Formel 1-sesongen 1955

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1955 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1954 Neste: 1956
Juan Manuel Fangio i en Mercedes Benz W196, på Nurburgring i 1986

Formel 1-sesongen 1955 var den sjette sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 16. januar 1955 og ble avsluttet 11. september etter syv løp. Mesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som tok sin andre tittel på rad. I løpet av året ble det også kjørt en rekke Formel 1-løp som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Mesterskapet ble i likhet med forrige sesong dominert av førerne til Mercedes. Fangio vant fire løp, og hans nye teamkamerat Stirling Moss vant Storbritannias Grand Prix. Ferraris Maurice Trintignant vant i Monaco etter at alle Mercedesbilene brøt løpet og Lancia-føreren Alberto Ascari krasjet og havnet i sjøen. Ascari kom uskadet fra ulykken, men den dobbelte verdensmesteren omkom fire dager senere, under testing av sportsbiler på Monza.

Katastrofen under 24-timersløpet på Le Mans den 11. juni, hvor Pierre Levegh og over 80 tilskuere ble drept, førte til at Grand Prix-løpene i Frankrike, Tyskland, Spania og Sveits ble kansellert.[1] Disse kanselleringene medførte i praksis at Fangio, etter at han kom på andreplass i Storbritannias Grand Prix bak Stirling Moss, fikk førermesterskapet servert, selv om han formelt ikke ble utropt til mester før etter Italias Grand Prix.

1955 ble også den siste sesongen for Mercedes-Benz som konstruktør fram til teamet ble gjenopprettet i 2010. Fangios seier i Italia var også Mercedes' siste seier til Kinas Grand Prix 2012.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Argentina Argentinas Grand Prix Buenos Aires 16. januar Argentina Juan Manuel Fangio Tyskland Mercedes C Argentina José Froilán González Argentina Juan Manuel Fangio Rapport
2 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 22. mai Frankrike Maurice Trintignant Italia Ferrari E Argentina Juan Manuel Fangio Argentina Juan Manuel Fangio Rapport
3 USA Indianapolis 500 Indianapolis 30. mai USA Bob Sweikert USA Kurtis Kraft-Offenhauser F USA Jerry Hoyt USA Bill Vukovich Rapport
4 Belgia Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 5. juni Argentina Juan Manuel Fangio Tyskland Mercedes C Italia Eugenio Castellotti Argentina Juan Manuel Fangio Rapport
5 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 19. juni Argentina Juan Manuel Fangio Tyskland Mercedes C Argentina Juan Manuel Fangio Argentina Roberto Mieres Rapport
6 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Aintree 16. juli Storbritannia Stirling Moss Tyskland Mercedes C Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Stirling Moss Rapport
7 Italia Italias Grand Prix Monza 11. september Argentina Juan Manuel Fangio Tyskland Mercedes C Argentina Juan Manuel Fangio Storbritannia Stirling Moss Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1955. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Tyskland Daimler Benz AG Mercedes W196 Mercedes M196 2,5 L8 C Argentina Juan Manuel Fangio 1–2, 4–7
Tyskland Karl Kling 1, 4–7
Storbritannia Stirling Moss 1–2, 4–7
Tyskland Hans Herrmann 1
Frankrike André Simon 2
Italia Piero Taruffi 6–7
Italia Scuderia Ferrari Ferrari
Lancia
625
555
D50
Ferrari 555 2,5 L4
Lancia DS50 2,5 V8
E Italia Giuseppe Farina 1–2, 4, 7
Italia Umberto Maglioli 1, 7
Argentina José Froilán González 1
Frankrike Maurice Trintignant 1–2, 4–7
USA Harry Schell 2
Italia Piero Taruffi 2
Belgia Paul Frère 2, 4
Storbritannia Mike Hawthorn 5–7
Italia Eugenio Castellotti 5–7
Italia Luigi Villoresi 7
Italia Officine Alfieri Maserati Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P Frankrike Jean Behra 1–2, 4–7
Argentina Roberto Mieres 1–2, 4–7
Italia Sergio Mantovani 1
Italia Luigi Musso 1–2, 4–7
Argentina Carlos Menditeguy 1, 7
Argentina Clemar Bucci 1
USA Harry Schell 1
Italia Cesare Perdisa 2, 4
Frankrike André Simon 6
Storbritannia Peter Collins 7
Storbritannia Horace Gould 7
Uruguay Alberto Uria Maserati A6GCM Maserati 250F1 2,5 L6 P Uruguay Alberto Uria 1
Italia Scuderia Lancia Lancia D50 Lancia DS50 2,5 V8 P Italia Alberto Ascari 1–2
Italia Luigi Villoresi 1–2
Italia Eugenio Castellotti 1–2, 4
Monaco Louis Chiron 2
Frankrike Equipe Gordini Gordini T16 Gordini 23 2,5 L6 E Frankrike Élie Bayol 1–2
Argentina Pablo Birger 1
Argentina Jesús Iglesias 1
Frankrike Robert Manzon 2, 5–6
Frankrike Jacques Pollet 2, 5, 7
Brasil Hernando da Silva Ramos 5–7
Frankrike Mike Sparken 6
Frankrike Jean Lucas 7
Frankrike Ecurie Rosier Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P Frankrike Louis Rosier 2, 4–5
Storbritannia Vandervell Products Vanwall VW 55 Vanwall 254 2,5 L4 P Storbritannia Mike Hawthorn 2, 4
Storbritannia Ken Wharton 6–7
USA Harry Schell 6–7
Storbritannia Stirling Moss Ltd Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Storbritannia Lance Macklin 2, 6
Belgia Johnny Claes 4
Storbritannia Peter Walker 5
USA John Fitch 7
Storbritannia E.N. Whiteaway HWM 53 Alta GP 2,5 L4 D Storbritannia Ted Whiteaway 2
Belgia Equipe Nationale Belge Ferrari 625
500
Ferrari 625 2,5 L4 E Belgia Johnny Claes 5
Storbritannia Gould's Garage (Bristol) Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Storbritannia Horace Gould 5–6
Storbritannia Connaught Engineering Connaught B Alta GP 2,5 L4 D Storbritannia Kenneth McAlpine 6
Storbritannia Jack Fairman 6
Storbritannia Tony Rolt 6
Storbritannia Peter Walker 6
Storbritannia Leslie Marr 6
Storbritannia Cooper Car Company Cooper T40 Bristol BS1 2.0 L6 D Australia Jack Brabham 6
Storbritannia Owen Racing Organisation Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Storbritannia Peter Collins 6
Storbritannia Gilby Engineering Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Storbritannia Roy Salvadori 6
Italia Scuderia Volpini Arzani-Volpini F1 Maserati 4CLT 2,5 L4 P Italia Luigi Piotti 7

