Fernando Alonso

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fernando Alonso
Fernando Alonso Malaysia 2012.jpg
Fernando Alonso i Malaysia 2012
Nasjonalitet Spania Spania
Bil # 14 (2014)
Konstruktør Ferrari
Formel 1-karriere
Verdensmester 2 (2005, 2006)
Løp 233 (232 starter)
Seiere 32
Pallplasseringer 97
Pole positions 22
Raskeste runder 21
Poeng 1747
Debut Australias Grand Prix 2001
Første seier Ungarns Grand Prix 2003
Siste seier Spanias Grand Prix 2013
Siste løp Russlands Grand Prix 2014

Fernando Alonso Diaz (født 29. juli 1981 i Oviedo, Spania) er en spansk Formel 1-fører, og vinner av førermesterskapet i 2005 og 2006, som kjører for Scuderia Ferrari.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Alonso debuterte i Formel 1 for Minardi i 2001. Beste plassering for dette året ble en tiendeplass. I 2002 gikk Alonso over til Renault F1 som testfører før han tok over setet til Jenson Button i 2003.

Før Malaysias Grand Prix tok han sin første pole position, og satte rekorden som tidenes yngste fører til å oppnå dette. Senere i sesongen tok han enda en pole position og sin første VM-seier under Ungarns Grand Prix. Han satte da enda en rekord, denne gangen som tidenes yngste fører til å finne et Formel 1-løp. Begge disse rekordene ble slått av Sebastian Vettel under Italias Grand Prix 2008. I slutten av sesongen hadde Alonso tatt to pole positions og havnet på pallen fire ganger, og dette sikret han en 6. plass i sammendraget.

I 2004 tok Alonso én pole og kom på pallen fire ganger, resultater som plasserte han på en fjerde plass i mesterskapet. Han startet2005-sesongen med seier i tre av sesongens fire første løp. Under Kinas Grand Prix ble han den yngste føreren i historien til å vinne førermesterskapet i en alder av 24 år og 58 dager. Denne rekorden ble senere slått av Lewis Hamilton i 2008. Han hjalp også Renault med å sikre konstruktørmesterskapet.

I 2006 har han startet Formel 1-sesongen i samme form som i 2005, med ni pallplasseringen i sesongens ti første løp. Han vant syv av atten løp i 2006, noe som ga han førermesterskapet for det andre året på rad. Igjen hjalp han Renault med å sikre konstruktørmesterskapet.

Han giftet seg med Raquel del Rosario den 17. november 2006 i byen Limanes. Hun er vokalist i bandet El Sueno de Morfeo.

Før 2007-sesongen signerte han en to års kontrakt med Vodafone McLaren Mercedes, hvor debutanten og den nykronede GP2-mesteren Lewis Hamilton skulle være lagkameraten hans. I løpet av sesongen fikk laget og Alonso store samarbeidsproblemer, og Alonso beskyldte blant annet laget for å favorisere Hamilton siden han var britisk. Kontrakten ble derfor, etter enighet mellom partene, avsluttet ett år før tiden.[1] En måned etter han forlot McLaren ble det klart at Alonso igjen skulle kjøre for Renault.[2] Alonso endte sesongen på en 3. plass, ett poeng bak den nykronede verdensmesteren Kimi Räikkönen, og med like mange poeng som Hamilton på 2. plassen.

Like gode resultater som i 2005 og 2006 var ikke å finne i Renault lenger, og etter to år, 2008 og 2009, hadde Alonso vært på pallen kun fire ganger, hvorav to av dem var seiere.

