Formel 1-sesongen 1959

1959 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1958	Neste: 1960

Formel 1-sesongen 1959 var den tiende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 10. mai 1959 og ble avsluttet 12. desember etter elleve løp. Jack Brabham vant førermesterskapet, mens konstruktørmesterskapet gikk til Cooper-Climax.

Oppsummering av sesongen

Vanwall-teamet, som året før vant det aller første konstruktørmesterskapet, valgte før 1959-sesongen å trekke seg fra Formel 1. Beslutningen kom visstnok som et resultat av de mange dødsfallene i sporten forrige år, blant andre regjerende mester Mike Hawthorn. Dette etterlot Ferrari som det eneste teamet i mesterskapet som hadde vunnet et løp. Den britiske dominansen skulle imidlertid fortsette med Coopers revolusjonerende biler med bakmonterte motorer. Cooper-bilene ble drevet av en kompakt 2,5 liters Coventry Climax-motor, og med sjåførene Jack Brabham, Stirling Moss og Bruce McLaren vant de fem løp. Ferraris Tony Brooks vant to løp, og et løp ble vunnet av BRM med svenske Jo Bonnier bak rattet.

Tysklands Grand Prix ble for andre gang holdt på den svært raske AVUS-banen, hvor Ferraris Jean Behra omkom under et sportsvognsløp uten tilknytning til F1.

Før det siste løpet på Sebring, som også var det aller første USAs Grand Prix, sto kampen om førermesterskapet mellom Ferraris Tony Brooks og Coopers Stirling Moss og Jack Brabham. Moss måtte bryte og ledelsen i løpet gikk til Brabham. Brabham gikk tom for drivstoff på siste runde men dyttet bilen sin over mållinja til en fjerdeplass. Ettersom Brooks bare klarte en tredjeplass ble Brabham dermed den første australske verdensmesteren, mens Cooper tok konstruktørtittelen.

Løpskalender og resultatsammendrag

Runde	Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Dekk	Pole position	Raskeste runde	Rapport
1	Monacos Grand Prix	Monaco	10. mai	Jack Brabham	Cooper-Climax	D	Stirling Moss	Jack Brabham	Rapport
2	Indianapolis 500	Indianapolis	30. mai	Rodger Ward	Watson-Offenhauser	F	Johnny Thomson	Johnny Thomson	Rapport
3	Nederlands Grand Prix	Zandvoort	31. mai	Joakim Bonnier	BRM	D	Joakim Bonnier	Stirling Moss	Rapport
4	Frankrikes Grand Prix	Reims	5. juli	Tony Brooks	Ferrari	D	Tony Brooks	Stirling Moss	Rapport
5	Storbritannias Grand Prix	Aintree	18. juli	Jack Brabham	Cooper-Climax	D	Jack Brabham	Stirling Moss Bruce McLaren	Rapport
6	Tysklands Grand Prix	AVUS	2. august	Tony Brooks	Ferrari	D	Tony Brooks	Tony Brooks	Rapport
7	Portugals Grand Prix	Monsanto	23. august	Stirling Moss	Cooper-Climax	D	Stirling Moss	Stirling Moss	Rapport
8	Italias Grand Prix	Monza	13. september	Stirling Moss	Cooper-Climax	D	Stirling Moss	Phil Hill	Rapport
9	USAs Grand Prix	Sebring	12. desember	Bruce McLaren	Cooper-Climax	D	Stirling Moss	Maurice Trintignant	Rapport

