Formel 1-sesongen 1966

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1966 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1965 Neste: 1967

Formel 1-sesongen 1966 var den syttende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 22. mai 1966 og ble avsluttet 23. oktober etter ni løp. Jack Brabham vant sitt tredje verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Brabham-Repco. I løpet av året ble det også kjørt fire Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Dette var den første sesongen med det nye 3-litersreglementet, som betød en dobling av maksimal motorkapasitet fra forrige sesong. Etter at Climax trakk seg ut av racing måtte britiske konstruktører finne andre motorleverandører. Ferrari så ut til å være like godt forberedt som i 1961, men John Surtees forlot teamet etter en konflikt på Le Mans, og gikk til Cooper. Jack Brabham tok sitt tredje førermesterskap, denne gang i en egenkonstruert bil. Bruce McLaren og Dan Gurney fulgte Brabhams eksempel og bygde sine egne biler, dog med lite suksess til å begynne med. BRM og Lotus brukte 2-liters motorer i store deler av sesongen. BRMs nye H16-motor var stort sett mislykket, selv om Jim Clark brukte en i sin Lotus da han vant USAs Grand Prix.

En endring i reglementet betød at biler som hadde fullført mindre enn 90% av løpsdistansen ikke ble klassifisert og ikke fikk poeng, selv om de var blant de seks første i løpet.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 22. mai Storbritannia Jackie Stewart Storbritannia BRM D Storbritannia Jim Clark Italia Lorenzo Bandini Rapport
2 Belgia Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 12. juni Storbritannia John Surtees Italia Ferrari F Storbritannia John Surtees Storbritannia John Surtees Rapport
3 Frankrike Frankrikes Grand Prix Reims-Gueux 3. juli Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Repco G Italia Lorenzo Bandini Italia Lorenzo Bandini Rapport
4 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Brands Hatch 16. juli Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Repco G Australia Jack Brabham Australia Jack Brabham Rapport
5 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 24. juli Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Repco G Australia Jack Brabham New Zealand Denny Hulme Rapport
6 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Nürburgring 7. august Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Repco G Storbritannia Jim Clark Storbritannia John Surtees Rapport
7 Italia Italias Grand Prix Monza 4. september Italia Ludovico Scarfiotti Italia Ferrari F Storbritannia Mike Parkes Italia Ludovico Scarfiotti Rapport
8 USA USAs Grand Prix Watkins Glen 2. oktober Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-BRM F Australia Jack Brabham Storbritannia John Surtees Rapport
9 Mexico Mexicos Grand Prix Hermanos Rodríguez 23. oktober Storbritannia John Surtees Storbritannia Cooper-Maserati D Storbritannia John Surtees USA Richie Ginther Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1966.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Storbritannia Bruce McLaren Motor Racing McLaren-Ford M2B Ford 406 3,0 V8 F New Zealand Bruce McLaren 1, 8–9
McLaren-Serenissima Serenissima 3,0 V8 2, 4–5
Storbritannia Team Lotus Lotus-Climax 33 Climax FWMV 2,0 V8 F Storbritannia Jim Clark 1-6
Mexico Pedro Rodríguez 3, 9
Storbritannia Peter Arundell 8
Italia Geki 7
Lotus-BRM 43
33
BRM P75 3,0 H16
BRM P56 2,0 V8
Storbritannia Peter Arundell 2–7, 9
Storbritannia Jim Clark 7–9
Mexico Pedro Rodríguez 8
Lotus-Ford 44 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D Vest-Tyskland Gerhard Mitter 6
Mexico Pedro Rodríguez 6
Storbritannia Piers Courage 6
Storbritannia Reg Parnell Racing Lotus-BRM 25 BRM P56 2,0 V8
BRM P60 1,9 V8
F Storbritannia Mike Spence Alle
Ferrari 246 Ferrari 228 2,4 V6 Italia Giancarlo Baghetti 7
Storbritannia Brabham Racing Organisation Brabham-Repco BT19
BT20
Repco 620 3,0 V8 G Australia Jack Brabham Alle
New Zealand Denny Hulme 3–9
Brabham-Climax BT22 Climax FPF 2,8 L4 New Zealand Denny Hulme 1–2
Storbritannia Chris Irwin 4
Storbritannia Cooper Car Company Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 D USA Richie Ginther 1–2
Østerrike Jochen Rindt Alle
New Zealand Chris Amon 3
Storbritannia John Surtees 3–9
Mexico Moisés Solana 9
Storbritannia Owen Racing Organisation BRM P261
P83
BRM P60 2,0 V8
BRM P75 3,0 H16
D Storbritannia Graham Hill Alle
Storbritannia Jackie Stewart 1–2, 4–9
Storbritannia R.R.C. Walker Racing Team Brabham-BRM BT11 BRM P60 2,0 V8 D Sveits Jo Siffert 1
Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 2–5, 7–9
Storbritannia DW Racing Enterprises Brabham-Climax BT11 Climax FPF 2,8 L4 F Storbritannia Bob Anderson 1, 3–7
Italia Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 246
312
Ferrari 228 2,4 V6
Ferrari 218 3,0 V12
F Italia Lorenzo Bandini 1–3, 5–8
Storbritannia John Surtees 1–2
Storbritannia Mike Parkes 3, 5–7
Italia Ludovico Scarfiotti 6–7
Sverige Joakim Bonnier Racing Team Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 D


