Niki Lauda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Niki Lauda
LaudaNiki19760731Ferrari312T2.jpg
Niki Lauda i en Ferrari 312T2 1976.
Nasjonalitet  Østerrike Østerriksk
Formel 1-karriere
Sesonger 1971 - 1979, 1982 - 1985
Konstruktører March, BRM, Ferrari, Brabham, McLaren
Verdensmester 3 (1975, 1977, 1984))
Løp 177 (171 starter)
Seiere 25
Pallplasseringer    54
Pole positions 24
Raskeste runder 24
Poeng 420.5
Km i ledelse 7 064 km
Debut Østerrikes Grand Prix 1971
Første seier Spanias Grand Prix 1974
Siste seier Nederlands Grand Prix 1985
Siste løp Australias Grand Prix 1985
Plassering 1985 10. plass

Andreas Nikolaus «Niki» Lauda (født 22. februar 1949 i Wien) er en østerriksk racerfører som ble verdensmester i Formel 1 tre ganger, i 1975, 1977 og 1984.[1] Senere har han vært involvert i flytrafikk, grunnlagt og drevet to flyselskap (Lauda Air og Niki). Han var også manager for Jaguar-laget i Formel 1 i to år. Han har siden arbeidet for tysk fjernsyn under Grand Prix-løp og sittet i styret for Mercedes AMG Petronas F1 Team.

Lauda ble alvorlig skadet i en krasj ved Tysklands Grand Prix 1976 i Nürburgring, hvor hans Ferrari begynte å brenne og han ble nesten drept av å puste inn varm og giftig gass foruten at han fikk betydelige brannskader. Imidlertid ble han bedre og vendte tilbake bak rattet kun seks uker senere i Italias Grand Prix 1976. Arrene fra skadene han fikk har gjort ham varig vansiret. Han er far til racerføreren Mathias Lauda.

Ulykken på Nürburgring 1976[rediger | rediger kilde]

Niki Lauda hadde startet sesongen glimrende og ledet overlegent mesterskapet. Lauda var imot at de skulle kjøre på den over 2 mil lange banen Nürburgring i Tyskland. Han mente banen var uforsvarlig å kjøre på. Bare etter noen runder mistet han kontrollen på sin Ferrari og raste rett inn i autovernet. Bilen tok fyr og han ble påkjørt bakfra av en av konkurrentene. Lauda ble sittende fast i det overtente vraket. En heroisk innsats av førerne Arturo Merzario, Brett Lunger og Guy Edwards reddet hans liv. Niki Lauda var hele tiden ved bevissthet der han satt, i bortimot 1000 grader i over ett minutt.

Lauda ble fraktet til et sykehus der han ble behandlet for alvorlige brannskader og inhalasjon av giftige gasser. Under behandlingen falt han i koma. Legene mente at sjansene for at Lauda skulle overleve var minimale. På sykehuset fikk Niki den siste olje av en katolsk prest. Utrolig nok våknet han opp fra koma noen dager etter, og ble senere utskrevet fra sykehuset. Han var delvis bandasjert og hadde stygge brannsår i ansiktet.

Videre karriere[rediger | rediger kilde]

Etter ulykken fikk Niki råd om å legge opp som Formel 1-fører. Niki ledet fortsatt mesterskapet, men James Hunt hadde utnyttet Nikis fravær og knappet innpå. Lauda ga imidlertid ikke opp, og stilte mirakuløst til start i det italienske Grand Prix i Monza, kun seks uker etter ulykken. Han endte på 4. plass i et løp som ble vunnet av Ronnie Peterson. I en av Formel 1-historiens mest berømte sluttkamper tapte Niki Lauda mesterskapet til James Hunt da han brøt i årets siste løp, Japan Grand Prix 1976. Niki Lauda brøt løpet allerede etter to runder, på grunn av våt veibane. Det ble diskutert om avgjørelsen var riktig; hans beslutning var antageligvis påvirket av ulykken i Nürburgring. «Mitt liv er viktigere enn en ny tittel», sa Niki Lauda. Året etter, i 1977, tok Lauda tilbake verdensmestertittelen.

