Formel 1-sesongen 1970

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1970 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1969 Neste: 1971
Jochen Rindt vant førermesterskapet i 1970 etter sin død.

Formel 1-sesongen 1970 var den 21. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 7. mars 1970 og ble avsluttet 25. oktober etter tretten løp. Dette er den eneste sesongen hvor førermesterskapstittelen er blitt utdelt posthumt. Mesterskapet ble vunnet av Jochen Rindt, som omkom under trening før Italias Grand Prix. Hans ledelse i mesterskapet var imidlertid så stor at han fremdeles lå på førsteplass ved sesongslutt. Konstruktørmesterskapet ble vunnet av Lotus-Ford. I løpet av året ble det også kjørt tre Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Den nye kileformede Lotus 72 var en meget innovativ bil, og Lotus' nye førstefører, østerrikeren Jochen Rindt, dominerte mesterskapet fram til han omkom under trening på Monza, der han krasjet inn i et dårlig installert autovern like før Parabolicakurven. Hans ledelse i mesterskapet var imidlertid så stor at ingen klarte å hente den inn, og Rindt vant dermed førermesterskapet posthumt, som den første og hittil eneste i motorsportens historie. Etter Rindts bortgang vant Jacky Ickx både Canadas og Mexicos Grand Prix, og sikret seg andreplassen i mesterskapet, etter at han kom tilbake til Ferrari fra Brabham. Hadde han vunnet USAs Grand Prix i stedet for den brasilianske nykommeren Emerson Fittipaldi ville Ickx passert Rindt og vunnet mesterskapet.

I henhold til Matras avtale med Simca ble Tyrrell for 1970 bedt om å bruke deres V12-motor i stedet for Cosworth DFV. Stewart testet Matras V12 og fant at den var underlegen i forhold til DFV-motoren. En stor del av Tyrrells inntekter kom fra Ford, og en annen betydelig andel kom fra det franske statseide oljeselskapet Elf, som hadde en avtale med Renault som utelukket støtte til en Simca-partner. De motstridende sponsoravtalene medførte dermed at Ken Tyrrell ikke hadde andre alternativer enn å kjøpe March 701-chassis som en midlertidig løsning mens han i hemmelighet utviklet sin egen bil. Den første Tyrrell-bilen minnet mye om Matra MS80.

Tysklands Grand Prix skulle etter de opprinnelige planene kjøres på Nürburgring. Som representant for Grand Prix Drivers' Association (GPDA) besøkte Jochen Rindt banen, og kom med en liste av krav for å gjøre den lange og farlige banen tryggere, men eierne av banen etterkom ikke disse kravene. På et GPDA-møte på et hotell i London etter minnegudstjenestene for Piers Courage og Bruce McLaren ble det holdt en avstemning for å avgjøre om man skulle kjøre der, og resultatet ble et nei til Nürburgring. Tysklands Grand Prix ble dermed i all hast flyttet til Hockenheimring, som allerede hadde blitt oppgradert til de nye sikkerhetsstandardene.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Sør-Afrika Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 7. mars Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Ford G Storbritannia Jackie Stewart Australia Jack Brabham
Storbritannia John Surtees
Rapport
2 Spania Spanias Grand Prix Jarama 19. april Storbritannia Jackie Stewart Storbritannia March-Ford D Australia Jack Brabham Australia Jack Brabham Rapport