Konstruktører og førere

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1959. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team	Konstruktør	Chassis	Motor	Dekk	Førere	Runder
Maria Teresa de Filippis	Behra-Porsche-Porsche	RSK	Porsche 547/6 1,5 F4	D	Maria Teresa de Filippis	1
Dr Ing F. Porsche KG	Porsche	718 RSK 718/2	Porsche 547/6 1,5 F4	D	Wolfgang von Trips	1, 6
Equipe Nationale Belge	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 1,5 L4	D	Lucien Bianchi	1
					Alain de Changy	1
Jean Lucienbonnet	Cooper-Climax	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Jean Lucienbonnet	1
Owen Racing Organisation	BRM	P25	BRM P25 2,5 L4	D	Harry Schell	1, 3–8
					Jo Bonnier	1, 3–8
					Ron Flockhart	1, 4–5, 7–8
Cooper Car Company	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,5 L4	D	Bruce McLaren	1, 4–9
					Jack Brabham	1, 3–9
					Masten Gregory	1, 3–7
					Giorgio Scarlatti	8
R.R.C. Walker Racing Team	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,5 L4	D	Stirling Moss	1, 3, 6–9
					Maurice Trintignant	1, 3–9
British Racing Partnership	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 1,5 L4	D	Ivor Bueb	1
	BRM	P25	BRM P25 2,5 L4		Stirling Moss	4–5
					Hans Herrmann	6
	Cooper-Borgward	T51	Borgward 1500 RS 1,5 L4		Ivor Bueb	5
					Chris Bristow	5
High Efficiency Motors	Cooper-Maserati	T45	Maserati 250S 2,5 L4	D	Roy Salvadori	1, 4, 9
					Jack Fairman	8
	Cooper-Climax	T45	Climax FPF 2,5 L4		Jack Fairman	5
Team Lotus	Lotus-Climax	16	Climax FPF 2,5 L4	D	Graham Hill	1, 3–8
					Pete Lovely	1
					Innes Ireland	3–4, 6–9
					Alan Stacey	5, 9
John Fisher	Lotus-Climax	16	Climax FPF 1,5 L4	D	Bruce Halford	1
Scuderia Ferrari	Ferrari	246 156	Ferrari 155 2,4 V6 Ferrari D156 1,5 V6	D	Jean Behra	1, 3–4
					Phil Hill	1, 3–4, 6–9
					Tony Brooks	1, 3–4, 6–9
					Cliff Allison	1, 3, 6, 8–9
					Olivier Gendebien	4, 8
					Dan Gurney	4, 6–8
					Wolfgang von Trips	9
Scuderia Ugolini	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Giorgio Scarlatti	1, 4
					Carel Godin de Beaufort	4
Monte Carlo Auto Sport	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	André Testut	1
David Brown Corporation	Aston Martin	DBR4	Aston Martin RB6 2,5 L6	A	Roy Salvadori	3, 5, 7–8
					Carroll Shelby	3, 5, 7–8
Ecurie Maarsbergen	Porsche	718 RSK	Porsche 547/6 1,5 F4	D	Carel Godin de Beaufort	3
Scuderia Centro Sud	Cooper-Maserati	T51	Maserati 250S 2,5 L4	D	Ian Burgess	4–6, 8
					Colin Davis	4, 8
					Hans Herrmann	5
					Mario Araujo de Cabral	7
	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6		Asdrúbal Fontes Bayardo	4
					Fritz d'Orey	4–5
Vandervell Products	Vanwall	VW 59	Vanwall 254 2,5 L4	D	Tony Brooks	5
Brian Naylor|J.B. Naylor	JBW-Maserati	59	Maserati 250S 2,5 L4	D	Brian Naylor	5
Ace Garage – Rotherham	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 1,5 L4	D	Trevor Taylor	5
Alan Brown Equipe	Cooper-Climax	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Mike Taylor	5
					Peter Ashdown	5
Gilby Engineering	Cooper-Climax	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Keith Greene	5
United Racing Stable	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 1,5 L4	D	Bill Moss	5
R.H.H. Parnell	Cooper-Climax	T51 T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Henry Taylor	5
					Tim Parnell	5
David Fry	Fry-Climax	F2	Climax FPF 1,5 L4	D	Mike Parkes	5
Dennis Taylor	Lotus-Climax	12	Climax FPF 1,5 L4	D	Dennis Taylor	5
Dorchester Service Station	Lotus-Climax	16	Climax FPF 1,5 L4	D	David Piper	5
Jean Behra	Behra-Porsche-Porsche	RSK	Porsche 547/6 1,5 F4	D	Jean Behra	6
Ottorino Volonterio	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Giulio Cabianca	8
Leader Cards Inc.	Kurtis Kraft-Offenhauser	Midget	Offenhauser 1.7 L4	?	Rodger Ward	9
OSCA Automobili	Cooper-OSCA	T43	OSCA 2.0 L4	D	Alejandro de Tomaso	9
Camoradi USA	Tec-Mec-Maserati	F415	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Fritz d'Orey	9
Taylor-Crawley Racing Team	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,5 L4	D	George Constantine	9
Blanchard Automobile Co.	Porsche	718 RSK	Porsche 547/6 1,5 F4	?	Harry Blanchard	9
Connaught Cars-Paul Emery	Connaught-Alta	C	Alta GP 2,5 L4	D	Bob Said	9
Ecurie Bleue	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,5 L4	D	Harry Schell	9
Phil Cade	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Phil Cade	9

