Formel 1-sesongen 1975

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1975 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1974 Neste: 1976
Niki Lauda vant førermesterskapet i 1975

Formel 1-sesongen 1975 var den 26. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 12. januar 1975 og ble avsluttet 5. oktober etter fjorten løp. Niki Lauda vant verdensmesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari. I løpet av året ble det også kjørt tre Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet, og ni løp i det sør-afrikanske Formel 1-mesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Etter en sterk avslutning på 1974-sesongen var det en vanlig oppfatning at Brabham-teamet var tittelfavoritter i 1975. Året startet godt, med en emosjonell første seier for Carlos PaceInterlagos-banen i hans hjemby São Paulo. Men i løpet av sesongen ble bilene ofte sinket av stor dekkslitasje og etter den løfterike starten falt teamet tilbake.[1]

Niki Lauda har ofte referert til 1975 som «det utrolige året». I hans andre år med Ferrari utstyrte teamet han med den nye Ferrari 312T - en bil som teknisk sett var alle motstanderne overlegen med god margin. Lauda vant førermesterskapet med 5 seire og en enorm margin ned til andreplassen i mesterskapet.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Argentina Argentinas Grand Prix Buenos Aires 12. januar Brasil Emerson Fittipaldi Storbritannia McLaren-Ford G Frankrike Jean-Pierre Jarier Storbritannia James Hunt Rapport
2 Brasil Brasils Grand Prix Interlagos 26. januar Brasil Carlos Pace Storbritannia Brabham-Ford G Frankrike Jean-Pierre Jarier Frankrike Jean-Pierre Jarier Rapport
3 Sør-Afrika Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 1. mars Sør-Afrika Jody Scheckter Storbritannia Tyrrell-Ford G Brasil Carlos Pace Brasil Carlos Pace Rapport
4 Spania Spanias Grand Prix Montjuïc 27. april Vest-Tyskland Jochen Mass Storbritannia McLaren-Ford G Østerrike Niki Lauda USA Mario Andretti Rapport
5 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 11. mai Østerrike Niki Lauda Italia Ferrari G Østerrike Niki Lauda Frankrike Patrick Depailler Rapport
6 Belgia Belgias Grand Prix Zolder 25. mai Østerrike Niki Lauda Italia Ferrari G Østerrike Niki Lauda Sveits Clay Regazzoni Rapport
7 Sverige Sveriges Grand Prix Anderstorp 8. juni Østerrike Niki Lauda Italia Ferrari G Italia Vittorio Brambilla Østerrike Niki Lauda Rapport
8 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 22. juni Storbritannia James Hunt Storbritannia Hesketh-Ford G Østerrike Niki Lauda Østerrike Niki Lauda Rapport
9 Frankrike Frankrikes Grand Prix Paul Ricard 6. juli Østerrike Niki Lauda Italia Ferrari G Østerrike Niki Lauda Vest-Tyskland Jochen Mass Rapport
10 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Silverstone 9. juli Brasil Emerson Fittipaldi Storbritannia McLaren-Ford G Storbritannia Tom Pryce Sveits Clay Regazzoni Rapport
11 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Nürburgring 3. august Argentina Carlos Reutemann Storbritannia Brabham-Ford G Østerrike Niki Lauda Sveits Clay Regazzoni Rapport
12 Østerrike Østerrikes Grand Prix Österreichring 17. august Italia Vittorio Brambilla Storbritannia March-Ford G Østerrike Niki Lauda Italia Vittorio Brambilla Rapport
13 Italia Italias Grand Prix Monza 7. september Sveits Clay Regazzoni Italia Ferrari G Østerrike Niki Lauda Sveits Clay Regazzoni Rapport
