Formel 1-sesongen 1961

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1961 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1960 Neste: 1962

Formel 1-sesongen 1961 var den tolvte sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 14. mai 1961 og ble avsluttet 8. oktober etter åtte løp. Phil Hill vant førermesterskapet, etter at hans teamkamerat og rival Wolfgang von Trips omkom under Italias Grand Prix, årets nest siste løp. Ferrari vant sitt første konstruktørmesterskap.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Dette var første år med 1,5-liters motorer, og sesongen ble dominert av et gody forberedt Ferrari-team. Det var bare Stirling Moss, som kjørte en utdatert Lotus, som klarte å slå Ferrariene på to baner hvor hans førerferdigheter oppveide Ferraris fordel i kraft. Giancarlo Baghetti, som kjørte en privat påmeldt Ferrari, vant Frankrikes Grand Prix i sitt debutløp i mesterskapet. Han er den eneste som har klart dette, bortsett fra Nino Farina, som vant det aller første løpet i F1-mesterskapet i 1950. Baghetti hadde også vunnet to Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet, i Siracusa og Napoli, men seieren i Frankrike var hans eneste i verdensmesterskapet. Kampen om mesterskapet mellom Ferraris hovedførere, Phil Hill og Wolfgang von Trips, endte i tragedie på Monza, hvor von Trips og 14 tilskuere omkom da han krasjet inn i en tribuneseksjon etter en kollisjon med Jim Clark. Hill vant deretter verdensmesterskapet, som den første amerikanske føreren.

I og med endringen i motorformelen og introduseringen av USAs Grand Prix ble Indianapolis 500 droppet fra mesterskapet.

Poengsystemet for førermesterskapet ble endret ved at antall poeng til løpsvinneren ble økt fra åtte til ni. For konstruktørmesterskapet var imidlertid poengsystemet uendret, med åtte poeng for seier.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 14. mai Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Lotus-Climax D Storbritannia Stirling Moss USA Richie Ginther
Storbritannia Stirling Moss
Rapport
2 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 22. mai Vest-Tyskland Wolfgang von Trips Italia Ferrari D USA Phil Hill Storbritannia Jim Clark Rapport
3 Belgia Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 18. juni USA Phil Hill Italia Ferrari D USA Phil Hill USA Richie Ginther Rapport
4 Frankrike Frankrikes Grand Prix Reims 2. juli Italia Giancarlo Baghetti Italia Ferrari D USA Phil Hill USA Phil Hill Rapport
5 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Aintree 15. juli Vest-Tyskland Wolfgang von Trips Italia Ferrari D USA Phil Hill Storbritannia Tony Brooks Rapport
6 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Nürburgring 6. august Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Lotus-Climax D USA Phil Hill USA Phil Hill Rapport
7 Italia Italias Grand Prix Monza 10. september USA Phil Hill Italia Ferrari D Vest-Tyskland Wolfgang von Trips Italia Giancarlo Baghetti Rapport
8 USA USAs Grand Prix Watkins Glen 8. oktober Storbritannia Innes Ireland Storbritannia Lotus-Climax D Australia Jack Brabham Australia Jack Brabham Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1961.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Vest-Tyskland Porsche System Engineering Porsche 787
718/2
Porsche 547/6 1,5 F4 D Sverige Jo Bonnier Alle
USA Dan Gurney Alle
Vest-Tyskland Hans Herrmann 1, 6
