Monacos Grand Prix 2011

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
   Monacos Grand Prix 2011
Informasjon
Løp 6 av 19 i Formel 1-sesongen 2011.
Monte Carlo Formula 1 track map.svg
Dato 29. mai 2011
Offisielt navn Formula 1 Grand Prix de Monaco 2011[1]
Sted Monaco
Bane Circuit de Monaco
3,34 km
Distanse 78 runder / 260,52 km
Vær Sol
Pole position
Fører Tyskland Sebastian Vettel Red Bull-Renault
Tid 1.13,556
Raskeste runde
Fører Australia Mark Webber Red Bull-Renault
Tid 1.16,234 på runde 78
Podium
1. plass Tyskland Sebastian Vettel Red Bull-Renault
2. plass Spania Fernando Alonso Ferrari
3. plass Storbritannia Jenson Button McLaren-Mercedes

Monacos Grand Prix 2011 (offisielt: Formula 1 Grand Prix de Monaco 2011[1]) var et Formel 1-løp som ble kjørt 29. mai 2011 på Circuit de Monaco i Monte Carlo, Monaco.[2] Dette var det sjette løpet i 2011-sesongen og det 69. Monacos Grand Prix. Løpet ble vunnet av lederen i førermesterskapet, Red Bulls Sebastian Vettel, som startet fra pole position. Ferraris Fernando Alonso kom på andreplass og McLarens Jenson Button på tredje.[3]

Rapport[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mange av førerne var i utgangspunktet bekymret for at bruk av DRS ville være utrygt i Monacos smale gater, og de argumenterte derfor for at systemet skulle forbys for hele løpshelga, mens andre elementer i paddocken, heriblant Williams motsatte seg et forbud. Resultatet ble at DRS ble tillatt brukt på start/mål-langsiden, noe som fikk Lewis Hamilton til å kommentere at han ikke trodde de 300 meterne hvor DRS var tillatt ville gi rom for særlig mange forbikjøringer. Etter økt press fra førerne og FOTA gikk FIA også med på å forby bruk av DRS i tunnellen under fritrening og kvalifisering.[4]

I dagene forut for løpet antydet HRTs teamsjef Colin Kolles at de ville levere en offisiell protest til FIA over bruken av «off-throttle blown diffusers».[5] HRT hadde planlagt en oppgradering som også skulle omfatte et slikt system til løpet i Spania, før FIA bestemte at «off-throttle blown diffusers», det vil si praksisen med å tvinge motoren til å fortsette å produsere eksosgasser for å generere marktrykk selv om førerne ikke bruker gasspedalen, var å regne som en bevegelig aerodynamisk enhet, og derfor ulovlig. HRT skrinla derfor den planlagte oppgraderingen. Men FIA reverserte sin avgjørelse kort tid før Spanias Grand Prix, og valgte i stedet å henvise saken til sportens tekniske arbeidsgruppe. Kolles erklærte at hans team mente konseptet var ulovlig, og at de vurderte en protest forut for Monacos Grand Prix.

Sebastian Vettel og Lewis Hamilton, som kom på første og andre plass i Spanias Grand Prix en uke tidligere, var også nummer en og to i mesterskapet på dette tidspunktet. Vettel hadde 118 poeng fra 4 seire på 5 løp, mens Hamilton hadde 77 poeng. På de neste plassene i mesterskapet lå Mark Webber med 67 poeng, Jenson Button med 61 og Fernando Alonso på femteplass med 51 poeng. Red Bull ledet også konstruktørmesterskapet med 185 poeng, foran McLaren med 138 poeng og Ferrari på tredje med 75 poeng. Før dette løpet hadde Williams ikke scoret noen poeng overhodet, den dårligste sesongstarten i teamets historie.

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Jérôme d'Ambrosios Virgin MVR-02 var den langsomste bilen i kvalifiseringen.

I den tredje og siste kvalifiseringsomgangen krasjet Sergio Pérez etter han kom ut av tunnelen, i en ulykke som var svært lik Nico Rosbergs i en av treningsomgangene tidligere. Men Pérez var ikke like heldig og smalt sidelengs inn i barrieren på motsatt side av sjikanen. Kvalifiseringen ble rødflagget i over en halv time mens Pérez ble hentet ut av bilen og barrieren reparert. På de 2 minuttene og 26 sekundene kunne ingen av de gjenværende ni bilene forbedre sine tider, ettersom dekkene under ventetiden hadde mistet temperatur og dermed ytelse. Dette betød at Vettel og Button, som hadde satt rundetider tidligere i omgangen, hadde en stor fordel i forhold til de førerne som ikke hadde satt tider.