Sluttresultat førermesterskapet 1955[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt, med mindre en av dem ble ansett å ha kjørt en «utilstrekkelig distanse». Førere som hadde delt mer enn en bil under et løp fikk bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
Argentina
MON
Monaco
500
USA
BEL
Belgia
NED
Nederland
GBR
Storbritannia
ITA
Italia
Poeng
1 Argentina Juan Manuel Fangio 1* Ret* 1* 1 2 1 40 (41)
2 Storbritannia Stirling Moss 4 1 / Ret 9 2 2 1* Ret* 23
3 Italia Eugenio Castellotti Ret1 2 Ret 5 6 1 / Ret 3 12
4 Frankrike Maurice Trintignant 2 1 / 3 1 / Ret 1 6 Ret Ret 8 11 13
5 Italia Nino Farina 2 1 / 3 1 4 3 DNS 10 13
6 Italia Piero Taruffi 8 1 4 2 9
7 USA Bob Sweikert 1 8
8 Argentina Roberto Mieres 5 Ret 5 1 4* Ret 7 7
9 Frankrike Jean Behra 6 1 / Ret1 / Ret 3 1 / Ret1 5 1 / Ret 6 Ret 4 6
10 Italia Luigi Musso 7 1 / Ret1 Ret 7 3 5 Ret 6
11 Tyskland Karl Kling 4 1 / Ret Ret Ret 3 Ret 5
12 USA Jimmy Davies 3 4
13 USA Tony Bettenhausen 2 1 3
14 USA Paul Russo 2 1 3
15 Belgia Paul Frère 8 1 4 3
16 USA Johnny Thomson 4 3
17 Argentina José Froilán González 2 1 2
18 Italia Cesare Perdisa 3 1 / Ret1 8 2
19 Italia Luigi Villoresi Ret1 / Ret 5 DNS 2
20 Argentina Carlos Menditeguy Ret1 / Ret 5 2
21 Italia Umberto Maglioli 3 1 6 1 13
22 Tyskland Hans Herrmann 4 1 DNQ 1
23 USA Walt Faulkner 5 1 1
24 USA Bill Homeier 5 1 1
25 USA Bill Vukovich Ret* 1
Storbritannia Mike Hawthorn Ret Ret 7 6 1 10 0
USA Harry Schell 6 1 / 7 1 / Ret1 Ret DNS 9 1 / Ret Ret 0
Monaco Louis Chiron 6 0
USA Andy Linden 6 0
Frankrike Jacques Pollet 7 10 Ret 0
USA Al Herman 7 0
Frankrike Mike Sparken 7 0
Italia Sergio Mantovani 7 1 / Ret1 0
Brasil Hernando da Silva Ramos 8 Ret Ret 0
Storbritannia Lance Macklin DNQ 8 0
USA Pat O'Connor 8 0
Frankrike Louis Rosier Ret 9 9 0
Storbritannia Ken Wharton 9 1 Ret 0
USA Jimmy Daywalt 9 0
USA John Fitch 9 0
USA Pat Flaherty 10 0
USA Duane Carter 11 0
Belgia Johnny Claes DNS 11 0
USA Chuck Weyant 12 0
USA Eddie Johnson 13 0
USA Jim Rathmann 14 0
Frankrike Robert Manzon Ret Ret Ret 0
Storbritannia Horace Gould Ret Ret Ret 0
Italia Alberto Ascari Ret Ret 0
Frankrike Élie Bayol Ret Ret 0
Frankrike André Simon Ret Ret 0
Storbritannia Peter Collins Ret Ret 0
Storbritannia Peter Walker Ret Ret1 0
Argentina Jesus Iglesias Ret 0
Argentina Pablo Birger Ret 0
Uruguay Alberto Uria Ret 0
USA Don Freeland Ret 0
USA Cal Niday Ret 0
USA Art Cross Ret 0
USA Shorty Templeman Ret 0
USA Sam Hanks Ret 0
USA Keith Andrews Ret 0
USA Johnnie Parsons Ret 0
USA Eddie Russo Ret 0
USA Ray Crawford Ret 0
USA Jimmy Bryan Ret 0
USA Jack McGrath Ret 0
USA Al Keller Ret 0
USA Johnny Boyd Ret 0
USA Ed Elisian Ret 0
USA Rodger Ward Ret 0
USA Jerry Hoyt Ret 0
USA Jimmy Reece Ret 0
USA Fred Agabashian Ret 0
Storbritannia Kenneth McAlpine Ret 0
Australia Jack Brabham Ret 0
Storbritannia Roy Salvadori Ret 0
Storbritannia Leslie Marr Ret 0
Frankrike Jean Lucas Ret 0
Argentina Clemar Bucci Ret1 0
Storbritannia Tony Rolt Ret1 0
Storbritannia Ted Whiteaway DNQ 0
Storbritannia Jack Fairman DNS 0
Italia Luigi Piotti DNS 0
Nr Fører ARG
Argentina
MON
Monaco
500
USA
BEL
Belgia
NED
Nederland
GBR
Storbritannia
ITA
Italia
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Noter til tabellen:

  • Note 1: - Plasseringer delt mellom førere som delte bil.
  • * Raskeste runde (1 poeng)

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1955, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Argentina Buenos Aires Grand Prix Buenos Aires 30. januar Argentina Juan Manuel Fangio Tyskland Mercedes Rapport
Italia VII Valentino Grand Prix Torino 27. mars Italia Alberto Ascari Italia Lancia Rapport
Frankrike XVI Paus Grand Prix Pau 11. april Frankrike Jean Behra Italia Maserati Rapport
Storbritannia III Glover Trophy Goodwood 11. april Storbritannia Roy Salvadori Italia Maserati Rapport
Frankrike IV Bordeaux Grand Prix Bordeaux 25. april Frankrike Jean Behra Italia Maserati Rapport
Storbritannia VII BRDC International Trophy Silverstone 7. mai Storbritannia Peter Collins Italia Maserati Rapport
Italia VIII Napoli Grand Prix Posillipo 8. mai Italia Alberto Ascari Italia Lancia Rapport
Frankrike XVII Albigeois Grand Prix Albi 29. mai Frankrike André Simon Italia Maserati Rapport
Storbritannia III Curtis Trophy Snetteron 29. mai Storbritannia Roy Salvadori Italia Maserati Rapport
Storbritannia III Cornwall MRC Formula 1 Race Davidstow 30. mai Storbritannia Leslie Marr Storbritannia Connaught-Alta Rapport
Storbritannia III London Trophy Crystal Palace 30. juli Storbritannia Mike Hawthorn Italia Maserati Rapport
Storbritannia III Daily Record Trophy Charterhall 6. august Storbritannia Bob Gerard Italia Maserati Rapport
Storbritannia III RedeX Trophy Snetterton 13. august USA Harry Schell Storbritannia Vanwall Rapport
Storbritannia II Daily Telegraph Trophy Aintree 3. september Storbritannia Roy Salvadori Italia Maserati Rapport
Storbritannia II International Gold Cup Oulton Park 24. september Storbritannia Stirling Moss Italia Maserati Rapport
Storbritannia I Avon Trophy Castle Combe 1. oktober USA Harry Schell Storbritannia Vanwall Rapport
Italia V Siracusa Grand Prix Siracusa 23. oktober Storbritannia Tony Brooks Storbritannia Connaught-Alta Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mike Lang (1981). Grand Prix! Vol 1, s. 82. Haynes Publishing Group. ISBN 0-85429-276-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1955 in Formula One – bilder, video eller lyd