Belgias Grand Prix 2011

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
   Belgia Belgias Grand Prix 2011
Informasjon
Løp 12 av 19 i Formel 1-sesongen 2011.
Spa-Francorchamps of Belgium.svg
Dato 28. august 2011
Offisielt navn 2011 Formula 1 Shell Belgian Grand Prix[1]
Sted Spa, Belgia
Bane Circuit de Spa-Francorchamps
7,004 km
Distanse 44 runder / 308,052 km
Vær Overskyet, oppholdsvær
Pole position
Fører Tyskland Sebastian Vettel Red Bull-Renault
Tid 1.48,298
Raskeste runde
Fører Australia Mark Webber Red Bull-Renault
Tid 1.49,883 på runde 33
Podium
1. plass Tyskland Sebastian Vettel Red Bull-Renault
2. plass Australia Mark Webber Red Bull-Renault
3. plass Storbritannia Jenson Button McLaren-Mercedes

Belgias Grand Prix 2011, formelt 2011 Formula 1 Shell Belgian Grand Prix,[1] var et Formel 1-løp som ble arrangert 28. august 2011 på Circuit de Spa-Francorchamps i Belgia.[2] Det var det tolvte løpet i Formel 1-sesongen 2011.

Rapport[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

FIA forbød bruk av DRS gjennom Eau Rouge-svingen på grunn av hensynet til førernes sikkerhet, på samme måte som i Monaco. DRS vil ikke bli tillatt brukt fra inngangen til hårnålssvingen La Source og bakketoppen etter Eau Rouge. DRS-sonen i selve løpet vil være på Kemmel-langsiden, fra Raidillon til Les Combes.[3]

Etter å ha gjennomført en treningsomgang for RenaultHungaroring ble Bruno Senna forfremmet til løpsfører under Belgias Grand Prix, hvor han erstattet Nick Heidfeld.[4]

Løpet representerer også Michael Schumachers 20-års jubileum for hans Formel 1-debut under Belgias Grand Prix 1991. Schumacher brukte en spesiell gullhjelm for å markere anledningen.

Fritrening[rediger | rediger kilde]

Den første fredagstreningen ble erklært «våt» etter en regnskur like før pitlane åpnet. Mercedes-førerne Michael Schumacher og Nico Rosberg satte tidlig rundetider på godt under to minutter på tørt føre og slicks-dekk. Disse tidene ble stående øverst på lista over rundetider for resten av treningsøkta. Lewis Hamilton var tredje raskest med en tid rundt ni sekunder langsommere på intermediate-dekk. Bruno Sennas retur Formel 1 endte brått da han spant av banen etter Rivage og skadet sin Renault R31 så mye at han ikke kunne fortsette. Paul di Resta hadde en lignende hendelse i samme sving noen minutter senere, noe som medførte at treningen måtte rødflagges mens banefunksjonærene fjernet hans Force India VJM04.

Også den andre treningsomgangen ble preget av regn. Det ble dog kjørt en god del runder på en gradvis opptørkende bane, og alle førerne fikk satt tider på slicks, før regnet kom tilbake rundt halvtimen før slutt. Tidsavstanden mellom førerne var heller ikke så store som under formiddagstreningen. Mark Webber satte raskeste rundetid, fire sekunder raskere enn Schumachers tid fra første treningsomgang. Fernando Alonso var nummer to, foran Jenson Button og Lewis Hamilton. Omgangen var også uten krasj eller andre hendelser, men Renaults Vitalij Petrov fikk et problem med styringen som gjorde at han avsluttet omgangen på tjuefjerde og siste plass.

Den tredje og siste treningsomgangen på lørdag formiddag ble også erklært «våt», faktisk så våt at de fleste førerne ikke kom ut før de siste minuttene av omgangen. Mark Webber var igjen raskest, foran Lewis Hamilton og Jaime Alguersuari. Ferrari kjørte veldig lite og endte på 23. og 24. plass, hvor Felipe Massa bare kjørte syv runder og Fernando Alonso ikke satte noen rundetid i det hele tatt.

