Formel 1-sesongen 1969

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FIA Formel 1-sesongen 1969
Forrige: 1968 Neste: 1970

Formel 1-sesongen 1969 var den 20. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 1. mars 1969 og ble avsluttet 19. oktober etter elleve løp. Jackie Stewart vant sitt første verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Matra-Ford. I løpet av året ble det også kjørt fire Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

En McLaren M7C med høyt monterte vinger fra begynnelsen av 1969-sesongen.

Matra trakk sitt eget fabrikksteam fra 1969-sesongen og fokuserte i stedet på sitt partnerskap med Ken Tyrrell og hans Matra International-team, som kjørte Matra-chassis med Ford Cosworth DFV-motorer. Jackie Stewart vant lett førermesterskapet med den nye Matra MS80, som rettet opp de fleste av svakhetene til MS10-chassiset. Stewarts tittel var den første som ble vunnet av et fransk chassis, og det eneste som er vunnet av et chassis bygget i Frankrike. Det var en spektakulær prestasjon av en konstruktør som kom inn i Formel 1 først året før.

Jacky Ickx hadde en sterk andre halvdel av sesongen for Brabham, med seier i Tyskland og Canada, etter at Jack Brabham havnet på sidelinja etter en ulykke under testing. Ickx fullførte på andreplass i førermesterskapet med 37 poeng mot Jackie Stewarts 63.

Etter flere hendelser hvor vinger, stag eller hjuloppheng (som de var festet til) kollapset, ble vinger forbudt fra Monaco i 1969. De ble gjeninnført senere i sesongen, men ble da begrenset i størrelse og høyde, og måtte være festet direkte til chassiset i en fast posisjon.

Sesongen så også en kortvarig fornyet interesse for firehjulstrekk, som følge av flere regnværsløp forrige sesong. I Storbritannias Grand Prix stilte fire slike biler til start, og Johnny Servoz-Gavin ble den første og eneste føreren til å ta mesterskapspoeng med en firehjulsdrevet Formel 1-bil, da han kom på sjetteplass i Canadas Grand Prix med en Matra MS84. Brede dekk og marktrykk viste seg raskt å være bedre metoder for å øke grepet, og teknologien ble stort sett forlatt, selv om Lotus fortsatte å eksperimentere med ideen ennå noen år.

Belgias Grand Prix på Spa-Francorchamps ble boikottet av mange av førerne på grunn av den ekstremt farlige banen. Jackie Stewart foretok en grundig inspeksjon av Spa og forlangte at det ble gjort endringer på banen som eierne ikke var villige til å betale for, så løpet ble boikottet og til slutt kansellert. Spa kom tilbake på kalenderen i 1970 etter at det ble montert autovern rundt banen.