3 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 10. mai Østerrike Jochen Rindt Storbritannia Lotus-Ford F Storbritannia Jackie Stewart Østerrike Jochen Rindt Rapport
4 Belgia Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 7. juni Mexico Pedro Rodríguez Storbritannia BRM D Storbritannia Jackie Stewart New Zealand Chris Amon Rapport
5 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 21. juni Østerrike Jochen Rindt Storbritannia Lotus-Ford F Østerrike Jochen Rindt Belgia Jacky Ickx Rapport
6 Frankrike Frankrikes Grand Prix Charade 5. juli Østerrike Jochen Rindt Storbritannia Lotus-Ford F Belgia Jacky Ickx Australia Jack Brabham Rapport
7 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Brands Hatch 18. juli Østerrike Jochen Rindt Storbritannia Lotus-Ford F Østerrike Jochen Rindt Australia Jack Brabham Rapport
8 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Hockenheimring 2. august Østerrike Jochen Rindt Storbritannia Lotus-Ford F Belgia Jacky Ickx Belgia Jacky Ickx Rapport
9 Østerrike Østerrikes Grand Prix Österreichring 16. august Belgia Jacky Ickx Italia Ferrari F Østerrike Jochen Rindt Belgia Jacky Ickx
Sveits Clay Regazzoni
Rapport
10 Italia Italias Grand Prix Monza 6. september Sveits Clay Regazzoni Italia Ferrari F Belgia Jacky Ickx Sveits Clay Regazzoni Rapport
11 Canada Canadas Grand Prix Mont-Tremblant 20. september Belgia Jacky Ickx Italia Ferrari F Storbritannia Jackie Stewart Sveits Clay Regazzoni Rapport
12 USA USAs Grand Prix Watkins Glen 4. oktober Brasil Emerson Fittipaldi Storbritannia Lotus-Ford F Belgia Jacky Ickx Belgia Jacky Ickx Rapport
13 Mexico Mexicos Grand Prix Hermanos Rodríguez 25. oktober Belgia Jacky Ickx Italia Ferrari F Sveits Clay Regazzoni Belgia Jacky Ickx Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1970.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Storbritannia Tyrrell Racing Organisation March-Ford 701 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D Storbritannia Jackie Stewart 1-10
Frankrike Johnny Servoz-Gavin 1-3
Frankrike François Cevert 5-13
Tyrrell-Ford 001 Storbritannia Jackie Stewart 11-13
Frankrike Equipe Matra Elf Matra MS120 Matra MS12 3,0 V12 G Frankrike Jean-Pierre Beltoise Alle
Frankrike Henri Pescarolo Alle
Storbritannia Bruce McLaren Motor Racing McLaren-Ford M14A
M14D
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G New Zealand Bruce McLaren 1-3
New Zealand Denny Hulme 1-3, 6-13
Storbritannia Peter Gethin 5, 8-13
USA Dan Gurney 5-7
McLaren-Alfa Romeo M7D
M14D
Alfa Romeo T33 3,0 V8 Italia Andrea de Adamich 2-3, 5-12
Italia Nanni Galli 10
Storbritannia Team Surtees McLaren-Ford M7C
M7A
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Storbritannia John Surtees 1-3, 5
Surtees-Ford TS7 Storbritannia John Surtees 7-13
Storbritannia Derek Bell 12
USA STP Corporation March-Ford 701 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F USA Mario Andretti 1-2, 7-9
Storbritannia Gold Leaf Team Lotus
Storbritannia Garvey Team Lotus
Storbritannia World Wide Racing
Lotus-Ford 49C
72A
72B
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Østerrike Jochen Rindt 1-10
Storbritannia John Miles 1-10
Spania Alex Soler-Roig 2, 4, 6
Brasil Emerson Fittipaldi 7-10, 12-13
Sverige Reine Wisell 12-13
