Italias Grand Prix 2011

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
   Italias Grand Prix 2011
Informasjon
Løp 13 av 19 i Formel 1-sesongen 2011.
Monza track map.svg
Dato 11. september 2011
Offisielt navn LXXXII Gran Premio Santander d'Italia
Sted Monza, Italia
Bane Autodromo Nazionale di Monza
5,793 km
Distanse 53 runder / 306,720 km
Vær Sol
Pole position
Fører Tyskland Sebastian Vettel Red Bull-Renault
Tid 1.22,275
Raskeste runde
Fører Storbritannia Lewis Hamilton McLaren-Mercedes
Tid 1.26,187
Podium
1. plass Tyskland Sebastian Vettel Red Bull-Renault
2. plass Storbritannia Jenson Button McLaren-Mercedes
3. plass Spania Fernando Alonso Ferrari

Italias Grand Prix 2011 (offisielt navn: 2011 Gran Premio Santander d'Italia) var et Formel 1-løp som ble arrangert 11. september 2011 på Autodromo Nazionale di Monza i Italia.[1] Det var det trettende løpet i Formel 1-sesongen 2011 og sekstiende gang at Italias Grand Prix kjøres på Monza.

Rapport[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Regelendringer[rediger | rediger kilde]

Under det forrige løpet i Belgia oppsto det en kontrovers da flere team oppdaget at dekkene deres hadde fått skader (såkalt blistering, eller blemmer) under kvalifiseringen, men ikke ble tillatt å bytte til nye dekk ettersom skadene ikke var forårsaket av en ulykke, men var et resultat av oppsettet på bilene.[2][3] Dekkleverandøren Pirelli påpekte at årsaken til skadene var Red Bull Racings praksis med å bruke cambersettinger utenfor Pirellis anbefalte maksimumsgrenser,[4] og sa de ville være mere forsiktige med sine anbefalinger for Monza for å hindre at problemet skulle dukke opp igjen.[5] Pirelli uttalte at de ville henvende seg til FIA for å håndheve cambergrensene hvis det var tegn til blistering etter fritreningsomgangene.[6] Kort tid før den tredje og siste teningsomgangen på lørdag annonserte FIA at Pirellis cambergrenser var påbudte og at alle team som ikke fulgte dem ville bli rapportert til løpsdommerne for brudd på det tekniske regelverkets punkt 2.3 om farlig konstruksjon, og ville risikere å bli utelukket fra løpet.[7]

Baneendringer[rediger | rediger kilde]

Etter å ha eksperimentert med to DRS-soner med et felles målepunkt i Canada og i Valencia gikk FIA tilbake til en enkelt DRS-sone i løpene på Silverstone og Spa. Under løpshelgen på Spa ble det opplyst at det under Italias Grand Prix igjen ville bli to DRS-soner, men denne gang skulle hver sone være uavhengig, med et målepunkt for hver sone. En av sonene vil være langs hovedlangsiden, med målepunkt like før Parabolica-svingen, og den andre sonen vil være på langsiden mellom den andre Lesmo-svingen og Variante Ascari-sjikanen, med målepunkt mellom de to Lesmo-svingene.[8]

Før den tredje treningsomgangen startet på lørdag formiddag ble det foretatt endringer i fartshumpene utenfor banen i della Roggia-sjikanen. Hensikten med humpene er å hindre at førerne kutter over sjikanen, men flere førere som hadde hoppet over dem etter å ha kommet utenfor banen under fredagstreningene klaget på at humpene kunne være farlige. Humpene ble derfor flyttet fem meter tilbake, men også forlenget med fem meter. Førerne vil dermed få bedre mulighet til å kunne svinge rundt humpene i stedet for å kjøre over dem.[9]

Teamendringer[rediger | rediger kilde]