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Den første runden av kvalifiseringen begynte dårlig for Michael Schumacher, som krasjet på oppvarmingsrunden sin etter å ha mistet høyre bakhjul på vei inn mot Rivage. Dette henviste han til tjuefjerde plass på griden, hans dårligste startposisjon i hele karrieren. Banen tørket stadig mere opp, og ved slutten av Q1 hadde Mark Webber den raskeste tiden. Heikki Kovalainen kom seg inn på syttende plass i siste minutt og unngikk eliminering på bekostning av Paul di Resta. Jérôme d'Ambrosio i Virgin og HRT'ene til Daniel Ricciardo og Vitantonio Liuzzi fikk alle tider utenfor 107% of Webbers rundetid. På grunn av den stadig tørrere banen ble toppteamene værende ute lengre enn normalt for å forbedre sine tider, og da det igjen begynte å regne på deler av banen like før omgangen var over var de tre bilene i praksis sjanseløse til å kunne forbedre tidene sine. På grunn av de skiftende værforholdene fikk imidlertid alle bilene dispensasjon fra 107%-regelen til å starte i søndagens løp.[5]

Regnet som startet i Q1 fortsatte inn i Q2 og medførte at rundetidene falt dramatisk. Da Adrian Sutil krasjet på bakketoppen etter Eau Rouge og spredte vrakrester ut over banen, var løpsledelsen nødt til å rødflagge omgangen for å rydde opp, med syv minutter igjen. Etter omstarten satte Fernando Alonso den raskeste rundetiden i Q2. Jenson Button klarte ikke å gå videre til tredje og siste kvalifiseringsomgang etter å ha kommet inn på trettende plass, i følge han selv grunnet en misforståelse mellom han og teamet.[6]

I de siste sekundene av Q2 forsøkte fire biler som lå samlet å passere Bus Stop-sjikanen, blant dem Lewis Hamilton og Pastor Maldonado. Hamilton var i ferd med å fullføre en sterk runde og passerte Maldonado med en aggressiv manøver, som tvang Maldonado langt ut i utgangen av sjikanen. Kort tid etter målpassering, på vei ned fra La Source til Eau Rouge, sveipet Maldonado inn i Hamilton og skadet bilen hans såpass at McLaren måtte foreta nødreparasjoner i den korte pausen før Q3, men klarte å reparere Hamiltons bil i tide. Maldonado ble senere flyttet fem plasser ned på griden som straff, mens Hamilton fikk en irettesettelse for sin del i hendelsen.[7]

Da tredje kvalifiseringsomgang (Q3) startet hadde det dannet seg en tørr stripe langs idealsporet på banen, og det dannet seg raskt en kø av biler ettersom alle ti førerne ønsket å komme seg ut og få satt en tid på Slicksdekk, i fall det skulle begynne å regne igjen. For mange av dem var det første gang de kjørte på slicks denne helgen, og rundetidene gikk raskt nedover etter hvert som banen tørket mer og mer opp. Til slutt var det Sebastian Vettel som tok pole position, hans niende for sesongen, foran Lewis Hamilton og Mark Webber. Felipe Massa kom på fjerde, og for bare andre gang i år kvalifiserte han foran teamkompis Fernando Alonso. Nico Rosberg tok femte startposisjon, foran Jaime Alguersuari og Bruno Senna. Fernando Alonso kom inn som nummer åtte, mens Sergio Pérez og Vitalij Petrov avsluttet på henholdsvis niende og tiende plass.