Pérez' sammenstøt med barrieren var av samme type som Sauber-føreren Karl Wendlingers krasj under treningsomgangene før Monaco Grand Prix 1994. Wendlinger ble liggende i koma i flere uker etter sin ulykke, men på grunn av de sterkt forbedrede sikkerhetsreglene siden den gang ble Pérez' skader mindre alvorlige, og han slapp unna med en hjernerystelse og en forstuing i låret.[6] Han var imidlertid ikke i stand til å kjøre løpet neste dag.

Ingen av de to HRT-førerne klarte å sette en tid under kvalifiseringen, Liuzzi på grunn av skader på bilen fra treningsomgangen tidligere på dagen, og Karthikeyan på grunn av svikt i girkassen og bakre hjuloppheng. Imidlertid, i henhold til 107%-regelen fikk begge førerne dispensasjon til å starte løpet ettersom de hadde satt tider som var innenfor 107% under de tidligere treningsomgangene.[7]

Løpet[rediger | rediger kilde]

Sebastian Vettel vant løpet med tynn margin etter å ha blitt presset av Fernando Alonso og Jenson Button gjennom hele løpet.

Vettel vant starten fra pole og ledet foran Button inn i første sving, mens Alonso kom seg forbi Webber, som hadde en dårlig start, til tredje. Hamilton startet fra niende posisjon men gjorde lite framskritt på den første runden. Vettel lå 2,4 sekunder foran Button etter første runde.[8] Schumachers anti-stall slo inn under starten, og han falt tilbake til tiende plass før første sving, men han tok tilbake niendeplassen fra Hamilton ved Grand Hotel-hårnålen. Vettel fortsatte å bygge opp en sterk ledelse, men pitstoppet hans på runde 16 var langsomt og han fikk dekk med den harde gummiblandingen på grunn av en feil i radiokommunikasjonen. Alonso ledet en kort stund men da han gikk i pit på runde 17 gikk Button i ledelsen. Han beholdt ledelsen til han gjorde en pitstop på runde 33, og Vettel tok igjen over ledelsen.

På runde 30 gikk Timo Glocks bakre hjuloppheng i stykker, og det var gulflagg mens banemannskapene fjernet bilen hans.[9]

Jenson Button avsluttet løpet på tredjeplass, etter at de tre fremste hadde kjempet hardt mot slutten av løpet.

En episode mellom Hamilton og Massa gjorde at Massa krasjet i tunnelen, og safety car kom ut for første gang. På samme tid oppsto det brann i Schumachers idet han skulle til å gå inn i pit,[10] og bilen ble stående i innkjøringen til pitlane, slik at safety car-perioden vedvarte til de fikk ryddet unna begge bilene.[9] Vettel lå i teten bak safety car og etter restarten begynte en kamp mellom Vettel, Alonso og Button. Vettel holdt de to tidligere verdensmestrene bak seg, til tross for at han var på dekk som hadde vart siden runde 16. Ettersom Button og Alonso kjempet om andreplassen så det ut til at løpet gikk mot en spennende avslutning, da det skjedde en ulykke hvor Hamilton, Sutil, Alguersuari og Petrov var innblandet. Sutil hadde truffet barrieren i foregående sving og punktert høyre bakhjul. Hamilton bremset da Sutil mistet kontrollen, og Alguersuari kjørte inn i Hamilton bakfra og skadet Hamiltons bakvinge. Alguersuari traff barrieren og forårsaket at Petrov gjorde det samme,[9] slik at begge bilene var ute av løpet, og Petrov satt en kort stund fast i bilen. Dette brakte safety car ut igjen, og på runde 72 ble løpet rødflagget, og alle bilene stoppet på griden. Under rødflaggperioden kunne teamene skifte dekk og arbeide på bilene. Dette var en fordel for Vettel, Alonso og Hamilton. Vettel og Alonso hadde svært slitte dekk, mens Hamilton mest sannsynlig ikke ville ha kunnet fullføre løpet med den skadede bakvingen, som det tok nesten hele rødflaggperioden å skifte.

Etter at Petrov var brakt ut av bilen og banen ryddet ble løpet restartet bak safety car, som gikk inn på slutten av runde 73. På runde 74 var det en kort gulflagg-period på grunn av en episode mellom Hamilton og Maldonado som endte Maldonados løp med en ødelagt forstilling. Vettel gikk i mål på førsteplass, og økte sin ledelse i mesterskapet til 58 poeng. Vettel ble tett fulgt av Alonso på andre, med Button på den tredje pallplassen.[8]