Til Belgias Grand Prix ble Nick Heidfeld erstattet av Bruno Senna i Renault. Heidfeld var ikke fornøyd med dette og uttalte at han ville gå til rettssak mot teamet for å få tilbake plassen sin. I uka før Italias Grand Prix ble det imidlertid bekjentgjort at Heidfeld og Renault var blitt enige om et forlik, som også medfører at Senna kan fullføre sesongen i Renault.[10] Utnevnelsen av Sennas brakte også fire nye sponsorer til teamet: Det brasilianske telekomselskapet Embratel, olje- og gasselskapet OGX, barberingsselskapet Gillette og farmasiselskapet Auden McKenzie.[11]

Virgin Racing kom til Monza med en stor oppgradering på sin Virgin MVR-02.[12] Oppgraderingen var opprinnelig planlagt til Silverstone, men ble da utsatt i påvente av endringer på den tekniske siden av teamet etter at de hadde brutt med sin tekniske partner, Wirth.[13] Oppgraderingen består av en total overhaling av MVR-02-sjassiset, herunder nytt motordeksel, sidepods, eksossystem og bakre gulv.

Fritrening[rediger | rediger kilde]

Treningsomgangene på fredag gikk i godt og tørt vær, og værmeldingene tydet på at dette ville vedvare hele helga. Den første omgangen var rolig, og det var bare to førere som satte en tid på den første halvtimen. Etterhvert kom resten av førerne på banen, og Sebastian Vettel viste seg tidlig som lederen i omgangen. Men Lewis Hamilton forbedret raskt sine rundetider, og endte omgangen som raskeste mann, et sekund foran lagkameraten Jenson Button og ytterligere et halvt sekund foran Vettel. Deler av banen var blitt reasfaltert siden fjorårets løp, noe som førte til at bilene skled rundt mer enn vanlig.[14] Mange biler, spesielt Lotus og Virgin - ble plaget av tekniske problemer.

Den andre treningsomgangen førte Vettel tilbake til toppen av resultatlista, bare tre hundredels sekunder foran Hamilton. Men på sin raskeste runde tok Hamilton igjen Jaime Alguersuari, og tapte tid før han kom seg forbi. Alguersuari selv ble hindret av Force Indias Adrian Sutil, og den spanske føreren måtte kjøre ut på gresset for å unngå en kollisjon. Sébastien Buemi, Alguersuaris teamkamerat i Toro Rosso kjørte også av banen og krasjet i utgangen av Parabolica. Andre førere fikk tekniske problemer som begrenset kjøringen deres. Daniel Ricciardo fikk først satt en rundetid tre minutter før slutten av omgangen, på grunn av en elektrisk feil som henviste han til depotet, mens Kamui Kobayashi stoppet bilen sin ved siden av banen mot slutten av omgangen, og Nico Rosberg sleit med et udiagnostisert problem i sin Mercedes.

Selv om han hadde den raskeste rundetiden i den andre omgangen, så viste data fra målinger av topphastigheten på hovedlangsida at Vettel var adskillig langsommere her enn sine rivaler. Vitalij Petrov var raskest med en topphastighet på 347,0 km/t, mens Vettel faktisk hadde den langsomste topphastigheten av alle, med 327,9 km/t, 19,1 km/t langsommere enn Petrov.[15]

De to DRS-sonene på banen viste seg også å være en utfordring for teamene. DRS (Drag Reduction System) betød at førerne kunne kjøre med høyere marktrykk enn de vanligvis ville gjort, og dermed få bedre grep i svingene og ubegrenset DRS-bruk på langsidene. Et slikt oppsett ville uvegerlig favorisere kvalifisering ettersom den begrensede bruken av DRS i løpet potensielt kunne vanskeliggjøre førerens muligheter. Men samtidig ville et mer tradisjonelt oppsett favorisere løpet på bekostning av kvalifisering. Denne unike situasjonen tvang mange av teamene til å prøve begge oppsettene undre fritreningen, for bedre å kunne ta en avgjørelse forut for løpet.[16]

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Tidlig i den første kvalifiseringsomgangen (Q1) kjørte Pastor Maldonado inn i autovernet ved inngangen til pit, men rakk å få reparert bilen tidsnok til å gå videre til Q2. De tre nye teamene fra 2010 røk som vanlig ut i Q1, og i HRT utkvalifiserte Daniel Ricciardo teamkompisen Vitantonio Liuzzi for første gang, og i Virgin var Timo Glock var raskere enn sin teamkompis Jérôme d'Ambrosio tross problemer med bakvingen. I Lotus var Jarno Trulli raskere enn Heikki Kovalainen. Den siste som røk ut i Q1 var Jaime Alguersuari.