Sluttresultater 1959

Førermesterskapet

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører MON 500 NED FRA GBR GER POR ITA USA Poeng 1 Jack Brabham 1* 2 3 1 Ret Ret 3 4 31 (34) 2 Tony Brooks 2 Ret 1 Ret 1* 9 Ret 3 27 3 Stirling Moss Ret Ret* DSQ* 2* Ret 1* 1 Ret 25,5 4 Phil Hill 4 6 2 3 Ret 2* Ret 20 5 Maurice Trintignant 3 8 11 5 4 4 9 2* 19 6 Bruce McLaren 5 5 3* Ret Ret Ret 1 16,5 7 Dan Gurney Ret 2 3 4 13 8 Joakim Bonnier Ret 1 Ret Ret 5 Ret 8 10 9 Masten Gregory Ret 3 Ret 7 Ret 2 10 10 Rodger Ward 1 Ret 8 11 Jim Rathmann 2 6 12 Johnny Thomson 3* 5 13 Harry Schell Ret Ret 7 4 7 5 7 Ret 5 14 Innes Ireland 4 Ret Ret Ret Ret 5 5 15 Olivier Gendebien 4 6 3 16 Tony Bettenhausen 4 3 17 Cliff Allison Ret 9 Ret 5 Ret 2 18 Jean Behra Ret 5 Ret DNS 2 19 Paul Goldsmith 5 2 – Roy Salvadori 6 Ret Ret 6 6 Ret Ret 0 – Ron Flockhart Ret 6 Ret 7 13 0 – Ian Burgess Ret Ret 6 14 0 – Wolfgang von Trips Ret DNS 6 0 – Johnny Boyd 6 0 – Graham Hill Ret 7 Ret 9 Ret Ret Ret 0 – Duane Carter 7 0 – Harry Blanchard 7 0 – Carroll Shelby Ret Ret 8 10 0 – Giorgio Scarlatti DNQ 8 12 0 – Alan Stacey 8 Ret 0 – Eddie Johnson 8 0 – Carel Godin de Beaufort 10 9 0 – Paul Russo 9 0 – Fritz d'Orey 10 Ret Ret 0 – A. J. Foyt 10 0 – Chris Bristow 10 0 – Mario de Araujo Cabral 10 0 – Colin Davis Ret 11 0 – Gene Hartley 11 0 – Henry Taylor 11 0 – Bob Veith 12 0 – Peter Ashdown 12 0 – Al Herman 13 0 – Ivor Bueb DNQ 13 0 – Jimmy Daywalt 14 0 – Chuck Arnold 15 0 – Giulio Cabianca 15 0 – Jim McWithey 16 0 – Hans Herrmann Ret Ret 0 – Jack Fairman Ret Ret 0 – Bruce Halford Ret 0 – Eddie Sachs Ret 0 – Al Keller Ret 0 – Dick Rathmann Ret 0 – Bill Cheesbourg Ret 0 – Don Freeland Ret 0 – Ray Crawford Ret 0 – Don Branson Ret 0 – Bob Christie Ret 0 – Bobby Grim Ret 0 – Jack Turner Ret 0 – Jud Larson Ret 0 – Jimmy Bryan Ret 0 – Red Amick Ret 0 – Len Sutton Ret 0 – Pat Flaherty Ret 0 – Mike Magill Ret 0 – Chuck Weyant Ret 0 – Brian Naylor Ret 0 – David Piper Ret 0 – Mike Taylor Ret 0 – Alessandro de Tomaso Ret 0 – George Constantine Ret 0 – Bob Said Ret 0 – Alain de Changy DNQ 0 – Lucien Bianchi DNQ 0 – Maria Teresa de Filippis DNQ 0 – Pete Lovely DNQ 0 – Jean Lucienbonnet DNQ 0 – André Testut DNQ 0 – Bill Moss DNQ 0 – Keith Greene DNQ 0 – Mike Parkes DNQ 0 – Trevor Taylor DNQ 0 – Dennis Taylor DNQ 0 – Tim Parnell DNQ 0 – Azdrubal Fontes DNS 0 – Phil Cade DNS 0 Nr Fører MON 500 NED FRA GBR GER POR ITA USA Poeng

