Formel 1-sesongen 1980

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1980 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1979 Neste: 1981

Formel 1-sesongen 1980 var den 31. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 13. januar 1980 og ble avsluttet 5. oktober etter fjorten løp. Alan Jones vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Williams. I løpet av året ble det også kjørt ett Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

De to første løpene, i Buenos Aires og på Interlagos i São Paulo, var begge truet av boikott fra førerne, som var bekymret for sikkerheten på banene. Sesongen ble også preget av FISA-FOCA-konflikten, som kom til sin første større konfrontasjon ved Spanias Grand Prix som ble kjørt 1. juni på Jarama. Under treningsomgangene på fredag ble det kunngjort at løpet ikke ville bli kjørt etter FISAs reglement, og derfor ikke ville bli regnet som en del av verdensmesterskapene. Løpet ble vunnet av Alan Jones.

Sesongen ble også preget av mange ulykker. Franskmannen Patrick Depailler mistet livet 1. august mens han testet for Alfa RomeoHockenheim. Blant de andre kan nevnes veteranen Clay Regazzoni som ble lam fra hofta og ned etter en omfattende krasj i Long Beach og kjørte aldri mer i Formel 1, og Jean-Pierre Jabouille som brakk begge beina etter en krasj i Montreal og var ute for resten av sesongen.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Argentina Argentinas Grand Prix Buenos Aires 13. januar Australia Alan Jones Williams-Ford G Australia Alan Jones Australia Alan Jones Rapport
2 Brasil Brasils Grand Prix Interlagos 27. januar Frankrike René Arnoux Renault M Frankrike Jean-Pierre Jabouille Frankrike René Arnoux Rapport
3 Sør-Afrika Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 1. mars Frankrike René Arnoux Renault M Frankrike Jean-Pierre Jabouille Frankrike René Arnoux Rapport
4 USA USAs Grand Prix Vest Long Beach 30. mars Brasil Nelson Piquet Brabham-Ford G Brasil Nelson Piquet Brasil Nelson Piquet Rapport
5 Belgia Belgias Grand Prix Zolder 4. mai Frankrike Didier Pironi Ligier-Ford G Australia Alan Jones Frankrike Jacques Laffite Rapport
6 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 18. mai Argentina Carlos Reutemann Williams-Ford G Frankrike Didier Pironi Argentina Carlos Reutemann Rapport
7 Frankrike Frankrikes Grand Prix Paul Ricard 29. juni Australia Alan Jones Williams-Ford G Frankrike Jacques Laffite Australia Alan Jones Rapport
8 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Brands Hatch 13. juli Australia Alan Jones Williams-Ford G Frankrike Didier Pironi Frankrike Didier Pironi Rapport
9 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Hockenheimring 10. august Frankrike Jacques Laffite Ligier-Ford G Australia Alan Jones Australia Alan Jones Rapport
10 Østerrike Østerrikes Grand Prix Österreichring 17. august Frankrike Jean-Pierre Jabouille Renault M Frankrike René Arnoux Frankrike René Arnoux Rapport
11 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 31. august Brasil Nelson Piquet Brabham-Ford G Frankrike René Arnoux Frankrike René Arnoux Rapport
12 Italia Italias Grand Prix Imola 14. september Brasil Nelson Piquet Brabham-Ford G Frankrike René Arnoux Australia Alan Jones Rapport
