Formel 1-sesongen 1954

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1954 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1953 Neste: 1955

Formel 1-sesongen 1954 var den femte sesongen av FIAs Formel 1 verdensmesterskap. Den startet 17. january 1954 og ble avsluttet 24. oktober etter ni løp. Verdensmesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som i løpet av sesongen både kjørte og vant løp for Maserati og Mercedes.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Formel 1 byttet før sesongen til 2,5 liters motorer uten kompressor, og Mercedes kom tilbake til Grand Prix-racing for første gang etter andre verdenskrig i Frankrikes Grand Prix med en strømlinjeformet enkeltseter[1] som Fangio og Karl Kling kjørte fram til en dominerende dobbeltseier. Fangios suksess i Frankrike kom etter at han hadde gått over fra Maserati-teamet, som han hadde vunnet sesongens to første Grand Prix-løp med. Det strømlinjeformede karosseriet viste seg uegnet for Silverstone, men Mercedes produserte et mer konvensjonelt karosseri for Nürburgring og Fangio vant tre av de gjenværende fire løpene.

Den regjerende mesteren Alberto Ascari hadde et mindre vellykket bytte av team, da han valgte å forlate Ferrari til fordel for det nydannede Lancia-teamet. Beklageligvis for han var Lancias D50-bil ikke klar før den siste runden av verdensmesterskapet, og han måtte derfor stå over mesteparten av sitt tittelforsvar.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Argentina Argentinas Grand Prix Buenos Aires 17. januar Argentina Juan Manuel Fangio Italia Maserati P Italia Giuseppe Farina Argentina José Froilán González Rapport
2 USA Indianapolis 500 Indianapolis 31. mai USA Bill Vukovich USA Kurtis Kraft-Offenhauser F USA Jack McGrath USA Jack McGrath Rapport
3 Belgia Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 20. juni Argentina Juan Manuel Fangio Italia Maserati P Argentina Juan Manuel Fangio Argentina Juan Manuel Fangio Rapport
4 Frankrike Frankrikes Grand Prix Reims 4. juli Argentina Juan Manuel Fangio Vest-Tyskland Mercedes C Argentina Juan Manuel Fangio Vest-Tyskland Hans Herrmann Rapport
5 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Silverstone 17. juli Argentina José Froilán González Italia Ferrari P Argentina Juan Manuel Fangio Italia Alberto Ascari
Frankrike Jean Behra
Argentina Juan Manuel Fangio
Argentina José Froilán González
Storbritannia Mike Hawthorn
Argentina Onofre Marimón
Storbritannia Stirling Moss
Rapport
6 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Nürburgring 1. august Argentina Juan Manuel Fangio Vest-Tyskland Mercedes C Argentina Juan Manuel Fangio Vest-Tyskland Karl Kling Rapport
7 Sveits Sveits Grand Prix Bremgarten 22. august Argentina Juan Manuel Fangio Vest-Tyskland Mercedes C Argentina José Froilán González Argentina Juan Manuel Fangio Rapport
8 Italia Italias Grand Prix Monza 5. september Argentina Juan Manuel Fangio Vest-Tyskland Mercedes C Argentina Juan Manuel Fangio Argentina José Froilán González Rapport
9 Spania Spanias Grand Prix Pedralbes 24. oktober Storbritannia Mike Hawthorn Italia Ferrari P Italia Alberto Ascari Italia Alberto Ascari Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1954. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Italia Officine Alfieri Maserati Maserati 250F
A6GCM
Maserati 250F1 2,5 L6
Maserati A6 2,0 L6
P Argentina Juan Manuel Fangio 1, 3
Argentina Onofre Marimón 1, 3–6
Italia Luigi Musso 1, 8–9
Thailand Prince Bira 1
Italia Sergio Mantovani 3–4, 6–9
Italia Alberto Ascari 4–5
Italia Luigi Villoresi 4–6, 8
Argentina Roberto Mieres 7–9
Storbritannia Stirling Moss 7, 9
USA Harry Schell 7
Frankrike Louis Rosier 8
Spania Paco Godia 9
Italia Scuderia Ferrari Ferrari 625
553
500
Ferrari 625 2,5 L4
Ferrari 554 2,5 L4
Ferrari 500 2,0 L4
P Italia Giuseppe Farina 1, 3
Argentina José Froilán González 1, 3–8
Storbritannia Mike Hawthorn 1, 3–9
Italia Umberto Maglioli 1, 7–8
Frankrike Maurice Trintignant 4–9
Italia Piero Taruffi 6
Frankrike Robert Manzon 7–8
Italia Alberto Ascari 8
Frankrike Equipe Gordini Gordini T16 Gordini 23 2,5 L6 E Frankrike Jean Behra 1, 3–9
Frankrike Élie Bayol 1
Frankrike Roger Loyer 1
Belgia Paul Frère 3–4, 6
Belgia André Pilette 3, 5–6
Frankrike Jacques Pollet 4, 9
Argentina Clemar Bucci 5–8
USA Fred Wacker 7–8
Frankrike Ecurie Rosier Ferrari
Maserati
500
625
250F
Ferrari 500 2,0 L4
Ferrari 625 2,5 L4
Maserati 250F1 2,5 L6
D