Storbritannia Rob Walker Racing Team
Storbritannia Brooke Bond Oxo Racing - Rob Walker
Lotus-Ford 49C
72C
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Storbritannia Graham Hill 1-8, 10-13
Storbritannia Motor Racing Developments Ltd
Storbritannia Auto Motor und Sport
Brabham-Ford BT33 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Australia Jack Brabham Alle
Vest-Tyskland Rolf Stommelen Alle
Storbritannia March Engineering March-Ford 701 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F New Zealand Chris Amon Alle
Sveits Jo Siffert Alle
Italia Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 312B Ferrari 001 3,0 F12 F Belgia Jacky Ickx Alle
Italia Ignazio Giunti 4, 6, 9-10
Sveits Clay Regazzoni 5, 7-13
Storbritannia Owen Racing Organisation
Storbritannia Yardley Team BRM
BRM P153
P139
BRM P142 3,0 V12 D Storbritannia Jackie Oliver Alle
Mexico Pedro Rodríguez Alle
Canada George Eaton 1-3, 5-7, 9-12
Storbritannia Peter Westbury 12
Storbritannia Frank Williams Racing Cars De Tomaso-Ford 505 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D Storbritannia Piers Courage 1-5
Storbritannia Brian Redman 7-8
Australia Tim Schenken 9-12
Rhodesia Team Gunston Lotus-Ford 49 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D Rhodesia John Love 1
Brabham-Ford BT26A G Sør-Afrika Peter de Klerk 1
Sør-Afrika Scuderia Scribante Lotus-Ford 49C Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Sør-Afrika Dave Charlton 1
Storbritannia Antique Automobiles Racing Team
Storbritannia Colin Crabbe Racing
March-Ford 701 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Sverige Ronnie Peterson 3-8, 10-12
Storbritannia Tom Wheatcroft Racing Brabham-Ford BT26A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Storbritannia Derek Bell 4
Sveits Silvio Moser Racing Team Bellasi-Ford F1 70 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Sveits Silvio Moser 5-6, 8-10
USA Pete Lovely Volkswagen Inc. Lotus-Ford 49B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F USA Pete Lovely 5-7, 12
Vest-Tyskland Hubert Hahne March-Ford 701 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Vest-Tyskland Hubert Hahne 8
Sverige Ecurie Bonnier McLaren-Ford M7C Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Sverige Joakim Bonnier 10, 12
USA Gus Hutchison Brabham-Ford BT26A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G USA Gus Hutchison 12

Sluttresultater 1970[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste resultatene av de syv første løpene og de fem beste resultatene fra de siste seks løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører RSA
Sør-Afrika
ESP
Spania
MON
Monaco
BEL
Belgia
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
1 Østerrike Jochen Rindt 13 Ret 1 Ret 1 1 1 1 Ret DNS 45
2 Belgia Jacky Ickx Ret Ret Ret 8 3 Ret Ret 2 1 Ret 1 4 1 40
3 Sveits Clay Regazzoni 4 4 Ret 2 1 2 13 2 33
4 New Zealand Denny Hulme 2 Ret 4 4 3 3 Ret 4 Ret 7 3 27
5 Storbritannia Jackie Stewart 3 1 Ret Ret 2 9 Ret Ret Ret 2 Ret Ret Ret 25
6 Australia Jack Brabham 1 Ret 2 Ret 11 3 2 Ret 13 Ret Ret 10 Ret 25
7 Mexico Pedro Rodríguez 9 Ret 6 1 10 Ret Ret Ret 4 Ret 4 2 6 23
8 New Zealand Chris Amon Ret Ret Ret 2 Ret 2 5 Ret 8 7 3 5 4 23
9 Frankrike Jean-Pierre Beltoise 4 Ret Ret 3 5 13 Ret Ret 6 3 8 Ret 5 16
