Formel 1-sesongen 1965

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1965 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1964 Neste: 1966

Formel 1-sesongen 1965 var den sekstende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 1. januar 1965 og ble avsluttet 24. oktober etter ti løp. Jim Clark vant sitt andre verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Lotus-Climax. I løpet av året ble det også kjørt syv Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

På vei til sin andre mestertittel tok Jim Clark seks seiere, bare avbrutt av løpet i Monaco hvor han ikke var med fordi han var i USA og kjørte Indianapolis 500, som han også vant. Jackie Stewart kom på tredjeplass i sin debutsesong i mesterskapet. I sesongens siste løp vant Richie Ginther vant sin eneste og Hondas første seier i Formel 1. Dette var også det siste løpet med 1,5 litersreglementet i F1.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Sør-Afrika Sør-Afrikas Grand Prix Prince George 1. januar Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax D Storbritannia Jim Clark Storbritannia Jim Clark Rapport
2 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 30. mai Storbritannia Graham Hill Storbritannia BRM D Storbritannia Graham Hill Storbritannia Graham Hill Rapport
3 Belgia Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 13. juni Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax D Storbritannia Graham Hill Storbritannia Jim Clark Rapport
4 Frankrike Frankrikes Grand Prix Charade 27. juni Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax D Storbritannia Jim Clark Storbritannia Jim Clark Rapport
5 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Silverstone 10. juli Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax D Storbritannia Jim Clark Storbritannia Graham Hill Rapport
6 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 18. juli Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax D Storbritannia Graham Hill Storbritannia Jim Clark Rapport
7 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Nürburgring 1. august Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax D Storbritannia Jim Clark Storbritannia Jim Clark Rapport
8 Italia Italias Grand Prix Monza 12. september Storbritannia Jackie Stewart Storbritannia BRM D Storbritannia Jim Clark Storbritannia Jim Clark Rapport
9 USA USAs Grand Prix Watkins Glen 3. oktober Storbritannia Graham Hill Storbritannia BRM D Storbritannia Graham Hill Storbritannia Graham Hill Rapport
10 Mexico Mexicos Grand Prix Hermanos Rodríguez 24. oktober USA Richie Ginther Japan Honda G Storbritannia Jim Clark USA Dan Gurney Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1965.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Italia Scuderia Ferrari SpA SEFAC
USA North American Racing Team
Ferrari 158
1512
Ferrari 205B 1,5 V8
Ferrari 207 1,5 F12
D Storbritannia John Surtees 1–8
Italia Lorenzo Bandini Alle
Italia Nino Vaccarella 8
Mexico Pedro Rodríguez 9–10
USA Bob Bondurant 9
Italia Ludovico Scarfiotti 10
Storbritannia Owen Racing Organisation BRM P261 BRM P60 1,5 V8 D Storbritannia Graham Hill Alle
Storbritannia Jackie Stewart Alle
Storbritannia Team Lotus Lotus-Climax 33
25
Climax FWMV 1,5 V8 D Storbritannia Jim Clark 1, 3–10
Storbritannia Mike Spence 1, 3–10
Vest-Tyskland Gerhard Mitter 7
Italia Geki 8
Mexico Moisés Solana 9–10
Storbritannia Brabham Racing Organisation Brabham-Climax BT11 Climax FWMV 1,5 V8 G Australia Jack Brabham 1–3, 5, 7, 9–10
USA Dan Gurney 1, 3–10
New Zealand Denny Hulme 2, 4–8
Italia Giancarlo Baghetti 8