Hamilton hadde en vanskelig dag og ble straffet for å ha forårsaket to unngåelige ulykker, en som involverte Massa (som han fikk en drive-through-straff for), og den andre med Maldonado som han etter løpet fikk en tidsstraff på 20 sekunder, som dog ikke påvirket hans sjetteplass i løpet. Hamilton kritiserte løpslederne etter løpet, og uttalte til BBC at «På seks løp har jeg vært hos løpslederne fem ganger. Det er en vits, det er en absolutt forbanna vits».[11] Han beklaget senere uttalelsene sine.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Plass Bil Fører Konstruktør Q1 Q2 Q3 Grid
1 1 Tyskland Sebastian Vettel Red Bull-Renault 1.15,606 1.14,277 1.13,556 1
2 4 Storbritannia Jenson Button McLaren-Mercedes 1.15,397 1.14,545 1.13,997 2
3 2 Australia Mark Webber Red Bull-Renault 1.16,087 1.14,742 1.14,019 3
4 5 Spania Fernando Alonso Ferrari 1.16,051 1.14,569 1.14,483 4
5 7 Tyskland Michael Schumacher Mercedes 1.16,092 1.14,981 1.14,682 5
6 6 Brasil Felipe Massa Ferrari 1.16,309 1.14,648 1.14,877 6
7 8 Tyskland Nico Rosberg Mercedes 1.15,858 1.14,741 1.15,766 7
8 12 Venezuela Pastor Maldonado Williams-Cosworth 1.15,819 1.15,545 1.16,528 8
9 3 Storbritannia Lewis Hamilton McLaren-Mercedes 1.15,207 1.14,275 ingen tid 91
10 17 Mexico Sergio Pérez Sauber-Ferrari 1.15,918 1.15,482 ingen tid DNS2
11 10 Russland Vitalij Petrov Renault 1.16,378 1.15,815 10
12 11 Brasil Rubens Barrichello Williams-Cosworth 1.16,616 1.15,826 11
13 16 Japan Kamui Kobayashi Sauber-Ferrari 1.16,513 1.15,973 12
14 15 Storbritannia Paul di Resta Force India-Mercedes 1.16,813 1.16,118 13
15 14 Tyskland Adrian Sutil Force India-Mercedes 1.16,600 1.16,121 14
16 9 Tyskland Nick Heidfeld Renault 1.16,681 1.16,214 15
17 18 Sveits Sébastien Buemi Toro Rosso-Ferrari 1.16,358 1.16,300 16
18 20 Finland Heikki Kovalainen Lotus-Renault 1.17,343 17
19 21 Italia Jarno Trulli Lotus-Renault 1.17,381 18
20 19 Spania Jaime Alguersuari Toro Rosso-Ferrari 1.17,820 19
21 24 Tyskland Timo Glock Virgin-Cosworth 1.17,914 20
22 25 Belgia Jérôme d'Ambrosio Virgin-Cosworth 1.18,736 21
107%-tid: 1.20,471
23 22 India Narain Karthikeyan HRT-Cosworth ingen tid 223
24 23 Italia Vitantonio Liuzzi HRT-Cosworth ingen tid 233

Noter til tabellen:

  1. Lewis Hamilton fikk sin eneste rundetid i Q3, 1.15,280, slettet for å ha kuttet over en sjikane, og han ble dermed flyttet ned fra 7. til 9. plass på griden.[12] Imidlertid, ettersom han da ikke hadde satt en gyldig tid kunne han selv velge hvilke dekk han skulle starte løpet på, til tross for at han kom blant topp 10 (Q3) i kvalifiseringen.
  2. Sergio Pérez ble av legene ansett å være uskikket til å kjøre løpet etter etter å ha krasjet kraftig ved Nouvelle Chicane i den siste kvalifiseringsrunden.[13] Alle bak han på griden ble flyttet opp en plass for å fylle hans plass.
  3. Vitantonio Liuzzi og Narain Karthikeyan fikk ikke satt en tid under kvalifiseringen etter ble skadet under fritreningen. Begge bilene hadde imidlertid treningstider innefor 107%-regelen under den siste treningsomgangen,[14] og løpsledelsen tillot derfor begge førerne å starte løpet.[7]

Løpet[rediger | rediger kilde]

