Formel 1-sesongen 1963 var den fjortende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 26. mai 1963 og ble avsluttet 28. desember etter ti løp. Jim Clark vant sitt første førermesterskap og konstruktørmesterskapet ble vunnet av Lotus-Climax.
Oppsummering av sesongen [rediger]
Årets verdensmester Jim Clark vant syv løp, mens Graham Hill vant to og et ble vunnet av John Surtees. ATS-teamet, som året før ble etablert av tidligere Ferrariansatte, ble en total katastrofe og spolerte Phil Hills videre karriere i Formel 1.
Løpskalender og resultatsammendrag [rediger]
Konstruktører og førere [rediger]
Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1963.
| Team |
Konstruktør |
Chassis |
Motor |
Dekk |
Førere |
Runder |
Brabham Racing Organisation |
Lotus-Climax |
25 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Jack Brabham |
1 |
| Brabham-Climax |
BT7
BT3 |
Jack Brabham |
2–10 |
Dan Gurney |
Alle |
Owen Racing Organisation |
BRM |
P57
P61 |
BRM P56 1,5 V8
BRM P60 1,5 V8 |
D |
Richie Ginther |
Alle |
Graham Hill |
Alle |
Cooper Car Company |
Cooper-Climax |
T66 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Bruce McLaren |
Alle |
Tony Maggs |
Alle |
Team Lotus |
Lotus-Climax |
25 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Jim Clark |
Alle |
Trevor Taylor |
1–6, 8–10 |
Peter Arundell |
4 |
Mike Spence |
7 |
Pedro Rodríguez |
8–9 |
R.R.C. Walker Racing Team |
Cooper-Climax |
T60 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Jo Bonnier |
Alle |
British Racing Partnership |
Lotus-BRM |
24 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Jim Hall |
1–9 |
Innes Ireland |
1, 6 |
| BRP-BRM |
Mk 1 |
2–5, 7 |
Reg Parnell Racing
R.H.H. Parnell |
Lola-Climax |
Mk4A |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Chris Amon |
1–7 |
Maurice Trintignant |
1 |
Lucien Bianchi |
2 |
Mike Hailwood |
7 |
Masten Gregory |
8–9 |
| Lotus-Climax |
24 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
Maurice Trintignant |
4 |
Mike Hailwood |
5 |
| Lotus-BRM |
BRM P56 1,5 V8 |
Masten Gregory |
5 |
Rodger Ward |
8 |
Hap Sharp |
8–9 |
Chris Amon |
9 |
Scuderia Ferrari SpA SEFAC |
Ferrari |
156 |
Ferrari 178 1,5 V6 |
D |
Willy Mairesse |
1–2, 6 |
John Surtees |
Alle |
Ludovico Scarfiotti |
3–4 |
Lorenzo Bandini |
7–10 |
Bernard Collomb |
Lotus-Climax |
24 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Bernard Collomb |
1, 6 |
Siffert Racing Team |
Lotus-BRM |
24 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Jo Siffert |
1–9 |
Scirocco Powell Racing Cars |
Scirocco-BRM |
SP |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Tony Settember |
2, 4–7 |
Ian Burgess |
5–6 |
Automobili Turismo e Sport |
ATS |
100 |
ATS 100 1,5 V8 |
D |
Phil Hill |
2–3, 7–9 |
Giancarlo Baghetti |
2–3, 7–9 |
Ecurie Maarsbergen |
Porsche |
718 |
Porsche 547/6 1,5 F4 |
D |
Carel Godin de Beaufort |
2–3, 5–10 |
Gerhard Mitter |
3, 6 |
Ecurie Filipinetti |
Lotus-BRM |
24 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Phil Hill |
4 |
Scuderia Centro Sud |
BRM |
P57 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Lorenzo Bandini |
4–6 |
Maurice Trintignant |
7 |
Moisés Solana |
9 |
| Cooper-Climax |
T60 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
Mário de Araújo Cabral |
6–7 |
| Cooper-Maserati |
T53 |
Maserati 6-1500 1,5 L4 |
Ernesto Brambilla |
7 |
Tim Parnell |
Lotus-BRM |
24 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Masten Gregory |
4, 7 |
| Lola-Climax |
Mk4 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
John Campbell-Jones |
5 |
| Lotus-Climax |
18/21 |
Climax FPF 1,5 L4 |
André Pilette |
6 |
Tim Parnell |
6 |
DW Racing Enterprises |
Lola-Climax |
Mk4 |
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Bob Anderson |
5, 7 |
Ian Raby Racing |
Gilby-BRM |
62 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Ian Raby |
5–7 |
Kurt Kuhnke |
Lotus-Borgward |
18 |
Borgward 1500 RS 1,5 L4 |
D |
Kurt Kuhnke |
6 |
Scuderia Settecolli |
De Tomaso-Ferrari |
F1 |
Ferrari 178 1,5 V6 |
D |
Roberto Lippi |
7 |
André Pilette |
Lotus-Climax |
18/21 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
André Pilette |
7 |
Canadian Stebro Racing |
Stebro-Ford |
Mk IV |
Ford 109E 1,5 L4 |
D |
Peter Broeker |
8 |
Frank Dochnal |
Cooper-Climax |
T51 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Frank Dochnal |
9 |
Lawson Organisation |
Lotus-Climax |
21 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Ernie Pieterse |
10 |
Selby Auto Spares |
Lotus-BRM |
24 |
BRM P56 1,5 V8 |
D |
Paddy Driver |
10 |
Otello Nucci |
LDS-Alfa Romeo |
Mk 1 |
Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 |
D |
Doug Serrurier |
10 |
| Alfa Romeo |
Special |
Peter de Klerk |
10 |
John Love |
Cooper-Climax |
T55 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
John Love |
10 |
Sam Tingle |
LDS-Alfa Romeo |
Mk 1 |
Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 |
D |
Sam Tingle |
10 |
Ted Lanfear |
Lotus-Ford |
22 |
Ford 109E 1,5 L4 |
D |
Brausch Niemann |
10 |
David Prophet |
Brabham-Ford |
BT6 |
Ford 109E 1,5 L4 |
D |
David Prophet |
10 |
Scuderia Lupini |
Cooper-Maserati |
T51 |
Maserati 6-1500 1,5 L4 |
D |
Trevor Blokdyk |
10 |
Sluttresultater 1963 [rediger]
Førermesterskapet [rediger]
Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste av de ti løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.
|
|
| Farge |
Resultat |
| Gull |
Vinner |
| Sølv |
2. plass |
| Bronse |
3. plass |
| Grønn |
Fullførte løp med poeng |
| Blå |
Fullførte løp uten poeng |
| Lilla |
Fullførte ikke (Ret) |
| Rød |
Kvalifiserte seg ikke (DNQ) |
| Svart |
Diskvalifisert (DSQ) |
| Hvit |
Startet ikke (DNS) |
| Blank |
Skadet eller syk (INJ) |
| Ekskludert (EX) |
| Møtte ikke opp (DNA) |
|
Noter til tabellen:
- Note 1: - Ingen poeng gitt ettersom Graham Hills bil ble dyttet ut fra startlinjen.[1]
Konstruktørmesterskapet [rediger]
Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.
Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet [rediger]
Øvrige Formel 1-løp i 1963, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.
Eksterne lenker [rediger]