Bruno Senna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bruno Senna
Bruno Senna 2010 Malaysia.jpg
Bruno Senna under Malaysias Grand Prix 2010
Nasjonalitet Brasil Brasil
Bil # 19 (2012)
Konstruktør Williams
Formel 1-karriere
Verdensmester 0
Løp 46
Seiere 0
Pole positions 0
Raskeste runder 1
Poeng 33
Debut Bahrains Grand Prix 2010
Siste løp Brasils Grand Prix 2012

Bruno Senna Lalli (født 15. oktober 1983 i São Paulo) er en brasiliansk Formel 1-fører. Han er nevø til den avdøde tredobbelte F1-verdensmester Ayrton Senna. Hans mor er Ayrtons søster, Viviane. Hans far, Flávio Lalli, døde i en motorsykkelulykke i 1996. Han bruker en modifisert utgave av sin onkels hjelmdesign.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Som barn kappkjørte Bruno i go-kart mot Ayrton på familiens bondegård, og Ayrton anså nevøens potensial som meget høyt. Da han forlot McLaren etter 1993-sesongen, sa Ayrton: «Hvis du synes jeg er rask, vent til du får se min nevø Bruno».[1] Men etter at Ayrton Senna omkom på Imola-banen under San Marinos Grand Prix 1994 og hans far omkom i en motorsykkelulykke i 1996 undertrykte Bruno Senna i ungdomsårene ønsket om å satse på en karriere som racerfører. Ikke før han var tjue år gammel fortalte han sin mor Viviane, søsteren til Ayrton Senna og leder av Instituto Ayrton Senna, om sine planer.

I likhet med sin onkel begynte Bruno Senna sin karriere i England, uten noen gang å ha kjørt et billøp i Brasil. Forutsetningene for hans karriere var imidlertid fundamentalt forskjellig: I motsetning til sin onkel hadde han ingen erfaring fra gokart, ettersom han ved starten av sin aktive karriere allerede var for gammel. Private treningsøkter med sin onkel i en alder av fem år var det eneste grunnlaget han hadde da han kjørte sin første runde i en Formel BMW-bil i England. Men hans talent var klart synlig og hans familie ble enige om å prøve noen løp.

Den tidligere Formel 1-føreren Gerhard Berger, som hadde vært en nær venn av Ayrton Senna, skaffet Bruno et sete i Carlin Motorsport, det erfarne Formel BMW-teamet til Trevor Carlin, og han slo godt fra seg mot mer erfarne konkurrenter. Han kjørte de siste seks rundene i det britiske Formel BMW-mesterskapet, og de gode resultater han oppnådde muliggjorde en plan om å konkurrere i det britiske Formel 3-mesterskapet i 2005.

På slutten av 2004 fikk Senna, i tilknytning til Formel 1-løpet Brasils Grand Prix 2004, kjøre noen oppvisningsrunder i en av sin onkels tidligere racerbiler. Bilen var en Lotus 98T fra 1986, som ble gitt han i gave av en italiensk venn i forbindelse med 10-års markeringen av Ayrton Sennas død i 2004.

Formel 3 (2005–2006)[rediger | rediger kilde]

Bruno Senna kjører en Dallara F304 i et supportrace i forbindelse med Australias Grand Prix 2006

I 2005 gikk han videre til Britisk Formel 3 International Series, hvor han kjørte for Räikkönen Robertson Racing som var eid av den daværende Formel 1-føreren Kimi Räikkönen og hans forretningspartnere David og Steve Robertson. Etter en litt treg start på sesongen fikk han tre pallplasseringer på de siste syv løpene, og kom på tiende plass i mesterskapet totalt.

Han ble værende i teamet i 2006 og kom da på tredjeplass sammenlagt med fem løpsseire. Han vant de to første løpene i sesongen på Oulton Park i regnvær, vant det første løpet på Donington Park, og vant også det andre løpet i Mugello i Italia, igjen i regnvær. Senna hadde en voldsom krasj under det første løpet på Snetterton. På runde 2 støtte han og Hitech Racings Salvador Durán i hverandre hjul mot hjul på Revett Straight i nesten 240 km/t. Sennas bil tok av like før brua og kan muligens ha kommet borti den mens den slo kollbøtter gjennom lufta.[2] Bilen landet voldsomt og raste avgårde et godt stykke nedover langs sikkerhetsbarrieren. Senna kunne utrolig nok selv gå bort fra stedet, men bilen hans var så skadet at den ikke lot seg reparere i tide til det andre løpet for dagen.

