Formel 1-sesongen 1957

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1957 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1956 Neste: 1958
Juan Manuel Fangio vant verdensmesterskapet for førere i 1957 i en Maserati 250F

Formel 1-sesongen 1957 var den åttende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 13. januar 1957 og ble avsluttet 8. september etter åtte løp. Mesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som tok sin fjerde tittel på rad og sin femte totalt, en rekord som skulle bli stående i nesten 50 år. I løpet av året ble det også kjørt en rekke Formel 1-løp som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Fangio valgte igjen å bytte team, og gikk til Maserati før sesongstart. Beslutningen om å bytte viste seg å være helt riktig, ettersom Ferraris førere; Peter Collins, Eugenio Castellotti og Mike Hawthorn, ikke vant et eneste løp. Castellotti og Alfonso de Portago omkom i løpet av sesongen (dog ikke i Formel 1-ulykker), og året ble dermed en fullstendig katastrofe for Ferrari.

Stirling Moss, føreren som Fangio erstattet i Maserati, gikk til Vanwall. Fangio og Moss vant alle Grand Prix-løpene i sesongen, med fire seire til Fangio og tre til Moss. Fangios kjøring på Nürburgring, hvor han tok igjen Collins og Hawthorn på nest sidte runde etter at han tidligere ble liggende over et minutt bak dem etter et pitstop, var en klassiker.

På slutten av året ble det kunngjort at Fangio ikke ville ta en ny sesong i Formel 1. Maserati trakk seg også ut av sporten, av finansielle årsaker. Dette var også det siste året hvor det ble gitt poeng for delte kjøringer.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Argentina Argentinas Grand Prix Buenos Aires 13. januar Argentina Juan Manuel Fangio Italia Maserati P Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Stirling Moss Rapport
2 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 19. mai Argentina Juan Manuel Fangio Italia Maserati P Argentina Juan Manuel Fangio Argentina Juan Manuel Fangio Rapport
3 USA Indianapolis 500 Indianapolis 30. mai USA Sam Hanks USA Epperly-Offenhauser F USA Pat O'Connor USA Jim Rathmann Rapport
4 Frankrike Frankrikes Grand Prix Rouen-Les-Essarts 7. juli Argentina Juan Manuel Fangio Italia Maserati P Argentina Juan Manuel Fangio Italia Luigi Musso Rapport
5 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Aintree 20. juli Storbritannia Tony Brooks
Storbritannia Stirling Moss
Storbritannia Vanwall P Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Stirling Moss Rapport
6 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Nürburgring 4. august Argentina Juan Manuel Fangio Italia Maserati P Argentina Juan Manuel Fangio Argentina Juan Manuel Fangio Rapport
7 Italia Pescara Grand Prix Pescara 18. august Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Vanwall P Argentina Juan Manuel Fangio Storbritannia Stirling Moss Rapport
8 Italia Italias Grand Prix Monza 8. september Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Vanwall P Storbritannia Stuart Lewis-Evans Storbritannia Tony Brooks Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1957. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Italia Officine Alfieri Maserati Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6
Maserati 250F1 2,5 V12
P Argentina Juan Manuel Fangio 1–2, 4–8
Storbritannia Stirling Moss 1
Frankrike Jean Behra 1, 4–8
Argentina Carlos Menditeguy 1–2, 4–5
Italia Giorgio Scarlatti 2, 6–8
USA Harry Schell 2, 4–8
Vest-Tyskland Hans Herrmann 2
Spania Paco Godia 6–7
Italia Scuderia Ferrari Ferrari 801 Ferrari DS50 2,5 V8 E


