Formel 1-sesongen 1976

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1976 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1975 Neste: 1977

Formel 1-sesongen 1976 var den 27. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 25. januar 1976 og ble avsluttet 24. oktober etter seksten løp. James Hunt vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok tittelen for andre år på rad, og sin fjerde tittel totalt. I løpet av året ble det også kjørt to Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

I en svært politisk sesong gikk førermesterskapet til James Hunt, som vant med bare et poengs margin til Ferraris Niki Lauda. Kontroversene startet i Spania, hvor Hunt først ble diskvalifisert fra førsteplassen, som da gikk til Lauda, men flere måneder senere ble avgjørelsen omgjort etter en anke.

Hunt vant i Frankrike og tilsynelatende også i Storbritannia, men etter en massekollisjon på første runde var løpet blitt omstartet, og Ferrari mente at Hunt ikke hadde fullført runden etter kollisjonen og derfor ikke skulle vært tillatt å ta del i omstarten. Hunt ble omsider diskvalifisert etter en langvarig prosess, og Lauda ble dermed løpets offisielle vinner.

På Nürburgring havnet Lauda i en alvorlig krasj og i flere dager var det uvisst om han ville overleve de alvorlige brannskadene. Løpet ble vunnet av Hunt, som deretter tok fjerdeplassen i Østerrike, hvor John Watson tok Penske-teamet eneste seier i Formel 1. Utrolig nok kom Lauda etter bare halvannen måned tilbake etter skadene han pådro seg i Tyskland. I Italia kom han på fjerdeplass, og i samme løp ble Hunt, Jochen Mass og Watson flyttet bakerst på griden for påståtte regelbrudd.

Hunt vant i Canada og i USA, men Lauda tok tredjeplassen og lå dermed tre poeng foran Hunt før det siste løpet i Japan. Under fryktelige værforhold ble løpet vunnet av Mario Andretti. Lauda ga opp på grunn av de farlige forholdene, og Hunt kom til slutt i mål på tredjeplass og sikret seg dermed mesterskapet.

I Sverige vant Jody Scheckter i Tyrrells sekshjulede P34, og slo dermed tilbake mot kritikerne av den uvanlige bilen. Lauda kom på tredje og Hunt på femte.

