Formel 1-sesongen 1961 var den tolvte sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 14. mai 1961 og ble avsluttet 8. oktober etter åtte løp. Phil Hill vant førermesterskapet, etter at hans teamkamerat og rival Wolfgang von Trips omkom under Italias Grand Prix, årets nest siste løp. Ferrari vant sitt første konstruktørmesterskap.
Oppsummering av sesongen [rediger]
Dette var første år med 1,5-liters motorer, og sesongen ble dominert av et gody forberedt Ferrari-team. Det var bare Stirling Moss, som kjørte en utdatert Lotus, som klarte å slå Ferrariene på to baner hvor hans førerferdigheter oppveide Ferraris fordel i kraft. Giancarlo Baghetti, som kjørte en privat påmeldt Ferrari, vant Frankrikes Grand Prix i sitt debutløp i mesterskapet. Han er den eneste som har klart dette, bortsett fra Nino Farina, som vant det aller første løpet i F1-mesterskapet i 1950. Baghetti hadde også vunnet to Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet, i Siracusa og Napoli, men seieren i Frankrike var hans eneste i verdensmesterskapet. Kampen om mesterskapet mellom Ferraris hovedførere, Phil Hill og Wolfgang von Trips, endte i tragedie på Monza, hvor von Trips og 14 tilskuere omkom da han krasjet inn i en tribuneseksjon etter en kollisjon med Jim Clark. Hill vant deretter verdensmesterskapet, som den første amerikanske føreren.
I og med endringen i motorformelen og introduseringen av USAs Grand Prix ble Indianapolis 500 droppet fra mesterskapet.
Poengsystemet for førermesterskapet ble endret ved at antall poeng til løpsvinneren ble økt fra åtte til ni. For konstruktørmesterskapet var imidlertid poengsystemet uendret, med åtte poeng for seier.
Løpskalender og resultatsammendrag [rediger]
Konstruktører og førere [rediger]
Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1961.
| Team |
Konstruktør |
Chassis |
Motor |
Dekk |
Førere |
Runder |
Porsche System Engineering |
Porsche |
787
718/2 |
Porsche 547/6 1,5 F4 |
D |
Jo Bonnier |
Alle |
Dan Gurney |
Alle |
Hans Herrmann |
1, 6 |
Scuderia Colonia |
Lotus-Climax |
18 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Michael May |
1, 4, 6 |
Wolfgang Seidel |
3, 5–7 |
Equipe Nationale Belge |
Emeryson-Maserati |
61 |
Maserati 6-1500 1,5 L4 |
D |
Lucien Bianchi |
1 |
Olivier Gendebien |
1 |
| Lotus-Climax |
18 |
Climax FPF 1,5 L4 |
Lucien Bianchi |
3 |
Willy Mairesse |
3 |
| Emeryson-Climax |
61 |
André Pilette |
7 |
Camoradi International |
Cooper-Climax |
T53 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Masten Gregory |
1–5 |
Ian Burgess |
6 |
| Lotus-Climax |
18 |
Ian Burgess |
2–5 |
Owen Racing Organisation |
BRM-Climax |
P48/57 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Tony Brooks |
Alle |
Graham Hill |
Alle |
R.R.C. Walker Racing Team |
Lotus-Climax |
18
18/21
21 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Stirling Moss |
Alle |
| Ferguson-Climax |
P99 |
Stirling Moss |
5 |
Jack Fairman |
5 |
Yeoman Credit Racing Team |
Cooper-Climax |
T53 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
John Surtees |
Alle |
Roy Salvadori |
4–8 |
Cooper Car Company |
Cooper-Climax |
T55
T58 |
Climax FPF 1,5 L4
Climax FWMV 1,5 V8 |
D |
Jack Brabham |
Alle |
Bruce McLaren |
Alle |
Team Lotus |
Lotus-Climax |
21
18
18/21 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Jim Clark |
Alle |
Innes Ireland |
1, 3–8 |
Trevor Taylor |
2 |
Willy Mairesse |
4 |
UDT Laystall Racing Team |
Lotus-Climax |
18
18/21 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Cliff Allison |
1, 3 |
Henry Taylor |
1, 3–5, 7 |
Lucien Bianchi |
4–5 |
Juan Manuel Bordeu |
4 |
Masten Gregory |
7–8 |
Scuderia Ferrari SpA SEFAC |
