Phil Hill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Phil Hill
Phil Hill + Jackie Stewart 1991 USA.jpg
Hill (t.v.) og Jackie Stewart under USAs Grand Prix 1991
Nasjonalitet  USA USA
Formel 1-karriere
Sesonger 19581964, 1966
Konstruktører Maserati, Ferrari, Cooper, Porsche, Automobili Turismo e Sport, Lotus, Eagle
Verdensmester 1 (1961)
Løp 51 (48 starter)
Seiere 3
Pallplasseringer    16
Pole positions 6
Raskeste runder 6
Poeng 94 (98)[1]
Debut Frankrikes Grand Prix 1958
Første seier Italias Grand Prix 1960
Siste seier Italias Grand Prix 1961
Siste løp Italias Grand Prix 1966
Plassering 1966

Philip Toll Hill, Jr. (20. april 1927 – 28. august 2008) var en amerikansk racerfører. Han vant Formel 1-verdensmesterskapet for førere i 1961. Han vant også 24-timersløpet på Le Mans i 1958, 1961 og 1962.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hill ble født i Miami, Florida, men vokste opp i Santa Monica, California, hvor han bodde til sin død. Han studerte ved University of Southern California fra 1945-47, men forlot studiene for å satse på racing. Til å begynne med arbeidet han som mekaniker på bilene til andre førere,[2] men Hill begynte snart å kjøre selv. I 1949 dro han til England som en trainee for Jaguar, og signerte for Scuderia Ferrari i 1956. Han debuterte i Frankrikes Grand PrixReims i 1958, hvor han kjørte en Maserati. Samme år ble Hill den første amerikansk-fødte vinneren av 24-timersløpet på Le Mans,[3] sammen med sin belgiske teamkamerat Olivier Gendebien, hvor Hill kjørte mesteparten av natta i et voldsomt regnvær. Hill og Gendebien vant senere det berømte utholdenhetsløpet igjen i 1961 og 1962.

Hill kjører for Ferrari i Tysklands Grand Prix 1962.

Fra 1959 var Hill fulltids Formel 1-fører for Scuderia Ferrari, og oppnådde tre pallplasseringer og en fjerdeplass i førermesterskapet. I 1960 vant han Italias Grand PrixMonza. Dette var første gang en amerikansk fører vant et Grand Prix-løp på nesten førti år, siden Jimmy Murphy vant Frankrikes Grand Prix i 1921. Dette var også siste gang en bil med frontmontert motor vant et Formel 1-løp. I 1961 vant Hill Belgias Grand Prix og med to løp igjen lå han på andreplass i verdensmesterskapet bak sin teamkamerat Wolfgang von Trips. Men i Italias Grand Prix omkom von Trips og femten tilskuere i en voldsom ulykke. Hill vant løpet og sikret seg mesterskapet, som den eneste amerikansk-fødte føreren noensinne (Mario Andretti, som ble mester i 1978 var amerikansk statsborger, men var ikke født i USA), men triumfen var bittersøt. Ferraris avgjørelse om å ikke dra til USA for sesongens siste runde gjorde også at Hill ikke fikk muligheten til å delta på hjemmebane i Watkins Glen som nykronet verdensmester. Da han kom tilbake til starten på Formel 1-sesongen 1962, som ble hans siste med Ferrari, uttalte Hill: «Jeg har ikke lenger så mye behov for å kjøre og å vinne. Jeg er ikke like sulten lenger. Jeg er ikke lenger villig til å risikere mitt eget liv».[4]

Etter at han forlot Ferrari på slutten av 1962 begynte han og teamkameraten Giancarlo Baghetti å kjøre for det nye teamet ATS, som ble etablert av tidligere Ferrari-ansatte som forlot selskapet etter interne stridigheter i 1961. I 1964 fortsatte Hill i Formel 1 for det engelske Cooper-teamet. Etter sesongen la han opp som formelbilfører, og begrenset seg til å kjøre sportsvognsracing for Ford og Chaparral Cars, før han la opp som racerfører helt og holdent i 1967.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Etter at han la opp som fører startet Hill, sammen med sin forretningspartner Ken Vaughn, et firma for restaurering av veteranbiler kalt Hill & Vaughn. De vant flere priser for sitt arbeid og i 1984 solgte de selskapet til jordaneren Raja Gargour. Vaughn startet deretter opp et eget selskap mens Hill ble værende med Gargour i Hill & Vaughn til forretningen igjen ble solgt i 1995. Hill arbeidet også som TV-kommentator for ABCs Wide World of Sports, og var en hyppig bidragsyter til magasinet Road & Track.[5] I sine siste år viet Hill sin tid til sin veteranbilsamling og var i over 40 år dommer ved Pebble Beach Concours d'Elegance.[6]

Hill var gift med Alma og hadde tre barn: Derek, Vanessa og Jennifer.[7] Derek var også racerfører og kjørte i Formel 3000 fra 2001 til 2003.

