Formel 1-sesongen 1969

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1969 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1968 Neste: 1970

Formel 1-sesongen 1969 var den 20. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 1. mars 1969 og ble avsluttet 19. oktober etter elleve løp. Jackie Stewart vant sitt første verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Matra-Ford. I løpet av året ble det også kjørt fire Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

En McLaren M7C med høyt monterte vinger fra begynnelsen av 1969-sesongen.

Matra trakk sitt eget fabrikksteam fra 1969-sesongen og fokuserte i stedet på sitt partnerskap med Ken Tyrrell og hans Matra International-team, som kjørte Matra-chassis med Ford Cosworth DFV-motorer. Jackie Stewart vant lett førermesterskapet med den nye Matra MS80, som rettet opp de fleste av svakhetene til MS10-chassiset. Stewarts tittel var den første som ble vunnet av et fransk chassis, og det eneste som er vunnet av et chassis bygget i Frankrike. Det var en spektakulær prestasjon av en konstruktør som kom inn i Formel 1 først året før.

Jacky Ickx hadde en sterk andre halvdel av sesongen for Brabham, med seier i Tyskland og Canada, etter at Jack Brabham havnet på sidelinja etter en ulykke under testing. Ickx fullførte på andreplass i førermesterskapet med 37 poeng mot Jackie Stewarts 63.

Etter flere hendelser hvor vinger, stag eller hjuloppheng (som de var festet til) kollapset, ble vinger forbudt fra Monaco i 1969. De ble gjeninnført senere i sesongen, men ble da begrenset i størrelse og høyde, og måtte være festet direkte til chassiset i en fast posisjon.

Sesongen så også en kortvarig fornyet interesse for firehjulstrekk, som følge av flere regnværsløp forrige sesong. I Storbritannias Grand Prix stilte fire slike biler til start, og Johnny Servoz-Gavin ble den første og eneste føreren til å ta mesterskapspoeng med en firehjulsdrevet Formel 1-bil, da han kom på sjetteplass i Canadas Grand Prix med en Matra MS84. Brede dekk og marktrykk viste seg raskt å være bedre metoder for å øke grepet, og teknologien ble stort sett forlatt, selv om Lotus fortsatte å eksperimentere med ideen ennå noen år.