I den andre kvalifiseringsomgangen (Q2) hadde Sebastian Vettel den raskeste rundetiden, og han var den eneste med tid under 1:23. De som ble eliminert i Q2 var Buemi i Toro Rosso, Barrichello og Maldonado i Williams, Perez og Kobayashi i Sauber, samt Sutil og di Resta i Force India. Paul di Resta var bare 0,006 sekund fra å gå videre til Q3.

I det tredje og siste kvalifiseringsomgangen (Q3) sendte Ferrari begge bilene ut sammen for å gi begge bilene muligheten til å «taue» hverandre høyere opp på griden. I McLaren gjorde Hamilton en feil i Variante Roggia, og Button gikk inn i pit etter en feil i Parabolica, men de kvalifiserte seg til slutt inn på andre og tredje, rundt et halvt sekund bak Sebastian Vettel, som tok sin tiende pole position for sesongen, og den 25. i karrieren.[17] Etter de tre første fulgte Alonso, Webber, Massa, Petrov, Schumacher, Rosberg og på tiende plass kom Bruno Senna, som ikke satte noen tid i Q3.

Løp[rediger | rediger kilde]

Løpet ble vunnet av Sebastian Vettel, hans åttende seier for sesongen. På andreplass kom Jenson Button, mens den tredje pallplassen gikk til Ferraris Fernando Alonso. Allerede i første sving på første runde skjedde en alvorlig ulykke, da Vitantonio Liuzzi mistet kontroll over bilen etter å ha kommet ut på gresset nær slutten på langsiden etter start. Han skled over gresset og inn på banen igjen i den første sjikanen, hvor han krasjet inn i Vitalij Petrov og Nico Rosberg i stor fart. Som straff for sin rolle i sammenstøtet ble det etter løpet bestemt at Liuzzi skulle flyttes ned fem plasser på griden i det neste løpet i Singapore. Noen runder senere støtte Red Bull-føreren Mark Webber sammen med Ferraris Felipe Massa, slik at Massa spant rundt og Webber fikk revet av frontvingen, som igjen medførte at han mistet marktrykk og kjørte inn i dekkstablene i Parabolica-svingen. McLarens Lewis Hamilton og Mercedes' Michael Schumacher lå over mange runder og kjempet om plasseringer, som omsider endte med at Hamilton kom forbi og avsluttet løpet på fjerde plass, mens Schumacher kom på femte. Massa kom i mål på sjette plass og Toro Rosso-føreren Jaime Alguersuari på syvende. På åttende kom Force Indias Paul di Resta, mens den Renault-føreren Bruno Senna på niende plass kunne innkassere de to første VM-poengene i sin Formel 1-karriere. På den tiende og siste poengplassen kom Sébastien Buemi. Etter flere pitstop på grunn av tekniske oroblemer kom HRT-føreren Daniel Ricciardo i mål 14 runder etter teten, men ble ikke klassifisert ettersom han hadde fullført mindre enn 90% av løpsdistansen.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Nr Bil Fører Konstruktør Q1 Q2 Q3 Grid
1 1 Tyskland Sebastian Vettel Red Bull-Renault 1.24,002 1.22,914 1.22,275 1
2 3 Storbritannia Lewis Hamilton McLaren-Mercedes 1.23,976 1.23,172 1.22,725 2
3 4 Storbritannia Jenson Button McLaren-Mercedes 1.24,013 1.23,031 1.22,777 3
4 5 Spania Fernando Alonso Ferrari 1.24,134 1.23,342 1.22,841 4
5 2 Australia Mark Webber Red Bull-Renault 1.24,148 1.23,387 1.22,972 5
6 6 Brasil Felipe Massa Ferrari 1.24,523 1.23,681 1.23,188 6
7 10 Russland Vitalij Petrov Renault 1.24,486 1.23,741 1.23,530 7
8 7 Tyskland Michael Schumacher Mercedes 1.25,108 1.23,671 1.23,777 8
9 8 Tyskland Nico Rosberg Mercedes 1.24,550 1.23,335 1.24,477 9
10 9 Brasil Bruno Senna Renault 1.24,914 1.24,157 ingen tid 10
11 15 Storbritannia Paul di Resta Force India-Mercedes 1.24,574 1.24,163 11
12 14 Tyskland Adrian Sutil Force India-Mercedes 1.24,595 1.24,209 12
13 11 Brasil Rubens Barrichello Williams-Cosworth 1.24,975 1.24,648 13
14 12 Venezuela Pastor Maldonado Williams-Cosworth 1.24,798 1.24,726 14
15 17 Mexico Sergio Pérez Sauber-Ferrari 1.25,113 1.24,845 15
16 18 Sveits Sébastien Buemi Toro Rosso-Ferrari 1.25,164 1.24,932 16
17 16 Japan Kamui Kobayashi Sauber-Ferrari 1.24,879 1.25,065 17
18 19 Spania Jaime Alguersuari Toro Rosso-Ferrari 1.25,334 18
19 21 Italia Jarno Trulli Lotus-Renault 1.26,647 19
20 20 Finland Heikki Kovalainen Lotus-Renault 1.27,184 20
21 24 Tyskland Timo Glock Virgin-Cosworth 1.27,591 21
22 25 Belgia Jérôme d'Ambrosio Virgin-Cosworth 1.27,609 22
23 22 Australia Daniel Ricciardo HRT-Cosworth 1.28,054 23
24 23 Italia Vitantonio Liuzzi HRT-Cosworth 1.28,231 24
107%-tid: 1.29,854

