Formel 1-sesongen 1962 var den trettende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 20. mai 1962 og ble avsluttet 29. desember etter ni løp. Graham Hill vant sitt første førermesterskap og konstruktørmesterskapet ble vunnet av BRM.
Oppsummering av sesongen [rediger]
Ferrari ble fullstendig overskygget i 1962, delvis som følge av interne omveltninger og delvis fordi de britiske teamene hadde gjort store framskritt. BRM lyktes endelig med Graham Hill, som vant førermesterskapet etter en kamp hele sesongen med Jim Clark i Team Lotus, som kjørte den revolusjonerende Lotus 25. Dan Gurney ga Porsche deres eneste Grand Prix-seier på Rouen, og Coopers seier i Monaco skulle bli teamets siste fram til 1966. Lola foretok det første av sine sporadiske framstøt innen Grand Prix-racing, og Jack Brabham dukket opp som konstruktør og scorte sine første poeng i sin egen bil. En alvorlig ulykke før sesongstart gjorde at Stirling Moss aldri kjørte et Grand Prix-løp igjen. Ricardo Rodriguez ble den yngste føreren til å ta mesterskapspoeng da han tok fjerdeplassen i Belgia, 20 år og 123 dager gammel. Rekorden skulle bli stående i 38 år til Jenson Button slo den i Brasils Grand Prix 2000, 20 år og 67 dager gammel.
Løpskalender og resultatsammendrag [rediger]
Konstruktører og førere [rediger]
Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1962.
| Team |
Konstruktør |
Chassis |
Motor |
Dekk |
Førere |
Runder |
Scuderia Ferrari SpA SEFAC |
Ferrari |
156 |
Ferrari 178 1,5 V6 |
D |
Phil Hill |
1–3, 5–7 |
Giancarlo Baghetti |
1, 3, 6–7 |
Ricardo Rodríguez |
1–3, 6–7 |
Lorenzo Bandini |
2, 6–7 |
Willy Mairesse |
2–3, 7 |
Team Lotus |
Lotus-Climax |
25
24 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Jim Clark |
Alle |
Trevor Taylor |
Alle |
Cooper Car Company |
Cooper-Climax |
T60
T55 |
Climax FWMV 1,5 V8
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Bruce McLaren |
Alle |
Tony Maggs |
Alle |
Timmy Mayer |
8 |
Brabham Racing Organisation |
Lotus-Climax |
24 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Jack Brabham |
1–5 |
| Brabham-Climax |
BT3 |
6, 8–9 |
UDT Laystall Racing Team |
Lotus-Climax |
24
18/21 |
Climax FWMV 1,5 V8
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Innes Ireland |
1–5, 7–9 |
Masten Gregory |
1, 5 |
| Lotus-BRM |
24 |
BRM P56 1,5 V8 |
Masten Gregory |
2–4, 7–8 |
Porsche System Engineering |
Porsche |
804
718 |
Porsche 753 1,5 F8
Porsche 547/6 1,5 F4 |
D |
Jo Bonnier |
1–2, 4–8 |
Dan Gurney |
1–2, 5–8 |
Phil Hill |
8 |
Ecurie Maarsbergen |
Porsche |
718
787 |
Porsche 547/6 1,5 F4 |
D |
Carel Godin de Beaufort |
Alle |
Ben Pon |
1 |
| Emeryson-Climax |
61 |
Climax FPF 1,5 L4 |
Wolfgang Seidel |
1 |
Owen Racing Organisation |
BRM |
P57
P48/57 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Graham Hill |
Alle |
Richie Ginther |
Alle |
Bowmaker-Yeoman Racing Team |
Lola-Climax |
Mk 4 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
John Surtees |
Alle |
Roy Salvadori |
1–2, 4–9 |
Ecurie Galloise |
Cooper-Climax |
T53 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Jackie Lewis |
1–2, 4–6 |
R.R.C. Walker Racing Team |
Lotus-Climax |
24 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Maurice Trintignant |
2–4, 6–8 |
Scuderia SSS Republica di Venezia |
Lotus-Climax |
18/21
24 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Nino Vaccarella |
2, 7 |
| Porsche |
718 |
Porsche 547/3 1,5 F4 |
6 |
Ecurie Nationale Suisse |
Lotus-Climax |
21 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Jo Siffert |