Løpet[rediger | rediger kilde]

I forkant av løpet ble FIA bedt av «enkelte team» om å stille ekstra sett med dekk til rådighet, etter at det like etter kvalifiseringen ble oppdaget problemer med blæring – et resultat av vedvarende kjøring ved overdrevent høye temperaturer, som medfører at det danner seg luftbobler under det øverste laget med gummi. Dette ville tvinge de berørte førere til å starte løpet på svekkede dekk. FIA avslo imidlertid henvendelsen ettersom skadene på dekkene hadde skjedd som resultat av ekstreme camber-settinger i oppsettet av bilene. I henhold til reglene kan teamene erstatte dekk hvis de er blitt skadet, men bare hvis skaden er skjedd som følge av en ulykke. Hvis dekkene er skadet som følge av måten bilen er satt opp på vil det ikke være tillatt for teamene å skifte dekk.[8] De berørte førerne, primært Red Bull-førerne Vettel og Webber, ville hatt muligheten til å endre sine camber-settinger, men dette ville igjen være et brudd på parc fermé-bestemmelsene, og hvis noen førere hadde valgt å gjøre dette ville de måttet starte løpet fra pit lane, i praksis bakerst i feltet.[9]

Løpet startet med en kollisjon i første sving, da Bruno Senna bremset for sent og traff Toro Rossoen til Jaime Alguersari, som igjen traff bakenden på Fernando Alonsos Ferrari. Alonso fortsatte uten skader, mens hjulopphenget på Toro Rossoen var ødelagt og Alguersari måtte bryte løpet. Senna gikk inn i depotet, og det samme gjorde Webber og Button, som hadde fått bilene skadet av vrakrester fra Sennas Renault. Senna fikk senere en drive-through-straff for hendelsen. Samme straff ble også tildelt Timo Glock, etter at han i en separat hendelse lengre ned i feltet traff Paul di Restas Force India. Begge Lotus-bilene ble også skadet i denne hendelsen.

På runde 6 ble Sebastien Buemi truffet bakfra av Sergio Pérez og fikk skadet bakvingen på sin Toro Rosso. Han returnerte til pit men skaden var for stor til at han kunne fortsette.

På runde 13 passerte Lewis Hamilton Kamui Kobayashi på Kemmel og beveget seg til venstre på racinglinjen inn mot Les Combes. Men Kobayashi hadde ikke gitt opp posisjonen ennå og var fremdeles på utsiden av Hamilton. Bilene traff herandre og Hamilton spant av banen og inn i autovernet, og måtte bryte løpet. Kobayashi kunne fortsette, og safety car kom ut mens Hamiltons bil ble fjernet og banen rensket for vrakrester. Kontakten mellom de to bilene ble ansett som en «racing-hendelse», og ingen ytterligere skritt ble tatt av løpsledelsen. Etter løpet uttrykte begge førerne at de var enige med løpsledelsen, og Hamilton la til, «Jeg ga ikke Kobayashi nok rom, jeg trodde jeg var forbi han.»[10]

Daniel Ricciardo måtte bryte et løp for første gang i F1-karrieren, med en vibrasjon i bakenden på sin HRT F111. På runde 30 fikk Sergio Pérez problemer med hjulopphenget og måtte bryte.