13 Canada Canadas Grand Prix Île Notre-Dame 28. september Australia Alan Jones Williams-Ford G Brasil Nelson Piquet Frankrike Didier Pironi Rapport
14 USA USAs Grand Prix Watkins Glen 5. oktober Australia Alan Jones Williams-Ford G Italia Bruno Giacomelli Australia Alan Jones Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1980.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder
Italia Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312T5 Ferrari 015 3,0 F12 M 1 Sør-Afrika Jody Scheckter Alle
2 Canada Gilles Villeneuve Alle
Storbritannia Candy Team Tyrrell Tyrrell-Ford 009
010
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 3 Frankrike Jean-Pierre Jarier Alle
4 Irland Derek Daly Alle
43 New Zealand Mike Thackwell 13-14
Storbritannia Parmalat Racing Team Brabham-Ford BT49 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 5 Brasil Nelson Piquet Alle
6 Argentina Ricardo Zunino 1-7
Mexico Héctor Rebaque 8-14
Storbritannia Marlboro Team McLaren McLaren-Ford M29B
M29C
M30
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 7 Storbritannia John Watson Alle
8 Frankrike Alain Prost 1-3, 5-14
Storbritannia Stephen South 4
Vest-Tyskland Team ATS ATS-Ford D3
D4
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 9 Sveits Marc Surer 1-3, 7-14
Nederland Jan Lammers 4-6
10 Nederland Jan Lammers 1-3
Østerrike Harald Ertl 9
Storbritannia Team Essex Lotus Lotus-Ford 81
81B
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 11 USA Mario Andretti Alle
12 Italia Elio de Angelis Alle
43 Storbritannia Nigel Mansell 10-12
Storbritannia Unipart Racing Team Ensign-Ford N180 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 14 Sveits Clay Regazzoni 1-4
Storbritannia Tiff Needell 5-6
Nederland Jan Lammers 7-14
41 Storbritannia Geoff Lees 11-12
Frankrike Equipe Renault Elf Renault RE20 Renault-Gordini EF1 1,5 V6t M 15 Frankrike Jean-Pierre Jabouille 1-13
16 Frankrike René Arnoux Alle
Storbritannia Theodore Shadow
Storbritannia Shadow Cars
Shadow-Ford DN11
DN12
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 17 Sverige Stefan Johansson 1-2
Storbritannia Geoff Lees 3-7
18 Irland Dave Kennedy 1-7
Brasil Skol Fittipaldi Team Fittipaldi-Ford F7
F8
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 20 Brasil Emerson Fittipaldi Alle
21 Finland Keke Rosberg Alle
Italia Marlboro Team Alfa Romeo Alfa Romeo 179 Alfa Romeo 1260 3,0 V12 G 22 Frankrike Patrick Depailler 1-8
Italia Vittorio Brambilla 11-12
Italia Andrea de Cesaris 13-14
23 Italia Bruno Giacomelli Alle
Frankrike Equipe Ligier Gitanes Ligier-Ford JS11/15 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 25 Frankrike Didier Pironi Alle
26 Frankrike Jacques Laffite Alle
Storbritannia Albilad Williams Racing Team Williams-Ford FW07
FW07B
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 27 Australia Alan Jones Alle
28 Argentina Carlos Reutemann Alle
Storbritannia Warsteiner Arrows Racing Team Arrows-Ford A3 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 29 Italia Riccardo Patrese Alle
30 Vest-Tyskland Jochen Mass 1-10, 13-14
New Zealand Mike Thackwell 11
Vest-Tyskland Manfred Winkelhock 12
Italia Osella Squadra Corse Osella-Ford FA1
FA1B
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 31 USA Eddie Cheever Alle