P

Storbritannia Peter Collins 1–2, 4–6, 8
Italia Luigi Musso 1, 4–8
Italia Eugenio Castellotti 1
Storbritannia Mike Hawthorn 1–2, 4–6, 8
Vest-Tyskland Wolfgang von Trips 1–2, 8
Italia Cesare Perdisa 1
Spania Alfonso de Portago 1
Argentina José Froilán González 1
Frankrike Maurice Trintignant 2, 4–5
Italia Scuderia Centro Sud Maserati
Ferrari
250F
500
Maserati 250F1 2,5 L6
Ferrari 625 2,5 L4
P USA Harry Schell 1
Sverige Jo Bonnier 1, 7–8
Argentina Alejandro de Tomaso 1
USA Masten Gregory 2, 6–8
Frankrike André Simon 2
Vest-Tyskland Hans Herrmann 6
Italia Luigi Piotti Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P Italia Luigi Piotti 1–2, 7–8
Storbritannia Owen Racing Organisation BRM P25 BRM P25 2,5 L4 D Storbritannia Ron Flockhart 2, 4
Storbritannia Roy Salvadori 2
USA Herbert MacKay-Fraser 4
Storbritannia Jack Fairman 5
Storbritannia Les Leston 5
Storbritannia Connaught Engineering Connaught B Alta GP 2,5 L4 D Storbritannia Stuart Lewis-Evans 2
Storbritannia Ivor Bueb 2
Storbritannia Cooper Car Company Cooper T43 Climax FPF 2,0 L4 A


D

Australia Jack Brabham 2, 4
Storbritannia Les Leston 2
Storbritannia Mike MacDowel 4
Storbritannia Roy Salvadori 5, 7
T43 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Roy Salvadori 6
Storbritannia Vandervell Products Vanwall VW 5 Vanwall 254 2,5 L4 P Storbritannia Stirling Moss 2, 5–8
Storbritannia Tony Brooks 2, 5–8
Storbritannia Stuart Lewis-Evans 4–8
Storbritannia Roy Salvadori 4
Storbritannia H.H. Gould Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Storbritannia Horace Gould 2, 4–8
Sverige Jo Bonnier Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P Sverige Jo Bonnier 5
Storbritannia Gilby Engineering Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Storbritannia Ivor Bueb 5
Storbritannia R.R.C. Walker Racing Team Cooper T43 Climax FPF 2,0 L4 D Australia Jack Brabham 5, 7
T43 Climax FPF 1,5 L4 D Australia Jack Brabham 6
Storbritannia Bob Gerard Cooper T44 Bristol BS2 2.2 L6 D Storbritannia Bob Gerard 5
Storbritannia Bruce Halford Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Storbritannia Bruce Halford 6–8
Vest-Tyskland Dr Ing F. Porsche KG Porsche RS550 Porsche 547/3 1,5 F4  ? Italia Umberto Maglioli 6
Vest-Tyskland Edgar Barth 6
Storbritannia Ridgeway Management Cooper T43
T41
Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Tony Marsh 6
Australia Paul England 6
Nederland Ecurie Maarsbergen Porsche RS550 Porsche 547/3 1,5 F4 D Nederland Carel Godin de Beaufort 6
Storbritannia J.B. Naylor Cooper T43 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Brian Naylor 6
Storbritannia Dick Gibson Cooper T43 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Dick Gibson 6
Spania Francesco Godia Sales Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P Spania Paco Godia 8
Sveits Ottorino Volonterio Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P Sveits Ottorino Volonterio 8
Frankrike André Simon 8
  • Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix på Nürburgring.