I første halvdel av løpet vekslet mange førere om å ha ledelsen, men i andre halvdel kontrollerte Sebastian Vettel tetposisjonen inn til mål. Mark Webber kom på andreplass, etter en svak start hvor han falt mange posisjoner ned i feltet. Jenson Button tok tredje, etter å ha kjørt seg opp fra trettende startposisjon. Også Fernando Alonso kjørte seg opp etter en svak kvalifisering, fra åttende til fjerdeplass i løpet. Den mest imponerende forbedringen i så måte sto imidlertid Michael Schumacher for. I sitt 20-årsjubileum kjørte han seg opp fra 24. og siste startposisjon til en femteplass i løpet, hans nest beste resultat i 2011. Pastor Maldonado fikk sitt første mesterskapspoeng med en tiende plass, etter å ha startet som nr. 21.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Plass Bil Fører Konstruktør Q1 Q2 Q3 Grid
1 1 Tyskland Sebastian Vettel Red Bull-Renault 2.03,029 2.03,317 1.48,298 1
2 3 Storbritannia Lewis Hamilton McLaren-Mercedes 2.03,008 2.02,823 1.48,730 2
3 2 Australia Mark Webber Red Bull-Renault 2.02,827 2.03,302 1.49,376 3
4 6 Brasil Felipe Massa Ferrari 2.05,834 2.04,507 1.50,256 4
5 8 Tyskland Nico Rosberg Mercedes 2.05,091 2.03,723 1.50,552 5
6 19 Spania Jaime Alguersuari Toro Rosso-Ferrari 2.05,419 2.04,561 1.50,773 6
7 9 Brasil Bruno Senna Renault 2.05,047 2.04,452 1.51,121 7
8 5 Spania Fernando Alonso Ferrari 2.04,450 2.02,768 1.51,251 8
9 17 Mexico Sergio Pérez Sauber-Ferrari 2.06,284 2.04,625 1.51,374 9
10 10 Russland Vitalij Petrov Renault 2.05,292 2.03,466 1.52,303 10
11 18 Sveits Sébastien Buemi Toro Rosso-Ferrari 2.04,744 2.04,692 11
12 16 Japan Kamui Kobayashi Sauber-Ferrari 2.07,194 2.04,757 12
13 4 Storbritannia Jenson Button McLaren-Mercedes 2.01,813 2.05,150 13
14 11 Brasil Rubens Barrichello Williams-Cosworth 2.05,720 2.07,349 14
15 14 Tyskland Adrian Sutil Force India-Mercedes 2.06,000 2.07,777 15
16 12 Venezuela Pastor Maldonado1 Williams-Cosworth 2.05,621 2.08,106 21
17 20 Finland Heikki Kovalainen Lotus-Renault 2.06,780 2.08,354 16
18 15 Storbritannia Paul di Resta Force India-Mercedes 2.07,758 17
19 21 Italia Jarno Trulli Lotus-Renault 2.08,773 18
20 24 Tyskland Timo Glock Virgin-Cosworth 2.09,566 19
107%-tid: 2.10,339
21 25 Belgia Jérôme d'Ambrosio2 Virgin-Cosworth 2.11,601 20
22 23 Italia Vitantonio Liuzzi2 HRT F1-Cosworth 2.11,616 22
23 22 Australia Daniel Ricciardo2 HRT F1-Cosworth 2.13,077 23
24 7 Tyskland Michael Schumacher2 Mercedes ingen tid 24

Noter til tabellen:

  1. Pastor Maldonado ble flyttet 5 plasser ned på griden som straff for å ha forårsaket en unngåelig kollisjon med Lewis Hamilton på slutten av Q2.[7]
  2. De tre førerne med tider over 107% fikk alle dispensasjon fra 107%-regelen til å starte i søndagens løp, med bakgrunn i de skiftende værforholdene og også tidene de hadde oppnådd under treningsomgangene. Schumacher fikk også dispensasjon til å starte, selv om han krasjet før han fikk satt en tid, med bakgrunn i tidene han hadde oppnådd under treningsomgangene.[5]

Løpet[rediger | rediger kilde]

