Formel 1-sesongen 1961

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FIA Formel 1-sesongen 1961
Forrige: 1960 Neste: 1962

Formel 1-sesongen 1961 var den tolvte sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 14. mai 1961 og ble avsluttet 8. oktober etter åtte løp. Phil Hill vant førermesterskapet, etter at hans teamkamerat og rival Wolfgang von Trips omkom under Italias Grand Prix, årets nest siste løp. Ferrari vant sitt første konstruktørmesterskap.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Dette var første år med 1,5-liters motorer, og sesongen ble dominert av et gody forberedt Ferrari-team. Det var bare Stirling Moss, som kjørte en utdatert Lotus, som klarte å slå Ferrariene på to baner hvor hans førerferdigheter oppveide Ferraris fordel i kraft. Giancarlo Baghetti, som kjørte en privat påmeldt Ferrari, vant Frankrikes Grand Prix i sitt debutløp i mesterskapet. Han er den eneste som har klart dette, bortsett fra Nino Farina, som vant det aller første løpet i F1-mesterskapet i 1950. Baghetti hadde også vunnet to Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet, i Siracusa og Napoli, men seieren i Frankrike var hans eneste i verdensmesterskapet. Kampen om mesterskapet mellom Ferraris hovedførere, Phil Hill og Wolfgang von Trips, endte i tragedie på Monza, hvor von Trips og 14 tilskuere omkom da han krasjet inn i en tribuneseksjon etter en kollisjon med Jim Clark. Hill vant deretter verdensmesterskapet, som den første amerikanske føreren.

I og med endringen i motorformelen og introduseringen av USAs Grand Prix ble Indianapolis 500 droppet fra mesterskapet.

Poengsystemet for førermesterskapet ble endret ved at antall poeng til løpsvinneren ble økt fra åtte til ni. For konstruktørmesterskapet var imidlertid poengsystemet uendret, med åtte poeng for seier.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Monacos flagg Monacos Grand Prix Monaco 14. mai Storbritannias flagg Stirling Moss Storbritannias flagg Lotus-Climax D Storbritannias flagg Stirling Moss USAs flagg Richie Ginther
Storbritannias flagg Stirling Moss
Rapport
2 Nederlands flagg Nederlands Grand Prix Zandvoort 22. mai Vest-Tysklands flagg Wolfgang von Trips Italias flagg Ferrari D USAs flagg Phil Hill Storbritannias flagg Jim Clark Rapport
3 Belgias flagg Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 18. juni USAs flagg Phil Hill Italias flagg Ferrari D USAs flagg Phil Hill USAs flagg Richie Ginther Rapport
4 Frankrikes flagg Frankrikes Grand Prix Reims 2. juli Italias flagg Giancarlo Baghetti Italias flagg Ferrari D USAs flagg Phil Hill USAs flagg Phil Hill Rapport
5 Storbritannias flagg Storbritannias Grand Prix Aintree 15. juli Vest-Tysklands flagg Wolfgang von Trips Italias flagg Ferrari D USAs flagg Phil Hill Storbritannias flagg Tony Brooks Rapport
6 Vest-Tysklands flagg Tysklands Grand Prix Nürburgring 6. august Storbritannias flagg Stirling Moss Storbritannias flagg Lotus-Climax D USAs flagg Phil Hill USAs flagg Phil Hill Rapport
7 Italias flagg Italias Grand Prix Monza 10. september USAs flagg Phil Hill Italias flagg Ferrari D Vest-Tysklands flagg Wolfgang von Trips Italias flagg Giancarlo Baghetti Rapport
8 USAs flagg USAs Grand Prix Watkins Glen 8. oktober Storbritannias flagg Innes Ireland Storbritannias flagg Lotus-Climax D Australias flagg Jack Brabham Australias flagg Jack Brabham Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1961.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Vest-Tysklands flagg Porsche System Engineering Porsche 787
718/2
Porsche 547/6 1,5 F4 D Sveriges flagg Jo Bonnier Alle
USAs flagg Dan Gurney Alle
Vest-Tysklands flagg Hans Herrmann 1, 6
Vest-Tysklands flagg Scuderia Colonia Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D Sveits’ flagg  Michael May 1, 4, 6
Vest-Tysklands flagg Wolfgang Seidel 3, 5–7