Storbritannia Cooper Car Company Cooper-Climax T77
T73
Climax FWMV 1,5 V8 D New Zealand Bruce McLaren Alle
Østerrike Jochen Rindt Alle
Storbritannia R.R.C. Walker Racing Team Brabham-Climax BT7 Climax FWMV 1,5 V8 D Sverige Jo Bonnier Alle
Brabham-BRM BT11 BRM P56 1,5 V8 Sveits Jo Siffert Alle
Storbritannia DW Racing Enterprises Brabham-Climax BT11 Climax FWMV 1,5 V8 D Storbritannia Bob Anderson 1–7
Lotus-Climax 33 Australia Paul Hawkins 2, 7
Storbritannia Reg Parnell Racing Lotus-BRM 25
33
BRM P56 1,5 V8 D Sør-Afrika Tony Maggs 1
Storbritannia Richard Attwood 2–3, 5–10
Storbritannia Mike Hailwood 2
Storbritannia Innes Ireland 3–6, 8–10
New Zealand Chris Amon 4, 7
USA Bob Bondurant 10
Storbritannia John Willment Automobiles Brabham-BRM BT11 BRM P56 1,5 V8 D Australia Frank Gardner 1–3, 5–8
Brabham-Ford BT10 Ford 109E 1,5 L4 Australia Paul Hawkins 1
Rhodesia John Love Cooper-Climax T55 Climax FPF 1,5 L4 D Rhodesia John Love 1
Storbritannia David Prophet Brabham-Ford BT10 Ford 109E 1,5 L4 D Storbritannia David Prophet 1
Sør-Afrika Otello Nucci Alfa Romeo Special Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 D Sør-Afrika Peter de Klerk 1
LDS-Climax Mk 2 Climax FPF 1,5 L4 Sør-Afrika Doug Serrurier 1
Sør-Afrika Lawson Organisation Lotus-Climax 21 Climax FPF 1,5 L4 D Sør-Afrika Ernie Pieterse 1
Sør-Afrika Scuderia Scribante Lotus-Climax 21 Climax FPF 1,5 L4 D Sør-Afrika Neville Lederle 1
Rhodesia Clive Puzey Lotus-Climax 18/21 Climax FPF 1,5 L4 D Rhodesia Clive Puzey 1
Rhodesia Sam Tingle LDS-Alfa Romeo Mk 1 Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 D Rhodesia Sam Tingle 1
Sør-Afrika Ted Lanfear Lotus-Ford 22 Ford 109E 1,5 L4 D Sør-Afrika Brausch Niemann 1
Sør-Afrika Trevor Blokdyk Cooper-Ford T59 Ford 109E 1,5 L4 D Sør-Afrika Trevor Blokdyk 1
Sør-Afrika Jackie Pretorius LDS-Alfa Romeo Mk 1 Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 D Sør-Afrika Jackie Pretorius 1
Sør-Afrika Brian Raubenheimer Lotus-Ford 20 Ford 109E 1,5 L4 D Sør-Afrika Brian Raubenheimer 1
Sør-Afrika Ecurie Tomahawk Lotus-Ford 20 Ford 109E 1,5 L4 D Sør-Afrika Dave Charlton 1
Japan Honda R & D Company Honda RA272 Honda RA272E 1,5 V12 G USA Ronnie Bucknum 2–4, 8–10
USA Richie Ginther 2–6, 8–10
Italia Scuderia Centro Sud BRM P57 BRM P56 1,5 V8 D Belgia Lucien Bianchi 3
USA Masten Gregory 3, 5, 7–8
Italia Roberto Bussinello 7–8
Italia Giorgio Bassi 8
Storbritannia Bob Gerard Racing Cooper-Climax T60 Climax FWMV 1,5 V8 D Storbritannia John Rhodes 5
Cooper-Ford T73 Ford 109E 1,5 L4 Storbritannia Alan Rollinson 5
Storbritannia Ian Raby Racing Brabham-BRM BT3 BRM P56 1,5 V8 D Storbritannia Ian Raby 5, 7
New Zealand Chris Amon 5
Storbritannia Brian Gubby Lotus-Climax 24 Climax FWMV 1,5 V8 D Storbritannia Brian Gubby 5

Sluttresultater 1965[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste av de ti løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører RSA
Sør-Afrika
MON
Monaco
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
NED
Nederland
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
1 Storbritannia Jim Clark 1 1 1 1 1 1 10 Ret Ret 54
2 Storbritannia Graham Hill 3 1 5 5 2 4 2 2 1 Ret 40 (47)
3 Storbritannia Jackie Stewart 6 3 2 2 5 2 Ret 1 Ret Ret 33 (34)
4 USA Dan Gurney Ret 10 Ret 6 3 3 3 2 2 25
5 Storbritannia John Surtees 2 4 Ret 3 3 7 Ret Ret 17
6 Italia Lorenzo Bandini 15 2 9 8 Ret 9 6 4 4 8 13
7 USA Richie Ginther Ret 6 Ret Ret 6 14 7 1 11
8 Storbritannia Mike Spence 4 7 7 4 8 Ret 11 Ret 3 10
9 New Zealand Bruce McLaren 5 5 3 Ret 10 Ret Ret 5 Ret Ret 10
10 Australia Jack Brabham 8 Ret 4 DNS 5 3 Ret 9