I august 2008 ble Hill lagt inn på sykehus i Salinas, California, hvor han 28. august døde etter et kort sykeleie som følge av komplikasjoner av Parkinsons sykdom.[8]

Resultater[rediger | rediger kilde]

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Plass Poeng
1958 Jo Bonnier Racing Team Maserati
250F
Maserati
250F1 2,5 L6
ARG
 
MON
 
NED
 
500
 
BEL
 
FRA
7
GBR
 
10. 9
Scuderia Ferrari Ferrari
Dino 156
Ferrari
D156 1,5 V6
GER
9
Ferrari
246
Ferrari
143 2,4 V6
POR
DNA
ITA
3
MOR
3
1959 Scuderia Ferrari Ferrari
246
Ferrari
155 2,4V6
MON
4
500
 
NED
6
FRA
2
GBR
 
GER
3
POR
Ret
ITA
2
USA
Ret
4. 20
1960 Scuderia Ferrari Ferrari
246
Ferrari
155 2,4V6
ARG
8
MON
3
500
 
NED
Ret
BEL
4
FRA
12
GBR
7
POR
Ret
ITA
1
5. 16
Yeoman Credit
Racing Team
Cooper
T51
Climax
FPF 2,5 L4
USA
6
1961 Scuderia Ferrari Ferrari
156
Ferrari
178 1,5 V6
MON
3
NED
2
BEL
1
FRA
9
GBR
2
GER
3
ITA
1
USA
DNA
1. 34 (38)
1962 Scuderia Ferrari Ferrari
156
Ferrari
178 1,5 V6
NED
3
MON
2
BEL
3
FRA
DNA
GBR
Ret
GER
Ret
ITA
11
6. 14
Porsche
System Engineering
Porsche
804
Porsche
753 1,5 F8
USA
DNS
RSA
 
1963 Automobili Turismo e Sport ATS ATS
100
ATS
100 1,5 V8
MON
 
BEL
Ret
NED
Ret
ITA
11
USA
Ret
MEX
Ret
RSA
 
NC 0
Ecurie Filipinetti Lotus
24
BRM
P56 1,5 V8
FRA
NC
GBR
 
GER
 
1964 Cooper
Car Company
Cooper
T73
Climax
FWMV 1,5 V8
MON
9
NED
8
BEL
Ret
FRA
7
GBR
6
GER
Ret
USA
Ret
MEX
9
19. 1
Cooper
T66
Climax
FWMV 1,5 V8
AUT
Ret
ITA
 
1966 Anglo American Racers Eagle
T1G
Climax
FPF 2,8 L4
MON
 
BEL
 
FRA
 
GBR
 
NED
 
GER
 
ITA
DNQ
USA
 
MEX
 
NC 0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fram til 1990 ble ikke alle poengene en fører fikk regnet med i verdensmesterskapet (se Liste over poengsystemer i Formel 1 for mer informasjon). Tall uten parentes er mesterskapspoeng, mens tall i parentes er total antall poeng i løp.
  2. ^ Jim Peltz (29. august 2008). «Phil Hill dies at 81; only American-born driver to win Formula One title». latimes.com. Los Angeles Times. Besøkt 27. september 2012. 
  3. ^ Bruce Weber (28. august 2008). «Phil Hill, a Racing Legend at Odds With the Sport at Times, Is Dead at 81». New York Times. Besøkt 27. september 2012. 
  4. ^ Robert Daley (1963). The Cruel Sport.
  5. ^ Felix Muelas, Mattijs Diepraam (september 2000). «America's first World Drivers Champion». forix.com. Autosport. Besøkt 28. september 2012. 
  6. ^ Sam Posey: «A Man Like No Other», Road & Track, september 2011, side 92
  7. ^ «American racing legend Phil Hill has died». autosport.com. Haymarket Publications. 28. august 2008. Besøkt 28. september 2012. 
  8. ^ «Phil Hill, 81; first U.S.-born driver to win Formula One title». Los Angeles Times. 28. august 2008. Besøkt 28. september 2012. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Daley, Robert. The Cruel Sport. Prentice-Hall, Inc., 1963.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Vinnere av Førermesterskapet i Formel 1

1950  G. Farina
1951  J.M. Fangio
1952  A. Ascari
1953  A. Ascari
1954  J.M. Fangio
1955  J.M. Fangio
1956  J.M. Fangio
1957  J.M. Fangio
1958  M. Hawthorn
1959  J. Brabham

1960  J. Brabham
1961  P. Hill
1962  G. Hill
1963  J. Clark
1964  J. Surtees
1965  J. Clark
1966  J. Brabham
1967  D. Hulme
1968  G. Hill
1969  J. Stewart

1970  J. Rindt
1971  J. Stewart
1972  E. Fittipaldi
1973  J. Stewart
1974  E. Fittipaldi
1975  N. Lauda
1976  J. Hunt
1977  N. Lauda
1978  M. Andretti
1979  J. Scheckter

1980  A. Jones
1981  N. Piquet
1982  K. Rosberg
1983  N. Piquet
1984  N. Lauda
1985  A. Prost
1986  A. Prost
1987  N. Piquet
1988  A. Senna
1989  A. Prost

1990  A. Senna
1991  A. Senna
1992  N. Mansell
1993  A. Prost
1994  M. Schumacher
1995  M. Schumacher
1996  D. Hill
1997  J. Villeneuve
1998  M. Häkkinen
1999  M. Häkkinen

2000  M. Schumacher
2001  M. Schumacher
2002  M. Schumacher
2003  M. Schumacher
2004  M. Schumacher
2005  F. Alonso
2006  F. Alonso
2007  K. Räikkönen
2008  L. Hamilton
2009  J. Button

2010  S. Vettel
2011  S. Vettel
2012  S. Vettel
2013  S. Vettel
2014  L. Hamilton