Formel 1-sesongen 1977

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1977 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1976 Neste: 1978

Formel 1-sesongen 1977 var den 28. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 9. januar 1977 og ble avsluttet 23. oktober etter sytten løp. Niki Lauda vant førermesterskapet for andre gang, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok tittelen for tredje år på rad, og sin femte tittel totalt. I løpet av året ble det også kjørt ett Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Selv om Niki Lauda vant sitt andre verdensmesterskap så var det Mario Andretti som hadde flest løpsseiere, med fire mot Laudas tre. Jody Scheckters Wolf vant på første forsøk i Argentina, og sikret seg senere også førsteplassen i Monaco og Canada. I Østerrike tok Alan Jones Shadow-teamets eneste seier. Gunnar Nilsson tok i Belgia sin eneste seier i karrieren, før han året etter døde på grunn av kreft. Renault kom inn i Grand Prix-racing med en turboladet bil som til å begynne med ikke var videre vellykket. Det tyske ATS-teamet overtok bilene til Penske-teamet, og Sør-Afrikas Grand Prix var det siste løpet hvor en BRM-bil klarte å kvalifisere seg til start.

Sesongen ble også merket av en av de grusomste ulykkene i Formel 1-historien. Under Sør-Afrikas Grand Prix den 5. mars viste TV-kameraene hvordan Tom Pryce ikke kunne unngå å treffe den 19 år gamle banebetjenten Frederik Jansen Van Vuuren. Sistnevnte ble drept i det voldsomme sammenstøtet, kroppen hans ble slengt opp i lufta mens brannslokkeren hans traff Pryce, som ble drept momentant. Pryces bil fortsatte til enden av rettstrekningen, hvor den kolliderte med Jacques Laffites Ligier.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Argentina Argentinas Grand Prix Buenos Aires 9. januar Sør-Afrika Jody Scheckter Storbritannia Wolf-Ford G Storbritannia James Hunt Storbritannia James Hunt Rapport
2 Brasil Brasils Grand Prix Interlagos 23. januar Argentina Carlos Reutemann Italia Ferrari G Storbritannia James Hunt Storbritannia James Hunt Rapport
3 Sør-Afrika Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 5. mars Østerrike Niki Lauda Italia Ferrari G Storbritannia James Hunt Storbritannia John Watson Rapport
4 USA USAs Grand Prix Vest Long Beach 3. april USA Mario Andretti Storbritannia Lotus-Ford G Østerrike Niki Lauda Østerrike Niki Lauda Rapport
5 Spania Spanias Grand Prix Jarama 8. mai USA Mario Andretti Storbritannia Lotus-Ford G USA Mario Andretti Frankrike Jacques Laffite Rapport
6 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 22. mai Sør-Afrika Jody Scheckter Storbritannia Wolf-Ford G Storbritannia John Watson Sør-Afrika Jody Scheckter Rapport
7 Belgia Belgias Grand Prix Zolder 5. juni Sverige Gunnar Nilsson Storbritannia Lotus-Ford G USA Mario Andretti Sverige Gunnar Nilsson Rapport
8 Sverige Sveriges Grand Prix Anderstorp 19. juni Frankrike Jacques Laffite Frankrike Ligier-Matra G USA Mario Andretti USA Mario Andretti Rapport
9 Frankrike Frankrikes Grand Prix Dijon-Prenois 3. juli USA Mario Andretti Storbritannia Lotus-Ford G USA Mario Andretti USA Mario Andretti Rapport
10 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Silverstone 16. juli Storbritannia James Hunt Storbritannia McLaren-Ford G Storbritannia James Hunt Storbritannia James Hunt Rapport