Den 30. september 2009 ble det klart at Alonso hadde signert en kontrakt med Ferrari for tre år med mulighet for forlengelse, hvor han skulle ta plassen til Kimi Räikkönen som lagkamerat til Felipe Massa før 2010-sesongen. Etter Brasils Grand Prix lå Alonso i ledelsen i mesterskapet, men han tapte tittelen til Sebastian Vettel under finalen i Abu Dhabis Grand Prix, hvor han kun greide å fullføre på en 7. plass mens Vettel vant løpet.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Plass Poeng
2001 European
Minardi F1 Team
Minardi
PS01
European1
3,0 V10
AUS
12
MAL
13
BRA
Ret
SMR
Ret
ESP
13
AUT
Ret
MON
Ret
CAN
Ret
EUR
14
FRA
17
GBR
16
GER
10
HUN
Ret
BEL
Ret
ITA
13
USA
Ret
JPN
11
23. 0
2003 Mild Seven
Renault F1 Team
Renault
R23
Renault
RS23 3,0 V10
AUS
7
MAL
3
BRA
3
SMR
6
ESP
2
AUT
Ret
MON
5
CAN
4
EUR
4
FRA
Ret
GBR
Ret
GER
4
HUN
1
ITA
8
USA
Ret
JPN
Ret
6. 55
2004 Mild Seven
Renault F1 Team
Renault
R24
Renault
RS24 3,0 V10
AUS
3
MAL
7
BHR
6
SMR
4
ESP
4
MON
Ret
EUR
5
CAN
Ret
USA
Ret
FRA
2
GBR
10
GER
3
HUN
3
BEL
Ret
ITA
Ret
CHN
4
JPN
5
BRA
4
4. 59
2005 Mild Seven
Renault F1 Team
Renault
R25
Renault
RS25 3,0 V10
AUS
3
MAL
1
BHR
1
SMR
1
ESP
2
MON
4
EUR
1
CAN
Ret
USA
DNS
FRA
1
GBR
2
GER
1
HUN
11
TUR
2
ITA
2
BEL
2
BRA
3
JPN
3
CHN
1
1. 133
2006 Mild Seven
Renault F1 Team
Renault
R26
Renault
RS26 2,4 V8
BHR
1
MAL
2
AUS
1
SMR
2
EUR
2
ESP
1
MON
1
GBR
1
CAN
1
USA
5
FRA
2
GER
5
HUN
Ret
TUR
2
ITA
Ret
CHN
2
JPN
1
BRA
2
1. 134
2007 Vodafone McLaren
Mercedes
McLaren
MP4-22
Mercedes
FO 108T 2,4 V8
AUS
2
MAL
1
BHR
5
ESP
3
MON
1
CAN
7
USA
2
FRA
7
GBR
2
EUR
1
HUN
4
TUR
3
ITA
1
BEL
3
JPN
Ret
CHN
2
BRA
3
3. 109
2008 ING Renault
F1 Team
Renault
R28
Renault
RS27 2,4 V8
AUS
4
MAL
8
BHR
10
ESP
Ret
TUR
6
MON
10
CAN
Ret
FRA
8
GBR
6
GER
11
HUN
4
EUR
Ret
BEL
4
ITA
4
SIN
1
JPN
1
CHN
4
BRA
2
5. 61
2009 ING Renault
F1 Team
Renault
R29
Renault
RS27 2,4 V8
AUS
5
MAL
11
CHN
9
BHR
8
ESP
5
MON
7
TUR
10
GBR
14
GER
7
HUN
Ret
EUR
6
BEL
Ret
ITA
5
SIN
3
JPN
10
BRA
Ret
ABU
14
9. 26
2010 Scuderia Ferrari
Marlboro
Ferrari
F10
Ferrari
056 2,4 V8
BHR
1
AUS
4
MAL
13
CHN
4
ESP
2
MON
6
TUR
8
CAN
3
EUR
8
GBR
14
GER
1
HUN
2
BEL
Ret
ITA
1
SIN
1
JPN
3
KOR
1
BRA
3
ABU
7
2. 252
2011 Scuderia Ferrari Ferrari
150° Italia
Ferrari
056 2,4 V8
AUS
4
MAL
6
CHN
7
TUR
3
ESP
5
MON
2
CAN
Ret
EUR
2
GBR
1
GER
2
HUN
3
BEL
4
ITA
3
SIN
4
JPN
2
KOR
5
IND
3
ABU
2
BRA
4
4. 257
2012 Scuderia Ferrari Ferrari
F2012
Ferrari
056 2,4 V8
AUS
5
MAL
1
CHN
9
BHR
7
ESP
2
MON
3
CAN
5
EUR
1
GBR
2
GER
1
HUN
5
BEL
Ret
ITA
3
SIN
3
JPN
Ret
KOR
3
IND
2
ABU
2
USA
3
BRA
2
2. 278
2013 Scuderia Ferrari Ferrari
F138
Ferrari
056 2,4 V8
AUS
2
MAL
Ret
CHN
1
BHR
8
ESP
1
MON
7
CAN
2
GBR
3
GER
4
HUN
5
BEL
2
ITA
2
SIN
2
KOR
6
JPN
4
IND
11
ABU
5
USA
5
BRA
3
2. 242
2014 Scuderia Ferrari Ferrari
F14 T
Ferrari 059/3
1,6 V6 turbo hybrid
AUS
4
MAL
4
BHR
9
CHN
3
ESP
6
MON
4
CAN
6
AUT
5
GBR
6
GER
5
HUN
2
BEL
7
ITA
Ret
SIN
4
JPN
Ret
RUS
6
USA
 