Løpet[rediger | rediger kilde]

Plass Bil Fører Konstruktør Runder Tid / Årsak til brutt løp Grid Poeng
1 1 Tyskland Sebastian Vettel Red Bull-Renault 53 1.20.46,172 1 25
2 4 Storbritannia Jenson Button McLaren-Mercedes 53 +9,590 3 18
3 5 Spania Fernando Alonso Ferrari 53 +16,909 4 15
4 3 Storbritannia Lewis Hamilton McLaren-Mercedes 53 +17,417 2 12
5 7 Tyskland Michael Schumacher Mercedes 53 +32,677 8 10
6 6 Brasil Felipe Massa Ferrari 53 +42,993 6 8
7 19 Spania Jaime Alguersuari Toro Rosso-Ferrari 52 +1 runde 18 6
8 15 Storbritannia Paul di Resta Force India-Mercedes 52 +1 runde 11 4
9 9 Brasil Bruno Senna Renault 52 +1 runde 10 2
10 18 Sveits Sébastien Buemi Toro Rosso-Ferrari 52 +1 runde 16 1
11 12 Venezuela Pastor Maldonado Williams-Cosworth 52 +1 runde 14
12 11 Brasil Rubens Barrichello Williams-Cosworth 52 +1 runde 13
13 20 Finland Heikki Kovalainen Lotus-Renault 51 +2 runder 20
14 21 Italia Jarno Trulli Lotus-Renault 51 +2 runder 19
15 24 Tyskland Timo Glock Virgin-Cosworth 51 +2 runder 21
NC 22 Australia Daniel Ricciardo1 HRT-Cosworth 39 +14 runder 23
Ret 17 Mexico Sergio Pérez Sauber-Ferrari 32 Girkasse 15
Ret 16 Japan Kamui Kobayashi Sauber-Ferrari 21 Girkasse 17
Ret 14 Tyskland Adrian Sutil Force India-Mercedes 9 Hydraulikk 12
Ret 2 Australia Mark Webber Red Bull-Renault 4 Kjørt av banen 5
Ret 25 Belgia Jérôme d'Ambrosio Virgin-Cosworth 1 Girkasse 22
Ret 10 Russland Vitalij Petrov Renault 0 Kollisjon 7
Ret 8 Tyskland Nico Rosberg Mercedes 0 Kollisjon 9
Ret 23 Italia Vitantonio Liuzzi HRT-Cosworth 0 Kollisjon 24

