Formel 1-sesongen 1964

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1964 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1963 Neste: 1965
John Surtees vant verdensmesterskapet for førere i 1964.

Formel 1-sesongen 1964 var den femtende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 10. mai 1964 og ble avsluttet 25. oktober etter ti løp. John Surtees vant mesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari. I løpet av året ble det også kjørt åtte Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Verdensmesterskapet for førere ble en hard kamp mellom Jim Clark, John Surtees og Graham Hill, og ble først avgjort i Mexicos Grand Prix, sesongens siste løp, da Hill ble forsinket etter en kollisjon med Lorenzo Bandinis Ferrari. Clark var nødt til å stoppe på siste runde på grunn av en oljelekkasje, og Ferrari ga signal til Bandini om å slippe Surtees forbi til andreplassen som ga han mesterskapet kun et poeng foran Hill. Honda debuterte i Formel 1 med den amerikanske føreren Ronnie Bucknum, og den 47 år gamle franskmannen Maurice Trintignant la opp etter en av de lengste karrierene i F1.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 10. mai Storbritannia Graham Hill Storbritannia BRM D Storbritannia Jim Clark Storbritannia Graham Hill Rapport
2 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 24. mai Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax D USA Dan Gurney Storbritannia Jim Clark Rapport
3 Belgia Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 14. juni Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax D USA Dan Gurney USA Dan Gurney Rapport
4 Frankrike Frankrikes Grand Prix Rouen-Les-Essarts 28. juni USA Dan Gurney Storbritannia Brabham-Climax D Storbritannia Jim Clark Australia Jack Brabham Rapport
5 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Brands Hatch 11. juli Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax D Storbritannia Jim Clark Storbritannia Jim Clark Rapport
6 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Nürburgring 2. august Storbritannia John Surtees Italia Ferrari D Storbritannia John Surtees Storbritannia John Surtees Rapport
7 Østerrike Østerrikes Grand Prix Zeltweg 23. august Italia Lorenzo Bandini Italia Ferrari D Storbritannia Graham Hill USA Dan Gurney Rapport
8 Italia Italias Grand Prix Monza 6. september Storbritannia John Surtees Italia Ferrari D Storbritannia John Surtees Storbritannia John Surtees Rapport
9 USA USAs Grand Prix Watkins Glen 4. oktober Storbritannia Graham Hill Storbritannia BRM D Storbritannia Jim Clark Storbritannia Jim Clark Rapport
10 Mexico Mexicos Grand Prix Hermanos Rodríguez 25. oktober USA Dan Gurney Storbritannia Brabham-Climax D Storbritannia Jim Clark Storbritannia Jim Clark Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1964.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
USA Revson Racing Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 D USA Peter Revson 1, 6, 8
Frankrike Bernard Collomb Lotus-Climax 24 Climax FWMV 1,5 V8 D Frankrike Bernard Collomb 1
Frankrike Maurice Trintignant BRM P57 BRM P56 1,5 V8 D Frankrike Maurice Trintignant 1, 4–6, 8
Storbritannia Brabham Racing Organisation Brabham-Climax BT7
BT11
Climax FWMV 1,5 V8 D Australia Jack Brabham Alle
USA Dan Gurney Alle
Storbritannia Owen Racing Organisation BRM P261
P67