11 New Zealand Denny Hulme 8 4 Ret 5 Ret Ret 5
12 Sveits Jo Siffert 7 6 8 6 9 13 Ret Ret 11 4 5
13 Østerrike Jochen Rindt Ret DNQ 11 Ret 14 Ret 4 8 6 Ret 4
14 Mexico Pedro Rodríguez 5 7 2
15 USA Ronnie Bucknum Ret Ret Ret Ret 13 5 2
16 Storbritannia Richard Attwood Ret 14 13 12 Ret 6 10 6 2
Sverige Jo Bonnier Ret 7 Ret Ret 7 Ret 7 7 8 Ret 0
Australia Frank Gardner 12 Ret Ret 8 11 Ret Ret 0
USA Masten Gregory Ret 12 8 Ret 0
Storbritannia Bob Anderson NC 9 DNS 9 Ret Ret DNS 0
Storbritannia Innes Ireland 13 Ret Ret 10 9 Ret 0
Australia Paul Hawkins 9 10 Ret 0
USA Bob Bondurant 9 Ret 0
Sør-Afrika Peter de Klerk 10 0
Sør-Afrika Tony Maggs 11 0
Storbritannia Ian Raby 11 DNQ 0
Mexico Moisés Solana 12 Ret 0
Belgia Lucien Bianchi 12 0
Italia Nino Vaccarella 12 0
Rhodesia Sam Tingle 13 0
Italia Roberto Bussinello DNQ 13 0
Storbritannia David Prophet 14 0
New Zealand Chris Amon Ret DNS Ret 0
Rhodesia John Love Ret 0
Storbritannia Mike Hailwood Ret 0
Storbritannia John Rhodes Ret 0
Vest-Tyskland Gerhard Mitter Ret 0
Italia Giancarlo Baghetti Ret 0
Italia Geki Ret 0
Italia Giorgio Bassi Ret 0
Sør-Afrika Trevor Blokdyk DNQ 0
Sør-Afrika Doug Serrurier DNQ 0
Sør-Afrika Neville Lederle DNQ 0
Sør-Afrika Brausch Niemann DNQ 0
Sør-Afrika Ernie Pieterse DNQ 0
Storbritannia Alan Rollinson DNQ 0
Storbritannia Brian Gubby DNQ 0
Sør-Afrika Jackie Pretorius DNPQ 0
Rhodesia Clive Puzey DNPQ 0
Sør-Afrika Dave Charlton DNPQ 0
Nr Fører RSA
Sør-Afrika
MON
Monaco
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
NED
Nederland
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør RSA
Sør-Afrika
MON
Monaco
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
NED
Nederland
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
1 Storbritannia Lotus-Climax 1 10 1 1 1 1 1 10 12 3 54 (58)
2 Storbritannia BRM 3 1 2 2 2 2 2 1 1 Ret 45 (61)
3 Storbritannia Brabham-Climax 8 7 4 4 6 3 3 3 2 2 27 (31)
4 Italia Ferrari 2 2 9 3 3 7 6 4 4 7 26 (27)
5 Storbritannia Cooper-Climax 5 5 3 Ret 10 Ret 4 5 6 Ret 14
6 Japan Honda Ret 6 Ret Ret 6 14 7 1 11
7 Storbritannia Brabham-BRM 7 6 8 6 8 11 Ret Ret 11 4 5
8 Storbritannia Lotus-BRM 11 Ret 13 Ret 13 10 Ret 6 10 6 2
Storbritannia Brabham-Ford 9 0
Italia Alfa Romeo 10 0
Sør-Afrika LDS-Alfa Romeo 13 0
Storbritannia Cooper-Ford DNQ DNQ 0
Sør-Afrika LDS-Climax DNQ 0
Storbritannia Lotus-Ford DNQ 0
Nr Konstruktør RSA
Sør-Afrika
MON
Monaco
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
NED
Nederland
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1965, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Det siste av disse løpene, Rand Grand Prix, var det første Formel 1-løpet for biler med 3-liters motorer.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Sør-Afrika II Cape South Easter Trophy Killarney 9. januar Australia Paul Hawkins Storbritannia Brabham-Climax Rapport
Storbritannia I Race of Champions Brands Hatch 13. mars Storbritannia Mike Spence Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Italia XIV Siracusa Grand Prix Siracusa 4. april Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Storbritannia I Sunday Mirror Trophy Goodwood 19. april Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Storbritannia XVII BRDC International Trophy Silverstone 15. mai Storbritannia Jackie Stewart Storbritannia BRM Rapport
Italia IV Middelhavets Grand Prix Pergusa 15. august Sveits Jo Siffert Storbritannia Brabham-BRM Rapport
Sør-Afrika VIII Rand Grand Prix Kyalami 4. desember Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Climax Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1965 in Formula One – bilder, video eller lyd