Vest-Tyskland Scuderia Colonia Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D Sveits Michael May 1, 4, 6
Vest-Tyskland Wolfgang Seidel 3, 5–7
Belgia Equipe Nationale Belge Emeryson-Maserati 61 Maserati 6-1500 1,5 L4 D Belgia Lucien Bianchi 1
Belgia Olivier Gendebien 1
Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 Belgia Lucien Bianchi 3
Belgia Willy Mairesse 3
Emeryson-Climax 61 Belgia André Pilette 7
USA Camoradi International Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D USA Masten Gregory 1–5
Storbritannia Ian Burgess 6
Lotus-Climax 18 Storbritannia Ian Burgess 2–5
Storbritannia Owen Racing Organisation BRM-Climax P48/57 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Tony Brooks Alle
Storbritannia Graham Hill Alle
Storbritannia R.R.C. Walker Racing Team Lotus-Climax 18
18/21
21
Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Stirling Moss Alle
Ferguson-Climax P99 Storbritannia Stirling Moss 5
Storbritannia Jack Fairman 5
Storbritannia Yeoman Credit Racing Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia John Surtees Alle
Storbritannia Roy Salvadori 4–8
Storbritannia Cooper Car Company Cooper-Climax T55
T58
Climax FPF 1,5 L4
Climax FWMV 1,5 V8
D Australia Jack Brabham Alle
New Zealand Bruce McLaren Alle
Storbritannia Team Lotus Lotus-Climax 21
18
18/21
Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Jim Clark Alle
Storbritannia Innes Ireland 1, 3–8
Storbritannia Trevor Taylor 2
Belgia Willy Mairesse 4
Storbritannia UDT Laystall Racing Team Lotus-Climax 18
18/21
Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Cliff Allison 1, 3
Storbritannia Henry Taylor 1, 3–5, 7
Belgia Lucien Bianchi 4–5
Argentina Juan Manuel Bordeu 4
USA Masten Gregory 7–8
Italia Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 156 Ferrari 178 1,5 V6 D USA Richie Ginther 1–7
USA Phil Hill 1–7
Vest-Tyskland Wolfgang von Trips 1–7
Belgia Olivier Gendebien 3
Belgia Willy Mairesse 6
Mexico Ricardo Rodríguez 7
Italia Scuderia Serenissima Cooper-Maserati T51 Maserati 6-1500 1,5 L4 D Frankrike Maurice Trintignant 1, 3–4, 6–7
De Tomaso-OSCA F1 OSCA 372 1,5 L4 Italia Giorgio Scarlatti 4
De Tomaso-Alfa Romeo Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 Italia Nino Vaccarella 7
Nederland Ecurie Maarsbergen Porsche 718 Porsche 547/3 1,5 F4 D Nederland Carel Godin de Beaufort 2–7
Vest-Tyskland Hans Herrmann 2
Storbritannia H&L Motors Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Jackie Lewis 3–7
Storbritannia Tony Marsh Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Tony Marsh 3, 5–6
Italia Scuderia Centro Sud Cooper-Maserati T53
T51
Maserati 6-1500 1,5 L4 D Italia Lorenzo Bandini 3, 5–7
Italia Massimo Natili 5, 7
Frankrike Bernard Collomb Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D Frankrike Bernard Collomb 4, 6
Storbritannia Tim Parnell Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Tim Parnell 5, 7
Storbritannia Gerry Ashmore Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Gerry Ashmore 5–7
USA Louise Bryden-Brown[1] Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D Sør-Afrika Tony Maggs 5–6
Storbritannia Gilby Engineering Gilby-Climax 61 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Keith Greene 5
Italia Scuderia Sant'Ambroeus
Italia FISA
Ferrari 156 Ferrari 178 1,5 V6 D Italia Giancarlo Baghetti 4-5, 7
Storbritannia J.B. Naylor JBW-Climax 59 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Brian Naylor 7