Plass Bil Fører Konstruktør Runder Tid / Årsak til brutt løp Grid Poeng
1 1 Tyskland Sebastian Vettel Red Bull-Renault 44 1.26.44,893 1 25
2 2 Australia Mark Webber Red Bull-Renault 44 +3,741 3 18
3 4 Storbritannia Jenson Button McLaren-Mercedes 44 +9,669 13 15
4 5 Spania Fernando Alonso Ferrari 44 +13,022 8 12
5 7 Tyskland Michael Schumacher Mercedes 44 +47,464 24 10
6 8 Tyskland Nico Rosberg Mercedes 44 +48,674 5 8
7 14 Tyskland Adrian Sutil Force India-Mercedes 44 +59,713 15 6
8 6 Brasil Felipe Massa Ferrari 44 +1.06,706 4 4
9 10 Russland Vitalij Petrov Renault 44 +1.11,917 10 2
10 12 Venezuela Pastor Maldonado Williams-Cosworth 44 +1.17,615 21 1
11 15 Storbritannia Paul di Resta Force India-Mercedes 44 +1.23,994 17
12 16 Japan Kamui Kobayashi Sauber-Ferrari 44 +1.31,976 12
13 9 Brasil Bruno Senna Renault 44 +1.32,985 7
14 21 Italia Jarno Trulli Lotus-Renault 43 +1 runde 18
15 20 Finland Heikki Kovalainen Lotus-Renault 43 +1 runde 16
16 11 Brasil Rubens Barrichello Williams-Cosworth 43 +1 runde 14
17 25 Belgia Jérôme d'Ambrosio Virgin-Cosworth 43 +1 runde 20
18 24 Tyskland Timo Glock Virgin-Cosworth 43 +1 runde 19
19 23 Italia Vitantonio Liuzzi HRT-Cosworth 43 +1 runde 22
Ret 17 Mexico Sergio Pérez Sauber-Ferrari 27 Hjuloppheng 9
Ret 22 Australia Daniel Ricciardo HRT-Cosworth 13 Vibrasjon 23
Ret 3 Storbritannia Lewis Hamilton McLaren-Mercedes 12 Kollisjon 2
Ret 18 Sveits Sébastien Buemi Toro Rosso-Ferrari 6 Kollisjonsskade 11
Ret 19 Spania Jaime Alguersuari Toro Rosso-Ferrari 0 Kollisjon 6

Stillingen i mesterskapene etter løpet[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet
Nr Fører Poeng
1 Tyskland Sebastian Vettel 259
2 Australia Mark Webber 167
3 Spania Fernando Alonso 157
4 Storbritannia Jenson Button 149
5 Storbritannia Lewis Hamilton 146
Konstruktørmesterskapet
Nr Konstruktør Poeng
1 Østerrike Red Bull-Renault 426
2 Storbritannia McLaren-Mercedes 295
3 Italia Ferrari 231
4 Tyskland Mercedes 98
5 Storbritannia Renault 68
  • Merk: Kun de øverste fem plasseringene er tatt med for hver av de to mesterskapene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b 2011 Formula 1 Shell Belgian Grand Prix. formula1.com. Formula One Group. Besøkt 26. august 2011.
  2. ^ World Motor Sport Council: 03/11/2010. fia.com. FIA (3. november 2010). Besøkt 26. august 2011.
  3. ^ «FIA bans DRS use through Eau Rouge for practice and qualifying». autosport.com. Haymarket Group (22. august 2011). Besøkt 26. august 2011.
  4. ^ «Senna replaces Heidfeld at Renault». autosport.com. Haymarket Group (24. august 2011). Besøkt 26. august 2011.
  5. ^ a b «Stewards allow D'Ambrosio and HRT duo to start Belgian GP». autosport.com. Haymarket Group (27. august 2011). Besøkt 27. august 2011.
  6. ^ «Qualifying - selected team and driver quotes». formula1.com. Formula One Group (27. august 2011). Besøkt 27. august 2011.
  7. ^ a b «Pastor Maldonado penalised, Lewis Hamilton reprimanded over Spa qualifying clash». autosport.com. Haymarket Group (27. august 2011). Besøkt 27. august 2011.
  8. ^ «Teams' request for new tyres for Belgian Grand Prix denied». autosport.com. Haymarket Group (28. august 2011). Besøkt 28. august 2011.
  9. ^ «Pirelli points finger at Red Bull over Spa tyre controversy». autosport.com. Haymarket Group (28. august 2011). Besøkt 28. august 2011.
  10. ^ «Kamui Kobayashi says Lewis Hamilton was at fault in their Spa clash». autosport.com. Haymarket Group (28. august 2011). Besøkt 28. august 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Belgias Grand Prix 2011 – bilder, video eller lyd


Forrige løp Formel 1 Neste løp
Ungarns Grand Prix 2011 2011-sesongen Italias Grand Prix 2011
Belgias Grand Prix 2010 Belgias Grand Prix Belgias Grand Prix 2012