11 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Hockenheimring 31. juli Østerrike Niki Lauda Italia Ferrari G Sør-Afrika Jody Scheckter Østerrike Niki Lauda Rapport
12 Østerrike Østerrikes Grand Prix Österreichring 14. august Australia Alan Jones Storbritannia Shadow-Ford G Østerrike Niki Lauda Storbritannia John Watson Rapport
13 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 28. august Østerrike Niki Lauda Italia Ferrari G USA Mario Andretti Østerrike Niki Lauda Rapport
14 Italia Italias Grand Prix Monza 14. september USA Mario Andretti Storbritannia Lotus-Ford G Storbritannia James Hunt USA Mario Andretti Rapport
15 USA USAs Grand Prix Watkins Glen 2. oktober Storbritannia James Hunt Storbritannia McLaren-Ford G Storbritannia James Hunt Sverige Ronnie Peterson Rapport
16 Canada Canadas Grand Prix Mosport 9. oktober Sør-Afrika Jody Scheckter Storbritannia Wolf-Ford G USA Mario Andretti USA Mario Andretti Rapport
17 Japan Japans Grand Prix Fuji Speedway 23. oktober Storbritannia James Hunt Storbritannia McLaren-Ford G USA Mario Andretti Sør-Afrika Jody Scheckter Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1977.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder
Storbritannia Marlboro Team McLaren McLaren-Ford M23
M26
Cosworth DFV 3,0 V8 G 1 Storbritannia James Hunt Alle
2 Vest-Tyskland Jochen Mass Alle
14 Italia Bruno Giacomelli 14
40 Canada Gilles Villeneuve 10
Storbritannia Elf Team Tyrrell Tyrrell-Ford P34 Cosworth DFV 3,0 V8 G 3 Sverige Ronnie Peterson Alle
4 Frankrike Patrick Depailler Alle
Storbritannia John Player Team Lotus Lotus-Ford 78 Cosworth DFV 3,0 V8 G 5 USA Mario Andretti Alle
6 Sverige Gunnar Nilsson Alle
Storbritannia Martini Racing Brabham-Alfa Romeo BT45
BT45B
Alfa Romeo 115-12 3,0 F12 G 7 Storbritannia John Watson Alle
8 Brasil Carlos Pace 1-3
Vest-Tyskland Hans-Joachim Stuck 4-17
21 Italia Giorgio Francia 14
Storbritannia Hollywood March Racing
Storbritannia Team Rothmans International
March-Ford 761B
771
Cosworth DFV 3,0 V8 G 9 Brasil Alex Ribeiro Alle
10 Sør-Afrika Ian Scheckter 1-2, 5-16
Vest-Tyskland Hans-Joachim Stuck 3
Storbritannia Brian Henton 4
Italia Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312T2 Ferrari 015 3,0 F12 G 11 Østerrike Niki Lauda 1-15
Canada Gilles Villeneuve 17
12 Argentina Carlos Reutemann Alle
21 Canada Gilles Villeneuve 16
Storbritannia Rotary Watches Stanley BRM
Storbritannia Stanley BRM
BRM P207
P201B
BRM P202 3,0 V12
BRM P200 3,0 V12
G 14 Australia Larry Perkins 2-3
29 Belgia Teddy Pilette 13-14
35 Sverige Conny Andersson 5, 7-9
Storbritannia Guy Edwards 10
40 Belgia Teddy Pilette 11
USA Interscope Racing Penske-Ford PC4 Cosworth DFV 3,0 V8 G 14 USA Danny Ongais 15-16
Frankrike Équipe Renault Elf Renault RS01 Renault-Gordini EF1 1,5 V6t M 15 Frankrike Jean-Pierre Jabouille 10, 13-16
Storbritannia Shadow Racing Team Shadow-Ford DN5B
DN8
Cosworth DFV 3,0 V8 G 16 Storbritannia Tom Pryce 1-3
Italia Renzo Zorzi 4-5
Italia Riccardo Patrese 6-7, 9-11, 13-14, 16-17
Storbritannia Jackie Oliver 8
Italia Arturo Merzario 12
Frankrike Jean-Pierre Jarier 15
17 Italia Renzo Zorzi 1-3
Australia Alan Jones 4-17
Storbritannia Durex Team Surtees
Storbritannia Beta Team Surtees
Storbritannia Team Surtees
Surtees-Ford TS19 Cosworth DFV 3,0 V8 G 18 Østerrike Hans Binder 1-6, 15-17
Australia Larry Perkins 7-9
Frankrike Patrick Tambay 9
Australia Vern Schuppan 10-13