Storbritannia Fred Tuck Cars Cooper-Climax T45 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannia Jack Fairman 7
Italia Scuderia Settecolli De Tomaso-OSCA F1 OSCA 372 1,5 L4 D Italia Roberto Lippi 7
Italia Isobele de Tomaso De Tomaso-Alfa Romeo F1 Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 D Italia Roberto Bussinello 7
Italia Pescara Racing Team Cooper-Maserati T45 Maserati 6-1500 1,5 L4 D Italia Renato Pirocchi 7
Italia Gaetano Starrabba Lotus-Maserati 18 Maserati 6-1500 1,5 L4 D Italia Gaetano Starrabba 7
USA Hap Sharp Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D USA Hap Sharp 8
USA John M. Wyatt III Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D USA Roger Penske 8
Canada J. Wheeler Autosport Lotus-Climax 18/21 Climax FPF 1,5 L4 D Canada Peter Ryan 8
USA Jim Hall Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D USA Jim Hall 8
USA J. Frank Harrison Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D USA Lloyd Ruby 8
USA Momo Corporation Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D USA Walt Hansgen 8

Sluttresultater 1961[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet.I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører MON
Monaco
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
USA
USA
Poeng
1 USA Phil Hill 3 2 1 9 2 3 1 34 (38)
2 Vest-Tyskland Wolfgang von Trips 4 1 2 Ret 1 2 Ret 33
3 Storbritannia Stirling Moss 1 4 8 Ret Ret 1 Ret Ret 21
4 USA Dan Gurney 5 10 6 2 7 7 2 2 21
5 USA Richie Ginther 2 5 3 15 3 8 Ret 16
6 Storbritannia Innes Ireland Ret 4 10 Ret Ret 1 12
7 Storbritannia Jim Clark 10 3 12 3 Ret 4 Ret 7 11
8 New Zealand Bruce McLaren 6 12 Ret 5 8 6 3 4 11
9 Italia Giancarlo Baghetti 1 Ret Ret 9
10 Storbritannia Tony Brooks 13 9 13 Ret 9 Ret 5 3 6
11 Australia Jack Brabham Ret 6 Ret Ret 4 Ret Ret Ret 4
12 Storbritannia John Surtees 11 7 5 Ret Ret 5 Ret Ret 4
13 Storbritannia Jackie Lewis 9 Ret Ret 9 4 3
14 Belgia Olivier Gendebien DNQ 4 11 3
15 Sverige Joakim Bonnier 12 11 7 7 5 Ret Ret 6 3
16 Storbritannia Graham Hill Ret 8 Ret 6 Ret Ret Ret 5 3
17 Storbritannia Roy Salvadori 8 6 10 6 Ret 2
Frankrike Maurice Trintignant 7 Ret 13 Ret 9 0
Nederland Carel Godin de Beaufort 14 11 Ret 16 14 7 0
Italia Lorenzo Bandini Ret 12 Ret 8 0
Storbritannia Cliff Allison 8 0
USA Roger Penske 8 0
Vest-Tyskland Hans Herrmann 9 15 13 0
Canada Peter Ryan 9 0
USA Masten Gregory DNQ 10 12 11 Ret Ret 0
Storbritannia Henry Taylor DNQ 10 Ret 11 0
Storbritannia Tim Parnell Ret 10 0
USA Hap Sharp 10 0
Sør-Afrika Tony Maggs 13 11 0
Sveits Michael May Ret 11 0
Storbritannia Ian Burgess DNS DNS 14 14 12 0
Italia Renato Pirocchi 12 0
Storbritannia Trevor Taylor 13 0
Storbritannia Tony Marsh DNQ Ret 15 0
Storbritannia Keith Greene 15 0
Storbritannia Gerry Ashmore Ret 16 Ret 0
Vest-Tyskland Wolfgang Seidel DNQ 17 Ret Ret 0
Frankrike Bernard Collomb Ret NC 0
Belgia Lucien Bianchi DNQ Ret Ret Ret 0
Belgia Willy Mairesse Ret Ret Ret 0
Storbritannia Jack Fairman DSQ Ret 0
Italia Giorgio Scarlatti Ret 0
Italia Massimo Natili Ret 0
Mexico Ricardo Rodríguez Ret 0
Italia Gaetano Starrabba Ret 0
Italia Nino Vaccarella Ret 0
Italia Roberto Bussinello Ret 0
Storbritannia Brian Naylor Ret 0
Italia Roberto Lippi Ret 0
USA Jim Hall Ret 0
USA Lloyd Ruby Ret 0
USA Walt Hansgen Ret 0
Belgia André Pilette DNQ 0
Nr Fører MON
Monaco
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
USA
USA
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Det ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør MON
