Formel 1-sesongen 1959

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1959 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1958 Neste: 1960

Formel 1-sesongen 1959 var den tiende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 10. mai 1959 og ble avsluttet 12. desember etter elleve løp. Jack Brabham vant førermesterskapet, mens konstruktørmesterskapet gikk til Cooper-Climax.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Vanwall-teamet, som året før vant det aller første konstruktørmesterskapet, valgte før 1959-sesongen å trekke seg fra Formel 1. Beslutningen kom visstnok som et resultat av de mange dødsfallene i sporten forrige år, blant andre regjerende mester Mike Hawthorn. Dette etterlot Ferrari som det eneste teamet i mesterskapet som hadde vunnet et løp. Den britiske dominansen skulle imidlertid fortsette med Coopers revolusjonerende biler med bakmonterte motorer. Cooper-bilene ble drevet av en kompakt 2,5 liters Coventry Climax-motor, og med sjåførene Jack Brabham, Stirling Moss og Bruce McLaren vant de fem løp. Ferraris Tony Brooks vant to løp, og et løp ble vunnet av BRM med svenske Jo Bonnier bak rattet.

Tysklands Grand Prix ble for andre gang holdt på den svært raske AVUS-banen, hvor Ferraris Jean Behra omkom under et sportsvognsløp uten tilknytning til F1.