Ferrari |
156 |
Ferrari 178 1,5 V6 |
D |
Richie Ginther |
1–7 |
Phil Hill |
1–7 |
Wolfgang von Trips |
1–7 |
Olivier Gendebien |
3 |
Willy Mairesse |
6 |
Ricardo Rodríguez |
7 |
Scuderia Serenissima |
Cooper-Maserati |
T51 |
Maserati 6-1500 1,5 L4 |
D |
Maurice Trintignant |
1, 3–4, 6–7 |
| De Tomaso-OSCA |
F1 |
OSCA 372 1,5 L4 |
Giorgio Scarlatti |
4 |
| De Tomaso-Alfa Romeo |
Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 |
Nino Vaccarella |
7 |
Ecurie Maarsbergen |
Porsche |
718 |
Porsche 547/3 1,5 F4 |
D |
Carel Godin de Beaufort |
2–7 |
Hans Herrmann |
2 |
H&L Motors |
Cooper-Climax |
T53 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Jackie Lewis |
3–7 |
Tony Marsh |
Lotus-Climax |
18 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Tony Marsh |
3, 5–6 |
Scuderia Centro Sud |
Cooper-Maserati |
T53
T51 |
Maserati 6-1500 1,5 L4 |
D |
Lorenzo Bandini |
3, 5–7 |
Massimo Natili |
5, 7 |
Bernard Collomb |
Cooper-Climax |
T53 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Bernard Collomb |
4, 6 |
Tim Parnell |
Lotus-Climax |
18 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Tim Parnell |
5, 7 |
Gerry Ashmore |
Lotus-Climax |
18 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Gerry Ashmore |
5–7 |
Louise Bryden-Brown[1] |
Lotus-Climax |
18 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Tony Maggs |
5–6 |
Gilby Engineering |
Gilby-Climax |
61 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Keith Greene |
5 |
Scuderia Sant'Ambroeus
FISA |
Ferrari |
156 |
Ferrari 178 1,5 V6 |
D |
Giancarlo Baghetti |
4-5, 7 |
J.B. Naylor |
JBW-Climax |
59 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Brian Naylor |
7 |
Fred Tuck Cars |
Cooper-Climax |
T45 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Jack Fairman |
7 |
Scuderia Settecolli |
De Tomaso-OSCA |
F1 |
OSCA 372 1,5 L4 |
D |
Roberto Lippi |
7 |
Isobele de Tomaso |
De Tomaso-Alfa Romeo |
F1 |
Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 |
D |
Roberto Bussinello |
7 |
Pescara Racing Team |
Cooper-Maserati |
T45 |
Maserati 6-1500 1,5 L4 |
D |
Renato Pirocchi |
7 |
Gaetano Starrabba |
Lotus-Maserati |
18 |
Maserati 6-1500 1,5 L4 |
D |
Gaetano Starrabba |
7 |
Hap Sharp |
Cooper-Climax |
T53 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Hap Sharp |
8 |
John M. Wyatt III |
Cooper-Climax |
T53 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Roger Penske |
8 |
J. Wheeler Autosport |
Lotus-Climax |
18/21 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Peter Ryan |
8 |
Jim Hall |
Lotus-Climax |
18 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Jim Hall |
8 |
J. Frank Harrison |
Lotus-Climax |
18 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Lloyd Ruby |
8 |
Momo Corporation |
Cooper-Climax |
T53 |
Climax FPF 1,5 L4 |
D |
Walt Hansgen |
8 |
Sluttresultater 1961 [rediger]
Førermesterskapet [rediger]
Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet.I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.
|
|
| Farge |
Resultat |
| Gull |
Vinner |
| Sølv |
2. plass |
| Bronse |
3. plass |
| Grønn |
Fullførte løp med poeng |
| Blå |
Fullførte løp uten poeng |
| Lilla |
Fullførte ikke (Ret) |
| Rød |
Kvalifiserte seg ikke (DNQ) |
| Svart |
Diskvalifisert (DSQ) |
| Hvit |
Startet ikke (DNS) |
| Blank |
Skadet eller syk (INJ) |
| Ekskludert (EX) |
| Møtte ikke opp (DNA) |
|
Konstruktørmesterskapet [rediger]
Det ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.
Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet [rediger]
Øvrige Formel 1-løp i 1961, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.
Eksterne lenker [rediger]