Monaco
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
USA
USA
Poeng
1 Italia Ferrari 2 1 1 1 1 2 1 WD 40 (52)
2 Storbritannia Lotus-Climax 1 3 8 3 10 1 10 1 32
3 Vest-Tyskland Porsche 5 10 6 2 5 7 2 2 22 (23)
4 Storbritannia Cooper-Climax 6 6 5 5 4 5 3 4 14 (18)
5 Storbritannia BRM-Climax 13 8 13 6 9 Ret 5 3 7
Storbritannia Cooper-Maserati 7 Ret 13 12 Ret 8 0
Storbritannia Gilby-Climax 15 0
Storbritannia Ferguson-Climax DSQ 0
Italia De Tomaso-OSCA Ret Ret 0
Storbritannia Lotus-Maserati Ret 0
Italia De Tomaso-Alfa Romeo WD Ret 0
Storbritannia JBW-Climax WD Ret 0
Storbritannia Emeryson-Maserati DNQ WD DNQ 0
Nr Konstruktør MON
Monaco
NED
Nederland
BEL
Belgia
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
USA
USA
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1961, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannia II Lombank Trophy Snetterton 26. mars Australia Jack Brabham Storbritannia Cooper-Climax Rapport
Storbritannia IX Glover Trophy Goodwood 3. april Storbritannia John Surtees Storbritannia Cooper-Climax Rapport
Frankrike XXI Paus Grand Prix Pau 3. april Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Belgia III Brussels Grand Prix Heysel 9. april Australia Jack Brabham Storbritannia Cooper-Climax Rapport
Østerrike II Wien Grand Prix Aspern 16. april Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Storbritannia VI Aintree 200 Aintree 22. april Australia Jack Brabham Storbritannia Cooper-Climax Rapport
Italia XI Siracusa Grand Prix Siracusa 25. april Italia Giancarlo Baghetti Italia Ferrari Rapport
Italia XIX Napoli Grand Prix Posillipo 14. mai Italia Giancarlo Baghetti Italia Ferrari Rapport
Storbritannia IX London Trophy Crystal Palace 23. mai Storbritannia Roy Salvadori Storbritannia Cooper-Climax Rapport
Storbritannia VI Silver City Trophy Brands Hatch 3. juni Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Vest-Tyskland Solitude Grand Prix Solitudering 23. juli Storbritannia Innes Ireland Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Sverige VII Kanonloppet Karlskoga 20. august Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Danmark II Danmarks Grand Prix Roskildering 27. august Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Italia XV Modena Grand Prix Modena 3 september Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Østerrike III Flugplatzrennen Zeltweg 17 september Storbritannia Innes Ireland Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Storbritannia VIII Gold Cup Oulton Park 23. september Storbritannia Stirling Moss Storbritannia Ferguson-Climax Rapport
Storbritannia V Lewis-Evans Trophy Brands Hatch 1. oktober Storbritannia Tony Marsh Storbritannia BRM-Climax Rapport
Italia I Coppa Italia Vallelunga 12. oktober Italia Giancarlo Baghetti Vest-Tyskland Porsche Rapport
Sør-Afrika V Rand Grand Prix Kyalami 9. desember Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Sør-Afrika I Natal Grand Prix Westmead 17. desember Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax Rapport
Sør-Afrika VIII Sør-Afrikas Grand Prix Prince George Circuit 26. desember Storbritannia Jim Clark Storbritannia Lotus-Climax Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Posted by radnor redivivus (11. januar 2006). «RADNORIAN: Mrs Louise Bryden-Brown». Tredelyn.blogspot.com. Besøkt 21. august 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1961 in Formula One – bilder, video eller lyd