14 USA USAs Grand Prix Watkins Glen 5. oktober Østerrike Niki Lauda Italia Ferrari G Østerrike Niki Lauda Brasil Emerson Fittipaldi Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1975.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder
Storbritannia Marlboro Team McLaren McLaren-Ford M23 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 1 Brasil Emerson Fittipaldi Alle
2 Vest-Tyskland Jochen Mass Alle
Storbritannia Elf Team Tyrrell Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 3 Sør-Afrika Jody Scheckter Alle
4 Frankrike Patrick Depailler Alle
15 Frankrike Jean-Pierre Jabouille 9
Frankrike Michel Leclère 14
Storbritannia John Player Team Lotus Lotus-Ford 72E Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 5 Sverige Ronnie Peterson Alle
6 Belgia Jacky Ickx 1-9
Storbritannia Jim Crawford 10, 13
Storbritannia John Watson 11
Storbritannia Brian Henton 12, 14
15 Storbritannia Brian Henton 10
Storbritannia Martini Racing Brabham-Ford BT44B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 7 Argentina Carlos Reutemann Alle
8 Brasil Carlos Pace Alle
Storbritannia Beta Team March
Storbritannia Lavazza March
March-Ford 741
751
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 9 Italia Vittorio Brambilla Alle
10 Italia Lella Lombardi 3-9
Vest-Tyskland Hans-Joachim Stuck 10-14
29 Italia Lella Lombardi 10-13
Italia Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312B3
312T
Ferrari 001/11 3,0 F12
Ferrari 015 3,0 F12
G 11 Sveits Clay Regazzoni Alle
12 Østerrike Niki Lauda Alle
Storbritannia Stanley BRM BRM P201 BRM P200 3,0 V12 G 14 Storbritannia Mike Wilds 1-2
Storbritannia Bob Evans 3-9, 12-13
USA UOP Shadow Racing Team Shadow-Ford DN3B
DN5
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 16 Storbritannia Tom Pryce Alle
17 Frankrike Jean-Pierre Jarier 1-11, 14
Shadow-Matra DN7 Matra MS75 3,0 V12 12-13
Storbritannia Team Surtees
Storbritannia National Organs Team Surtees
Surtees-Ford TS16 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 18 Storbritannia John Watson 1-10, 12
19 Storbritannia Dave Morgan 10
Storbritannia Frank Williams Racing Cars Williams-Ford FW
FW04
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 20 Italia Arturo Merzario 1-6
Storbritannia Damien Magee 7
Sør-Afrika Ian Scheckter 8
Frankrike François Migault 9
Storbritannia Ian Ashley 11
Sveits Jo Vonlanthen 12
Italia Renzo Zorzi 13
Italia Lella Lombardi 14
21 Frankrike Jacques Laffite 1-3, 5-6, 8-14
Storbritannia Tony Brise 4
Sør-Afrika Ian Scheckter 7
Storbritannia Embassy Racing with Graham Hill Lola-Ford T370 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 22 Storbritannia Graham Hill 1-3
23 Vest-Tyskland Rolf Stommelen 1-3
Hill-Ford GH1 22 Vest-Tyskland Rolf Stommelen 4, 12-13
Frankrike François Migault 6
Australia Vern Schuppan 7
Australia Alan Jones 8-11
23 Frankrike François Migault 4
Storbritannia Graham Hill 5
Storbritannia Tony Brise 6-14
Storbritannia Hesketh Racing
Storbritannia Warsteiner Brewery
Storbritannia Polar Caravans
Hesketh-Ford 308
308B
308C
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 24 Storbritannia James Hunt Alle
25 Sverige Torsten Palm 5
Østerrike Harald Ertl 11
USA Brett Lunger 12-14
32 Sverige Torsten Palm 7
Østerrike Harald Ertl 12
34 Østerrike Harald Ertl 13
Storbritannia Custom Made Harry Stiller Racing Hesketh-Ford 308B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 25 Australia Alan Jones 4
26 Australia Alan Jones 5-7
USA Vel's Parnelli Jones Racing Parnelli-Ford VPJ4 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F