10 Brasil Emerson Fittipaldi 8 4 15 DNS 1 Ret 12
11 Vest-Tyskland Rolf Stommelen Ret Ret DNQ 5 DNQ 7 DNS 5 3 5 Ret 12 Ret 10
12 Frankrike Henri Pescarolo 7 Ret 3 6 8 5 Ret 6 14 Ret 7 8 9 8
13 Storbritannia Graham Hill 6 4 5 Ret NC 10 6 Ret DNS NC Ret Ret 7
14 New Zealand Bruce McLaren Ret 2 Ret 6
15 Sverige Reine Wisell 3 NC 4
16 USA Mario Andretti Ret 3 Ret Ret Ret 4
17 Italia Ignazio Giunti 4 14 7 Ret 3
18 Storbritannia John Surtees Ret Ret Ret 6 Ret 9 Ret Ret 5 Ret 8 3
19 Storbritannia John Miles 5 DNQ DNQ Ret 7 8 Ret Ret Ret DNS 2
20 Storbritannia Jackie Oliver Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret NC Ret 7 2
21 Frankrike Johnny Servoz-Gavin Ret 5 DNQ 2
22 Frankrike François Cevert Ret 11 7 7 Ret 6 9 Ret Ret 1
23 Storbritannia Peter Gethin Ret Ret 10 NC 6 14 Ret 1
24 USA Dan Gurney Ret 6 Ret 1
25 Storbritannia Derek Bell Ret 6 1
Sveits Jo Siffert 10 DNQ 8 7 Ret Ret Ret 8 9 Ret Ret 9 Ret 0
Sverige Ronnie Peterson 7 NC 9 Ret 9 Ret Ret NC 11 0
Italia Andrea de Adamich DNQ DNQ DNQ NC DNS DNQ 12 8 Ret DNQ 0
Rhodesia John Love 8 0
Canada George Eaton Ret DNQ DNQ Ret 12 Ret 11 Ret 10 Ret 0
Sør-Afrika Peter de Klerk 11 0
Sør-Afrika Dave Charlton 12 0
Storbritannia Piers Courage Ret DNS NC Ret Ret 0
Australia Tim Schenken Ret Ret NC Ret 0
USA Pete Lovely DNQ DNQ NC DNQ 0
Sveits Silvio Moser DNQ DNQ DNQ Ret DNQ 0
Sverige Jo Bonnier DNQ Ret 0
USA Gus Hutchison Ret 0
Spania Alex Soler-Roig DNQ DNS DNQ 0
Storbritannia Brian Redman DNS DNS DNQ 0
Vest-Tyskland Hubert Hahne DNQ 0
Italia Nanni Galli DNQ 0
Storbritannia Peter Westbury DNQ 0
Nr Fører RSA
Sør-Afrika
ESP
Spania
MON
Monaco
BEL
Belgia
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste resultatene av de syv første løpene og de fem beste resultatene fra de siste seks løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør RSA
Sør-Afrika
ESP
Spania
MON
Monaco
BEL
Belgia
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
1 Storbritannia Lotus-Ford 5 4 1 Ret 1 1 1 1 15 DNS NC 1 NC 59
2 Italia Ferrari Ret Ret Ret 4 3 14 4 2 1 1 1 4 1 52 (55)
3 Storbritannia March-Ford 3 1 7 2 2 2 5 7 8 2 3 5 4 48
4 Storbritannia Brabham-Ford 1 Ret 2 5 11 3 2 5 3 5 Ret 10 Ret 35
5 Storbritannia McLaren-Ford 2 2 4 6 4 3 3 10 4 6 7 3 35
6 Storbritannia BRM 9 Ret 6 1 10 12 Ret Ret 4 Ret 4 2 6 23
7 Frankrike Matra 4 Ret 3 3 5 5 Ret 6 6 3 7 8 5 23
8 Storbritannia Surtees-Ford Ret 9 Ret Ret 5 6 8 3
Storbritannia McLaren-Alfa Romeo DNQ DNQ DNQ NC DNS DNQ 12 8 Ret DNQ 0
Italia De Tomaso-Ford Ret DNS NC Ret Ret DNS DNQ Ret Ret NC Ret 0
Storbritannia Tyrrell-Ford Ret Ret Ret 0
Sveits Bellasi-Ford DNQ DNQ DNQ Ret DNQ 0
Nr Konstruktør RSA
Sør-Afrika
ESP
Spania
MON
Monaco
BEL
Belgia
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1970, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannia V Race of Champions Brands Hatch 22. mars Storbritannia Jackie Stewart Storbritannia March-Cosworth Rapport
Storbritannia XXII BRDC International Trophy Silverstone 26. april New Zealand Chris Amon Storbritannia March-Cosworth Rapport
Storbritannia XVII International Gold Cup Oulton Park 22. august Storbritannia John Surtees Storbritannia Surtees-Cosworth Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1970 in Formula One – bilder, video eller lyd