Monacos Grand Prix 2011
| Informasjon | ||
|---|---|---|
| Løp 6 av 19 i Formel 1-sesongen 2011. | ||
| ||
| Dato | 29. mai 2011 | |
| Offisielt navn | Formula 1 Grand Prix de Monaco 2011[1] | |
| Sted | Monaco | |
| Bane | Circuit de Monaco 3,34 km | |
| Distanse | 78 runder / 260,52 km | |
| Vær | Sol | |
| Pole position | ||
| Fører |  Sebastian Vettel
|
Red Bull-Renault |
| Tid | 1.13,556 | |
| Raskeste runde | ||
| Fører |  Mark Webber
|
Red Bull-Renault |
| Tid | 1.16,234 på runde 78 | |
| Podium | ||
| 1. plass | Sebastian Vettel
|
Red Bull-Renault |
| 2. plass |  Fernando Alonso
|
Ferrari |
| 3. plass |  Jenson Button
|
McLaren-Mercedes |
Monacos Grand Prix 2011 (offisielt: Formula 1 Grand Prix de Monaco 2011[1]) var et Formel 1-løp som ble kjørt 29. mai 2011 på Circuit de Monaco i Monte Carlo, Monaco.[2] Dette var det sjette løpet i 2011-sesongen og det 69. Monacos Grand Prix. Løpet ble vunnet av lederen i førermesterskapet, Red Bulls Sebastian Vettel, som startet fra pole position. Ferraris Fernando Alonso kom på andreplass og McLarens Jenson Button på tredje.[3]
Rapport[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Mange av førerne var i utgangspunktet bekymret for at bruk av DRS ville være utrygt i Monacos smale gater, og de argumenterte derfor for at systemet skulle forbys for hele løpshelga, mens andre elementer i paddocken, heriblant Williams motsatte seg et forbud. Resultatet ble at DRS ble tillatt brukt på start/mål-langsiden, noe som fikk Lewis Hamilton til å kommentere at han ikke trodde de 300 meterne hvor DRS var tillatt ville gi rom for særlig mange forbikjøringer. Etter økt press fra førerne og FOTA gikk FIA også med på å forby bruk av DRS i tunnelen under fritrening og kvalifisering.[4]
I dagene forut for løpet antydet HRTs teamsjef Colin Kolles at de ville levere en offisiell protest til FIA over bruken av «off-throttle blown diffusers».[5] HRT hadde planlagt en oppgradering som også skulle omfatte et slikt system til løpet i Spania, før FIA bestemte at «off-throttle blown diffusers», det vil si praksisen med å tvinge motoren til å fortsette å produsere eksosgasser for å generere marktrykk selv om førerne ikke bruker gasspedalen, var å regne som en bevegelig aerodynamisk enhet, og derfor ulovlig. HRT skrinla derfor den planlagte oppgraderingen. Men FIA reverserte sin avgjørelse kort tid før Spanias Grand Prix, og valgte i stedet å henvise saken til sportens tekniske arbeidsgruppe. Kolles erklærte at hans team mente konseptet var ulovlig, og at de vurderte en protest forut for Monacos Grand Prix.
Sebastian Vettel og Lewis Hamilton, som kom på første og andreplass i Spanias Grand Prix en uke tidligere, var også nummer en og to i mesterskapet på dette tidspunktet. Vettel hadde 118 poeng fra 4 seire på 5 løp, mens Hamilton hadde 77 poeng. På de neste plassene i mesterskapet lå Mark Webber med 67 poeng, Jenson Button med 61 og Fernando Alonso på femteplass med 51 poeng. Red Bull ledet også konstruktørmesterskapet med 185 poeng, foran McLaren med 138 poeng og Ferrari på tredje med 75 poeng. Før dette løpet hadde Williams ikke scoret noen poeng overhodet, den dårligste sesongstarten i teamets historie.
Kvalifisering[rediger | rediger kilde]
I den tredje og siste kvalifiseringsomgangen krasjet Sergio Pérez etter han kom ut av tunnelen, i en ulykke som var svært lik Nico Rosbergs i en av treningsomgangene tidligere. Men Pérez var ikke like heldig og smalt sidelengs inn i barrieren på motsatt side av sjikanen. Kvalifiseringen ble rødflagget i over en halv time mens Pérez ble hentet ut av bilen og barrieren reparert. På de 2 minuttene og 26 sekundene kunne ingen av de gjenværende ni bilene forbedre sine tider, ettersom dekkene i ventetiden hadde mistet temperatur og dermed ytelse. Dette betød at Vettel og Button, som hadde satt rundetider tidligere i omgangen, hadde en stor fordel i forhold til de førerne som ikke hadde satt tider.