Før det siste løpet på Sebring, som også var det aller første USAs Grand Prix, sto kampen om førermesterskapet mellom Ferraris Tony Brooks og Coopers Stirling Moss og Jack Brabham. Moss måtte bryte og ledelsen i løpet gikk til Brabham. Brabham gikk tom for drivstoff på siste runde men dyttet bilen sin over mållinja til en fjerdeplass. Ettersom Brooks bare klarte en tredjeplass ble Brabham dermed den første australske verdensmesteren, mens Cooper tok konstruktørtittelen.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 10. mai Australia Jack Brabham Storbritannia Cooper-Climax D Storbritannia Stirling Moss Australia Jack Brabham Rapport
2 USA Indianapolis 500 Indianapolis 30. mai USA Rodger Ward USA Watson-Offenhauser F USA Johnny Thomson USA Johnny Thomson Rapport
3 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 31. mai Sverige Joakim Bonnier Storbritannia BRM D Sverige Joakim Bonnier Storbritannia Stirling Moss Rapport
4 Frankrike Frankrikes Grand Prix Reims 5. juli Storbritannia Tony Brooks Italia Ferrari D Storbritannia Tony Brooks Storbritannia Stirling Moss Rapport
5 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Aintree 18. juli Australia Jack Brabham Storbritannia Cooper-Climax D Australia Jack Brabham Storbritannia Stirling Moss
New Zealand Bruce McLaren
Rapport
6 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix AVUS 2. august Storbritannia Tony Brooks Italia Ferrari D Storbritannia Tony Brooks Storbritannia Tony Brooks Rapport
7 Portugal Portugals Grand Prix Monsanto 23. august Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Cooper-Climax D Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Stirling Moss Rapport
8 Italia Italias Grand Prix Monza 13. september Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Cooper-Climax D Storbritannia Stirling Moss USA Phil Hill Rapport
9 USA USAs Grand Prix Sebring 12. desember New Zealand Bruce McLaren Storbritannia Cooper-Climax D Storbritannia Stirling Moss Frankrike Maurice Trintignant Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1959. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Italia Maria Teresa de Filippis Behra-Porsche-Porsche RSK Porsche 547/6 1,5 F4 D Italia Maria Teresa de Filippis 1
Vest-Tyskland Dr Ing F. Porsche KG Porsche 718 RSK
718/2
Porsche 547/6 1,5 F4 D Vest-Tyskland Wolfgang von Trips 1, 6
Belgia Equipe Nationale Belge Cooper-Climax T51 Climax FPF 1,5 L4 D Belgia Lucien Bianchi 1
Belgia Alain de Changy 1
Frankrike Jean Lucienbonnet Cooper-Climax T45 Climax FPF 1,5 L4 D Frankrike Jean Lucienbonnet 1
Storbritannia Owen Racing Organisation BRM P25 BRM P25 2,5 L4 D USA Harry Schell 1, 3–8
Sverige Jo Bonnier 1, 3–8
Storbritannia Ron Flockhart 1, 4–5, 7–8
Storbritannia Cooper Car Company Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D New Zealand Bruce McLaren 1, 4–9
Australia Jack Brabham 1, 3–9
USA Masten Gregory 1, 3–7
Italia Giorgio Scarlatti 8
Storbritannia R.R.C. Walker Racing Team Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D Storbritannia Stirling Moss 1, 3, 6–9
Frankrike Maurice Trintignant 1, 3–9
Storbritannia British Racing Partnership Cooper-Climax T51 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Ivor Bueb 1
BRM P25 BRM P25 2,5 L4 Storbritannia Stirling Moss 4–5
Vest-Tyskland Hans Herrmann 6
Cooper-Borgward T51 Borgward 1500 RS 1,5 L4 Storbritannia Ivor Bueb 5
Storbritannia Chris Bristow 5
Storbritannia High Efficiency Motors Cooper-Maserati T45 Maserati 250S 2,5 L4 D Storbritannia Roy Salvadori 1, 4, 9
Storbritannia Jack Fairman 8
Cooper-Climax T45 Climax FPF 2,5 L4 Storbritannia Jack Fairman 5
Storbritannia Team Lotus Lotus-Climax 16 Climax FPF 2,5 L4 D Storbritannia Graham Hill 1, 3–8
USA Pete Lovely 1
Storbritannia Innes Ireland 3–4, 6–9
Storbritannia Alan Stacey 5, 9
Storbritannia John Fisher Lotus-Climax 16 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Bruce Halford 1
Italia Scuderia Ferrari Ferrari 246
156
Ferrari 155 2,4 V6
Ferrari D156 1,5 V6
D Frankrike Jean Behra 1, 3–4
USA Phil Hill 1, 3–4, 6–9
Storbritannia Tony Brooks 1, 3–4, 6–9
Storbritannia Cliff Allison 1, 3, 6, 8–9
Belgia Olivier Gendebien 4, 8
USA Dan Gurney 4, 6–8
Vest-Tyskland Wolfgang von Trips 9
Italia Scuderia Ugolini Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Italia Giorgio Scarlatti 1, 4
Nederland Carel Godin de Beaufort 4
Monaco Monte Carlo Auto Sport Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Monaco André Testut 1
Storbritannia David Brown Corporation Aston Martin DBR4 Aston Martin RB6 2,5 L6 A Storbritannia Roy Salvadori 3, 5, 7–8
USA Carroll Shelby 3, 5, 7–8
Nederland Ecurie Maarsbergen Porsche 718 RSK Porsche 547/6 1,5 F4 D Nederland Carel Godin de Beaufort 3
Italia Scuderia Centro Sud Cooper-Maserati T51 Maserati 250S 2,5 L4 D Storbritannia Ian Burgess 4–6, 8
Storbritannia Colin Davis 4, 8
Vest-Tyskland Hans Herrmann 5
Portugal Mario Araujo de Cabral 7
Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 Uruguay Asdrúbal Fontes Bayardo 4
Brasil Fritz d'Orey 4–5
Storbritannia Vandervell Products Vanwall VW 59 Vanwall 254 2,5 L4 D Storbritannia Tony Brooks 5
Storbritannia J.B. Naylor JBW-Maserati 59 Maserati 250S 2,5 L4 D Storbritannia Brian Naylor 5
Storbritannia Ace Garage – Rotherham Cooper-Climax T51 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Trevor Taylor 5
Storbritannia Alan Brown Equipe Cooper-Climax T45 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Mike Taylor 5
Storbritannia Peter Ashdown 5
Storbritannia Gilby Engineering Cooper-Climax T45 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Keith Greene 5
Storbritannia United Racing Stable Cooper-Climax T51 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Bill Moss 5
Storbritannia R.H.H. Parnell Cooper-Climax T51
T45
Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Henry Taylor 5
Storbritannia Tim Parnell 5
Storbritannia David Fry Fry-Climax F2 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Mike Parkes 5
Storbritannia Dennis Taylor Lotus-Climax 12 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Dennis Taylor 5
Storbritannia Dorchester Service Station Lotus-Climax 16 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia David Piper 5
Frankrike Jean Behra Behra-Porsche-Porsche RSK Porsche 547/6 1,5 F4 D Frankrike Jean Behra 6
Sveits Ottorino Volonterio Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Italia Giulio Cabianca 8
USA Leader Cards Inc. Kurtis Kraft-Offenhauser Midget Offenhauser 1.7 L4  ? USA Rodger Ward 9
Italia OSCA Automobili Cooper-OSCA T43 OSCA 2.0 L4 D Argentina Alejandro de Tomaso 9
USA Camoradi USA Tec-Mec-Maserati F415 Maserati 250F1 2,5 L6 D Brasil Fritz d'Orey 9
Storbritannia Taylor-Crawley Racing Team Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D USA George Constantine 9
USA Blanchard Automobile Co. Porsche 718 RSK Porsche 547/6 1,5 F4  ? USA Harry Blanchard 9
Storbritannia Connaught Cars-Paul Emery Connaught-Alta C Alta GP 2,5 L4 D USA Bob Said 9
Frankrike Ecurie Bleue Cooper-Climax T51 Climax FPF 2,5 L4 D USA Harry Schell 9
USA Phil Cade Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D USA Phil Cade 9