Chris Amon kjørte sitt siste Grand Prix-løp i Tyskland. Bilene til Wolf-Williams i 1976 var opprinnelig Hesketh-biler. Frank Williams forlot teamet mot slutten av sesongen. Boro-Ford teamet endret navn til Ensign-Ford.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Brasil Brasils Grand Prix Interlagos 25. januar Østerrike Niki Lauda Italia Ferrari G Storbritannia James Hunt Frankrike Jean-Pierre Jarier Rapport
2 Sør-Afrika Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 6. mars Østerrike Niki Lauda Italia Ferrari G Storbritannia James Hunt Østerrike Niki Lauda Rapport
3 USA USAs Grand Prix Vest Long Beach 28. mars Sveits Clay Regazzoni Italia Ferrari G Sveits Clay Regazzoni Sveits Clay Regazzoni Rapport
4 Spania Spanias Grand Prix Jarama 2. mai Storbritannia James Hunt Storbritannia McLaren-Ford G Storbritannia James Hunt Vest-Tyskland Jochen Mass Rapport
5 Belgia Belgias Grand Prix Zolder 16. mai Østerrike Niki Lauda Italia Ferrari G Østerrike Niki Lauda Østerrike Niki Lauda Rapport
6 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 30. mai Østerrike Niki Lauda Italia Ferrari G Østerrike Niki Lauda Sveits Clay Regazzoni Rapport
7 Sverige Sveriges Grand Prix Anderstorp 13. juni Sør-Afrika Jody Scheckter Storbritannia Tyrrell-Ford G Sør-Afrika Jody Scheckter USA Mario Andretti Rapport
8 Frankrike Frankrikes Grand Prix Paul Ricard 4. juli Storbritannia James Hunt Storbritannia McLaren-Ford G Storbritannia James Hunt Østerrike Niki Lauda Rapport
9 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Brands Hatch 18. juli Østerrike Niki Lauda Italia Ferrari G Østerrike Niki Lauda Østerrike Niki Lauda Rapport
10 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Nürburgring 1. august Storbritannia James Hunt Storbritannia McLaren-Ford G Storbritannia James Hunt Sør-Afrika Jody Scheckter Rapport
11 Østerrike Østerrikes Grand Prix Österreichring 15. august Storbritannia John Watson USA Penske-Ford G Storbritannia James Hunt Storbritannia James Hunt Rapport
12 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 29. august Storbritannia James Hunt Storbritannia McLaren-Ford G Sverige Ronnie Peterson Sveits Clay Regazzoni Rapport
13 Italia Italias Grand Prix Monza 12. september Sverige Ronnie Peterson Storbritannia March-Ford G Frankrike Jacques Laffite Sverige Ronnie Peterson Rapport
14 Canada Canadas Grand Prix Mosport 3. oktober Storbritannia James Hunt Storbritannia McLaren-Ford G Storbritannia James Hunt Frankrike Patrick Depailler Rapport
15 USA USAs Grand Prix Watkins Glen 10. oktober Storbritannia James Hunt Storbritannia McLaren-Ford G Storbritannia James Hunt Storbritannia James Hunt Rapport
16 Japan Japans Grand Prix Fuji Speedway 24. oktober USA Mario Andretti Storbritannia Lotus-Ford G USA Mario Andretti Japan Masahiro Hasemi Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1976.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder
Italia Scuderia Ferrari Ferrari 312T
312T2
Ferrari 015 3,0 F12 G 1 Østerrike Niki Lauda 1-10, 13-16
2 Sveits Clay Regazzoni 1-10, 12-16
35 Argentina Carlos Reutemann 13
Storbritannia Elf Team Tyrrell Tyrrell-Ford 007
P34
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 3 Sør-Afrika Jody Scheckter Alle
4 Frankrike Patrick Depailler Alle
Storbritannia John Player Team Lotus Lotus-Ford 77 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 5 Sverige Ronnie Peterson 1
Storbritannia Bob Evans 2-3
USA Mario Andretti 4-5, 7-16
6 USA Mario Andretti 1
Sverige Gunnar Nilsson 2-16
Storbritannia Martini Racing Brabham-Alfa Romeo BT45 Alfa Romeo 115-12 3,0 F12 G 7 Argentina Carlos Reutemann 1-12
Vest-Tyskland Rolf Stommelen 13
Australia Larry Perkins 14-16
8 Brasil Carlos Pace Alle
77 Vest-Tyskland Rolf Stommelen 10
Storbritannia Beta Team March
Storbritannia March Engineering
Storbritannia Ovoro Team March
Hongkong Theodore Racing
March-Ford 761 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 9 Italia Vittorio Brambilla Alle
10 Italia Lella Lombardi 1
Sverige Ronnie Peterson 2-16