Belgias flagg Equipe Nationale Belge Emeryson-Maserati 61 Maserati 6-1500 1,5 L4 D Belgias flagg Lucien Bianchi 1
Belgias flagg Olivier Gendebien 1
Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 Belgias flagg Lucien Bianchi 3
Belgias flagg Willy Mairesse 3
Emeryson-Climax 61 Belgias flagg André Pilette 7
USAs flagg Camoradi International Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D USAs flagg Masten Gregory 1–5
Storbritannias flagg Ian Burgess 6
Lotus-Climax 18 Storbritannias flagg Ian Burgess 2–5
Storbritannias flagg Owen Racing Organisation BRM-Climax P48/57 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Tony Brooks Alle
Storbritannias flagg Graham Hill Alle
Storbritannias flagg R.R.C. Walker Racing Team Lotus-Climax 18
18/21
21
Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Stirling Moss Alle
Ferguson-Climax P99 Storbritannias flagg Stirling Moss 5
Storbritannias flagg Jack Fairman 5
Storbritannias flagg Yeoman Credit Racing Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg John Surtees Alle
Storbritannias flagg Roy Salvadori 4–8
Storbritannias flagg Cooper Car Company Cooper-Climax T55
T58
Climax FPF 1,5 L4
Climax FWMV 1,5 V8
D Australias flagg Jack Brabham Alle
New Zealands flagg Bruce McLaren Alle
Storbritannias flagg Team Lotus Lotus-Climax 21
18
18/21
Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Jim Clark Alle
Storbritannias flagg Innes Ireland 1, 3–8
Storbritannias flagg Trevor Taylor 2
Belgias flagg Willy Mairesse 4
Storbritannias flagg UDT Laystall Racing Team Lotus-Climax 18
18/21
Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Cliff Allison 1, 3
Storbritannias flagg Henry Taylor 1, 3–5, 7
Belgias flagg Lucien Bianchi 4–5
Argentinas flagg Juan Manuel Bordeu 4
USAs flagg Masten Gregory 7–8
Italias flagg Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 156 Ferrari 178 1,5 V6 D USAs flagg Richie Ginther 1–7
USAs flagg Phil Hill 1–7
Vest-Tysklands flagg Wolfgang von Trips 1–7
Belgias flagg Olivier Gendebien 3
Belgias flagg Willy Mairesse 6
Mexicos flagg Ricardo Rodríguez 7
Italias flagg Scuderia Serenissima Cooper-Maserati T51 Maserati 6-1500 1,5 L4 D Frankrikes flagg Maurice Trintignant 1, 3–4, 6–7
De Tomaso-OSCA F1 OSCA 372 1,5 L4 Italias flagg Giorgio Scarlatti 4
De Tomaso-Alfa Romeo Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 Italias flagg Nino Vaccarella 7
Nederlands flagg Ecurie Maarsbergen Porsche 718 Porsche 547/3 1,5 F4 D Nederlands flagg Carel Godin de Beaufort 2–7
Vest-Tysklands flagg Hans Herrmann 2
Storbritannias flagg H&L Motors Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Jackie Lewis 3–7
Storbritannias flagg Tony Marsh Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Tony Marsh 3, 5–6
Italias flagg Scuderia Centro Sud Cooper-Maserati T53
T51
Maserati 6-1500 1,5 L4 D Italias flagg Lorenzo Bandini 3, 5–7
Italias flagg Massimo Natili 5, 7
Frankrikes flagg Bernard Collomb Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D Frankrikes flagg Bernard Collomb 4, 6
Storbritannias flagg Tim Parnell Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Tim Parnell 5, 7
Storbritannias flagg Gerry Ashmore Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Gerry Ashmore 5–7
USAs flagg Louise Bryden-Brown[1] Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D Sør-Afrikas flagg Tony Maggs 5–6
Storbritannias flagg Gilby Engineering Gilby-Climax 61 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Keith Greene 5
Italias flagg Scuderia Sant'Ambroeus
Italias flagg FISA
Ferrari 156 Ferrari 178 1,5 V6 D Italias flagg Giancarlo Baghetti 4-5, 7
Storbritannias flagg J.B. Naylor JBW-Climax 59 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Brian Naylor 7
Storbritannias flagg Fred Tuck Cars Cooper-Climax T45 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Jack Fairman 7