Sluttresultat førermesterskapet 1957[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Førere som hadde delt mer enn en bil under et løp fikk bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
Argentina
MON
Monaco
500
USA
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
PES
Italia
ITA
Italia
Poeng
1 Argentina Juan Manuel Fangio 1 1* 1 Ret 1* 2 2 40 (46)
2 Storbritannia Stirling Moss 8* Ret 1*1 / Ret1 5 1* 1 25
3 Italia Luigi Musso Ret 2* 2 4 Ret 8 16
4 Storbritannia Mike Hawthorn Ret Ret1 / Ret 4 3 2 6 13
5 Storbritannia Tony Brooks 2 1 1 / Ret1 9 Ret 7* 11
6 USA Masten Gregory 3 8 4 4 10
7 USA Harry Schell 4 Ret1 / Ret 5 Ret 7 3 5 1 / Ret 10
8 USA Sam Hanks 1 8
9 Storbritannia Peter Collins 6 1 / Ret Ret 3 Ret / 4 1 2 3 Ret 8
10 USA Jim Rathmann 2* 7
11 Frankrike Jean Behra 2 6 Ret 6 Ret Ret 6
12 Storbritannia Stuart Lewis-Evans 4 Ret 7 Ret 5 Ret 5
13 Frankrike Maurice Trintignant 5 Ret 4 1 5
14 Vest-Tyskland Wolfgang von Trips 6 1 Ret1 3 4
15 Argentina Carlos Menditeguy 3 Ret Ret Ret 4
16 USA Jimmy Bryan 3 4
17 USA Paul Russo 4 3
18 Storbritannia Roy Salvadori DNQ Ret 5 Ret 2
19 USA Andy Linden 5 2
20 Italia Giorgio Scarlatti Ret1 10 6 5 1 1
21 Spania Alfonso de Portago 5 1 1
22 Argentina José Froilán González 5 1 1
Australia Jack Brabham 6 7 1 / Ret Ret 7 0
USA Johnny Boyd 6 0
Storbritannia Bob Gerard 6 0
Italia Cesare Perdisa 6 1 0
Sverige Joakim Bonnier 7 Ret Ret Ret 0
USA Marshall Teague 7 0
Storbritannia Mike MacDowel 7 1 0
Storbritannia Ivor Bueb Ret 8 0
USA Pat O'Connor 8 0
Spania Paco Godia Ret Ret 9 0
Argentina Alessandro de Tomaso 9 0
USA Bob Veith 9 0
Italia Luigi Piotti 10 DNQ Ret Ret 0
Storbritannia Horace Gould Ret Ret DNS Ret Ret 10 0
USA Gene Hartley 10 0
Storbritannia Bruce Halford 11 Ret Ret 0
USA Jack Turner 11 0
Sveits Ottorino Volonterio 11 1 0
Frankrike André Simon DNQ 11 1 0
USA Johnny Thomson 12 0
USA Bob Christie 13 0
USA Chuck Weyant 14 0
USA Tony Bettenhausen 15 0
USA Johnnie Parsons 16 0
USA Don Freeland 17 0
Storbritannia Ron Flockhart Ret Ret 0
Vest-Tyskland Hans Herrmann DNQ Ret 0
USA Les Leston DNQ Ret 0
Italia Eugenio Castellotti Ret 0
USA Jimmy Reece Ret 0
USA Don Edmunds Ret 0
USA Johnnie Tolan Ret 0
USA Al Herman Ret 0
USA Fred Agabashian Ret 0
USA Eddie Sachs Ret 0
USA Mike Magill Ret 0
USA Eddie Johnson Ret 0
USA Bill Cheesbourg Ret 0
USA Al Keller Ret 0
USA Jimmy Daywalt Ret 0
USA Ed Elisian Ret 0
USA Rodger Ward Ret 0
USA Troy Ruttman Ret 0
USA Eddie Russo Ret 0
USA Elmer George Ret 0
USA Herbert MacKay-Fraser Ret 0
Storbritannia Jack Fairman Ret 0
Nr Fører ARG
Argentina
MON
Monaco
500
USA
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
PES
Italia
ITA
Italia
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Noter til tabellen:

  • Note 1: - Plasseringer delt mellom førere som delte bil.
  • Note 2: - For få runder kjørt for å få poeng
  • * Raskeste runde (1 poeng)

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1957, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Argentina XI Buenos Aires Grand Prix Buenos Aires 27. januar Argentina Juan Manuel Fangio Italia Maserati Rapport
Italia VII Siracusa Grand Prix Siracusa 7. april Storbritannia Peter Collins Italia Lancia-Ferrari Rapport
Frankrike XVII Paus Grand Prix Pau 22. april Frankrike Jean Behra Italia Maserati Rapport
Storbritannia V Glover Trophy Goodwood 22. april Storbritannia Stuart Lewis-Evans Storbritannia Connaught-Alta Rapport
Italia X Napoli Grand Prix Posillipo 28. april Storbritannia Peter Collins Italia Lancia-Ferrari Rapport
Frankrike XXIII Reims Grand Prix Reims-Gueux 14. juli Italia Luigi Musso Italia Lancia-Ferrari Rapport
Frankrike V Caen Grand Prix Caen 28. juli Frankrike Jean Behra Storbritannia BRM Rapport
Storbritannia IX BRDC International Trophy Silverstone 14. september Frankrike Jean Behra Storbritannia BRM Rapport
Italia V Modena Grand Prix Modena 22. september Frankrike Jean Behra Italia Maserati Rapport
Marokko VI Marokkos Grand Prix Ain-Diab 27. oktober Frankrike Jean Behra Italia Maserati Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1957 in Formula One – bilder, video eller lyd