Plass Bil Fører Konstruktør Runder Tid / Årsak til brutt løp Grid Poeng
1 1 Tyskland Sebastian Vettel Red Bull-Renault 78 2.09.38,373 1 25
2 5 Spania Fernando Alonso Ferrari 78 +1,138 4 18
3 4 Storbritannia Jenson Button McLaren-Mercedes 78 +2,378 2 15
4 2 Australia Mark Webber Red Bull-Renault 78 +23,101 3 12
5 16 Japan Kamui Kobayashi Sauber-Ferrari 78 +26,916 12 10
6 3 Storbritannia Lewis Hamilton McLaren-Mercedes 78 +47,2101 9 8
7 14 Tyskland Adrian Sutil Force India-Mercedes 77 +1 runde 14 6
8 9 Tyskland Nick Heidfeld Renault 77 +1 runde 15 4
9 11 Brasil Rubens Barrichello Williams-Cosworth 77 +1 runde 11 2
10 18 Sveits Sébastien Buemi Toro Rosso-Ferrari 77 +1 runde 16 1
11 8 Tyskland Nico Rosberg Mercedes 76 +2 runder 7
12 15 Storbritannia Paul di Resta Force India-Mercedes 76 +2 runder 13
13 21 Italia Jarno Trulli Lotus-Renault 76 +2 runder 18
14 20 Finland Heikki Kovalainen Lotus-Renault 76 +2 runder 17
15 25 Belgia Jérôme d'Ambrosio Virgin-Cosworth 75 +3 runder 21
16 23 Italia Vitantonio Liuzzi HRT-Cosworth 75 +3 runder 23
17 22 India Narain Karthikeyan HRT-Cosworth 74 +4 runder 22
18 12 Venezuela Pastor Maldonado Williams-Cosworth 73 Kollisjon2 8
Ret 10 Russland Vitalij Petrov Renault 67 Kollisjon 10
Ret 19 Spania Jaime Alguersuari Toro Rosso-Ferrari 66 Kollisjon 19
Ret 6 Brasil Felipe Massa Ferrari 32 Krasj 6
Ret 7 Tyskland Michael Schumacher Mercedes 32 Brann 5
Ret 24 Tyskland Timo Glock Virgin-Cosworth 30 Hjuloppheng 20
DNS 17 Mexico Sergio Pérez Sauber-Ferrari 0 Skadet

Noter til tabellen:

  1. Lewis Hamilton fikk etter løpet en tidsstraff på 20 sekunder for å ha forårsaket en unngåelig kollisjon med Pastor Maldonaldo.[15]
  2. Pastor Maldonado krasjet ved Sainte Dévote på runde 73 etter en kollisjon med Lewis Hamilton, men han ble klassifisert ettersom han hadde fullført mer enn 90% av løpsdistansen.

Stillingen i mesterskapene etter løpet[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet
Nr Fører Poeng
1 Tyskland Sebastian Vettel 143
2 Storbritannia Lewis Hamilton 85
3 Australia Mark Webber 79
4 Storbritannia Jenson Button 76
5 Spania Fernando Alonso 69
Konstruktørmesterskapet
Nr Konstruktør Poeng
1 Østerrike Red Bull-Renault 222
2 Storbritannia McLaren-Mercedes 161
3 Italia Ferrari 93
4 Storbritannia Renault 50
5 Tyskland Mercedes 40
  • Merk: Kun de øverste fem plasseringene er tatt med for hver av de to mesterskapene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Formula 1 Grand Prix de Monaco 2011». Formula1.com. Formula One Administration. Besøkt 25. september 2011. 
  2. ^ «World Motor Sport Council: 03/11/2010». fia.com. FIA. 3. november 2010. Besøkt 25. september 2011. 
  3. ^ «Sebastian Vettel triumphs after Monaco Grand Prix drama». BBC Sport. BBC. 29. mai 2011. Besøkt 25. september 2011. 
  4. ^ «FIA agrees to Monaco tunnel DRS ban». Autosport. Haymarket Publications. 23. mai 2011. Besøkt 25. september 2011. 
  5. ^ «Kolles hints at protest in Monaco». Autosport. Haymarket Publications. 22. mai 2011. Besøkt 25. september 2011. 
  6. ^ «Perez suffers no serious injuries». Autosport. Haymarket Publications. 28. mai 2011. Besøkt 25. september 2011. 
  7. ^ a b «Hispania drivers allowed to race». Autosport. Haymarket Publications. 28. mai 2011. Besøkt 25. september 2011. 
  8. ^ a b «Monaco Grand Prix as it happened». BBC News. 30. mai 2011. Besøkt 25. september 2011. 
  9. ^ a b c «Highlights Monaco Grand Prix». BBC News. 29. mai 2011. Besøkt 25. september 2011. 
  10. ^ «Monaco GP - Sunday - Team Quotes». 29. mai 2011. Besøkt 25. september 2011. 
  11. ^ «Hamilton slates 'joke' stewarding». Autosport. Haymarket Publications. 29. mai 2011. Besøkt 25. september 2011. 
  12. ^ «Hamilton's best Q3 time deleted». Autosport. Haymarket Publications. 28. mai 2011. Besøkt 25. september 2011. 
  13. ^ «Perez ruled out of Monaco GP». Autosport. Haymarket Publications. 28. mai 2011. Besøkt 25. september 2011. 
  14. ^ «Monaco GP: Free Practice 3 Times». Besøkt 25. september 2011. 
  15. ^ «Hamilton handed post-race penalty». Autosport. Haymarket Publications. 29. mai 2011. Besøkt 25. september 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Monacos Grand Prix 2011 – bilder, video eller lyd


Forrige løp Formel 1 Neste løp
Spanias Grand Prix 2011 2011-sesongen Canadas Grand Prix 2011
Monacos Grand Prix 2010 Monacos Grand Prix Monacos Grand Prix 2012