Italias flagg Scuderia Settecolli De Tomaso-OSCA F1 OSCA 372 1,5 L4 D Italias flagg Roberto Lippi 7
Italias flagg Isobele de Tomaso De Tomaso-Alfa Romeo F1 Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 D Italias flagg Roberto Bussinello 7
Italias flagg Pescara Racing Team Cooper-Maserati T45 Maserati 6-1500 1,5 L4 D Italias flagg Renato Pirocchi 7
Italias flagg Gaetano Starrabba Lotus-Maserati 18 Maserati 6-1500 1,5 L4 D Italias flagg Gaetano Starrabba 7
USAs flagg Hap Sharp Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D USAs flagg Hap Sharp 8
USAs flagg John M. Wyatt III Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D USAs flagg Roger Penske 8
Canadas flagg J. Wheeler Autosport Lotus-Climax 18/21 Climax FPF 1,5 L4 D Canadas flagg Peter Ryan 8
USAs flagg Jim Hall Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D USAs flagg Jim Hall 8
USAs flagg J. Frank Harrison Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D USAs flagg Lloyd Ruby 8
USAs flagg Momo Corporation Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D USAs flagg Walt Hansgen 8

Sluttresultater 1961[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører MON
Monacos flagg
NED
Nederlands flagg
BEL
Belgias flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
Poeng
1 USAs flagg Phil Hill 3 2 1 9 2 3 1 34 (38)
2 Vest-Tysklands flagg Wolfgang von Trips 4 1 2 Ret 1 2 Ret 33
3 Storbritannias flagg Stirling Moss 1 4 8 Ret Ret 1 Ret Ret 21
4 USAs flagg Dan Gurney 5 10 6 2 7 7 2 2 21
5 USAs flagg Richie Ginther 2 5 3 15 3 8 Ret 16
6 Storbritannias flagg Innes Ireland Ret 4 10 Ret Ret 1 12
7 Storbritannias flagg Jim Clark 10 3 12 3 Ret 4 Ret 7 11
8 New Zealands flagg Bruce McLaren 6 12 Ret 5 8 6 3 4 11
9 Italias flagg Giancarlo Baghetti 1 Ret Ret 9
10 Storbritannias flagg Tony Brooks 13 9 13 Ret 9 Ret 5 3 6
11 Australias flagg Jack Brabham Ret 6 Ret Ret 4 Ret Ret Ret 4
12 Storbritannias flagg John Surtees 11 7 5 Ret Ret 5 Ret Ret 4
13 Storbritannias flagg Jackie Lewis 9 Ret Ret 9 4 3
14 Belgias flagg Olivier Gendebien DNQ 4 11 3
15 Sveriges flagg Joakim Bonnier 12 11 7 7 5 Ret Ret 6 3
16 Storbritannias flagg Graham Hill Ret 8 Ret 6 Ret Ret Ret 5 3
17 Storbritannias flagg Roy Salvadori 8 6 10 6 Ret 2
Frankrikes flagg Maurice Trintignant 7 Ret 13 Ret 9 0
Nederlands flagg Carel Godin de Beaufort 14 11 Ret 16 14 7 0
Italias flagg Lorenzo Bandini Ret 12 Ret 8 0
Storbritannias flagg Cliff Allison 8 0
USAs flagg Roger Penske 8 0
Vest-Tysklands flagg Hans Herrmann 9 15 13 0
Canadas flagg Peter Ryan 9 0
USAs flagg Masten Gregory DNQ 10 12 11 Ret Ret 0
Storbritannias flagg Henry Taylor DNQ 10 Ret 11 0
Storbritannias flagg Tim Parnell Ret 10 0
USAs flagg Hap Sharp 10 0
Sør-Afrikas flagg Tony Maggs 13 11 0
Sveits’ flagg  Michael May Ret 11 0
Storbritannias flagg Ian Burgess DNS DNS 14 14 12 0
Italias flagg Renato Pirocchi 12 0
Storbritannias flagg Trevor Taylor 13 0
Storbritannias flagg Tony Marsh DNQ Ret 15 0
Storbritannias flagg Keith Greene 15 0
Storbritannias flagg Gerry Ashmore Ret 16 Ret 0
Vest-Tysklands flagg Wolfgang Seidel DNQ 17 Ret Ret 0
Frankrikes flagg Bernard Collomb Ret NC 0
Belgias flagg Lucien Bianchi DNQ Ret Ret Ret 0
Belgias flagg Willy Mairesse Ret Ret Ret 0
Storbritannias flagg Jack Fairman DSQ Ret 0
Italias flagg Giorgio Scarlatti Ret 0
Italias flagg Massimo Natili Ret 0
Mexicos flagg Ricardo Rodríguez Ret 0
Italias flagg Gaetano Starrabba Ret 0
Italias flagg Nino Vaccarella Ret 0
Italias flagg Roberto Bussinello Ret 0
Storbritannias flagg Brian Naylor Ret 0
Italias flagg Roberto Lippi Ret 0
USAs flagg Jim Hall Ret 0
USAs flagg Lloyd Ruby Ret 0
USAs flagg Walt Hansgen Ret 0
Belgias flagg André Pilette DNQ 0
Nr Fører MON
Monacos flagg
NED
Nederlands flagg
BEL
Belgias flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Det ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør MON
Monacos flagg
NED