BRA
 
ABU
 
5.2 1412

Noter til tabellen:

  • Note 1: - European-motoren var en Cosworth VJ Zetec-R. Bare navnet var endret.
  • Note 2: - Sesongen pågår.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fernando Alonso and Vodafone McLaren Mercedes agree to move on» (engelsk). McLaren.co.uk. 2. november 2007. Besøkt 3. november 2007. 
  2. ^ «Alonso opts for return to Renault» (engelsk). news.bbc.co.uk. 10. desember 2007. Besøkt 11. desember 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Konstruktører og førere i Formel 1-mesterskapet i 2014
Red Bull Mercedes Ferrari Lotus McLaren Force India Sauber Toro Rosso Williams Marussia Caterham
Vettel
Ricciardo
 
Hamilton
Rosberg
 
Alonso
Räikkönen
 
Grosjean
Maldonado
 
Button
Magnussen
 
Hülkenberg
Pérez
 
Gutiérrez
Sutil
 
Vergne
Kvjat
 
Massa
Bottas
 
Bianchi
Chilton
 
Kobayashi
Ericsson
Lotterer
Vinnere av Førermesterskapet i Formel 1

1950  G. Farina
1951  J.M. Fangio
1952  A. Ascari
1953  A. Ascari
1954  J.M. Fangio
1955  J.M. Fangio
1956  J.M. Fangio
1957  J.M. Fangio
1958  M. Hawthorn
1959  J. Brabham

1960  J. Brabham
1961  P. Hill
1962  G. Hill
1963  J. Clark
1964  J. Surtees
1965  J. Clark
1966  J. Brabham
1967  D. Hulme
1968  G. Hill
1969  J. Stewart

1970  J. Rindt
1971  J. Stewart
1972  E. Fittipaldi
1973  J. Stewart
1974  E. Fittipaldi
1975  N. Lauda
1976  J. Hunt
1977  N. Lauda
1978  M. Andretti
1979  J. Scheckter

1980  A. Jones
1981  N. Piquet
1982  K. Rosberg
1983  N. Piquet
1984  N. Lauda
1985  A. Prost
1986  A. Prost
1987  N. Piquet
1988  A. Senna
1989  A. Prost

1990  A. Senna
1991  A. Senna
1992  N. Mansell
1993  A. Prost
1994  M. Schumacher
1995  M. Schumacher
1996  D. Hill
1997  J. Villeneuve
1998  M. Häkkinen
1999  M. Häkkinen

2000  M. Schumacher
2001  M. Schumacher
2002  M. Schumacher
2003  M. Schumacher
2004  M. Schumacher
2005  F. Alonso
2006  F. Alonso
2007  K. Räikkönen
2008  L. Hamilton
2009  J. Button

2010  S. Vettel
2011  S. Vettel
2012  S. Vettel
2013  S. Vettel