Pérez' sammenstøt med barrieren var av samme type som Sauber-føreren Karl Wendlingers krasj i treningsomgangene før Monaco Grand Prix 1994. Wendlinger ble liggende i koma i flere uker etter sin ulykke, men på grunn av de sterkt forbedrede sikkerhetsreglene siden den gang ble Pérez' skader mindre alvorlige, og han slapp unna med en hjernerystelse og en forstuing i låret.[6] Han var imidlertid ikke i stand til å kjøre løpet neste dag.
Ingen av de to HRT-førerne klarte å sette en tid under kvalifiseringen, Liuzzi på grunn av skader på bilen fra treningsomgangen tidligere på dagen, og Karthikeyan på grunn av svikt i girkassen og bakre hjuloppheng. Imidlertid, i henhold til 107%-regelen fikk begge førerne dispensasjon til å starte løpet ettersom de hadde satt tider som var innenfor 107% i de tidligere treningsomgangene.[7]
Løpet[rediger | rediger kilde]
Vettel vant starten fra pole og ledet foran Button inn i første sving, mens Alonso kom seg forbi Webber, som hadde en dårlig start, til tredje. Hamilton startet fra niende posisjon men gjorde lite framskritt på den første runden. Vettel lå 2,4 sekunder foran Button etter første runde.[8] Schumachers anti-stall slo inn i starten, og han falt tilbake til tiendeplass før første sving, men han tok tilbake niendeplassen fra Hamilton ved Grand Hotel-hårnålen. Vettel fortsatte å bygge opp en sterk ledelse, men pitstoppet hans på runde 16 var langsomt og han fikk dekk med den harde gummiblandingen på grunn av en feil i radiokommunikasjonen. Alonso ledet en kort stund, men da han gikk i pit på runde 17 gikk Button i ledelsen. Han beholdt ledelsen til han gjorde en pitstop på runde 33, og Vettel tok igjen over ledelsen.
På runde 30 gikk Timo Glocks bakre hjuloppheng i stykker, og det var gulflagg mens banemannskapene fjernet bilen hans.[9]
En episode mellom Hamilton og Massa gjorde at Massa krasjet i tunnelen, og safety car kom ut for første gang. På samme tid oppsto det brann i Schumachers idet han skulle til å gå inn i pit,[10] og bilen ble stående i innkjøringen til pitlane, slik at safety car-perioden vedvarte til de fikk ryddet unna begge bilene.[9] Vettel lå i teten bak safety car og etter restarten begynte en kamp mellom Vettel, Alonso og Button. Vettel holdt de to tidligere verdensmestrene bak seg, til tross for at han var på dekk som hadde vart siden runde 16. Ettersom Button og Alonso kjempet om andreplassen så det ut til at løpet gikk mot en spennende avslutning, da det skjedde en ulykke hvor Hamilton, Sutil, Alguersuari og Petrov var innblandet. Sutil hadde truffet barrieren i foregående sving og punktert høyre bakhjul. Hamilton bremset da Sutil mistet kontrollen, og Alguersuari kjørte inn i Hamilton bakfra og skadet Hamiltons bakvinge. Alguersuari traff barrieren og forårsaket at Petrov gjorde det samme,[9] slik at begge bilene var ute av løpet, og Petrov satt en kort stund fast i bilen. Dette brakte safety car ut igjen, og på runde 72 ble løpet rødflagget, og alle bilene stoppet på griden. I rødflaggperioden kunne teamene skifte dekk og arbeide på bilene. Dette var en fordel for Vettel, Alonso og Hamilton. Vettel og Alonso hadde svært slitte dekk, mens Hamilton mest sannsynlig ikke ville ha kunnet fullføre løpet med den skadede bakvingen, som det tok nesten hele rødflaggperioden å skifte.