34 Vest-Tyskland Hans-Joachim Stuck Alle
35 Italia Arturo Merzario 3-9
Storbritannia Marlboro Team McLaren McLaren-Ford M23
M26
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 11 Storbritannia James Hunt Alle
12 Vest-Tyskland Jochen Mass Alle
Storbritannia Shellsport/Whiting Surtees-Ford TS16 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 13 Storbritannia Divina Galica 9
Storbritannia Stanley BRM BRM P201B BRM P200 3,0 V12 G 14 Storbritannia Ian Ashley 1
Sør-Afrika Lexington Racing Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 15 Sør-Afrika Ian Scheckter 2
Storbritannia Shadow Racing Team Shadow-Ford DN5B
DN8
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 16 Storbritannia Tom Pryce Alle
17 Frankrike Jean-Pierre Jarier Alle
Storbritannia Team Surtees
Storbritannia Durex Team Surtees
Surtees-Ford TS19 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 18 USA Brett Lunger 2-5, 7-11, 13-15
Sverige Conny Andersson 12
Japan Noritake Takahara 16
19 Australia Alan Jones 3-16
Storbritannia Frank Williams Racing Cars
Storbritannia Walter Wolf Racing
Williams-Ford FW05 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 20 Belgia Jacky Ickx 1-6, 8-9
Italia Arturo Merzario 10-16
21 Italia Renzo Zorzi 1
Frankrike Michel Leclère 2-8
New Zealand Chris Amon 14
Australia Warwick Brown 15
Østerrike Hans Binder 16
Japan Masami Kuwashima 16
Storbritannia Team Ensign Ensign-Ford N174
N176
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 22 New Zealand Chris Amon 2-7, 9-10
Belgia Patrick Nève 8
Østerrike Hans Binder 11
Belgia Jacky Ickx 12-15
Storbritannia Hesketh Racing
Storbritannia Penthouse Rizla Racing with Hesketh
Hesketh-Ford 308D Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 24 Østerrike Harald Ertl 2-16
25 Storbritannia Guy Edwards 5, 8-10, 13-14
Vest-Tyskland Rolf Stommelen 12
Brasil Alex Ribeiro 15
Storbritannia Mapfre-Williams Williams-Ford FW04 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 25 Spania Emilio Zapico 4
Frankrike Ligier Gitanes Ligier-Matra JS5 Matra MS73 3,0 V12 G 26 Frankrike Jacques Laffite Alle
USA Vel's Parnelli Jones Racing Parnelli-Ford VPJ4B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 27 USA Mario Andretti 2-3
USA Citibank Team Penske Penske-Ford PC3
PC4
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 28 Storbritannia John Watson Alle
Brasil Copersucar-Fittipaldi Fittipaldi-Ford FD04 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 30 Brasil Emerson Fittipaldi Alle
31 Brasil Ingo Hoffmann 1, 3-4, 8
Storbritannia RAM Racing Brabham-Ford BT44B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 32 Sveits Loris Kessel 4-5, 7-8, 11
Storbritannia Bob Evans 9
33 Spania Emilio de Villota 4
Belgia Patrick Nève 5
Danmark Jac Nelleman 7
Storbritannia Damien Magee 8
Italia Lella Lombardi 9-11
Nederland HB Bewaking Alarm Systems Boro-Ford N175 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 37 Australia Larry Perkins 4-7, 12-13
Italia Scuderia Gulf Rondini Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 37 Italia Alessandro Pesenti-Rossi 13
39 Italia Alessandro Pesenti-Rossi 11
40 Italia Alessandro Pesenti-Rossi 10, 12
Storbritannia Team Norev / B&S Fabrications Surtees-Ford TS19 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 38 Frankrike Henri Pescarolo 6, 8-15
Nederland F&S Properties Penske-Ford PC3 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 39 Nederland Boy Hayje 12
Østerrike ÖASC Racing Team Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 39 Østerrike Otto Stuppacher 13-15
Storbritannia Team P R Reilly Shadow-Ford DN3 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 40 Storbritannia Mike Wilds 9
Japan Kojima Engineering Kojima-Ford KE007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D 51 Japan Masahiro Hasemi 16
Japan Heroes Racing Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 B 52 Japan Kazuyoshi Hoshino 16
Japan Maki Engineering Maki-Ford F102A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 54 Storbritannia Tony Trimmer 16