I 1979 forlot Lauda Formel 1-sirkuset og startet et flyselskap, Lauda Air. Han vendte imidlertid tilbake til racing igjen i 1982 etter at selskapet hans fikk økonomiske problemer. Han klarte å vinne sin tredje fører-tittel i 1984 med McLaren, da han lyktes i å vinne over sin teamkollega Alain Prost med et halvt VM-poeng. I 1985 la han igjen opp og vendte tilbake til flyselskapet sitt. Der han ble værende til han ble drevet ut i 1999 etter konflikter i styret. Han ble senere stallsjef for Jaguar Racing fra midten av 2001 til 2002. Sent på året i 2003 startet han et nytt flyselskap, Niki. Lauda innehar en kommersiell pilotlisens og fra tid til annen er han kaptein på flyvninger for sitt flyselskap.

Lauda ble for sin innsats valgt inn i International Motorsports Hall of Fame i 1993.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Plass Poeng
1971 STP March
Racing Team
March
711
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
RSA
 
ESP
 
MON
 
NED
 
FRA
 
GBR
 
GER
 
AUT
Ret
ITA
 
CAN
 
USA
 
0
1972 STP March
Racing Team
March
721
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
ARG
11
RSA
7
0
March
721X
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
ESP
Ret
MON
16
BEL
12
March
721G
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
FRA
Ret
GBR
9
GER
Ret
AUT
10
ITA
13
CAN
DSQ
USA
NC
1973 Marlboro-BRM BRM
P160C
BRM
P142 3,0 V12
ARG
Ret
BRA
8
18. 2
BRM
P160D
BRM
P142 3,0 V12
RSA
Ret
BRM
P160E
BRM
P142 3,0 V12
ESP
Ret
BEL
5
MON
Ret
SWE
13
FRA
9
GBR
12
NED
Ret
GER
Ret
AUT
DNS
ITA
Ret
CAN
Ret
USA
Ret
1974 Scuderia Ferrari Ferrari
312B3
Ferrari
001/11 3,0 F12
ARG
2
BRA
Ret
RSA
16
ESP
1
BEL
2
MON
Ret
SWE
Ret
NED
1
FRA
2
GBR
5
GER
Ret
AUT
Ret
ITA
Ret
CAN
Ret
USA
Ret
4. 38
1975 Scuderia Ferrari Ferrari
312B3
Ferrari
001/11 3,0 F12
ARG
6
BRA
5
1. 64,5
Ferrari
312T
Ferrari
015 3,0 F12
RSA
5
ESP
Ret
MON
1
BEL
1
SWE
1
NED
2
FRA
1
GBR
8
GER
3
AUT
6
ITA
3
USA
1
1976 Scuderia Ferrari Ferrari
312T
Ferrari
015 3,0 F12
BRA
1
RSA
1
USW
2
2. 68
Ferrari
312T2
Ferrari
015 3,0 F12
ESP
2
BEL
1
MON
1
SWE
3
FRA
Ret
GBR
1
GER
Ret
AUT
Inj
NED
Inj
ITA
4
CAN
8
USA
3
JPN
Ret
1977 Scuderia Ferrari Ferrari
312T2
Ferrari
015 3,0 F12
ARG
Ret
BRA
3
RSA
1
USW
2
ESP
DNS
MON
2
BEL
2
SWE
Ret
FRA
5
GBR
2
GER
1
AUT
2
NED
1
ITA
2
USA
4
CAN JPN 1. 72
1978 Parmalat
Racing Team
Brabham
BT45C
Alfa Romeo
115-12 3,0 F12
ARG
2
BRA
3
4. 44
Brabham
BT46
Alfa Romeo
115-12 3,0 F12
RSA
Ret
USW
Ret
MON
2
BEL
Ret
ESP
Ret
FRA
Ret
GBR
2
GER
Ret
AUT
Ret
NED
3
ITA
1
USA
Ret
CAN
Ret
Brabham
BT46B
Alfa Romeo
115-12 3,0 F12
SWE
1
1979 Parmalat
Racing Team
Brabham
BT48
Alfa Romeo
1260 3,0 V12
ARG
Ret
BRA
Ret
RSA
6
USW
Ret
ESP
Ret
BEL
Ret
MON
Ret
FRA
Ret
GBR
Ret
GER
Ret
AUT
Ret
NED
Ret
ITA
4
14. 4
BT49 Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
CAN
DNP
USA
 
