Formel 1-sesongen 1964 var den femtende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 10. mai 1964 og ble avsluttet 25. oktober etter ti løp. John Surtees vant mesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari. I løpet av året ble det også kjørt åtte Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.
Oppsummering av sesongen [rediger]
Verdensmesterskapet for førere ble en hard kamp mellom Jim Clark, John Surtees og Graham Hill, og ble først avgjort i Mexicos Grand Prix, sesongens siste løp, da Hill ble forsinket etter en kollisjon med Lorenzo Bandinis Ferrari. Clark var nødt til å stoppe på siste runde på grunn av en oljelekkasje, og Ferrari ga signal til Bandini om å slippe Surtees forbi til andreplassen som ga han mesterskapet kun et poeng foran Hill. Honda debuterte i Formel 1 med den amerikanske føreren Ronnie Bucknum, og den 47 år gamle franskmannen Maurice Trintignant la opp etter en av de lengste karrierene i F1.
Løpskalender og resultatsammendrag [rediger]
Konstruktører og førere [rediger]
Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1964.
| Team |
Konstruktør |
Chassis |
Motor |
Dekk |
Førere |
Runder |
Revson Racing |
Lotus-BRM |
24 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Peter Revson |
1, 6, 8 |
Bernard Collomb |
Lotus-Climax |
24 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Bernard Collomb |
1 |
Maurice Trintignant |
BRM |
P57 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Maurice Trintignant |
1, 4–6, 8 |
Brabham Racing Organisation |
Brabham-Climax |
BT7
BT11 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Jack Brabham |
Alle |
Dan Gurney |
Alle |
Owen Racing Organisation |
BRM |
P261
P67 |
BRM P60 1,5 V8 |
D |
Richie Ginther |
Alle |
Graham Hill |
Alle |
Dickie Attwood |
5 |
Cooper Car Company |
Cooper-Climax |
T73
T66 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Phil Hill |
1–7, 9–10 |
Bruce McLaren |
Alle |
Team Lotus |
Lotus-Climax |
25
33 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Peter Arundell |
1–4 |
Jim Clark |
Alle |
Mike Spence |
5–10 |
Gerhard Mitter |
6 |
Walt Hansgen |
9 |
Moisés Solana |
10 |
British Racing Partnership |
Lotus-BRM |
24 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Innes Ireland |
1 |
Trevor Taylor |
5 |
| BRP-BRM |
Mk 1
Mk 2 |
BRM P56 1,5 V8 |
Innes Ireland |
3–5, 7–10 |
Trevor Taylor |
1, 3–4, 7–10 |
DW Racing Enterprises |
Brabham-Climax |
BT11 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Bob Anderson |
1–8 |
Reg Parnell Racing |
Lotus-BRM |
25
24 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Chris Amon |
1–7, 9–10 |
Mike Hailwood |
1–2, 4–10 |
Peter Revson |
3–5 |
R.R.C. Walker Racing Team |
Cooper-Climax |
T66 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Jo Bonnier |
1 |
Edgar Barth |
6 |
| Brabham-BRM |
BT11 |
BRM P56 1,5 V8 |
Jo Bonnier |
2–3, 5–6 |
Jochen Rindt |
7 |
Geki |
8 |
Jo Siffert |
9–10 |
Hap Sharp |
9–10 |
| Brabham-Climax |
BT7 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
Jo Bonnier |
7–10 |
Scuderia Ferrari SpA SEFAC
North American Racing Team |
Ferrari |
156
158
1512 |
Ferrari 178 1,5 V6
Ferrari 205B 1,5 V8
Ferrari 207 1,5 F12 |
D |
Lorenzo Bandini |
Alle |
John Surtees |
Alle |
Ludovico Scarfiotti |
8 |
Pedro Rodríguez |
10 |
Siffert Racing Team |
Lotus-BRM |
24 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Jo Siffert |
1 |
| Brabham-BRM |
BT11 |
2–8 |
Ecurie Maarsbergen |
Porsche |
718 |
Porsche 547/6 1,5 F4 |
D |
Carel Godin de Beaufort |
2, 6 |
Scuderia Centro Sud |
BRM |
P57 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Tony Maggs |
2–3, 5–7 |
Giancarlo Baghetti |
2–3, 5–8 |
Equipe Scirocco Belge |
Scirocco-Climax |
SP |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
André Pilette |
3, 6 |
Bob Gerard Racing |
Cooper-Ford |
T73 |
Ford 109E 1,5 L4 |
D |
John Taylor |
5 |
Ian Raby Racing |
Brabham-BRM |
BT3 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Ian Raby |
5, 8 |
John Willment Automobiles |
Brabham-Ford |
BT10 |
Ford 109E 1,5 L4 |
D |
Frank Gardner |
5 |
Honda R & D Company |
Honda |
RA271 |
Honda RA271E 1,5 V12 |
D |
Ronnie Bucknum |
6, 8–9 |
Derrington-Francis Racing Team |
Derrington-Francis-ATS |
DF |
ATS 100 1,5 V8 |
G |
Mário de Araújo Cabral |
8 |
Fabre Urbain |
Cooper-Climax |
T60 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Jean-Claude Rudaz |
8 |
Sluttresultater 1964 [rediger]
Førermesterskapet [rediger]
Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste av de ti løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Dette betød at Graham Hill, som scoret 41 poeng i løpet av sesongen, bare fikk 39 poeng i mesterskapet. Surtees scoret 40 poeng, hvorav alle ble regnet med i mesterskapet. Dermed ble Surtees verdensmester selv om han ikke scoret flest poeng i løpet av sesongen. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.
|
|
| Farge |
Resultat |
| Gull |
Vinner |
| Sølv |
2. plass |
| Bronse |
3. plass |
| Grønn |
Fullførte løp med poeng |
| Blå |
Fullførte løp uten poeng |
| Lilla |
Fullførte ikke (Ret) |
| Rød |
Kvalifiserte seg ikke (DNQ) |
| Svart |
Diskvalifisert (DSQ) |
| Hvit |
Startet ikke (DNS) |
| Blank |
Skadet eller syk (INJ) |
| Ekskludert (EX) |
| Møtte ikke opp (DNA) |
|
Konstruktørmesterskapet [rediger]
Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.
Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet [rediger]
Øvrige Formel 1-løp i 1964, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.
Eksterne lenker [rediger]