Noter til tabellen:

  1. Daniel Ricciardo ble ikke klassifisert ettersom han fullførte mindre enn 90% av løpsdistansen.

Stillingen i mesterskapene etter løpet[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet
Nr Fører Poeng
1 Tyskland Sebastian Vettel 284
2 Spania Fernando Alonso 172
3 Storbritannia Jenson Button 167
4 Australia Mark Webber 167
5 Storbritannia Lewis Hamilton 158
Konstruktørmesterskapet
Nr Konstruktør Poeng
1 Østerrike Red Bull-Renault 451
2 Storbritannia McLaren-Mercedes 325
3 Italia Ferrari 254
4 Tyskland Mercedes 108
5 Storbritannia Renault 70
  • Merk: Kun de øverste fem plasseringene er tatt med for hver av de to mesterskapene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «World Motor Sport Council: 03/11/2010». fia.com. FIA. 3. november 2010. Besøkt 26. august 2011. 
  2. ^ «Tyre controversy unfolds at Spa». Adam Cooper's F1 Blog. WordPress. 28. august 2011. Besøkt 29. august 2011. 
  3. ^ «Teams' request for new tyres for Belgian Grand Prix denied». Autosport. Haymarket Group. 28. august 2011. Besøkt 29. august 2011. 
  4. ^ «Pirelli points finger at Red Bull over Spa tyre controversy». Autosport. Haymarket Group. 28. august 2011. Besøkt 29. august 2011. 
  5. ^ «Pirelli will be more cautious with camber guidelines for Monza». Autosport. Haymarket Group. 28. august 2011. Besøkt 29. august 2011. 
  6. ^ «Pirelli ready to ask FIA to enforce camber restrictions at Monza»». Autosport. Haymarket Group. 9. september 2011. Besøkt 9. september 2011. 
  7. ^ «FIA says teams must adhere to Pirelli's Monza camber limits». Autosport. Haymarket Group. 10. september 2011. Besøkt 10. september 2011. 
  8. ^ «Monza to have two separate DRS zones». PlanetF1.com. TEAMtalk media. 30. august 2011. Besøkt 10. september 2011. 
  9. ^ «Monza alters kerbs and speeds bumps at Roggia chicane». Autosport. Haymarket Group. 10. september 2011. Besøkt 10. september 2011. 
  10. ^ «Nick Heidfeld leaves Renault to be replaced by Bruno Senna». BBC Sport. BBC. 2. september 2011. Besøkt 10. september 2011. 
  11. ^ «Four new sponsors at Renault». ESPN F1. ESPN Emea Ltd. 7. september 2011. Besøkt 10. september 2011. 
  12. ^ «Virgin is planning a major rear-end overhaul for the Italian Grand Prix». Autosport. Haymarket Group. 1. september 2011. Besøkt 10. september 2011. 
  13. ^ «Virgin to break ties with technical partners Wirth». Formula1.com. Formula One Group. 2. februar 2011. Besøkt 10. september 2011. 
  14. ^ «Alguersuari delay cost Hamilton fastest time». F1fanatic.co.uk. Keith Collantine. 9. februar 2011. Besøkt 10. september 2011. 
  15. ^ «Friday practice 2 - Speed Trap». Formula1.com. Formula One Group. 9. september 2011. Besøkt 10. september 2011. 
  16. ^ «Double DRS zone a challenge for F1 teams at the Italian Grand Prix». Autosport. 9. september 2011. Besøkt 10. september 2011. 
  17. ^ «Vettel on pole for Red Bull in Italy». Reuters. Thomson Reuters. 10. september 2011. Besøkt 10. september 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Italias Grand Prix 2011 – bilder, video eller lyd


Forrige løp Formel 1 Neste løp
Belgias Grand Prix 2011 2011-sesongen Singapores Grand Prix 2011
Italias Grand Prix 2010 Italias Grand Prix Italias Grand Prix 2012