P

Frankrike Louis Rosier 1, 4–6, 9
Frankrike Maurice Trintignant 1, 3
Frankrike Robert Manzon 4–6, 9
USA Harry Schell Maserati A6GCM
250F
Maserati A6 2,0 L6
Maserati 250F1 2,5 L6
P USA Harry Schell 1, 4–6, 9
Sveits Emmanuel de Graffenried Maserati A6GCM Maserati A6 2,0 L6 P Sveits Toulo de Graffenried 1, 9
Sveits Ottorino Volonterio 9
Argentina Roberto Mieres Maserati A6GCM
250F
Maserati A6 2,0 L6
Maserati 250F1 2,5 L6
P Argentina Roberto Mieres 1, 3–6
Argentina Jorge Daponte Maserati A6GCM Maserati A6 2,0 L6 P Argentina Jorge Daponte 1, 8
Argentina Onofre Marimón Maserati A6GCM Maserati A6 2,0 L6 P Argentina Carlos Menditeguy 1
Belgia Ecurie Francorchamps Ferrari 500 Ferrari 500 2,0 L4 E Belgia Jacques Swaters 3, 7, 9
Thailand Prince Bira Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P Thailand Prince Bira 3–6, 9
D Storbritannia Ron Flockhart 5
Storbritannia Equipe Moss
Storbritannia A.E. Moss
Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 P Storbritannia Stirling Moss 3, 5–6, 8
Vest-Tyskland Daimler Benz AG Mercedes W196 Mercedes M196 2,5 L8 C Argentina Juan Manuel Fangio 4–9
Vest-Tyskland Karl Kling 4–9
Vest-Tyskland Hans Herrmann 4, 6–9
Vest-Tyskland Hermann Lang 6
Belgia Georges Berger Gordini T16 Gordini 23 2,5 L6 E Belgia Georges Berger 4
Storbritannia HW Motors HWM 53 Alta GP 2,5 L4 D Storbritannia Lance Macklin 4
Storbritannia Owen Racing Organisation Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Storbritannia Ken Wharton 4–7, 9
Italia Guerino Bertocchi 9
Storbritannia Gilby Engineering Maserati 250F Maserati 250F1 2,5 L6 D Storbritannia Roy Salvadori 4–5
Italia Scuderia Ambrosiana Ferrari 500 Ferrari 500 2,0 L4 A Storbritannia Reg Parnell 5
Storbritannia G.A. Vandervell
Storbritannia Vandervell Products
Vanwall Special Vanwall 254 2,5 L4 P Storbritannia Peter Collins 5, 8–9
Storbritannia Peter Whitehead Cooper T24 Alta GP 2,5 L4 D Storbritannia Peter Whitehead 5
Storbritannia Bill Whitehouse Connaught A Lea Francis 2,0 L4 D Storbritannia Bill Whitehouse 5
Storbritannia Leslie Marr Connaught A Lea Francis 2,0 L4 D Storbritannia Leslie Marr 5
Storbritannia R.R.C. Walker Racing Team Connaught A Lea Francis 2,0 L4 D Storbritannia John Riseley-Prichard 5
Storbritannia Sir Jeremy Boles Connaught A Lea Francis 2,0 L4 D Storbritannia Don Beauman 5
Storbritannia Ecurie Ecosse Connaught A Lea Francis 2,0 L4 D Storbritannia Leslie Thorne 5
Storbritannia R.J. Chase Cooper T23 Bristol BS1 2,0 L6 D Storbritannia Alan Brown 5
Storbritannia Gould's Garage (Bristol) Cooper T23 Bristol BS1 2,0 L6 D Storbritannia Horace Gould 5
Storbritannia Bob Gerard Cooper T23 Bristol BS1 2,0 L6 D Storbritannia Bob Gerard 5
Storbritannia Ecurie Richmond Cooper T23 Bristol BS1 2,0 L6 D Storbritannia Eric Brandon 5
Storbritannia Rodney Nuckey 5
Vest-Tyskland Hans Klenk Klenk Meteor BMW 328 2,0 L6 P Vest-Tyskland Theo Helfrich 6
Italia Giovanni de Riu Maserati A6GCM Maserati A6 2,0 L6 P Italia Giovanni de Riu 8
Italia Scuderia Lancia Lancia D50 Lancia DS50 2,5 L8 P Italia Alberto Ascari 9
Italia Luigi Villoresi 9