Sluttresultater 1959[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører MON
Monaco
500
USA
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
POR
Portugal
ITA
Italia
USA
USA
Poeng
1 Australia Jack Brabham 1* 2 3 1 Ret Ret 3 4 31 (34)
2 Storbritannia Tony Brooks 2 Ret 1 Ret 1* 9 Ret 3 27
3 Storbritannia Stirling Moss Ret Ret* DSQ* 2* Ret 1* 1 Ret 25,5
4 USA Phil Hill 4 6 2 3 Ret 2* Ret 20
5 Frankrike Maurice Trintignant 3 8 11 5 4 4 9 2* 19
6 New Zealand Bruce McLaren 5 5 3* Ret Ret Ret 1 16,5
7 USA Dan Gurney Ret 2 3 4 13
8 Sverige Joakim Bonnier Ret 1 Ret Ret 5 Ret 8 10
9 USA Masten Gregory Ret 3 Ret 7 Ret 2 10
10 USA Rodger Ward 1 Ret 8
11 USA Jim Rathmann 2 6
12 USA Johnny Thomson 3* 5
13 USA Harry Schell Ret Ret 7 4 7 5 7 Ret 5
14 Storbritannia Innes Ireland 4 Ret Ret Ret Ret 5 5
15 Belgia Olivier Gendebien 4 6 3
16 USA Tony Bettenhausen 4 3
17 Storbritannia Cliff Allison Ret 9 Ret 5 Ret 2
18 Frankrike Jean Behra Ret 5 Ret DNS 2
19 USA Paul Goldsmith 5 2
Storbritannia Roy Salvadori 6 Ret Ret 6 6 Ret Ret 0
Storbritannia Ron Flockhart Ret 6 Ret 7 13 0
Storbritannia Ian Burgess Ret Ret 6 14 0
Vest-Tyskland Wolfgang von Trips Ret DNS 6 0
USA Johnny Boyd 6 0
Storbritannia Graham Hill Ret 7 Ret 9 Ret Ret Ret 0
USA Duane Carter 7 0
USA Harry Blanchard 7 0
USA Carroll Shelby Ret Ret 8 10 0
Italia Giorgio Scarlatti DNQ 8 12 0
Storbritannia Alan Stacey 8 Ret 0
USA Eddie Johnson 8 0
Nederland Carel Godin de Beaufort 10 9 0
USA Paul Russo 9 0
Brasil Fritz d'Orey 10 Ret Ret 0
USA A. J. Foyt 10 0
Storbritannia Chris Bristow 10 0
Portugal Mario de Araujo Cabral 10 0
Storbritannia Colin Davis Ret 11 0
USA Gene Hartley 11 0
Storbritannia Henry Taylor 11 0
USA Bob Veith 12 0
Storbritannia Peter Ashdown 12 0
USA Al Herman 13 0
Storbritannia Ivor Bueb DNQ 13 0
USA Jimmy Daywalt 14 0
USA Chuck Arnold 15 0
Italia Giulio Cabianca 15 0
USA Jim McWithey 16 0
Vest-Tyskland Hans Herrmann Ret Ret 0
Storbritannia Jack Fairman Ret Ret 0
Storbritannia Bruce Halford Ret 0
USA Eddie Sachs Ret 0
USA Al Keller Ret 0
USA Dick Rathmann Ret 0
USA Bill Cheesbourg Ret 0
USA Don Freeland Ret 0
USA Ray Crawford Ret 0
USA Don Branson Ret 0
USA Bob Christie Ret 0
USA Bobby Grim Ret 0
USA Jack Turner Ret 0
USA Jud Larson Ret 0
USA Jimmy Bryan Ret 0
USA Red Amick Ret 0
USA Len Sutton Ret 0
USA Pat Flaherty Ret 0
USA Mike Magill Ret 0
USA Chuck Weyant Ret 0
Storbritannia Brian Naylor Ret 0
Storbritannia David Piper Ret 0
Storbritannia Mike Taylor Ret 0
Argentina Alessandro de Tomaso Ret 0
USA George Constantine Ret 0
USA Bob Said Ret 0
Belgia Alain de Changy DNQ 0
Belgia Lucien Bianchi DNQ 0
Italia Maria Teresa de Filippis DNQ 0
USA Pete Lovely DNQ 0
Frankrike Jean Lucienbonnet DNQ 0
Monaco André Testut DNQ 0
Storbritannia Bill Moss DNQ 0
Storbritannia Keith Greene DNQ 0
Storbritannia Mike Parkes DNQ 0
Storbritannia Trevor Taylor DNQ 0
Storbritannia Dennis Taylor DNQ 0
Storbritannia Tim Parnell DNQ 0
Uruguay Azdrubal Fontes DNS 0
USA Phil Cade DNS 0
Nr Fører MON
Monaco
500
USA
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
POR
Portugal
ITA
Italia
USA
USA
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