G

27 USA Mario Andretti 1-5, 7, 9-14
USA Penske Cars Penske-Ford PC1 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 28 USA Mark Donohue 1-9
Storbritannia John Watson 14
March-Ford 751 USA Mark Donohue 10-12
Brasil Copersucar-Fittipaldi Fittipaldi-Ford FD01 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 30 Brasil Wilson Fittipaldi 1-12, 14
Italia Arturo Merzario 13
Sør-Afrika Lucky Strike Racing McLaren-Ford M23 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 31 Sør-Afrika Dave Charlton 3
Storbritannia HB Bewaking Team Ensign Ensign-Ford N174
N175
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 31 Nederland Roelof Wunderink 4-5, 10, 13-14
Nederland Gijs van Lennep 8-9, 11
New Zealand Chris Amon 12
32 New Zealand Chris Amon 13
33 Nederland Roelof Wunderink 12
Sør-Afrika Lexington Racing Tyrrell-Ford 007 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 32 Sør-Afrika Ian Scheckter 3
Storbritannia Pinch Plant (Ltd) Lyncar-Ford 006 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 32 New Zealand John Nicholson 10
Sør-Afrika Team Gunston Lotus-Ford 72D Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 33 Sør-Afrika Eddie Keizan 3
34 Sør-Afrika Guy Tunmer 3
Japan Maki Engineering Maki-Ford F101B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 35 Japan Hiroshi Fushida 8, 10
Storbritannia Tony Trimmer 11-13