Italia Lamberto Leoni 14
19 Italia Vittorio Brambilla Alle
Storbritannia Walter Wolf Racing Wolf-Ford WR1
WR2
WR3
Cosworth DFV 3,0 V8 G 20 Sør-Afrika Jody Scheckter Alle
Storbritannia Team Tissot Ensign with Castrol Ensign-Ford N177 Cosworth DFV 3,0 V8 G 22 Sveits Clay Regazzoni Alle
Belgia Jacky Ickx 6
Hongkong Theodore Racing Hong Kong Ensign-Ford N177 Cosworth DFV 3,0 V8 G 23 Frankrike Patrick Tambay 10-17
Storbritannia Penthouse Rizla Racing
Storbritannia Hesketh Racing
Hesketh-Ford 308E Cosworth DFV 3,0 V8 G 24 Storbritannia Rupert Keegan 5-16
25 Østerrike Harald Ertl 5-9
Mexico Héctor Rebaque 11-13
Storbritannia Ian Ashley 14-16
39 Mexico Héctor Rebaque 7-9
Storbritannia Ian Ashley 12-13
Frankrike Ligier Gitanes Ligier-Matra JS7 Matra MS76 3,0 V12 G 26 Frankrike Jacques Laffite Alle
27 Frankrike Jean-Pierre Jarier 17
Storbritannia Williams Grand Prix Engineering March-Ford 761 Cosworth DFV 3,0 V8 G 27 Belgia Patrick Nève 5, 7-16
Brasil Copersucar-Fittipaldi Fittipaldi-Ford FD04
F5
Cosworth DFV 3,0 V8 G 28 Brasil Emerson Fittipaldi 1-16
29 Brasil Ingo Hoffmann 1-2
USA Chesterfield Racing March-Ford 761 Cosworth DFV 3,0 V8 G 30 USA Brett Lunger 3-5
McLaren-Ford M23 7-16
Storbritannia LEC Refrigeration Racing LEC-Ford CRP1 Cosworth DFV 3,0 V8 G 31 Storbritannia David Purley 5, 7-10
Storbritannia RAM Racing/F&S Properties
Storbritannia RAM Racing
March-Ford 761 Cosworth DFV 3,0 V8 G 32 Finland Mikko Kozarowitsky 8, 10
Nederland Michael Bleekemolen 13
33 Nederland Boy Hayje 3, 5-8, 13
Storbritannia Andy Sutcliffe 10
Vest-Tyskland ATS Racing Team Penske-Ford PC4 Cosworth DFV 3,0 V8 G 33 Østerrike Hans Binder 12, 14
35 Vest-Tyskland Hans Heyer 11
Østerrike Hans Binder 13
34 Frankrike Jean-Pierre Jarier 4-14
Spania Iberia Airlines McLaren-Ford M23 Cosworth DFV 3,0 V8 G 36 Spania Emilio de Villota 5, 7-8, 10-12, 14
Italia Team Merzario March-Ford 761B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 37 Italia Arturo Merzario 5-7, 9-11, 13
Storbritannia British Formula One Team March-Ford 761
761B
Cosworth DFV 3,0 V8 G 38 Belgia Bernard de Dryver 7
Storbritannia Brian Henton 5, 10, 12
Nederland HB Bewaking Alarmsystemen Boro-Ford 001 Cosworth DFV 3,0 V8 G 38 Storbritannia Brian Henton 13-14
Sveits Jolly Club of Switzerland Apollon-Ford Fly Cosworth DFV 3,0 V8 G 41 Sveits Loris Kessel 14
Storbritannia Melchester Racing Surtees-Ford TS19 Cosworth DFV 3,0 V8 G 44 Storbritannia Tony Trimmer 10
Australia Brian McGuire McGuire-Ford BM1 Cosworth DFV 3,0 V8 G 45 Australia Brian McGuire 10
Japan Meiritsu Racing Team Tyrrell-Ford 007 Cosworth DFV 3,0 V8 D 50 Japan Kunimitsu Takahashi 17
Japan Kojima Engineering Kojima-Ford KE009 Cosworth DFV 3,0 V8 B 51 Japan Noritake Takahara 17
Japan Heroes Racing Corporation Kojima KE007 Cosworth DFV 3,0 V8 B 52 Japan Kazuyoshi Hoshino 17

Sluttresultater 1977[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de åtte beste resultatene av de ni første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
ESP
Spania
MON
Monaco
BEL
Belgia
SWE
Sverige
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
USA
USA
CAN
Canada
JPN
Japan
Poeng
1 Østerrike Niki Lauda Ret 3 1 2 DNS 2 2 Ret 5 2 1 2 1 2 4 72
2 Sør-Afrika Jody Scheckter 1 Ret 2 3 3 1 Ret Ret Ret Ret 2 Ret 3 Ret 3 1 10 55
3 USA Mario Andretti 5 Ret Ret 1 1 5 Ret 6 1 14 Ret Ret Ret 1 2 9 Ret 47
4 Argentina Carlos Reutemann 3 1 8 Ret 2 3 Ret 3 6 15 4 4 6 Ret 6 Ret 2 42