Storbritannia Brands Hatch Racing Williams-Ford FW07 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 43 Sør-Afrika Desiré Wilson 8
Storbritannia RAM – Penthouse Rizla Racing
Storbritannia RAM - Rainbow Jeans Racing
Storbritannia RAM Theodore - Rainbow Jeans Racing
Williams-Ford FW07 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 50 Storbritannia Rupert Keegan 8-14
51 USA Kevin Cogan 13
Storbritannia Geoff Lees 14

Sluttresultater 1980[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste resultatene av de syv første løpene og de fem beste resultatene fra de siste syv løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
BEL
Belgia
MON
Monaco
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
Poeng
1 Australia Alan Jones 1 3 Ret Ret 2 Ret 1 1 3 2 11 2 1 1 67 (71)
2 Brasil Nelson Piquet 2 Ret 4 1 Ret 3 4 2 4 5 1 1 Ret Ret 54
3 Argentina Carlos Reutemann Ret Ret 5 Ret 3 1 6 3 2 3 4 3 2 2 42 (49)
4 Frankrike Jacques Laffite Ret Ret 2 Ret 11 2 3 Ret 1 4 3 9 8 5 34
5 Frankrike Didier Pironi Ret 4 3 6 1 Ret 2 Ret Ret Ret Ret 6 3 3 32
6 Frankrike René Arnoux Ret 1 1 9 4 Ret 5 NC Ret 9 2 10 Ret 7 29
7 Italia Elio de Angelis Ret 2 Ret Ret 10 9 Ret Ret 16 6 Ret 4 10 4 13
8 Frankrike Jean-Pierre Jabouille Ret Ret Ret 10 Ret Ret Ret Ret Ret 1 Ret Ret Ret 9
9 Italia Riccardo Patrese Ret 6 Ret 2 Ret 8 9 9 9 14 Ret Ret Ret Ret 7
10 Finland Keke Rosberg 3 9 Ret Ret 7 DNQ Ret DNQ Ret 16 DNQ 5 9 10 6
11 Storbritannia John Watson Ret 11 11 4 NC DNQ 7 8 Ret Ret Ret Ret 4 NC 6
12 Irland Derek Daly 4 14 Ret 8 9 Ret 11 4 10 Ret Ret Ret Ret Ret 6
13 Frankrike Jean-Pierre Jarier Ret 12 7 Ret 5 Ret Ret 5 15 Ret 5 13 7 NC 6
14 Canada Gilles Villeneuve Ret 16 Ret Ret 6 5 8 Ret 6 8 7 Ret 5 Ret 6
15 Brasil Emerson Fittipaldi NC 15 8 3 Ret 6 Ret 12 Ret 11 Ret Ret Ret Ret 5
16 Frankrike Alain Prost 6 5 DNS Ret Ret Ret 6 11 7 6 7 Ret DNS 5
17 Vest-Tyskland Jochen Mass Ret 10 6 7 Ret 4 10 13 8 DNQ 11 Ret 4
18 Italia Bruno Giacomelli 5 13 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret Ret Ret Ret Ret 4
19 Sør-Afrika Jody Scheckter Ret Ret Ret 5 8 Ret 12 10 13 13 9 8 DNQ 11 2
20 USA Mario Andretti Ret Ret 12 Ret Ret 7 Ret Ret 7 Ret 8 Ret Ret 6 1
21 Mexico Héctor Rebaque 7 Ret 10 Ret Ret 6 Ret 1
Sveits Marc Surer Ret 7 DNS Ret Ret 12 12 10 Ret DNQ 8 0
Argentina Ricardo Zunino 7 8 10 Ret Ret DNQ Ret 0
Storbritannia Rupert Keegan 11 DNQ 15 DNQ 11 DNQ 9 0
Sveits Clay Regazzoni NC Ret 9 Ret 0
Nederland Jan Lammers DNQ DNQ DNQ Ret 12 NC DNQ DNQ 14 DNQ DNQ DNQ 12 Ret 0
USA Eddie Cheever DNQ DNQ Ret Ret DNQ DNQ Ret Ret Ret Ret Ret 12 Ret Ret 0
Storbritannia Geoff Lees 13 DNQ DNQ DNQ DNQ Ret DNQ DNQ 0
Frankrike Patrick Depailler Ret Ret NC Ret Ret Ret Ret Ret 0
Storbritannia Nigel Mansell Ret Ret DNQ 0
Italia Vittorio Brambilla Ret Ret 0
Italia Andrea de Cesaris Ret Ret 0
New Zealand Mike Thackwell DNQ Ret DNQ 0
Storbritannia Tiff Needell Ret DNQ 0
Irland Dave Kennedy DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ 0
Sverige Stefan Johansson DNQ DNQ 0
Storbritannia Stephen South DNQ 0
Sør-Afrika Desiré Wilson DNQ 0
Østerrike Harald Ertl DNQ 0
USA Kevin Cogan DNQ 0
Nr Fører ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
BEL
Belgia
MON
Monaco
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. For konstruktørmesterskapet ble alle løpene regnet med i sammendraget.