I 2006 deltok Senna også i fire Formel 3-supportløp under Australias Grand Prix 2006, og vant tre av dem.[3] Den 28. mai 2006 kjørte Senna for første gang i Monaco, som gjest i Porsche Supercup-løpet der, men måtte dessverre bryte alt i første sving på grunn av clutchsvikt.

GP2 (2007–2008)[rediger | rediger kilde]

Senna kjører for iSport International under Silverstone-runden av GP2-mesterskapet i 2008.

For 2007-sesongen gikk Senna over til GP2, den viktigste rekrutteringsserien til Formel 1. I oktober 2006 uttalte han at målsetningen hans var et sete i Formel 1 til 2009-sesongen, avhengig av hvordan det gikk i GP2.[4] For 2007 signerte han for det Red Bull-sponsede Arden International-teamet. I debutløpet i Bahrain kom han på fjerde plass, og fikk allerede i neste runde sin første seier, i hovedløpet i Barcelona. Det ble imidlertid også hans eneste seier for sesongen, som endte med en åttendeplass sammenlagt.

Etter sesongen byttet Senna lag, og gikk over til den regjerende GP2-mesteren iSport International, hvor han fikk Karun Chandhok som teamkamerat.[5] Begge førerne startet kjøringen for iSport i den første sesongen av GP2 Asia, hvor Senna oppnådde to andreplasser i løp og en femteplass i sammendraget.

GP2-sesongen 2008 startet med en andreplass for Senna i Spania. I sprintløpet i Istanbul kolliderte Senna med en løs hund, som resulterte i at hjulopphenget på bilen ble skadet og han måtte bryte løpet. Senna selv kom uskadet fra hendelsen, men hunden ble drept. I hovedløpet i Monaco fikk han sin andre GP2-seier, på dagen 15 år siden hans onkel Ayrton tok sin siste F1-seier i fyrstedømmet. Seieren førte han også til topps i poengsammendraget og han etablerte seg som en seriøs utfordrer til mesterskapstittelen. Men til tross for ytterligere en seier, i sprintløpet på Silverstone, og i alt seks pallplasseringer, måtte han til slutt se seg slått av Giorgio Pantano, som tok GP2-tittelen 8 poeng foran Senna.

Formel 1[rediger | rediger kilde]

Testing og uvisshet hos Honda (2009)[rediger | rediger kilde]

I november 2008 gjennomførte Senna tester for Formel 1-teamet til den japanske bilprodusenten Honda, med et førersete for 2009 som mål. Honda vurderte brasilianeren under deres første vintertest på Circuit de Catalunya 17–19. november. Testprogrammet begynte med at han fikk gjøre seg kjent med Hondas RA108-bil og dens systemer, før han startet på et fullt program hvor teamets hensikt var å evaluere hans prestasjoner, tekniske dyktighet og evne til å arbeide innen en stor team-organisasjon.

I løpet av de tre dagene testen varte oppnådde han bedre tider enn sin landsmann og direkte konkurrent Lucas di Grassi, og kom innen 0,3 sekunder av den daværende Hondaføreren Jenson Button. Men Hondas kunngjøring senere på året om at de ville trekke seg fra Formel 1 med umiddelbar virkning som følge av finanskrisen, lot til å ha betydelig minsket hans muligheter for et førersete i Formel 1 i 2009, med mindre det kunne finnes en kjøper til teamet før sesongstarten i mars. Hvis teamet kom til startgriden i 2009 var det ventet at Senna skulle bli dets andrefører.[6] Men i mars 2009, kun få uker før 2009-sesongen skulle starte, ble det annonsert at Rubens Barrichello hadde skrevet ny kontrakt med Brawn GP, som hadde overtatt Hondas F1-team.[7]

Da Senna innså at målsetningen om et Formel 1-sete i 2009 ikke lot seg realisere, begynte han å se seg om etter andre muligheter til å holde seg i racingform for å være best mulig forberedt til forhandlinger om et F1-sete i 2010. Han var først aktuell for DTM,[8] og gjennomførte i mars 2009 de første testene for AMG-Mercedes.[9] Senna bestemte seg imidlertid for ikke å signere for Mercedes for DTM-sesongen 2009 for «å fokusere helt og holdent på sine Formel 1-sjanser».[10][11]

Etter å ha testet i en LMP1-bil hos det franske racingteamet Oreca, skrev han kontrakt med dem for kjøring i Le Mans Series for 2009-sesongen.[12] Med Stéphane Ortelli som makker fullførte han det første løpet, 1000 km de Catalunya, på tredje plass.