2 |
Emeryson Cars |
Lotus-Climax |
18 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
John Campbell-Jones |
3 |
| Emeryson-Climax |
61 |
Tony Settember |
5, 7 |
Equipe Nationale Belge |
Lotus-Climax |
18/21 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Lucien Bianchi |
3, 6 |
Ecurie Filipinetti |
Lotus-Climax |
21 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Jo Siffert |
3, 6 |
| Lotus-BRM |
24 |
BRM P56 1,5 V8 |
4, 7 |
Heinz Schiller |
6 |
| Porsche |
718 |
Porsche 547/3 1,5 F4 |
Heini Walter |
6 |
Autosport Team Wolfgang Seidel |
Lotus-BRM |
24 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Dan Gurney |
3 |
Wolfgang Seidel |
5–6 |
Gunther Seiffert |
6 |
Tony Shelly |
7 |
Anglo-American Equipe |
Cooper-Climax |
T59 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Ian Burgess |
5–7 |
Ecurie Excelsior |
Lotus-Climax |
18 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Jay Chamberlain |
5–7 |
John Dalton |
Lotus-Climax |
18/21 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Tony Shelly |
5–6 |
Gilby Engineering |
Gilby-BRM |
62 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Keith Greene |
6–7 |
Bernard Collomb |
Cooper-Climax |
T53 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Bernard Collomb |
6 |
Scuderia de Tomaso |
De Tomaso |
F1 |
De Tomaso 1,5 F8 |
D |
Nasif Estéfano |
7 |
Scuderia Settecolli |
De Tomaso-OSCA |
F1 |
OSCA 372 1,5 L4 |
D |
Roberto Lippi |
7 |
Gerry Ashmore |
Lotus-Climax |
18/21 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Gerry Ashmore |
7 |
Scuderia Jolly Club |
Lotus-Climax |
18 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Ernesto Prinoth |
7 |
Dupont Team Zerex |
Lotus-Climax |
24 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Roger Penske |
8 |
Hap Sharp |
Cooper-Climax |
T53 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Hap Sharp |
8 |
Jim Hall |
Lotus-Climax |
21 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Jim Hall |
8 |
John Mecom |
Lotus-Climax |
24 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Rob Schroeder |
8 |
Bruce Johnstone |
BRM |
P48/57 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Bruce Johnstone |
9 |
Ernie Pieterse |
Lotus-Climax |
21 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Ernie Pieterse |
9 |
John Love |
Cooper-Climax |
T55 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
John Love |
9 |
Neville Lederle |
Lotus-Climax |
21 |
Climax FPF 1,5 V8 |
D |
Neville Lederle |
9 |
Otello Nucci |
LDS-Alfa Romeo |
Mk 1 |
Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 |
D |
Doug Serrurier |
9 |
Mike Harris |
Cooper-Alfa Romeo |
T53 |
Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 |
D |
Mike Harris |
9 |
Sluttresultater 1962 [rediger]
Førermesterskapet [rediger]
Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.
|
|
| Farge |
Resultat |
| Gull |
Vinner |
| Sølv |
2. plass |
| Bronse |
3. plass |
| Grønn |
Fullførte løp med poeng |
| Blå |
Fullførte løp uten poeng |
| Lilla |
Fullførte ikke (Ret) |
| Rød |
Kvalifiserte seg ikke (DNQ) |
| Svart |
Diskvalifisert (DSQ) |
| Hvit |
Startet ikke (DNS) |
| Blank |
Skadet eller syk (INJ) |
| Ekskludert (EX) |
| Møtte ikke opp (DNA) |
|
Konstruktørmesterskapet [rediger]
Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.
Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet [rediger]
Øvrige Formel 1-løp i 1962, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.
Eksterne lenker [rediger]