Nr Konstruktør Bil
nr.
ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
BEL
Belgia
MON
Monaco
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
Poeng
1 Storbritannia Williams-Ford 27 1 3 Ret Ret 2 Ret 1 1 3 2 11 2 1 1 120
28 Ret Ret 5 Ret 3 1 6 3 2 3 4 3 2 2
43 DNQ
50 11 DNQ 15 DNQ 11 DNQ 9
51 DNQ DNQ
2 Frankrike Ligier-Ford 25 Ret 4 3 6 1 Ret 2 Ret Ret Ret Ret 6 3 3 66
26 Ret Ret 2 Ret 11 2 3 Ret 1 4 3 9 8 5
3 Storbritannia Brabham-Ford 5 2 Ret 4 1 Ret 3 4 2 4 5 1 1 Ret Ret 55
6 7 8 10 Ret Ret DNQ Ret 7 Ret 10 Ret Ret 6 Ret
4 Frankrike Renault 15 Ret Ret Ret 10 Ret Ret Ret Ret Ret 1 Ret Ret Ret 38
16 Ret 1 1 9 4 Ret 5 NC Ret 9 2 10 Ret 7
5 Storbritannia Lotus-Ford 11 Ret Ret 12 Ret Ret 7 Ret Ret 7 Ret 8 Ret Ret 6 14
12 Ret 2 Ret Ret 10 9 Ret Ret 16 6 Ret 4 10 4
43 Ret Ret DNQ
6 Storbritannia Tyrrell-Ford 3 Ret 12 7 Ret 5 Ret Ret 5 15 Ret 5 13 7 NC 12
4 4 14 Ret 8 9 Ret 11 4 10 Ret Ret Ret Ret Ret
43 Ret DNQ
7 Storbritannia Arrows-Ford 29 Ret 6 Ret 2 Ret 8 9 9 9 14 Ret Ret Ret Ret 11
30 Ret 10 6 7 Ret 4 10 13 8 DNQ DNQ DNQ 11 Ret
8 Brasil Fittipaldi-Ford 20 NC 15 8 3 Ret 6 Ret 12 Ret 11 Ret Ret Ret Ret 11
21 3 9 Ret Ret 7 DNQ Ret DNQ Ret 16 DNQ 5 9 10
9 Storbritannia McLaren-Ford 7 Ret 11 11 4 NC DNQ 7 8 Ret Ret Ret Ret 4 NC 11
8 6 5 DNS DNQ Ret Ret Ret 6 11 7 6 7 Ret DNS
10 Italia Ferrari 1 Ret Ret Ret 5 8 Ret 12 10 13 13 9 8 DNQ 11 8
2 Ret 16 Ret Ret 6 5 8 Ret 6 8 7 Ret 5 Ret
11 Italia Alfa Romeo 22 Ret Ret NC Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 4
23 5 13 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret Ret Ret Ret Ret
Vest-Tyskland ATS-Ford 9 Ret 7 DNS Ret 12 NC Ret Ret 12 12 10 Ret DNQ 8 0
10 DNQ DNQ DNQ DNQ
Storbritannia Ensign-Ford 14 NC Ret 9 Ret Ret DNQ DNQ DNQ 14 DNQ DNQ DNQ 12 Ret 0
41 Ret DNQ
Italia Osella-Ford 31 DNQ DNQ Ret Ret DNQ DNQ Ret Ret Ret Ret Ret 12 Ret Ret 0
Storbritannia Shadow-Ford 17 DNQ DNQ 13 DNQ DNQ DNQ DNQ 0
18 DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ
Nr Konstruktør Bil
nr.
ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
BEL
Belgia
MON
Monaco
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1980, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Spania Spanias Grand Prix Jarama 1. juni Australia Alan Jones Storbritannia Williams-Ford Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1980 in Formula One – bilder, video eller lyd