  • * Raskeste runde (1 poeng gitt, som ble delt likt hvis flere førere hadde samme tid)

Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør MON
Monaco
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
POR
Portugal
ITA
Italia
USA
USA
Poeng
1 Storbritannia Cooper-Climax 1 2 3 1 4 1 1 1 40 (53)
2 Italia Ferrari 2 5 1 1 3 2 3 32 (38)
3 Storbritannia BRM Ret 1 6 2 5 5 7 18
4 Storbritannia Lotus-Climax Ret 4 Ret 8 Ret Ret Ret 5 5
Storbritannia Cooper-Maserati 6 Ret Ret 6 10 11 Ret 0
Storbritannia Aston Martin Ret 6 6 10 0
Vest-Tyskland Porsche Ret 10 DNS 7 0
Italia Maserati DNQ 8 Ret WD WD 15 DNS 0
Storbritannia Cooper-Borgward 10 0
Storbritannia JBW-Maserati Ret 0
Storbritannia Vanwall Ret 0
USA Kurtis Kraft-Offenhauser Ret 0
Storbritannia Cooper-OSCA Ret 0
Italia Tec-Mec-Maserati Ret 0
Storbritannia Connaught-Alta WD Ret 0
Storbritannia Fry-Climax DNQ 0
Nr Konstruktør MON
Monaco
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
POR
Portugal
ITA
Italia
USA
USA
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1959, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannia VII Glover Trophy Goodwood 30. mars Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Cooper-Climax Rapport
Storbritannia XIV BARC Aintree 200 Aintree 18. april Frankrike Jean Behra Italia Ferrari Rapport
Storbritannia XI BRDC International Trophy Silverstone 2. mai Australia Jack Brabham Storbritannia Cooper-Climax Rapport
Storbritannia VI International Gold Cup Oulton Park 26. september Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Cooper-Climax Rapport
Storbritannia IV Silver City Trophy Snetterton 10. oktober Storbritannia Ron Flockhart Storbritannia BRM Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1959 in Formula One – bilder, video eller lyd