Hispania (2010)[rediger | rediger kilde]

Senna kjører for Hispania Racing i Bahrains Grand Prix 2010, hans Formel 1-debut

30. oktober 2009 kunngjorde Senna at han hadde signert en avtale for å kjøre i Formel 1 i 2010,[13] og dagen etter bekreftet Adrián Campos at Senna skulle kjøre for Campos Meta.[14] Bruno Senna sa i et intervju med BBC at han foruten Campos Meta også hadde forhandlet med Manor GP og et eksisterende lag, men at han utelukkende av sentimentale årsaker ikke ønsket å kjøre for Lotus, ettersom det var med Team Lotus at hans onkel Ayrton Senna tok sin første seier. Han fortalte også BBC at «Det er viktig [for meg] å komme inn i F1 nå, ettersom muligheten kanskje vil gå tapt hvis det ikke skjer nå».[15]

Etter at Campos-teamet ble tatt over av José Ramón Carabante var det en stund uklart hvorvidt Senna fremdeles hadde setet. Den nye teamsjefen Colin Kolles uttalte at teamet ville måtte finne ekstra finansiering, gjennomgå den eksisterende driften, og etter hvert kunngjøre førerne, uten å nevne Senna. 2. mars 2010 annonserte Campos at teamet endret navn til Hispania Racing, og to dager senere ble Karun Chandhok bekreftet som Sennas teamkamerat.[16]

Etter ni løp ble Senna erstattet av Sakon Yamamoto for Storbritannias Grand Prix.[17] Senna returnerte til førersetet til det neste løpet, Tysklands Grand Prix, og Yamamoto erstattet i stedet Chandhok i teamets andre bil.

Den 7. januar 2011 kunngjorde HRT at Senna ikke skulle kjøre for dem i 2011-sesongen.[18]

Renault (2011)[rediger | rediger kilde]

Senna kjører en Renault under testing på Jerez vinteren 2011.

Den 31. januar 2011 ble Senna annonsert som test- og reservefører for Lotus Renault GP.[19] Den 9. februar bekreftet teamet at Senna skulle dele testingen med Nick Heidfeld på lørdag og søndag av firedagerstesten på Jerez. Dette var for å evaluere førerne for å forberede en erstatter for den skadede Robert Kubica for 2011-sesongen.[20] Heidfeld ble gitt setet den 16. februar 2011.[21] Den 24. juli 2011, etter Tysklands Grand Prix var ferdig, ble det bekreftet at Senna ville gjøre sin første opptreden i 2011-sesongen, og skulle kjøre i stedet for Heidfeld i den første treningsomgangen under Ungarns Grand Prix.[22]

Den 22. august rapporterte Eddie Jordan at Senna skulle erstatte Nick Heidfeld for resten av løpene i 2011-sesongen.[23] Den 24. august ble dette bekreftet av Renault.[24] I det første løpet, Belgias Grand Prix, gjennomførte Senna en meget god kvalifisering og fikk syvende startposisjon. I løpet hadde han imidlertid et sammenstøt med Jaime Alguersuari i første sving, som han senere også fikk en drive-through-straff for, og han avsluttet løpet på 13. plass.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Karriereoversikt[rediger | rediger kilde]