Etter at Petrov var brakt ut av bilen og banen ryddet ble løpet restartet bak safety car, som gikk inn på slutten av runde 73. På runde 74 var det en kort gulflagg-period på grunn av en episode mellom Hamilton og Maldonado som endte Maldonados løp med en ødelagt forstilling. Vettel gikk i mål på førsteplass, og økte sin ledelse i mesterskapet til 58 poeng. Vettel ble tett fulgt av Alonso på andre, med Button på den tredje pallplassen.[8]
Hamilton hadde en vanskelig dag og ble straffet for å ha forårsaket to unngåelige ulykker, en som involverte Massa (som han fikk en gjennomkjøringsstraff for), og den andre med Maldonado som han etter løpet fikk en tidsstraff på 20 sekunder, som dog ikke påvirket hans sjetteplass i løpet. Hamilton kritiserte løpslederne etter løpet, og uttalte til BBC at «På seks løp har jeg vært hos løpslederne fem ganger. Det er en vits, det er en absolutt forbanna vits».[11] Han beklaget senere uttalelsene sine.
Klassifisering[rediger | rediger kilde]
Kvalifisering[rediger | rediger kilde]
| Plass | Bil | Fører | Konstruktør | Q1 | Q2 | Q3 | Grid |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 1 | Sebastian Vettel
|
Red Bull-Renault | 1.15,606 | 1.14,277 | 1.13,556 | 1 |
| 2 | 4 | Jenson Button
|
McLaren-Mercedes | 1.15,397 | 1.14,545 | 1.13,997 | 2 |
| 3 | 2 | Mark Webber
|
Red Bull-Renault | 1.16,087 | 1.14,742 | 1.14,019 | 3 |
| 4 | 5 | Fernando Alonso
|
Ferrari | 1.16,051 | 1.14,569 | 1.14,483 | 4 |
| 5 | 7 | Michael Schumacher
|
Mercedes | 1.16,092 | 1.14,981 | 1.14,682 | 5 |
| 6 | 6 |  Felipe Massa
|
Ferrari | 1.16,309 | 1.14,648 | 1.14,877 | 6 |
| 7 | 8 | Nico Rosberg
|
Mercedes | 1.15,858 | 1.14,741 | 1.15,766 | 7 |
| 8 | 12 |  Pastor Maldonado
|
Williams-Cosworth | 1.15,819 | 1.15,545 | 1.16,528 | 8 |
| 9 | 3 | Lewis Hamilton
|
McLaren-Mercedes | 1.15,207 | 1.14,275 | ingen tid | 91 |
| 10 | 17 |  Sergio Pérez
|
Sauber-Ferrari | 1.15,918 | 1.15,482 | ingen tid | DNS2 |
| 11 | 10 |  Vitalij Petrov
|
Renault | 1.16,378 | 1.15,815 | 10 | |
| 12 | 11 | Rubens Barrichello
|
Williams-Cosworth | 1.16,616 | 1.15,826 | 11 | |
| 13 | 16 |  Kamui Kobayashi
|
Sauber-Ferrari | 1.16,513 | 1.15,973 | 12 | |
| 14 | 15 | Paul di Resta
|
Force India-Mercedes | 1.16,813 | 1.16,118 | 13 | |
| 15 | 14 | Adrian Sutil
|
Force India-Mercedes | 1.16,600 | 1.16,121 | 14 | |
| 16 | 9 | Nick Heidfeld
|
Renault | 1.16,681 | 1.16,214 | 15 | |
| 17 | 18 |  Sébastien Buemi
|
Toro Rosso-Ferrari | 1.16,358 | 1.16,300 | 16 | |
| 18 | 20 |  Heikki Kovalainen
|
Lotus-Renault | 1.17,343 | 17 | ||
| 19 | 21 |  Jarno Trulli
|
Lotus-Renault | 1.17,381 | 18 | ||
| 20 | 19 | Jaime Alguersuari
|
Toro Rosso-Ferrari | 1.17,820 | 19 | ||
| 21 | 24 | Timo Glock
|
Virgin-Cosworth | 1.17,914 | 20 | ||
| 22 | 25 |  Jérôme d'Ambrosio
|
Virgin-Cosworth | 1.18,736 | 21 | ||
| 107%-tid: 1.20,471 | |||||||
| 23 | 22 |  Narain Karthikeyan
|
HRT-Cosworth | ingen tid | 223 | ||
| 24 | 23 | Vitantonio Liuzzi
|
HRT-Cosworth | ingen tid | 233 | ||
Noter til tabellen:
- Lewis Hamilton fikk sin eneste rundetid i Q3, 1.15,280, slettet for å ha kuttet over en sjikane, og han ble dermed flyttet ned fra 7.- til 9.-plass på griden.[12] Imidlertid, ettersom han da ikke hadde satt en gyldig tid kunne han selv velge hvilke dekk han skulle starte løpet på, til tross for at han kom blant topp 10 (Q3) i kvalifiseringen.