5 Storbritannia James Hunt Ret 2 4 7 Ret Ret 7 12 3 1 Ret Ret Ret Ret 1 Ret 1 40
6 Vest-Tyskland Jochen Mass Ret Ret 5 Ret 4 4 Ret 2 9 4 Ret 6 Ret 4 Ret 3 Ret 25
7 Australia Alan Jones Ret Ret 6 5 17 Ret 7 Ret 1 Ret 3 Ret 4 4 22
8 Sverige Gunnar Nilsson DNS 5 12 8 5 Ret 1 19 4 3 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 20
9 Frankrike Patrick Depailler Ret Ret 3 4 Ret Ret 8 4 Ret Ret Ret 13 Ret Ret 14 2 3 20
10 Frankrike Jacques Laffite Ret Ret Ret 9 7 7 Ret 1 8 6 Ret Ret 2 8 7 Ret 5 18
11 Vest-Tyskland Hans-Joachim Stuck Ret Ret 6 Ret 6 10 Ret 5 3 3 7 Ret Ret Ret 7 12
12 Brasil Emerson Fittipaldi 4 4 10 5 14 Ret Ret 18 11 Ret DNQ 11 4 DNQ 13 Ret 11
13 Storbritannia John Watson Ret Ret 6 DSQ Ret Ret Ret 5 2 Ret Ret 8 Ret Ret 12 Ret Ret 9
14 Sverige Ronnie Peterson Ret Ret Ret Ret 8 Ret 3 Ret 12 Ret 9 5 Ret 6 16 Ret Ret 7
15 Brasil Carlos Pace 2 Ret 13 6
16 Italia Vittorio Brambilla 7 Ret 7 Ret Ret 8 4 Ret 13 8 5 15 12 Ret 19 6 8 6
17 Sveits Clay Regazzoni 6 Ret 9 Ret Ret DNQ Ret 7 7 DNQ Ret Ret Ret 5 5 Ret Ret 5
18 Frankrike Patrick Tambay DNQ Ret 6 Ret 5 Ret DNQ 5 Ret 5
19 Frankrike Jean-Pierre Jarier 6 DNQ 11 11 8 Ret 9 Ret 14 Ret Ret 9 Ret 1
20 Italia Riccardo Patrese 9 Ret Ret Ret 10 13 Ret 10 6 1
21 Italia Renzo Zorzi Ret 6 Ret Ret Ret 1
Storbritannia Rupert Keegan Ret 12 Ret 13 10 Ret Ret 7 Ret 9 8 Ret 0
Belgia Patrick Nève 12 10 15 DNQ 10 DNQ 9 DNQ 7 18 Ret 0
Australia Vern Schuppan 12 7 16 DNQ 0
Brasil Ingo Hoffmann Ret 7 0
USA Danny Ongais Ret 7 0
Brasil Alex Ribeiro Ret Ret Ret Ret DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ 8 DNQ 11 DNQ 15 8 12 0
Østerrike Hans Binder Ret Ret 11 11 9 Ret 12 8 DNQ 11 Ret Ret 0
USA Brett Lunger 14 Ret 10 DNS 11 DNQ 13 Ret 10 9 Ret 10 11 0
Østerrike Harald Ertl Ret DNQ 9 16 DNQ 0
Storbritannia Jackie Oliver 9 0
Japan Kunimitsu Takahashi 9 0
Sør-Afrika Ian Scheckter Ret Ret 11 DNQ Ret Ret NC Ret Ret Ret 10 Ret Ret Ret 0
Storbritannia Brian Henton 10 DNQ DNQ DNQ DSQ DNQ 0
Belgia Jacky Ickx 10 0
Canada Gilles Villeneuve 11 12 Ret 0
Japan Kazuyoshi Hoshino 11 0
Australia Larry Perkins Ret 15 12 DNQ DNQ 0
Storbritannia David Purley DNQ 13 14 Ret DNPQ 0
Spania Emilio de Villota 13 DNQ DNQ DNQ DNQ 17 DNQ 0
Italia Arturo Merzario Ret DNQ 14 Ret Ret DNQ Ret DNQ 0
Storbritannia Ian Ashley DNQ DNQ DNQ 17 DNS 0
Storbritannia Tom Pryce NC Ret Ret 0
Nederland Boy Hayje Ret DNQ DNQ NC DNQ DNQ 0
Frankrike Jean-Pierre Jabouille Ret Ret Ret Ret DNQ 0
Mexico Hector Rebaque DNQ DNQ DNQ Ret DNQ DNQ 0
Vest-Tyskland Hans Heyer DSQ1 0
Italia Bruno Giacomelli Ret 0
Japan Noritake Takahara Ret 0
Sverige Conny Andersson DNQ DNQ DNQ DNQ 0
Belgia Teddy Pilette DNQ DNQ DNQ 0
Finland Mikko Kozarowitzky DNQ DNPQ 0
Belgia Bernard de Dryver DNQ 0
Nederland Michael Bleekemolen DNQ 0
Italia Lamberto Leoni DNQ 0
Sveits Loris Kessel DNQ 0
Italia Giorgio Francia DNQ 0
Storbritannia Tony Trimmer DNPQ 0
Storbritannia Andy Sutcliffe DNPQ 0
Storbritannia Guy Edwards DNPQ 0
Australia Brian McGuire DNPQ 0
Nr Fører ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
ESP
Spania
MON
Monaco
BEL
Belgia
SWE
Sverige
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
USA
USA
CAN
Canada
JPN
Japan
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Noter til tabellen:

  • Note 1: - Hans Heyer startet løpet ulovlig etter at han ikke klarte å kvalifisere seg.

Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de åtte beste resultatene av de ni første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
ESP
Spania
MON
Monaco
BEL
Belgia
SWE
Sverige
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
USA
USA
CAN
Canada
JPN
Japan
Poeng
1 Italia Ferrari 3 1 1 2 2 2 2 3 5 2 1 2 1 2 4 12 2 95 (97)
2 Storbritannia Lotus-Ford 5 5 12 1 1 5 1 6 1 3 Ret Ret Ret 1 2 9 Ret 62
3 Storbritannia McLaren-Ford Ret 2 4 7 4 4 7 2 3 1 Ret 6 Ret 4 1 Ret 1 60
4 Storbritannia Wolf-Ford 1 Ret 2 3 3 1 Ret Ret Ret Ret 2 Ret 3 Ret 3 1 10 55
5 Storbritannia Brabham-Alfa Romeo 2 Ret 6 Ret 6 Ret 6 5 2 5 3 3 7 Ret 12 Ret 7 27
6 Storbritannia Tyrrell-Ford Ret Ret 3 4 8 Ret 3 4 12 Ret 9 5 Ret 6 14 2 3 27
7 Storbritannia Shadow-Ford NC 6 Ret Ret Ret 6 5 9 Ret 7 10 1 13 3 9 4 4 23
8 Frankrike Ligier-Matra Ret Ret Ret 9 7 7 Ret 1 8 6 Ret Ret 2 8 7 Ret 5 18
9 Brasil Fittipaldi-Ford 4 4 10 5 14 Ret Ret 18 11 Ret DNQ 11 4 DNQ 13 Ret 11
10 Storbritannia Ensign-Ford 6 Ret 9 Ret Ret 10 Ret 7 7 Ret 6 Ret 5 5 5 5 Ret 10
11 Storbritannia Surtees-Ford 7 Ret 7 11 9 8 4 Ret 13 8 5 15 12 Ret 11 6 8 6
12 USA Penske-Ford 6 DNQ 11 11 8 Ret 9 Ret 12 8 Ret Ret 7 1
Storbritannia March-Ford Ret Ret 14 10 10 DNQ 10 15 NC 10 8 9 10 7 15 8 12 0
Storbritannia Hesketh-Ford Ret 12 Ret 13 10 Ret Ret 7 Ret 9 8 Ret 0
Japan Kojima-Ford 11 0
Storbritannia LEC-Ford DNQ WD 13 14 Ret DNPQ 0
Storbritannia BRM Ret 15 DNQ DNQ DNQ DNQ DNPQ DNQ DNQ DNQ 0
Frankrike Renault WD Ret WD WD Ret Ret Ret DNQ 0
Nederland Boro-Ford DSQ DNQ 0
Sveits Apollon-Ford WD WD WD WD DNQ 0
Australia McGuire-Ford DNPQ 0
Nr Konstruktør ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
ESP
Spania
MON
Monaco
BEL
Belgia
SWE
Sverige
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
USA
USA
CAN
Canada
JPN
Japan
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1977, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannia XII Race of Champions Brands Hatch 20. mars Storbritannia James Hunt Storbritannia McLaren-Cosworth Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1977 in Formula One – bilder, video eller lyd