører og førere i Formel 1-mesterskapet i 2013 | |||||||||||
| Red Bull | Ferrari | McLaren | Lotus | Mercedes | Sauber | Force India | Williams | Toro Rosso | Caterham | Marussia | |
| Vettel Webber |
Alonso Massa |
Button Pérez |
Räikkönen Grosjean |
Rosberg Hamilton |
Hülkenberg Gutiérrez |
di Resta Sutil |
Maldonado Bottas |
Vergne Ricciardo |
Pic van der Garde |
Bianchi Chilton |
|