BRM P60 1,5 V8 D USA Richie Ginther Alle
Storbritannia Graham Hill Alle
Storbritannia Dickie Attwood 5
Storbritannia Cooper Car Company Cooper-Climax T73
T66
Climax FWMV 1,5 V8 D USA Phil Hill 1–7, 9–10
New Zealand Bruce McLaren Alle
Storbritannia Team Lotus Lotus-Climax 25
33
Climax FWMV 1,5 V8 D Storbritannia Peter Arundell 1–4
Storbritannia Jim Clark Alle
Storbritannia Mike Spence 5–10
Vest-Tyskland Gerhard Mitter 6
USA Walt Hansgen 9
Mexico Moisés Solana 10
Storbritannia British Racing Partnership Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 D Storbritannia Innes Ireland 1
Storbritannia Trevor Taylor 5
BRP-BRM Mk 1
Mk 2
BRM P56 1,5 V8 Storbritannia Innes Ireland 3–5, 7–10
Storbritannia Trevor Taylor 1, 3–4, 7–10
Storbritannia DW Racing Enterprises Brabham-Climax BT11 Climax FWMV 1,5 V8 D Storbritannia Bob Anderson 1–8
Storbritannia Reg Parnell Racing Lotus-BRM 25
24
BRM P56 1,5 V8 D New Zealand Chris Amon 1–7, 9–10
Storbritannia Mike Hailwood 1–2, 4–10
USA Peter Revson 3–5
Storbritannia R.R.C. Walker Racing Team Cooper-Climax T66 Climax FWMV 1,5 V8 D Sverige Jo Bonnier 1
Vest-Tyskland Edgar Barth 6
Brabham-BRM BT11 BRM P56 1,5 V8 Sverige Jo Bonnier 2–3, 5–6
Østerrike Jochen Rindt 7
Italia Geki 8
Sveits Jo Siffert 9–10
USA Hap Sharp 9–10
Brabham-Climax BT7 Climax FWMV 1,5 V8 Sverige Jo Bonnier 7–10
Italia Scuderia Ferrari SpA SEFAC
USA North American Racing Team
Ferrari 156
158
1512
Ferrari 178 1,5 V6
Ferrari 205B 1,5 V8
Ferrari 207 1,5 F12
D Italia Lorenzo Bandini Alle
Storbritannia John Surtees Alle
Italia Ludovico Scarfiotti 8
Mexico Pedro Rodríguez 10
Sveits Siffert Racing Team Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 D Sveits Jo Siffert 1
Brabham-BRM BT11 2–8
Nederland Ecurie Maarsbergen Porsche 718 Porsche 547/6 1,5 F4 D Nederland Carel Godin de Beaufort 2, 6
Italia Scuderia Centro Sud BRM P57 BRM P56 1,5 V8 D Sør-Afrika Tony Maggs 2–3, 5–7
Italia Giancarlo Baghetti 2–3, 5–8
Belgia Equipe Scirocco Belge Scirocco-Climax SP Climax FWMV 1,5 V8 D Belgia André Pilette 3, 6
Storbritannia Bob Gerard Racing Cooper-Ford T73 Ford 109E 1,5 L4 D Storbritannia John Taylor 5
Storbritannia Ian Raby Racing Brabham-BRM BT3 BRM P56 1,5 V8 D Storbritannia Ian Raby 5, 8
Storbritannia John Willment Automobiles Brabham-Ford BT10 Ford 109E 1,5 L4 D Australia Frank Gardner 5
Japan Honda R & D Company Honda RA271 Honda RA271E 1,5 V12 D USA Ronnie Bucknum 6, 8–9
Storbritannia Derrington-Francis Racing Team Derrington-Francis-ATS DF ATS 100 1,5 V8 G Portugal Mário de Araújo Cabral 8
Sveits Fabre Urbain Cooper-Climax T60 Climax FWMV 1,5 V8 D Sveits Jean-Claude Rudaz 8

Sluttresultater 1964[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste av de ti løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Dette betød at Graham Hill, som scoret 41 poeng i løpet av sesongen, bare fikk 39 poeng i mesterskapet. Surtees scoret 40 poeng, hvorav alle ble regnet med i mesterskapet. Dermed ble Surtees verdensmester selv om han ikke scoret flest poeng i løpet av sesongen. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører MON
Monaco
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
1 Storbritannia John Surtees Ret 2 Ret Ret 3 1 Ret 1 2 2 40
2 Storbritannia Graham Hill 1 4 5 2 2 2 Ret Ret 1 11 39 (41)
3 Storbritannia Jim Clark 4 1 1 Ret 1 Ret Ret Ret 7 5 32
4 Italia Lorenzo Bandini 10 Ret Ret 9 5 3 1 3 Ret 3 23