Nederlands flagg
BEL
Belgias flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
Poeng
1 Italias flagg Ferrari 2 1 1 1 1 2 1 WD 40 (52)
2 Storbritannias flagg Lotus-Climax 1 3 8 3 10 1 10 1 32
3 Vest-Tysklands flagg Porsche 5 10 6 2 5 7 2 2 22 (23)
4 Storbritannias flagg Cooper-Climax 6 6 5 5 4 5 3 4 14 (18)
5 Storbritannias flagg BRM-Climax 13 8 13 6 9 Ret 5 3 7
Storbritannias flagg Cooper-Maserati 7 Ret 13 12 Ret 8 0
Storbritannias flagg Gilby-Climax 15 0
Storbritannias flagg Ferguson-Climax DSQ 0
Italias flagg De Tomaso-OSCA Ret Ret 0
Storbritannias flagg Lotus-Maserati Ret 0
Italias flagg De Tomaso-Alfa Romeo WD Ret 0
Storbritannias flagg JBW-Climax WD Ret 0
Storbritannias flagg Emeryson-Maserati DNQ WD DNQ 0
Nr Konstruktør MON
Monacos flagg
NED
Nederlands flagg
BEL
Belgias flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1961, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannias flagg II Lombank Trophy Snetterton 26. mars Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Cooper-Climax Rapport
Storbritannias flagg IX Glover Trophy Goodwood 3. april Storbritannias flagg John Surtees Storbritannias flagg Cooper-Climax Rapport
Frankrikes flagg XXI Paus Grand Prix Pau 3. april Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Belgias flagg III Brussels Grand Prix Heysel 9. april Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Cooper-Climax Rapport
Østerrikes flagg II Wien Grand Prix Aspern 16. april Storbritannias flagg Stirling Moss Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Storbritannias flagg VI Aintree 200 Aintree 22. april Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Cooper-Climax Rapport
Italias flagg XI Siracusa Grand Prix Siracusa 25. april Italias flagg Giancarlo Baghetti Italias flagg Ferrari Rapport
Italias flagg XIX Napoli Grand Prix Posillipo 14. mai Italias flagg Giancarlo Baghetti Italias flagg Ferrari Rapport
Storbritannias flagg IX London Trophy Crystal Palace 23. mai Storbritannias flagg Roy Salvadori Storbritannias flagg Cooper-Climax Rapport
Storbritannias flagg VI Silver City Trophy Brands Hatch 3. juni Storbritannias flagg Stirling Moss Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Vest-Tysklands flagg Solitude Grand Prix Solitudering 23. juli Storbritannias flagg Innes Ireland Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Sveriges flagg VII Kanonloppet Karlskoga 20. august Storbritannias flagg Stirling Moss Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Danmarks flagg II Danmarks Grand Prix Roskildering 27. august Storbritannias flagg Stirling Moss Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Italias flagg XV Modena Grand Prix Modena 3. september Storbritannias flagg Stirling Moss Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Østerrikes flagg III Flugplatzrennen Zeltweg 17. september Storbritannias flagg Innes Ireland Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Storbritannias flagg VIII Gold Cup Oulton Park 23. september Storbritannias flagg Stirling Moss Storbritannias flagg Ferguson-Climax Rapport
Storbritannias flagg V Lewis-Evans Trophy Brands Hatch 1. oktober Storbritannias flagg Tony Marsh Storbritannias flagg BRM-Climax Rapport
Italias flagg I Coppa Italia Vallelunga 12. oktober Italias flagg Giancarlo Baghetti Vest-Tysklands flagg Porsche Rapport
Sør-Afrikas flagg V Rand Grand Prix Kyalami 9. desember Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Sør-Afrikas flagg I Natal Grand Prix Westmead 17. desember Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Sør-Afrikas flagg VIII Sør-Afrikas Grand Prix Prince George Circuit 26. desember Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Posted by radnor redivivus (11. januar 2006). «RADNORIAN: Mrs Louise Bryden-Brown». Tredelyn.blogspot.com. Besøkt 21. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]