Sluttresultater 1975[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste resultatene av de syv første løpene og de seks beste resultatene fra de siste syv løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
ESP*
Spania
MON
Monaco
BEL
Belgia
SWE
Sverige
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT*
Østerrike
ITA
Italia
USA
USA
Poeng
1 Østerrike Niki Lauda 6 5 5 Ret 1 1 1 2 1 8 3 6* 3 1 64,5
2 Brasil Emerson Fittipaldi 1 2 NC DNS 2 7 8 Ret 4 1 Ret 9 2 2 45
3 Argentina Carlos Reutemann 3 8 2 3* 9 3 2 4 14 Ret 1 14 4 Ret 37
4 Storbritannia James Hunt 2 6 Ret Ret Ret Ret Ret 1 2 4 Ret 2* 5 4 33
5 Sveits Clay Regazzoni 4 4 16 NC Ret 5 3 3 Ret 13 Ret 7 1 Ret 25
6 Brasil Carlos Pace Ret 1 4 Ret 3 8 Ret 5 Ret 2 Ret Ret Ret Ret 24
7 Sør-Afrika Jody Scheckter 11 Ret 1 Ret 7 2 7 16 9 3 Ret 8 8 6 20
8 Vest-Tyskland Jochen Mass 14 3 6 1* 6 Ret Ret Ret 3 7 Ret 4* Ret 3 20
9 Frankrike Patrick Depailler 5 Ret 3 Ret 5 4 12 9 6 9 9 11 7 Ret 12
10 Storbritannia Tom Pryce 12 Ret 9 Ret Ret 6 Ret 6 Ret Ret 4 3* 6 NC 8
11 Italia Vittorio Brambilla 9 Ret Ret 5* Ret Ret Ret Ret Ret 6 Ret 1* Ret 7 6,5
12 Frankrike Jacques Laffite Ret 11 NC DNQ Ret Ret 11 Ret 2 Ret Ret Ret 6
13 Sverige Ronnie Peterson Ret 15 10 Ret 4 Ret 9 15 10 Ret Ret 5* Ret 5 6
14 USA Mario Andretti Ret 7 17 Ret Ret 4 5 12 10 Ret Ret Ret 5
15 USA Mark Donohue 7 Ret 8 Ret Ret 11 5 8 Ret 5 Ret DNS 4
16 Belgia Jacky Ickx 8 9 12 2* 8 Ret 15 Ret Ret 3
17 Australia Alan Jones Ret Ret Ret 11 13 16 10 5 2
18 Frankrike Jean-Pierre Jarier DNS Ret Ret 4* Ret Ret Ret Ret 8 14 Ret Ret Ret Ret 1,5
19 Storbritannia Tony Brise 7 Ret 6 7 7 15 Ret 15 Ret Ret 1
20 Nederland Gijs van Lennep 10 15 6 1
21 Italia Lella Lombardi Ret 6* DNQ Ret Ret 14 18 Ret 7 17 Ret DNS 0,5
Vest-Tyskland Rolf Stommelen 13 14 7 Ret 16 Ret 0
Storbritannia John Watson DSQ 10 Ret 8 Ret 10 16 Ret 13 11 Ret 10 9 0
Østerrike Harald Ertl 8 Ret 9 0
Vest-Tyskland Hans-Joachim Stuck Ret Ret Ret Ret 8 0
Storbritannia Bob Evans 15 Ret DNQ 9 13 Ret 17 Ret Ret 0
Brasil Wilson Fittipaldi Ret 13 DNQ Ret DNQ 12 17 11 Ret 19 Ret DNQ 10 0
Storbritannia Graham Hill 10 12 DNQ DNQ 0
USA Brett Lunger 13 10 Ret 0
Sverige Torsten Palm DNQ 10 0
Italia Arturo Merzario NC Ret Ret Ret DNQ Ret 11 0
Sør-Afrika Guy Tunmer 11 0
New Zealand Chris Amon 12 12 0
Sør-Afrika Ian Scheckter Ret Ret 12 0
Frankrike Jean-Pierre Jabouille 12 0
Storbritannia Jim Crawford Ret 13 0
Sør-Afrika Eddie Keizan 13 0
Sør-Afrika Dave Charlton 14 0
Storbritannia Damien Magee 14 0
Italia Renzo Zorzi 14 0
Storbritannia Brian Henton 16 DNS NC 0
New Zealand John Nicholson 17 0
Storbritannia Dave Morgan 18 0
Nederland Roelof Wunderink Ret DNQ DNQ NC DNQ Ret 0
Frankrike François Migault NC Ret DNS 0
Storbritannia Mike Wilds Ret Ret 0
Australia Vern Schuppan Ret 0
Storbritannia Ian Ashley DNS 0
Sveits Jo Vonlanthen Ret 0
Frankrike Michel Leclère Ret 0
Japan Hiroshi Fushida DNS DNQ 0
Storbritannia Tony Trimmer DNQ DNQ DNQ 0
Nr Fører ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
ESP*
Spania
MON
Monaco
BEL
Belgia
SWE
Sverige
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT*
Østerrike
ITA
Italia
USA
USA
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Noter til tabellen:
* Spanias og Østerrikes Grand Prix ble begge stoppet før 75% av løpsdistansen var fullført, og hver poengplass ble derfor tildelt halvparten av det normale antall poeng i disse løpene.

Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste resultatene av de syv første løpene og de seks beste resultatene fra de siste syv løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
ESP*
Spania
MON
Monaco
BEL
Belgia
SWE
Sverige
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT*
Østerrike
ITA
Italia
USA
USA
Poeng
1 Italia Ferrari 4 4 5 NC 1 1 1 2 1 8 3 6* 1 1 72,5
2 Storbritannia Brabham-Ford 3 1 2 3* 3 3 2 4 14 2 1 14 4 Ret 54 (56)
3 Storbritannia McLaren-Ford 1 2 6 1* 2 7 8 Ret 3 1 Ret 4* 2 2 53
4 Storbritannia Hesketh-Ford 2 6 Ret Ret Ret Ret 10 1 2 4 8 2* 5 4 33
5 Storbritannia Tyrrell-Ford 5 Ret 1 Ret 5 2 7 9 6 3 9 8 7 6 25
6 USA Shadow-Ford 12 Ret 9 4* Ret 6 Ret 6 8 14 4 3* 6 NC 9,5
7 Storbritannia Lotus-Ford 8 9 10 2* 4 Ret 9 15 10 16 Ret 5* 13 5 9
8 Storbritannia March-Ford 9 Ret Ret 5* Ret Ret Ret 14 18 5 7 1* Ret 7 7,5
9 Storbritannia Williams-Ford NC 11 NC 7 DNQ Ret 14 12 11 Ret 2 Ret 14 DNS 6
10 USA Parnelli-Ford Ret 7 17 Ret Ret 4 5 12 10 Ret Ret Ret 5
11 Storbritannia Hill-Ford NC DNQ Ret 6 7 7 10 5 15 Ret Ret 3
12 USA Penske-Ford 7 Ret 8 Ret Ret 11 5 8 Ret 9 2
13 Storbritannia Ensign-Ford DNQ WD WD 10 15 DNQ 6 12 12 Ret 1
Storbritannia Surtees-Ford DSQ 10 Ret 8 Ret 10 16 Ret 13 11 10 0
Storbritannia BRM Ret Ret 15 Ret DNQ 9 13 Ret 17 WD WD Ret Ret 0
Brasil Fittipaldi-Ford Ret 13 DNS Ret DNQ 12 17 11 Ret 19 Ret DNS 11 10 0
Storbritannia Lola-Ford 10 12 7 WD 0
Storbritannia Lyncar-Ford 17 0
USA Shadow-Matra Ret Ret 0
Japan Maki-Ford DNS DNQ DNQ DNQ DNQ 0
Nr Konstruktør ARG
Argentina
BRA
Brasil
RSA
Sør-Afrika
ESP*
Spania
MON
Monaco
BEL
Belgia
SWE
Sverige
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT*
Østerrike
ITA
Italia
USA
USA
Poeng

Noter til tabellen:
* Spanias og Østerrikes Grand Prix ble begge stoppet før 75% av løpsdistansen var fullført, og hver poengplass ble derfor tildelt halvparten av det normale antall poeng i disse løpene.

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1975, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannia X Race of Champions Brands Hatch 16. mars Storbritannia Tom Pryce USA Shadow-Cosworth Rapport
Storbritannia XXVII BRDC International Trophy Silverstone 13. april Østerrike Niki Lauda Italia Ferrari Rapport
Frankrike XV Sveits Grand Prix Dijon-Prenois 24. august Sveits Clay Regazzoni Italia Ferrari Rapport

Det sørafrikanske Formel 1-mesterskapet[rediger | rediger kilde]

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Sør-Afrika Cape South Easter Trophy Killarney 8. februar Sør-Afrika Dave Charlton Storbritannia McLaren-Cosworth Rapport
Sør-Afrika Goldfields 100 Goldfields 22. mars Sør-Afrika Ian Scheckter Storbritannia Tyrrell-Cosworth Rapport
Sør-Afrika Natal Mercury 100 Roy Hesketh 29. mars Sør-Afrika Ian Scheckter Storbritannia Tyrrell-Cosworth Rapport
Sør-Afrika Brandkop Winter Trophy Brandkop 3. mai Sør-Afrika Ian Scheckter Storbritannia Tyrrell-Cosworth Rapport
Sør-Afrika South African Republic Trophy Kyalami 31. mai Sør-Afrika Ian Scheckter Storbritannia Tyrrell-Cosworth Rapport
Sør-Afrika False Bay 100 Killarney 5. juli Sør-Afrika Guy Tunmer Storbritannia Lotus-Cosworth Rapport
Sør-Afrika Rand Winter Trophy Kyalami 26. juli Sør-Afrika Ian Scheckter Storbritannia Tyrrell-Cosworth Rapport
Sør-Afrika Natal Spring Trophy Roy Hesketh 1. september Sør-Afrika Dave Charlton Storbritannia McLaren-Cosworth Rapport
Sør-Afrika Rand Spring Trophy Kyalami 4. oktober Sør-Afrika Ian Scheckter Storbritannia Tyrrell-Cosworth Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gill, Barrie (1976) The World Championship 1975 John Player Motorsport yearbook 1976, s. 103, Queen Anne Press Ltd. ISBN 0-362-00254-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1975 in Formula One – bilder, video eller lyd