5 USA Richie Ginther 2 11 4 5 8 7 2 4 4 8 23
6 USA Dan Gurney Ret Ret 6 1 13 10 Ret 10 Ret 1 19
7 New Zealand Bruce McLaren Ret 7 2 6 Ret Ret Ret 2 Ret 7 13
8 Australia Jack Brabham Ret Ret 3 3 4 12 9 14 Ret 15 11
= Storbritannia Peter Arundell 3 3 9 4 11
10 Sveits Jo Siffert 8 13 Ret Ret 11 4 Ret 7 3 17 7
11 Storbritannia Bob Anderson 7 6 DNS 12 7 Ret 3 11 5
12 Storbritannia Mike Spence 9 8 Ret 6 Ret 4 4
= Sør-Afrika Tony Maggs Ret DNS Ret 6 4 4
14 Storbritannia Innes Ireland 10 Ret 10 5 5 Ret 12 4
15 Sverige Jo Bonnier 5 9 Ret Ret Ret 6 12 Ret 18 3
16 New Zealand Chris Amon DNQ 5 Ret 10 Ret 11 Ret Ret 14 2
= Frankrike Maurice Trintignant Ret 11 DNQ 5 Ret 2
18 USA Walt Hansgen 5 2
19 USA Phil Hill 9 8 Ret 7 6 Ret Ret Ret 9 1
= Storbritannia Trevor Taylor Ret 7 Ret Ret Ret DNQ 6 19 1
= Storbritannia Mike Hailwood 6 12 8 Ret Ret 8 Ret 8 16 1
= Mexico Pedro Rodriguez 6 1
Italia Giancarlo Baghetti 10 8 12 Ret 7 8 0
Vest-Tyskland Gerhard Mitter 9 0
Italia Ludovico Scarfiotti 9 0
Mexico Moisés Solana 10 0
USA Peter Revson DNQ DSQ DNS Ret 14 13 0
USA Ronnie Bucknum 13 Ret Ret 0
USA Hap Sharp NC 13 0
Storbritannia John Taylor 14 0
Nederland Carel Godin de Beaufort Ret DNS 0
Belgia André Pilette Ret DNQ 0
Storbritannia Ian Raby Ret DNQ 0
Australia Frank Gardner Ret 0
Vest-Tyskland Edgar Barth Ret 0
Østerrike Jochen Rindt Ret 0
Portugal Mario de Araujo Cabral Ret 0
Sveits Jean-Claude Rudaz DNS 0
Frankrike Bernard Collomb DNQ 0
Rhodesia John Love DNQ 0
Italia Geki DNQ 0
Nr Fører MON
Monaco
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør MON
Monaco
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
1 Italia Ferrari 10 2 Ret 9 (3) 1 1 1 2 2 45 (49)
2 Storbritannia BRM 1 (4) (4) 2 2 2 2 (4) 1 8 42 (51)
3 Storbritannia Lotus-Climax 3 1 1 4 1 8 Ret (6) (5) 4 37 (40)
4 Storbritannia Brabham-Climax 7 6 3 1 4 10 3 10 Ret 1 30
5 Storbritannia Cooper-Climax 5 7 2 6 6 Ret Ret 2 Ret 7 16
6 Storbritannia Brabham-BRM 9 Ret 11 4 Ret 7 3 13 7
7 Storbritannia BRP-BRM Ret 7 Ret 10 5 5 6 12 5
8 Storbritannia Lotus-BRM 6 5 Ret 8 Ret 11 8 13 8 Ret 3
Japan Honda 13 Ret Ret 0
Storbritannia Scirocco-Climax WD Ret DNQ 0
Vest-Tyskland Porsche Ret DNS 0
Storbritannia Brabham-Ford Ret 0
Storbritannia Derrington-Francis-ATS Ret 0
Nr Konstruktør MON
Monaco
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1964, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannia II Daily Mirror Trophy Snetterton 14. mars Storbritannia Innes Ireland Storbritannia BRP-BRM Rapport
Storbritannia I News of the World Trophy Goodwood 30. mars Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Italia XIII Siracusa Grand Prix Siracusa 12. april Storbritannia John Surtees Italia Ferrari Rapport
Storbritannia IX Aintree 200 Aintree 18. april Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Climax Rapport
Storbritannia XVI BRDC International Trophy Silverstone 2. mai Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Climax Rapport
Vest-Tyskland XIV Solitude Grand Prix Solitudering 19. juli Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Italia III Middelhavets Grand Prix Pergusa 16. august Sveits Jo Siffert Storbritannia Brabham-BRM Rapport
Sør-Afrika VII Rand Grand Prix Kyalami 12. desember Storbritannia Graham Hill Storbritannia Brabham-BRM Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1964 in Formula One – bilder, video eller lyd