Belgias Grand Prix på Spa-Francorchamps ble boikottet av mange av førerne på grunn av den ekstremt farlige banen. Jackie Stewart foretok en grundig inspeksjon av Spa og forlangte at det ble gjort endringer på banen som eierne ikke var villige til å betale for, så løpet ble boikottet og til slutt kansellert. Spa kom tilbake på kalenderen i 1970 etter at det ble montert autovern rundt banen.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Sør-Afrika Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 1. mars Storbritannia Jackie Stewart Frankrike Matra-Ford D Australia Jack Brabham Storbritannia Jackie Stewart Rapport
2 Spania Spanias Grand Prix Montjuïc 4. mai Storbritannia Jackie Stewart Frankrike Matra-Ford D Østerrike Jochen Rindt Østerrike Jochen Rindt Rapport
3 Monaco Monacos Grand Prix Monaco 18. mai Storbritannia Graham Hill Storbritannia Lotus-Ford F Storbritannia Jackie Stewart Storbritannia Jackie Stewart Rapport
4 Nederland Nederlands Grand Prix Zandvoort 21. juni Storbritannia Jackie Stewart Frankrike Matra-Ford D Østerrike Jochen Rindt Storbritannia Jackie Stewart Rapport
5 Frankrike Frankrikes Grand Prix Charade 6. juli Storbritannia Jackie Stewart Frankrike Matra-Ford D Storbritannia Jackie Stewart Storbritannia Jackie Stewart Rapport
6 Storbritannia Storbritannias Grand Prix Silverstone 19. juli Storbritannia Jackie Stewart Frankrike Matra-Ford D Østerrike Jochen Rindt Storbritannia Jackie Stewart Rapport
7 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix Nürburgring 3. august Belgia Jacky Ickx Storbritannia Brabham-Ford G Belgia Jacky Ickx Belgia Jacky Ickx Rapport
8 Italia Italias Grand Prix Monza 7. september Storbritannia Jackie Stewart Frankrike Matra-Ford D Østerrike Jochen Rindt Frankrike Jean-Pierre Beltoise Rapport
9 Canada Canadas Grand Prix Mosport Park 20. september Belgia Jacky Ickx Storbritannia Brabham-Ford G Belgia Jacky Ickx Belgia Jacky Ickx
Australia Jack Brabham
Rapport
10 USA USAs Grand Prix Watkins Glen 5. oktober Østerrike Jochen Rindt Storbritannia Lotus-Ford F Østerrike Jochen Rindt Østerrike Jochen Rindt Rapport
11 Mexico Mexicos Grand Prix Hermanos Rodríguez 19. oktober New Zealand Denny Hulme Storbritannia McLaren-Ford G Australia Jack Brabham Belgia Jacky Ickx Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1969.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Storbritannia Gold Leaf Team Lotus Lotus-Ford 49B
63
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Storbritannia Graham Hill 1-10
Østerrike Jochen Rindt 1-2, 4-11
USA Mario Andretti 1, 7, 10
Storbritannia Richard Attwood 3
Storbritannia John Miles 5-6, 8-9, 11
Storbritannia Rob Walker/Jack Durlacher Racing Team Lotus-Ford 49B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Sveits Jo Siffert Alle
Storbritannia Bruce McLaren Motor Racing McLaren-Ford M7A
M7C
M9A
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G New Zealand Denny Hulme Alle
New Zealand Bruce McLaren Alle
Storbritannia Derek Bell 6
Storbritannia Matra International Matra-Ford MS10
MS80
MS84
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D Storbritannia Jackie Stewart Alle
Frankrike Jean-Pierre Beltoise Alle
Frankrike Johnny Servoz-Gavin 9-11
MS7 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D Frankrike Johnny Servoz-Gavin 7
Italia Scuderia Ferrari SpA SEFAC
USA North American Racing Team
Ferrari 312 Ferrari 255C 3,0 V12 F New Zealand Chris Amon 1-6
Mexico Pedro Rodríguez 6, 8-11
Italia Tino Brambilla 8
Storbritannia Owen Racing Organisation BRM P138
P133
P139
BRM P142 3,0 V12 D Storbritannia John Surtees 1-4, 6-11
Storbritannia Jackie Oliver 1-4, 6-11
Canada Bill Brack 9
Canada George Eaton 10-11
Storbritannia Reg Parnell Racing BRM P126 BRM P142 3,0 V12 G Mexico Pedro Rodríguez 1-3
Storbritannia Motor Racing Developments Ltd Brabham-Ford BT26A
BT26
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Australia Jack Brabham 1-4, 8-11
Belgia Jacky Ickx Alle
Rhodesia Team Gunston Lotus-Ford 49 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D Rhodesia John Love 1
Brabham-Repco BT24 Repco 620 3,0 V8 F Rhodesia Sam Tingle 1
Sør-Afrika Team Lawson McLaren-Ford M7A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D Sør-Afrika Basil van Rooyen 1
Sør-Afrika Jack Holme Brabham-Repco BT20 Repco 620 3,0 V8 G Sør-Afrika Peter de Klerk 1
Storbritannia Frank Williams Racing Cars Brabham-Ford BT26A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D Storbritannia Piers Courage 2-11
BT30 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D Storbritannia Richard Attwood 7
Storbritannia Antique Automobiles Cooper-Maserati T86B Maserati 10/F1 3,0 V12 G Storbritannia Vic Elford 3
McLaren-Ford M7B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 4-7
Sveits Silvio Moser Racing Team Brabham-Ford BT24 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Sveits Silvio Moser 3-5, 8-11
Sverige Ecurie Bonnier Lotus-Ford 63
49B
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Sverige Joakim Bonnier 6-7
Vest-Tyskland Ahrens Racing Team Brabham-Ford BT30 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D Vest-Tyskland Kurt Ahrens, Jr. 7
USA Roy Winkelmann Racing Lotus-Ford 59B Ford Cosworth FVA 1,6 L4 F Vest-Tyskland Hans Herrmann 7
Vest-Tyskland Rolf Stommelen 7
Vest-Tyskland Bayerische Motoren Werke AG BMW 269 BMW M12/1 1,6 L4 D Vest-Tyskland Hubert Hahne 7
Vest-Tyskland Gerhard Mitter 7
Østerrike Dieter Quester 7
Frankrike Matra Sports Matra-Ford MS7 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D Frankrike Henri Pescarolo 7
Italia Tecno Racing Team Tecno-Ford TF69 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D Frankrike François Cevert 7
Sveits Squadra Tartaruga Brabham-Ford BT23C Ford Cosworth FVA 1,6 L4 F Sveits Xavier Perrot 7
Storbritannia Felday Engineering Ltd Brabham-Ford BT30 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 F Storbritannia Peter Westbury 7
USA Pete Lovely Volkswagen Inc. Lotus-Ford 49B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F USA Pete Lovely 9-11
Canada Paul Seitz Brabham-Climax BT23B Climax FPF 2,8 L4 D Canada John Cordts 9
Canada John Maryon Eagle-Climax T1F Climax FPF 2,8 L4 F Canada Al Pease 9
  • Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix.