F

Sverige Joakim Bonnier 1–2, 5–9
Cooper-Climax BT22
BT7
Climax FPF 2,8 L4
Climax FWMV 2,0 V8
3–4
USA Team Chamaco Collect BRM P261 BRM P60 2,0 V8 G USA Bob Bondurant 1–2, 4, 6–7
Storbritannia Vic Wilson 2
Frankrike Guy Ligier Cooper-Maserati T81 Maserati 9/F1 3,0 V12 D Frankrike Guy Ligier 1–6
USA Anglo American Racers Eagle-Climax Mk1 Climax FPF 2,8 L4 G USA Dan Gurney 2–6, 9
USA Phil Hill 7
USA Bob Bondurant 8
Eagle-Weslake Weslake 58 3,0 V12 USA Dan Gurney 7–8
USA Bob Bondurant 9
Storbritannia David Bridges Brabham-BRM BT11 BRM P60 2,0 V8 G Storbritannia John Taylor 3–6
Storbritannia Shannon Racing Cars Shannon-Climax SH 1 Climax FPE 3,0 V8 D Storbritannia Trevor Taylor 4
Storbritannia J.A. Pearce Engineering Ltd Cooper-Ferrari T73 Ferrari 218 3,0 V12 D Storbritannia Chris Lawrence 4, 6
Vest-Tyskland Caltex Racing Team Brabham-Ford BT18 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D Vest-Tyskland Kurt Ahrens, Jr. 6
Storbritannia Tyrrell Racing Organisation Matra-BRM MS5 BRM 1,0 L4 D Vest-Tyskland Hubert Hahne 6
Matra-Ford Ford Cosworth SCA 1,0 L4 Belgia Jacky Ickx 6
USA Roy Winkelmann Racing Brabham-Ford BT18 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D Vest-Tyskland Hans Herrmann 6
Storbritannia Alan Rees 6
Frankrike Matra Sports Matra-Ford MS5 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D Frankrike Jo Schlesser 6
Frankrike Jean-Pierre Beltoise 6
Sveits Silvio Moser Brabham-Ford BT16 Ford Cosworth SCA 1,0 L4 D Sveits Silvio Moser 6
Japan Honda R & D Company Honda RA273 Honda RA273E 3,0 V12 G USA Richie Ginther 7–9
USA Ronnie Bucknum 8–9
New Zealand Chris Amon Brabham-BRM BT11 BRM P60 1,9 V8 D New Zealand Chris Amon 7
Storbritannia Bernard White Racing BRM P261 BRM P60 1,9 V8 D Storbritannia Innes Ireland 8–9
  • Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix

Sluttresultater 1966[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører MON
Monaco
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
NED
Nederland
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
1 Australia Jack Brabham Ret 4 1 1 1 1 Ret Ret 2 42 (45)
2 Storbritannia John Surtees Ret 1 Ret Ret Ret 2 Ret 3 1 28
3 Østerrike Jochen Rindt Ret 2 4 5 Ret 3 4 2 Ret 22 (24)
4 New Zealand Denny Hulme Ret Ret 3 2 Ret Ret 3 Ret 3 18
5 Storbritannia Graham Hill 3 Ret Ret 3 2 4 Ret Ret Ret 17
6 Storbritannia Jim Clark Ret Ret DNS 4 3 Ret Ret 1 Ret 16
7 Storbritannia Jackie Stewart 1 Ret Ret 4 5 Ret Ret Ret 14
8 Storbritannia Mike Parkes 2 Ret Ret 2 12
9 Italia Lorenzo Bandini 2 3 NC 6 6 Ret Ret 12
10 Italia Ludovico Scarfiotti Ret 1 9
11 USA Richie Ginther Ret 5 Ret Ret 4 5
12 USA Dan Gurney NC 5 Ret Ret 7 Ret Ret 5 4
13 Storbritannia Mike Spence Ret Ret Ret Ret 5 Ret 5 Ret DNS 4
14 USA Bob Bondurant 4 Ret 9 Ret 7 DSQ Ret 3
15 Sveits Jo Siffert Ret Ret Ret NC Ret Ret 4 Ret 3
16 New Zealand Bruce McLaren Ret DNS 6 DNS 5 Ret 3
17 Storbritannia Peter Arundell DNS Ret Ret Ret 8 8 6 7 1
18 Sverige Jo Bonnier NC Ret NC Ret 7 Ret Ret NC 6 1
19 Storbritannia Bob Anderson Ret 7 NC Ret Ret 6 1
20 Storbritannia John Taylor 6 8 8 Ret 1
Storbritannia Chris Irwin 7 0
USA Ronnie Bucknum Ret 8 0
New Zealand Chris Amon 8 DNQ 0
Frankrike Guy Ligier NC NC NC 10 9 DNS 0
Italia Geki 9 0
Storbritannia Chris Lawrence 11 Ret 0
Italia Giancarlo Baghetti NC 0
Mexico Pedro Rodríguez Ret Ret Ret 0
Storbritannia Innes Ireland Ret Ret 0
Storbritannia Trevor Taylor Ret 0
Mexico Moisés Solana Ret 0
USA Phil Hill DNQ 0
Nr Fører MON
Monaco
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
NED
Nederland
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Brabham-Repco vant konstruktørmesterskapet i 1966

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør MON
Monaco
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
NED
Nederland
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
1 Storbritannia Brabham-Repco Ret 4 1 1 1 1 3 Ret 2 42 (49)
2 Italia Ferrari 2 1 2 6 6 1 Ret 31 (32)
3 Storbritannia Cooper-Maserati NC 2 4 5 7 2 4 2 1 30 (35)
4 Storbritannia BRM 1 Ret Ret 3 2 4 7 Ret Ret 22
5 Storbritannia Lotus-BRM Ret Ret Ret Ret 5 8 5 1 7 13
6 Storbritannia Lotus-Climax Ret Ret Ret 4 3 Ret 9 6 8
7 USA Eagle-Climax NC 5 Ret Ret 7 DNQ DSQ 5 4
8 Japan Honda Ret NC 4 3
9 Storbritannia McLaren-Ford Ret 5 Ret 2
10 Storbritannia Brabham-Climax Ret Ret 7 7 Ret Ret 6 1
11 Storbritannia Brabham-BRM Ret 6 8 8 Ret DNQ 1
12 Storbritannia McLaren-Serenissima DNS 6 1
Storbritannia Cooper-Ferrari 11 Ret 0
USA Eagle-Weslake Ret Ret Ret 0
Storbritannia Shannon-Climax Ret 0
Nr Konstruktør MON
Monaco
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
NED
Nederland
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1966, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Sør-Afrika Sør-Afrikas Grand Prix Prince George 1. januar Storbritannia Mike Spence Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Italia Siracusa Grand Prix Siracusa 1. april Storbritannia John Surtees Italia Ferrari Rapport
Storbritannia BRDC International Trophy Silverstone 14. mai Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Repco Rapport
Storbritannia International Gold Cup Oulton Park 17. september Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Repco Rapport

Grand Prix – filmen om Formel 1-sesongen 1966[rediger | rediger kilde]

Filmen Grand Prix er en fiksjonalisert versjon av 1966-sesongen. Filmen inneholder både opptak med skuespillere redigert sammen med opptak fra løpene slik de foregikk i virkeligheten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1966 in Formula One – bilder, video eller lyd