Phil Hill
| Phil Hill | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 20. apr. 1927[1][2][3] Miami | ||
| Død | 28. aug. 2008[1][2][3][4] (81 år) Salinas | ||
| Beskjeftigelse | Formel 1-fører, racerbilfører | ||
| Utdannet ved | University of Southern California USC Marshall School of Business | ||
| Nasjonalitet |  USA | ||
| Gravlagt | Woodlawn Memorial Cemetery | ||
| Utmerkelser | Motorsports Hall of Fame of America | ||
| Formel 1-karriere | |||
| Sesonger | 1958–1964, 1966 | ||
| Konstruktører | Maserati, Ferrari, Cooper, Porsche, Automobili Turismo e Sport, Lotus, Eagle | ||
| Verdensmester | 1 (1961) | ||
| Løp | 51 (48 starter) | ||
| Seiere | 3 | ||
| Pallplasseringer | 16 | ||
| Pole positions | 6 | ||
| Raskeste runder | 6 | ||
| Poeng | 94 (98)[5] | ||
| Debut | Frankrikes Grand Prix 1958 | ||
| Første seier | Italias Grand Prix 1960 | ||
| Siste seier | Italias Grand Prix 1961 | ||
| Siste løp | Italias Grand Prix 1966 | ||
| Plassering 1966 | – | ||
Philip Toll Hill, Jr. (født 20. april 1927, død 28. august 2008) var en amerikansk racerfører. Han vant Formel 1-verdensmesterskapet for førere i 1961. Han vant også 24-timersløpet på Le Mans i 1958, 1961 og 1962.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Hill ble født i Miami, Florida, men vokste opp i Santa Monica, California, hvor han bodde til sin død. Han studerte ved University of Southern California fra 1945-47, men forlot studiene for å satse på racing. Til å begynne med arbeidet han som mekaniker på bilene til andre førere,[6] men Hill begynte snart å kjøre selv. I 1949 dro han til England som en trainee for Jaguar, og signerte for Scuderia Ferrari i 1956. Han debuterte i Frankrikes Grand Prix på Reims i 1958, hvor han kjørte en Maserati. Samme år ble Hill den første amerikansk-fødte vinneren av 24-timersløpet på Le Mans,[7] sammen med sin belgiske teamkamerat Olivier Gendebien, hvor Hill kjørte mesteparten av natta i et voldsomt regnvær. Hill og Gendebien vant senere det berømte utholdenhetsløpet igjen i 1961 og 1962.
Fra 1959 var Hill fulltids Formel 1-fører for Scuderia Ferrari, og oppnådde tre pallplasseringer og en fjerdeplass i førermesterskapet. I 1960 vant han Italias Grand Prix på Monza. Dette var første gang en amerikansk fører vant et Grand Prix-løp på nesten førti år, siden Jimmy Murphy vant Frankrikes Grand Prix i 1921. Dette var også siste gang en bil med frontmontert motor vant et Formel 1-løp. I 1961 vant Hill Belgias Grand Prix og med to løp igjen lå han på andreplass i verdensmesterskapet bak sin teamkamerat Wolfgang von Trips. Men i Italias Grand Prix omkom von Trips og femten tilskuere i en voldsom ulykke. Hill vant løpet og sikret seg mesterskapet, som den eneste amerikansk-fødte føreren noensinne (Mario Andretti, som ble mester i 1978 var amerikansk statsborger, men var ikke født i USA), men triumfen var bittersøt. Ferraris avgjørelse om å ikke dra til USA for sesongens siste runde gjorde også at Hill ikke fikk muligheten til å delta på hjemmebane i Watkins Glen som nykronet verdensmester. Da han kom tilbake til starten på Formel 1-sesongen 1962, som ble hans siste med Ferrari, uttalte Hill: «Jeg har ikke lenger så mye behov for å kjøre og å vinne. Jeg er ikke like sulten lenger. Jeg er ikke lenger villig til å risikere mitt eget liv».[8]
Etter at han forlot Ferrari på slutten av 1962 begynte han og teamkameraten Giancarlo Baghetti å kjøre for det nye teamet ATS, som ble etablert av tidligere Ferrari-ansatte som forlot selskapet etter interne stridigheter i 1961. I 1964 fortsatte Hill i Formel 1 for det engelske Cooper-teamet. Etter sesongen la han opp som formelbilfører, og begrenset seg til å kjøre sportsvognsracing for Ford og Chaparral Cars, før han la opp som racerfører helt og holdent i 1967.
Personlig liv[rediger | rediger kilde]
Etter at han la opp som fører startet Hill, sammen med sin forretningspartner Ken Vaughn, et firma for restaurering av veteranbiler kalt Hill & Vaughn. De vant flere priser for sitt arbeid og i 1984 solgte de selskapet til jordaneren Raja Gargour. Vaughn startet deretter opp et eget selskap mens Hill ble værende med Gargour i Hill & Vaughn til forretningen igjen ble solgt i 1995. Hill arbeidet også som TV-kommentator for ABCs Wide World of Sports, og var en hyppig bidragsyter til magasinet Road & Track.[9] I sine siste år viet Hill sin tid til sin veteranbilsamling og var i over 40 år dommer ved Pebble Beach Concours d'Elegance.[10]
Hill var gift med Alma og hadde tre barn: Derek, Vanessa og Jennifer.[11] Derek var også racerfører og kjørte i Formel 3000 fra 2001 til 2003.
I august 2008 ble Hill lagt inn på sykehus i Salinas i California, hvor han 28. august døde etter et kort sykeleie som følge av komplikasjoner av Parkinsons sykdom.[12]
Resultater[rediger | rediger kilde]
Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Phil_Hill[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 29397427, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.autoweek.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fram til 1990 ble ikke alle poengene en fører fikk regnet med i verdensmesterskapet (se Liste over poengsystemer i Formel 1 for mer informasjon). Tall uten parentes er mesterskapspoeng, mens tall i parentes er total antall poeng i løp.
- ^ Jim Peltz (29. august 2008). «Phil Hill dies at 81; only American-born driver to win Formula One title». latimes.com. Los Angeles Times. Besøkt 27. september 2012.
- ^ Bruce Weber (28. august 2008). «Phil Hill, a Racing Legend at Odds With the Sport at Times, Is Dead at 81». The New York Times. Besøkt 27. september 2012.
- ^ Robert Daley (1963). The Cruel Sport.
- ^ Felix Muelas, Mattijs Diepraam (september 2000). «America's first World Drivers Champion». forix.com. Autosport. Besøkt 28. september 2012.
- ^ Sam Posey: «A Man Like No Other», Road & Track, september 2011, side 92
- ^ «American racing legend Phil Hill has died». autosport.com. Haymarket Publications. 28. august 2008. Besøkt 28. september 2012.
- ^ «Phil Hill, 81; first U.S.-born driver to win Formula One title». Los Angeles Times. 28. august 2008. Besøkt 28. september 2012.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Daley, Robert. The Cruel Sport. Prentice-Hall, Inc., 1963.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Phil Hill – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Phil Hill på Internet Movie Database
- (de) Phil Hill – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Phil Hill – racing-reference.info
- (en) Phil Hill – Driver Database
- (en) Phil Hill – Motorsport Stats
- (en) Phil Hill – eWRC-results.com
- (en) Offisielt nettsted for Phil Hill
- (en) Phil Hill-profil på Formula1.com