1982 Marlboro McLaren
International
McLaren
MP4B
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
RSA
4
BRA
Ret
USW
1
SMR
 
BEL
DSQ
MON
Ret
DET
Ret
CAN
Ret
NED
4
GBR
1
FRA
8
GER
DNS
AUT
5
SUI
3
ITA
Ret
CPL
Ret
5. 30
1983 Marlboro McLaren
International
McLaren
MP4/1C
Ford Cosworth
DFV 3,0 V8
BRA
3
USW
2
FRA
Ret
SMR
Ret
MON
DNQ
BEL
Ret
DET
Ret
CAN
Ret
GBR
6
GER
DSQ
AUT
6
10. 12
McLaren
MP4/1E
TAG
TTE PO1 1,5 V6t
NED
Ret
ITA
Ret
EUR
Ret
RSA
11
1984 Marlboro McLaren
International
McLaren
MP4/2
TAG
TTE PO1 1,5 V6t
BRA
Ret
RSA
1
BEL
Ret
SMR
Ret
FRA
1
MON
Ret
CAN
2
DET
Ret
DAL
9
GBR
1
GER
2
AUT
1
NED
2
ITA
1
EUR
4
POR
2
1. 72
1985 Marlboro McLaren
International
McLaren
MP4/2B
TAG
TTE PO1 1,5 V6t
BRA
Ret
POR
Ret
SMR
4
MON
Ret
CAN
Ret
DET
Ret
FRA
Ret
GBR
Ret
GER
5
AUT
Ret
NED
1
ITA
Ret
BEL
PO
EUR
Inj
RSA
Ret
AUS
Ret
10. 14

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gerald Donaldson: «Formula One Drivers Hall of Fame - Nikki Lauda», Formel 1s nettside.


Vinnere av Førermesterskapet i Formel 1

1950  G. Farina
1951  J.M. Fangio
1952  A. Ascari
1953  A. Ascari
1954  J.M. Fangio
1955  J.M. Fangio
1956  J.M. Fangio
1957  J.M. Fangio
1958  M. Hawthorn
1959  J. Brabham

1960  J. Brabham
1961  P. Hill
1962  G. Hill
1963  J. Clark
1964  J. Surtees
1965  J. Clark
1966  J. Brabham
1967  D. Hulme
1968  G. Hill
1969  J. Stewart

1970  J. Rindt
1971  J. Stewart
1972  E. Fittipaldi
1973  J. Stewart
1974  E. Fittipaldi
1975  N. Lauda
1976  J. Hunt
1977  N. Lauda
1978  M. Andretti
1979  J. Scheckter

1980  A. Jones
1981  N. Piquet
1982  K. Rosberg
1983  N. Piquet
1984  N. Lauda
1985  A. Prost
1986  A. Prost
1987  N. Piquet
1988  A. Senna
1989  A. Prost

1990  A. Senna
1991  A. Senna
1992  N. Mansell
1993  A. Prost
1994  M. Schumacher
1995  M. Schumacher
1996  D. Hill
1997  J. Villeneuve
1998  M. Häkkinen
1999  M. Häkkinen

2000  M. Schumacher
2001  M. Schumacher
2002  M. Schumacher
2003  M. Schumacher
2004  M. Schumacher
2005  F. Alonso
2006  F. Alonso
2007  K. Räikkönen
2008  L. Hamilton
2009  J. Button

2010  S. Vettel
2011  S. Vettel
2012  S. Vettel
2013  S. Vettel
2014  L. Hamilton