Farge Resultat Gull Vinner Sølv 2. plass Bronse 3. plass Grønn Fullførte løp med poeng Blå Fullførte løp uten poeng Lilla Fullførte ikke (Ret) Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ) Svart Diskvalifisert (DSQ) Hvit Startet ikke (DNS) Blank Skadet eller syk (INJ) Ekskludert (EX) Møtte ikke opp (DNA)

• * Raskeste runde (1 poeng gitt, som ble delt likt hvis flere førere hadde samme tid)

Konstruktørmesterskapet

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr	Konstruktør	MON	NED	FRA	GBR	GER	POR	ITA	USA	Poeng
1	Cooper-Climax	1	2	3	1	4	1	1	1	40 (53)
2	Ferrari	2	5	1		1	3	2	3	32 (38)
3	BRM	Ret	1	6	2	5	5	7		18
4	Lotus-Climax	Ret	4	Ret	8	Ret	Ret	Ret	5	5
–	Cooper-Maserati	6		Ret	Ret	6	10	11	Ret	0
–	Aston Martin		Ret		6		6	10		0
–	Porsche	Ret	10			DNS			7	0
–	Maserati	DNQ		8	Ret	WD	WD	15	DNS	0
–	Cooper-Borgward				10					0
–	JBW-Maserati				Ret					0
–	Vanwall				Ret					0
–	Kurtis Kraft-Offenhauser								Ret	0
–	Cooper-OSCA								Ret	0
–	Tec-Mec-Maserati								Ret	0
–	Connaught-Alta				WD				Ret	0
–	Fry-Climax				DNQ					0
Nr	Konstruktør	MON	NED	FRA	GBR	GER	POR	ITA	USA	Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

Øvrige Formel 1-løp i 1959, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Rapport
VII Glover Trophy	Goodwood	30. mars	Stirling Moss	Cooper-Climax	Rapport
XIV BARC Aintree 200	Aintree	18. april	Jean Behra	Ferrari	Rapport
XI BRDC International Trophy	Silverstone	2. mai	Jack Brabham	Cooper-Climax	Rapport
VI International Gold Cup	Oulton Park	26. september	Stirling Moss	Cooper-Climax	Rapport
IV Silver City Trophy	Snetterton	10. oktober	Ron Flockhart	BRM	Rapport

Eksterne lenker

Commons: Kategori:1959 in Formula One – bilder, video eller lyd