Sluttresultater 1969[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører RSA
Sør-Afrika
ESP
Spania
MON
Monaco
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
1 Storbritannia Jackie Stewart 1 1 Ret 1 1 1 2 1 Ret Ret 4 63
2 Belgia Jacky Ickx Ret 6 Ret 5 3 2 1 10 1 Ret 2 37
3 New Zealand Bruce McLaren 5 2 5 Ret 4 3 3 4 5 DNS DNS 26
4 Østerrike Jochen Rindt Ret Ret Ret Ret 4 Ret 2 3 1 Ret 22
5 Frankrike Jean-Pierre Beltoise 6 3 Ret 8 2 9 121 3 4 Ret 5 21
6 New Zealand Denny Hulme 3 4 6 4 8 Ret Ret 7 Ret Ret 1 20
7 Storbritannia Graham Hill 2 Ret 1 7 6 7 4 9 Ret Ret 19
8 Storbritannia Piers Courage Ret 2 Ret Ret 5 Ret 5 Ret 2 10 16
9 Sveits Jo Siffert 4 Ret 3 2 9 8 111 8 Ret Ret Ret 15
10 Australia Jack Brabham Ret Ret Ret 6 Ret 2 4 3 14
11 Storbritannia John Surtees Ret 5 Ret 9 Ret DNS NC Ret 3 Ret 6
12 New Zealand Chris Amon Ret Ret Ret 3 Ret Ret 4
13 Storbritannia Richard Attwood 4 3
14 Storbritannia Vic Elford 7 10 5 6 Ret 3
15 Mexico Pedro Rodríguez Ret Ret Ret Ret 6 Ret 5 7 3
16 Sveits Silvio Moser Ret Ret 7 Ret Ret 6 11 1
17 Storbritannia Jackie Oliver 7 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 6 1
18 Frankrike Johnny Servoz-Gavin 6 NC 8 1
Rhodesia Sam Tingle 8 0
USA Pete Lovely Ret 9 0
Storbritannia John Miles Ret 10 Ret Ret Ret 0
Canada Bill Brack NC 0
USA Mario Andretti Ret Ret Ret 0
Sverige Jo Bonnier Ret Ret 0
Canada George Eaton Ret Ret 0
Sør-Afrika Peter de Klerk NC 0
Sør-Afrika Basil van Rooyen Ret 0
Rhodesia John Love Ret 0
Storbritannia Derek Bell Ret 0
Canada John Cordts Ret 0
Canada Al Pease DSQ 0
Nr Fører RSA
Sør-Afrika
ESP
Spania
MON
Monaco
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Noter til tabellen:

  • Note 1: - I Tysklands Grand Prix ble femte til tiende plass på resultatlista besatt av Formel 2-biler. Førerne av disse bilene var imidlertid ikke berettiget til VM-poeng, så poengene for femte og sjetteplass ble gitt til førerne på ellevte og tolvte plass på resultatlista.

Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør RSA
Sør-Afrika
ESP
Spania
MON
Monaco
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng
1 Frankrike Matra-Ford 1 1 Ret 1 1 1 2 1 4 NC 4 66
2 Storbritannia Brabham-Ford Ret 6 2 5 3 2 1 5 1 2 2 49 (51)
3 Storbritannia Lotus-Ford 2 Ret 1 2 6 4 4 2 3 1 9 47
4 Storbritannia McLaren-Ford 3 2 5 4 4 3 3 4 5 Ret 1 38 (40)
5 Storbritannia BRM 7 5 Ret 9 Ret DNS NC NC 3 6 7
6 Italia Ferrari Ret Ret Ret 3 Ret Ret 6 Ret 5 7 7
Storbritannia Cooper-Maserati 7 0
Storbritannia Brabham-Repco 8 0
Storbritannia Brabham-Climax Ret 0
USA Eagle-Climax DSQ 0
Nr Konstruktør RSA
Sør-Afrika
ESP
Spania
MON
Monaco
NED
Nederland
FRA
Frankrike
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
ITA
Italia
CAN
Canada
USA
USA
MEX
Mexico
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1969, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannia IV Race of Champions Brands Hatch 16. mars Storbritannia Jackie Stewart Frankrike Matra-Cosworth Rapport
Storbritannia XXI BRDC International Trophy Silverstone 30. mars Australia Jack Brabham Storbritannia Brabham-Cosworth Rapport
Spania Madrid Grand Prix Jarama 13. april Storbritannia Keith Holland Storbritannia Lola-Chevrolet Rapport
Storbritannia XVI International Gold Cup Oulton Park 16. august Belgia Jacky Ickx Storbritannia Brabham-Cosworth Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1969 in Formula One – bilder, video eller lyd