Sesong Mesterskap/Serie Team Løp Seire Poles R/runder Pallplass Poeng Plass
2004 Asian Formula Renault Challenge Shangsai FRD GT Tires Team 1 0 0  ? 1 n/a NC1
Formel BMW Storbritannia Carlin Motorsport 6 0 0 0 0 6 21.
2005 Britisk Formel 3 Räikkönen Robertson Racing 21 0 1 0 3 75 10.
Formel 3 Masters 1 0 0 0 0 n/a NC
Macaos Grand Prix 1 0 0 0 0 n/a NC
2006 Britisk Formel 3 Räikkönen Robertson Racing 22 5 3 5 9 229 3.
Formel 3 Masters 1 0 0 0 0 n/a 7.
Formel 3 Australias Grand Prix Bronte Rundle Motorsport 3 2 0  ? 3 n/a NC1
Porsche Carrera Cup Tyskland EMC Buchbinder ARAXA Racing 1 0 0 0 0 n/a NC1
Porsche Supercup Porsche AG 1 0 0 0 0 n/a NC1
2007 GP2 Arden International 21 1 0 0 3 34 8.
Ferrari Challenge Europe – Trofeo Pirelli Ferrari GB Dealer Team 2 2 2  ? 2 n/a NC1
Macaos Grand Prix Räikkönen Robertson Racing 1 0 0 0 0 n/a NC
2008 GP2 Asia iSport International 9 0 0 4 2 23 5.
GP2 20 2 3 0 6 64 2.
2009 Le Mans Series Team Oreca Matmut – AIM 3 0 0 0 2 12 8.
24-timersløpet på Le Mans 1 0 0 0 0 n/a NC
2010 Formel 1 Hispania Racing F1 Team 18 0 0 0 0 0 23.
2011 Formel 1 Lotus Renault GP 8 0 0 0 0 2 18.
2012 Formel 1 AT&T Williams 20 0 0 1 0 31 16.

Noter til tabellen:

  • Note 1: - Ettersom Senna var en gjestefører var han ikke berettiget til å score poeng.

Fullstendige GP2-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Plass Poeng
2007 Arden International BHR
1. løp

4
BHR
2. løp

8
ESP
1. løp

1
ESP
2. løp

4
MON
1. løp

11
FRA
1. løp

3
FRA
2. løp

7
GBR
1. løp

11
GBR
2. løp

10
EUR
1. løp

15
EUR
2. løp

Ret
HUN
1. løp

13
HUN
2. løp

12
TUR
1. løp

10
TUR
2. løp

6
ITA
1. løp

4
ITA
2. løp

3
BEL
1. løp

Ret
BEL
2. løp

8
VAL
1. løp

Ret
VAL
2. løp

14
8. 34
2008 iSport International ESP
1. løp

2
ESP
2. løp

4
TUR
1. løp

15
TUR
2. løp

Ret
MON
1. løp

1
MON
2. løp

5
FRA
1. løp

Ret
FRA
2. løp

5
GBR
1. løp

6
GBR
2. løp

1
GER
1. løp

4
GER
2. løp

3
HUN
1. løp

3
HUN
2. løp

3
EUR
1. løp

9
EUR
2. løp

Ret
BEL
1. løp

11
BEL
2. løp

Ret
ITA
1. løp

5
ITA
2. løp

9
2. 64

Fullstendige GP2 Asia-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Plass Poeng
2008 iSport International DUB1
1. løp

2
DUB1
2. løp

19
IDN
1. løp

7
IDN
2. løp

2
MAL
1. løp

Ret
MAL
2. løp

8
BHR
1. løp

4
BHR
2. løp

Ret
DUB2
1. løp

DSQ
DUB2
2. løp

11
5. 23

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Konstruktør Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Plass Poeng
2010 Hispania Racing
F1 Team
Hispania
F110
Cosworth
CA2010 2,4 V8
BHR
Ret
AUS
Ret
MAL
16
CHN
16
ESP
Ret
MON
Ret
TUR
Ret
CAN
Ret
EUR
20
GBR
 
GER
19
HUN
17
BEL
Ret
ITA
Ret
SIN
Ret
JPN
15
KOR
14
BRA
21
ABU
19
22. 0
2011 Lotus Renault GP Renault
R31
Renault
RS27 2,4 V8
AUS
 
MAL
 
CHN
 
TUR
 
ESP
 
MON
 
CAN
 
EUR
 
GBR
 
GER
 
HUN
TD
BEL
13
ITA
9
SIN
15
JPN
16
KOR
13
IND
12
ABU
16
BRA
17
18. 2
2012 AT&T
Williams
Williams
FW34
Renault
RS27 2,4 V8
AUS
161
MAL
6
CHN
7
BHR
22
ESP
Ret
MON
10
CAN
17
EUR
10
GBR
9
GER
17
HUN
7
BEL
12
ITA
10
SIN
181
JPN
14
KOR
15
IND
10
ABU
8
USA
10
BRA
Ret
16. 31

Noter til tabellen:

  • Note 1: - Brøt løpet, men ble klassifisert ettersom han hadde fullført over 90% av løpsdistansen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bruno Senna - more than just a famous name?». Formula1.com. Formula One Group. 12. november 2009. Besøkt 25. august 2011. 
  2. ^ Magasinet Autosport, 20. juli 2006, side 72
  3. ^ «Senna repeats Oz F3 triumph». crash.net. Crash Media Group. 1. april 2006. Besøkt 26. august 2011. 
  4. ^ «Senna targets F1 for 2009». Manipe F1. 30. oktober 2006. Besøkt 27. august 2011. 
  5. ^ «Chandhok and Senna sign for iSport». autosport.com. Haymarket Group. 19. desember 2007. Besøkt 27. august 2011. 
  6. ^ «Senna signs for Honda?». grandprix.com. 12. februar 2009. Besøkt 29. august 2011. 
  7. ^ «Barrichello secures new F1 deal». autosport.com. Haymarket Group. 3. mars 2009. Besøkt 29. august 2011. 
  8. ^ «Senna-Neffe flirtet mit Mercedes». rp-online.de. Rheinische Post. 4. mars 2009. Besøkt 27. august 2011. 
  9. ^ «Senna absolviert erfolgreichen Testtag im Mercedes». FOCUS Online. 18. mars 2009. Besøkt 27. august 2011. 
  10. ^ «Senna not part of Mercedes DTM team». autosport.com. Haymarket Group. 17. april 2009. Besøkt 29. august 2011. 
  11. ^ «DTM läuft ohne Senna». Kicker Online. Olympia-Verlag GmbH. 17. april 2009. Besøkt 27. august 2011. 
  12. ^ «Senna joins ORECA for Le Mans». autosport.com. Haymarket Publishing. 24. mars 2009. Besøkt 27. august 2011. 
  13. ^ «Campos set to announce Senna deal». autosport.com. Haymarket Group. 30. oktober 2009. Besøkt 28. august 2011. 
  14. ^ «Campos honoured to give Senna F1 slot». autosport.com. Haymarket Group. 31. oktober 2009. Besøkt 28. august 2011. 
  15. ^ «Senna seals F1 drive with Campos». BBC News. BBC. 31. oktober 2009. Besøkt 29. august 2011. 
  16. ^ «Chandhok announced as HRT driver». autosport.com. Haymarket Group. 4. mars 2010. Besøkt 28. august 2011. 
  17. ^ «Yamamoto to replace Senna in Britain». autosport.com. Haymarket Group. 8. juli 2010. Besøkt 28. august 2011. 
  18. ^ «Bruno Senna out of the running for Hispania second seat». bbc.co.uk. BBC. 7. januar 2011. Besøkt 28. august 2011. 
  19. ^ «Senna, Grosjean confirmed as Renault third drivers». formula1.com. Formula One Group. 31. januar 2011. Besøkt 28. august 2011. 
  20. ^ «Renault hand Nick Heidfeld Jerez test drive opportunity». BBC Sport. BBC. 9. februar 2011. Besøkt 28. august 2011. 
  21. ^ «Renault confirm Heidfeld as Kubica stand-in». formula1.com. Formula One Group. 16. februar 2011. Besøkt 28. august 2011. 
  22. ^ «Bruno Senna to drive for Renault in Hungary Practice». BBC Sport. BBC. 24. juli 2011. Besøkt 28. august 2011. 
  23. ^ «Bruno Senna replaces Nick Heidfeld at Renault, says Eddie Jordan». BBC Sport. BBC. 22. august 2011. Besøkt 28. august 2011. 
  24. ^ «Bruno Senna to race for Lotus Renault GP». lotusrenaultgp.com – Press Releases. Lotus Renault GP. 24. august 2011. Besøkt 28. august 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bruno Senna – bilder, video eller lyd


Konstruktører og førere i Formel 1-mesterskapet i 2012
Red Bull McLaren Ferrari Mercedes Lotus Force India Sauber Toro Rosso Williams Caterham HRT Marussia
Vettel
Webber
 
Button
Hamilton
 
Alonso
Massa
 
Schumacher
Rosberg
 
Räikkönen
Grosjean
d'Ambrosio
di Resta
Hülkenberg
 
Kobayashi
Pérez
 
Ricciardo
Vergne
 
Maldonado
Senna
 
Kovalainen
Petrov
 
de la Rosa
Karthikeyan
 
Glock
Pic