- Sergio Pérez ble av legene ansett å være uskikket til å kjøre løpet etter etter å ha krasjet kraftig ved Nouvelle Chicane i den siste kvalifiseringsrunden.[13] Alle bak han på griden ble flyttet opp en plass for å fylle hans plass.
- Vitantonio Liuzzi og Narain Karthikeyan fikk ikke satt en tid under kvalifiseringen etter ble skadet under fritreningen. Begge bilene hadde imidlertid treningstider innefor 107%-regelen i den siste treningsomgangen,[14] og løpsledelsen tillot derfor begge førerne å starte løpet.[7]
Løpet[rediger | rediger kilde]
Noter til tabellen:
- Lewis Hamilton fikk etter løpet en tidsstraff på 20 sekunder for å ha forårsaket en unngåelig kollisjon med Pastor Maldonaldo.[15]
- Pastor Maldonado krasjet ved Sainte Dévote på runde 73 etter en kollisjon med Lewis Hamilton, men han ble klassifisert ettersom han hadde fullført mer enn 90% av løpsdistansen.
Stillingen i mesterskapene etter løpet[rediger | rediger kilde]
|
|
- Merk: Kun de øverste fem plasseringene er tatt med for hver av de to mesterskapene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Formula 1 Grand Prix de Monaco 2011». Formula1.com. Formula One Administration. Besøkt 25. september 2011.
- ^ «World Motor Sport Council: 03/11/2010». fia.com. FIA. 3. november 2010. Arkivert fra originalen 5. november 2010. Besøkt 25. september 2011.
- ^ «Sebastian Vettel triumphs after Monaco Grand Prix drama». BBC Sport. BBC. 29. mai 2011. Besøkt 25. september 2011.
- ^ «FIA agrees to Monaco tunnel DRS ban». Autosport. Haymarket Publications. 23. mai 2011. Besøkt 25. september 2011.
- ^ «Kolles hints at protest in Monaco». Autosport. Haymarket Publications. 22. mai 2011. Besøkt 25. september 2011.
- ^ «Perez suffers no serious injuries». Autosport. Haymarket Publications. 28. mai 2011. Besøkt 25. september 2011.
- ^ a b «Hispania drivers allowed to race». Autosport. Haymarket Publications. 28. mai 2011. Besøkt 25. september 2011.
- ^ a b «Monaco Grand Prix as it happened». BBC News. 30. mai 2011. Besøkt 25. september 2011.
- ^ a b c «Highlights Monaco Grand Prix». BBC News. 29. mai 2011. Besøkt 25. september 2011.
- ^ «Monaco GP - Sunday - Team Quotes». GP.com. 29. mai 2011. Besøkt 25. september 2011.
- ^ «Hamilton slates 'joke' stewarding». Autosport. Haymarket Publications. 29. mai 2011. Besøkt 25. september 2011.
- ^ «Hamilton's best Q3 time deleted». Autosport. Haymarket Publications. 28. mai 2011. Besøkt 25. september 2011.
- ^ «Perez ruled out of Monaco GP». Autosport. Haymarket Publications. 28. mai 2011. Besøkt 25. september 2011.
- ^ «Monaco GP: Free Practice 3 Times». Arkivert fra originalen 2. juni 2011. Besøkt 25. september 2011.
- ^ «Hamilton handed post-race penalty». Autosport. Haymarket Publications. 29. mai 2011. Besøkt 25. september 2011.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) 2011 Monaco Grand Prix – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Forrige løp | Formel 1 | Neste løp |
| Spanias Grand Prix 2011 | 2011-sesongen | Canadas Grand Prix 2011 |
| Monacos Grand Prix 2010 | Monacos Grand Prix | Monacos Grand Prix 2012 |