Sluttresultater 1976[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
ESP
Spania
BEL
Belgia
MON
Monaco
SWE
Sverige
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
JPN
Japan
Poeng
1 Storbritannia James Hunt Ret 2 Ret 1 Ret Ret 5 1 DSQ 1 4 1 Ret 1 1 3 69
2 Østerrike Niki Lauda 1 1 2 2 1 1 3 Ret 1 Ret 4 8 3 Ret 68
3 Sør-Afrika Jody Scheckter 5 4 Ret Ret 4 2 1 6 2 2 Ret 5 5 4 2 Ret 49
4 Frankrike Patrick Depailler 2 9 3 Ret Ret 3 2 2 Ret Ret Ret 7 6 2 Ret 2 39
5 Sveits Clay Regazzoni 7 Ret 1 11 2 14 6 Ret Ret 9 2 2 6 7 5 31
6 USA Mario Andretti Ret 6 Ret Ret Ret Ret 5 Ret 12 5 3 Ret 3 Ret 1 22
7 Storbritannia John Watson Ret 5 NC Ret 7 10 Ret 3 3 7 1 Ret 11 10 6 Ret 20
8 Frankrike Jacques Laffite Ret Ret 4 12 3 12 4 14 Ret Ret 2 Ret 3 Ret Ret 7 20
9 Vest-Tyskland Jochen Mass 6 3 5 Ret 6 5 11 15 Ret 3 7 9 Ret 5 4 Ret 19
10 Sverige Gunnar Nilsson Ret Ret 3 Ret Ret Ret Ret Ret 5 3 Ret 13 12 Ret 6 11
11 Sverige Ronnie Peterson Ret Ret 10 Ret Ret Ret 7 19 Ret Ret 6 Ret 1 9 Ret Ret 10
12 Storbritannia Tom Pryce 3 7 Ret 8 10 7 9 8 4 8 Ret 4 8 11 Ret Ret 10
13 Vest-Tyskland Hans-Joachim Stuck 4 12 Ret Ret Ret 4 Ret 7 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret 8
14 Brasil Carlos Pace 10 Ret 9 6 Ret 9 8 4 8 4 Ret Ret Ret 7 Ret Ret 7
15 Australia Alan Jones NC 9 5 Ret 13 Ret 5 10 Ret 8 12 16 8 4 7
16 Argentina Carlos Reutemann 12 Ret Ret 4 Ret Ret Ret 11 Ret Ret Ret Ret 9 3
17 Brasil Emerson Fittipaldi 13 17 6 Ret DNQ 6 Ret Ret 6 13 Ret Ret 15 Ret 9 Ret 3
18 New Zealand Chris Amon 14 8 5 Ret 13 Ret Ret Ret DNS 2
19 Italia Vittorio Brambilla Ret 8 Ret Ret Ret Ret 10 Ret Ret Ret Ret 6 7 14 Ret Ret 1
20 Vest-Tyskland Rolf Stommelen 6 12 Ret 1
Østerrike Harald Ertl 15 DNQ DNQ Ret DNQ Ret Ret 7 Ret 8 Ret 16 DNS 13 8 0
Frankrike Jean-Pierre Jarier Ret Ret 7 Ret 9 8 12 12 9 11 Ret 10 19 18 10 10 0
Belgia Jacky Ickx 8 16 DNQ 7 DNQ DNQ 10 DNQ Ret 10 13 Ret 0
Australia Larry Perkins 13 8 DNQ Ret Ret Ret 17 Ret Ret 0
Frankrike Henri Pescarolo DNQ Ret Ret DNQ 9 11 17 19 NC 0
Italia Arturo Merzario DNQ Ret Ret DNQ 14 9 Ret Ret Ret Ret DNS Ret Ret Ret 0
Italia Renzo Zorzi 9 0
Japan Noritake Takahara 9 0
Frankrike Michel Leclère 13 DNQ 10 11 11 Ret 13 0
USA Brett Lunger 11 DNQ DNQ Ret 15 16 Ret Ret 10 14 15 11 0
Storbritannia Bob Evans 10 DNQ Ret 0
Italia Alessandro Pesenti-Rossi 14 11 DNQ 18 0
Brasil Ingo Hoffmann 11 DNQ DNQ DNQ 0
Japan Masahiro Hasemi 11 0
Sveits Loris Kessel DNQ 12 Ret DNQ NC 0
Italia Lella Lombardi 14 DNQ DNQ 12 0
Brasil Alex Ribeiro 12 0
Australia Warwick Brown 14 0
Storbritannia Guy Edwards DNQ 17 Ret 15 DNS 20 0
Belgia Patrick Nève Ret 18 0
Østerrike Hans Binder Ret Ret 0
Storbritannia Ian Ashley Ret 0
Sør-Afrika Ian Scheckter Ret 0
Nederland Boy Hayje Ret 0
Sverige Conny Andersson Ret 0