Sluttresultat førermesterskapet 1954[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt, med mindre en av dem ble ansett å ha kjørt en «utilstrekkelig distanse». Førere som hadde delt mer enn en bil under et løp fikk bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fire beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
Argentina
500
USA
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
SUI
Sveits
ITA
Italia
ESP
Spania
Poeng
1 Argentina Juan Manuel Fangio 1 1* 1 4* 1 1* 1 3 42 (57 17)
2 Argentina José Froilán González 3* 4 1 Ret 1* 2 1 2 3 1 / Ret* 25 17 (26 914)
3 Storbritannia Mike Hawthorn DSQ 4 1 Ret 2* 2 1 Ret 2 1 24 914
4 Frankrike Maurice Trintignant 4 2 Ret 5 3 Ret 5 Ret 17
5 Vest-Tyskland Karl Kling 2 7 4* Ret Ret 5 12
6 USA Bill Vukovich 1 8
7 Vest-Tyskland Hans Herrmann Ret* Ret 3 4 Ret 8
8 Italia Luigi Musso DNS Ret 2 6
9 Italia Nino Farina 2 Ret 6
10 USA Jimmy Bryan 2 6
11 Argentina Roberto Mieres Ret Ret Ret 6 Ret 4 Ret 4 6
12 USA Jack McGrath 3* 5
13 Storbritannia Stirling Moss 3 Ret* Ret Ret 10 Ret 4 17
14 Argentina Onofre Marimón Ret Ret Ret 3* 4 17
15 Frankrike Robert Manzon 3 Ret 9 Ret Ret 4
16 Italia Sergio Mantovani 7 5 5 9 Ret 4
17 Thailand Prince Bira 7 6 4 Ret1 Ret 9 3
18 Italia Umberto Maglioli 9 7 3 1 2
19 Belgia André Pilette 5 9 Ret 2
20 Italia Luigi Villoresi 5 Ret1 Ret Ret 2
21 Frankrike Élie Bayol 5 2
22 USA Mike Nazaruk 5 2
23 USA Troy Ruttman 4 1 1 12
24 USA Duane Carter 4 1 / 15 1 1 12
25 Italia Alberto Ascari Ret Ret* / Ret1 Ret Ret* 1 17
26 Frankrike Jean Behra DSQ Ret 6 Ret* 10 Ret Ret Ret 17
USA Harry Schell 6 Ret 12 7 Ret Ret 0
Storbritannia Ken Wharton Ret 8 6 8 0
USA Fred Wacker Ret 6 0
USA Fred Agabashian 6 0
Italia Piero Taruffi 6 0
Spania Paco Godia 6 0
Frankrike Louis Rosier Ret Ret Ret 8 8 7 0
Storbritannia Peter Collins Ret 7 0
USA Don Freeland 7 0
Belgia Jacques Swaters Ret 8 Ret 0
Sveits Toulo de Graffenried 8 Ret1 0
USA Paul Russo 8 0
USA Larry Crockett 9 0
USA Cal Niday 10 0
Storbritannia Bob Gerard 10 0
Argentina Jorge Daponte Ret 11 0
USA Art Cross 11 0
Storbritannia Don Beauman 11 0
USA Chuck Stevenson 12 0
USA Manny Ayulo 13 0
Storbritannia Leslie Marr 13 0
USA Bob Sweikert 14 0
Storbritannia Leslie Thorne 14 0
Storbritannia Horace Gould 15 0
USA Jimmy Jackson 15 1 0
USA Ernie McCoy 16 0
USA Jimmy Reece 17 0
USA Ed Elisian 18 0
USA Frank Armi 19 0
Argentina Clemar Bucci Ret Ret Ret Ret 0
Belgia Paul Frère Ret Ret Ret 0
Storbritannia Roy Salvadori Ret Ret 0
Frankrike Jacques Pollet Ret Ret 0
Frankrike Roger Loyer Ret 0
USA Sam Hanks Ret 0
USA Pat O'Connor Ret 0
USA Rodger Ward Ret 0
USA Gene Hartley Ret 0
USA Andy Linden Ret 0
USA Johnny Thomson Ret 0
USA Jerry Hoyt Ret 0
USA Jimmy Daywalt Ret 0
USA Tony Bettenhausen Ret 0
USA Spider Webb Ret 0
USA Bill Homeier Ret 0
USA Johnnie Parsons Ret 0
USA Len Duncan Ret 0
USA Pat Flaherty Ret1 0
USA Jim Rathmann Ret1 0
Storbritannia Lance Macklin Ret 0
Belgia Georges Berger Ret 0
Storbritannia Bill Whitehouse Ret 0
Storbritannia John Riseley-Prichard Ret 0
Storbritannia Reg Parnell Ret 0
Storbritannia Peter Whitehead Ret 0
Storbritannia Eric Brandon Ret 0
Storbritannia Ron Flockhart Ret1 0
Vest-Tyskland Hermann Lang Ret 0
Vest-Tyskland Theo Helfrich Ret 0
Sveits Ottorino Volonterio Ret1 0
Storbritannia Alan Brown DNS 0
Storbritannia Rodney Nuckey DNS 0
Nr Fører ARG
Argentina
500
USA
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
SUI
Sveits
ITA
Italia
ESP
Spania
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Noter til tabellen:

  • Note 1: - Plasseringer delt mellom førere som delte bil.
  • * Raskeste runde (1 poeng, som ble delt likt hvis flere førere hadde samme tid)

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1954, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Italia IV Siracusa Grand Prix Siracusa 11. april Italia Nino Farina Italia Ferrari Rapport
Frankrike XV Paus Grand Prix Pau 19. april Frankrike Jean Behra Frankrike Gordini Rapport
Storbritannia VI Lavant Cup Goodwood 19. april Storbritannia Reg Parnell Italia Ferrari Rapport
Frankrike III Bordeaux Grand Prix Bordeaux 9. mai Argentina José Froilán González Italia Ferrari Rapport
Storbritannia IV BRDC International Trophy Silverstone 15. mai Argentina José Froilán González Italia Ferrari Rapport
Italia VII Bari Grand Prix Bari 22. mai Argentina José Froilán González Italia Ferrari Rapport
Storbritannia II Curtis Trophy Snetterton 5. juni Storbritannia Roy Salvadori Italia Maserati Rapport
Italia XIII Roma Grand Prix Castelfusano 6. juni Argentina Onofre Marimón Italia Maserati Rapport
Belgia XXIV Frontières Grand Prix Chimay 6. juni Thailand B Bira Italia Maserati Rapport
Storbritannia I Cornwall MRC Formula 1 Race Davidstow 7. juni Storbritannia John Riseley-Prichard Storbritannia Connaught-Francis Rapport
Storbritannia I BARC Formula 1 Race Goodwood 7. juni Storbritannia Reg Parnell Italia Ferrari Rapport
Storbritannia II Crystal Palace Trophy Crystal Palace 19. juni Storbritannia Reg Parnell Italia Ferrari Rapport
Frankrike IV Rouen Grand Prix Rouen 11. juli Frankrike Maurice Trintignant Italia Ferrari Rapport
Frankrike III Caen Grand Prix Caen 25. juli Frankrike Maurice Trintignant Italia Ferrari Rapport
Storbritannia I August Cup Crystal Palace 2. august Storbritannia Reg Parnell Italia Ferrari Rapport
Storbritannia II Cornwall MRC Formula 1 Race Davidstow 2. august Storbritannia John Coombs Storbritannia Lotus-Connaught Rapport
Storbritannia I International Gold Cup Oulton Park 7. august Storbritannia Stirling Moss Italia Maserati Rapport
Storbritannia RedeX Trophy Snetterton 14. august Storbritannia Reg Parnell Italia Ferrari Rapport
Italia XXIII Coppa Acerbo Pescara 15. august Italia Luigi Musso Italia Maserati Rapport
Øst-Tyskland V Sachsenring-Rennen Sachsenring 15. august Øst-Tyskland Paul Thiel Øst-Tyskland EMW Rapport
Storbritannia III Joe Fry Memorial Trophy Castle Combe 28. august Storbritannia Horace Gould Storbritannia Cooper-Bristol Rapport
Frankrike V Cadours Grand Prix Cadours 12. september Frankrike Jean Behra Frankrike Gordini Rapport
Vest-Tyskland I Berlin Grand Prix AVUS 19. september Vest-Tyskland Karl Kling Vest-Tyskland Mercedes Rapport
Storbritannia VII Goodwood Trophy Goodwood 25. september Storbritannia Stirling Moss Italia Maserati Rapport
Storbritannia I Daily Telegraph Trophy Aintree 2. oktober Storbritannia Stirling Moss Italia Maserati Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «"Win First, Refuel Later" - Mercedes Silver Arrows Return To Formula One In 1954». eMercedesBenz.com. Daimler AG. 29. juli 2008. Besøkt 28. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1954 in Formula One – bilder, video eller lyd