Japan Kazuyoshi Hoshino Ret 0
Østerrike Otto Stuppacher DNS DNQ DNQ 0
Japan Masami Kuwashima DNS 0
Spania Emilio de Villota DNQ 0
Spania Emilio Zapico DNQ 0
Danmark Jac Nelleman DNQ 0
Storbritannia Damien Magee DNQ 0
Storbritannia Mike Wilds DNQ 0
Storbritannia Divina Galica DNQ 0
Storbritannia Tony Trimmer DNQ 0
Nr Fører BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
ESP
Spania
BEL
Belgia
MON
Monaco
SWE
Sverige
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
JPN
Japan
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de syv beste resultatene av de åtte første løpene og de syv beste resultatene fra de siste åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr. Konstruktør BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
ESP
Spania
BEL
Belgia
MON
Monaco
SWE
Sverige
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
JPN
Japan
Poeng
1 Italia Ferrari 1 1 1 2 1 1 3 Ret 1 9 2 2 6 3 5 83
2 Storbritannia McLaren-Ford 6 2 5 1 6 5 5 1 Ret 1 4 1 Ret 1 1 3 74 (75)
3 Storbritannia Tyrrell-Ford 2 4 3 Ret 4 2 1 2 2 2 Ret 5 5 2 2 2 71
4 Storbritannia Lotus-Ford Ret 10 Ret 3 Ret Ret Ret 5 Ret 5 3 3 13 3 Ret 1 29
5 USA Penske-Ford Ret 5 NC Ret 7 10 Ret 3 3 7 1 Ret 11 10 6 Ret 20
6 Frankrike Ligier-Matra Ret Ret 4 12 3 12 4 14 Ret Ret 2 Ret 3 Ret Ret 7 20
7 Storbritannia March-Ford 4 8 10 Ret Ret 4 7 7 Ret Ret 6 6 1 9 5 Ret 19
8 Storbritannia Shadow-Ford 3 7 7 8 9 7 9 8 4 8 Ret 4 8 11 10 10 10
9 Storbritannia Brabham-Alfa Romeo 10 Ret 9 4 Ret 9 8 4 8 4 Ret Ret Ret 7 Ret Ret 9
10 Storbritannia Surtees-Ford 11 NC 9 5 Ret 13 16 5 10 9 8 12 15 11 4 7
11 Brasil Fittipaldi-Ford 11 17 6 Ret DNQ 6 Ret Ret 6 13 Ret Ret 15 Ret 9 Ret 3
12 Storbritannia Ensign-Ford 14 8 5 Ret 13 Ret 18 Ret Ret Ret Ret 10 13 Ret 2
13 USA Parnelli-Ford 6 Ret 1
Storbritannia Hesketh-Ford 15 DNQ DNQ Ret DNQ Ret 17 7 15 8 12 16 20 12 8 0
Storbritannia Wolf-Williams-Ford 8 13 DNQ 7 11 11 Ret 10 DNQ Ret Ret Ret DNS Ret 14 Ret 0
Nederland Boro-Ford 13 8 DNQ Ret WD Ret Ret 0
Storbritannia Williams-Ford 9 DNQ 0
Japan Kojima-Ford 11 0
Storbritannia Brabham-Ford DNQ 12 Ret DNQ Ret 12 0
Storbritannia BRM Ret 0
Japan Maki-Ford DNQ 0
Nr Konstruktør BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
USW
USA
ESP
Spania
BEL
Belgia
MON
Monaco
SWE
Sverige
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
JPN
Japan
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1976, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannia XI Race of Champions Brands Hatch 14. mars Storbritannia James Hunt Storbritannia McLaren-Cosworth Rapport
Storbritannia XXVIII BRDC International Trophy Silverstone 11. april Storbritannia James Hunt Storbritannia McLaren-Cosworth Rapport

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1976 in Formula One – bilder, video eller lyd