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Sør-Afrikas flagg Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 1. mars Storbritannias flagg Jackie Stewart Frankrikes flagg Matra-Ford D Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Jackie Stewart Rapport
2 Spanias flagg Spanias Grand Prix Montjuïc 4. mai Storbritannias flagg Jackie Stewart Frankrikes flagg Matra-Ford D Østerrikes flagg Jochen Rindt Østerrikes flagg Jochen Rindt Rapport
3 Monacos flagg Monacos Grand Prix Monaco 18. mai Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg Lotus-Ford F Storbritannias flagg Jackie Stewart Storbritannias flagg Jackie Stewart Rapport
4 Nederlands flagg Nederlands Grand Prix Zandvoort 21. juni Storbritannias flagg Jackie Stewart Frankrikes flagg Matra-Ford D Østerrikes flagg Jochen Rindt Storbritannias flagg Jackie Stewart Rapport
5 Frankrikes flagg Frankrikes Grand Prix Charade 6. juli Storbritannias flagg Jackie Stewart Frankrikes flagg Matra-Ford D Storbritannias flagg Jackie Stewart Storbritannias flagg Jackie Stewart Rapport
6 Storbritannias flagg Storbritannias Grand Prix Silverstone 19. juli Storbritannias flagg Jackie Stewart Frankrikes flagg Matra-Ford D Østerrikes flagg Jochen Rindt Storbritannias flagg Jackie Stewart Rapport
7 Vest-Tysklands flagg Tysklands Grand Prix Nürburgring 3. august Belgias flagg Jacky Ickx Storbritannias flagg Brabham-Ford G Belgias flagg Jacky Ickx Belgias flagg Jacky Ickx Rapport
8 Italias flagg Italias Grand Prix Monza 7. september Storbritannias flagg Jackie Stewart Frankrikes flagg Matra-Ford D Østerrikes flagg Jochen Rindt Frankrikes flagg Jean-Pierre Beltoise Rapport
9 Canadas flagg Canadas Grand Prix Mosport Park 20. september Belgias flagg Jacky Ickx Storbritannias flagg Brabham-Ford G Belgias flagg Jacky Ickx Belgias flagg Jacky Ickx
Australias flagg Jack Brabham
Rapport
10 USAs flagg USAs Grand Prix Watkins Glen 5. oktober Østerrikes flagg Jochen Rindt Storbritannias flagg Lotus-Ford F Østerrikes flagg Jochen Rindt Østerrikes flagg Jochen Rindt Rapport
11 Mexicos flagg Mexicos Grand Prix Hermanos Rodríguez 19. oktober New Zealands flagg Denny Hulme Storbritannias flagg McLaren-Ford G Australias flagg Jack Brabham Belgias flagg Jacky Ickx Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1969.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Storbritannias flagg Gold Leaf Team Lotus Lotus-Ford 49B
63
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Storbritannias flagg Graham Hill 1-10
Østerrikes flagg Jochen Rindt 1-2, 4-11
USAs flagg Mario Andretti 1, 7, 10
Storbritannias flagg Richard Attwood 3
Storbritannias flagg John Miles 5-6, 8-9, 11
Storbritannias flagg Rob Walker/Jack Durlacher Racing Team Lotus-Ford 49B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Sveits’ flagg  Jo Siffert Alle
Storbritannias flagg Bruce McLaren Motor Racing McLaren-Ford M7A
M7C
M9A
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G New Zealands flagg Denny Hulme Alle
New Zealands flagg Bruce McLaren Alle
Storbritannias flagg Derek Bell 6
Storbritannias flagg Matra International Matra-Ford MS10
MS80
MS84
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D Storbritannias flagg Jackie Stewart Alle
Frankrikes flagg Jean-Pierre Beltoise Alle
Frankrikes flagg Johnny Servoz-Gavin 9-11
MS7 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D Frankrikes flagg Johnny Servoz-Gavin 7
Italias flagg Scuderia Ferrari SpA SEFAC
USAs flagg North American Racing Team
Ferrari 312 Ferrari 255C 3,0 V12 F New Zealands flagg Chris Amon 1-6
Mexicos flagg Pedro Rodríguez 6, 8-11
Italias flagg Tino Brambilla 8
Storbritannias flagg Owen Racing Organisation BRM P138
P133
P139
BRM P142 3,0 V12 D Storbritannias flagg John Surtees 1-4, 6-11
Storbritannias flagg Jackie Oliver 1-4, 6-11
Canadas flagg Bill Brack 9
Canadas flagg George Eaton 10-11
Storbritannias flagg Reg Parnell Racing BRM P126 BRM P142 3,0 V12 G Mexicos flagg Pedro Rodríguez 1-3
Storbritannias flagg Motor Racing Developments Ltd Brabham-Ford BT26A
BT26
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Australias flagg Jack Brabham 1-4, 8-11
Belgias flagg Jacky Ickx Alle
Rhodesias flagg Team Gunston Lotus-Ford 49 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D Rhodesias flagg John Love 1
Brabham-Repco BT24 Repco 620 3,0 V8 F Rhodesias flagg Sam Tingle 1
Sør-Afrikas flagg Team Lawson McLaren-Ford M7A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D Sør-Afrikas flagg Basil van Rooyen 1
Sør-Afrikas flagg Jack Holme Brabham-Repco BT20 Repco 620 3,0 V8 G Sør-Afrikas flagg Peter de Klerk 1
Storbritannias flagg Frank Williams Racing Cars Brabham-Ford BT26A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 D Storbritannias flagg Piers Courage 2-11
BT30 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D Storbritannias flagg Richard Attwood 7
Storbritannias flagg Antique Automobiles Cooper-Maserati T86B Maserati 10/F1 3,0 V12 G Storbritannias flagg Vic Elford 3
McLaren-Ford M7B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 4-7
Sveits’ flagg  Silvio Moser Racing Team Brabham-Ford BT24 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G Sveits’ flagg  Silvio Moser 3-5, 8-11
Sveriges flagg Ecurie Bonnier Lotus-Ford 63
49B
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F Sveriges flagg Joakim Bonnier 6-7
Vest-Tysklands flagg Ahrens Racing Team Brabham-Ford BT30 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D Vest-Tysklands flagg Kurt Ahrens, Jr. 7
USAs flagg Roy Winkelmann Racing Lotus-Ford 59B Ford Cosworth FVA 1,6 L4 F Vest-Tysklands flagg Hans Herrmann 7
Vest-Tysklands flagg Rolf Stommelen 7
Vest-Tysklands flagg Bayerische Motoren Werke AG BMW 269 BMW M12/1 1,6 L4 D Vest-Tysklands flagg Hubert Hahne 7
Vest-Tysklands flagg Gerhard Mitter 7
Østerrikes flagg Dieter Quester 7
Frankrikes flagg Matra Sports Matra-Ford MS7 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D Frankrikes flagg Henri Pescarolo 7
Italias flagg Tecno Racing Team Tecno-Ford TF69 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 D Frankrikes flagg François Cevert 7
Sveits’ flagg  Squadra Tartaruga Brabham-Ford BT23C Ford Cosworth FVA 1,6 L4 F Sveits’ flagg  Xavier Perrot 7
Storbritannias flagg Felday Engineering Ltd Brabham-Ford BT30 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 F Storbritannias flagg Peter Westbury 7
USAs flagg Pete Lovely Volkswagen Inc. Lotus-Ford 49B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 F USAs flagg Pete Lovely 9-11
Canadas flagg Paul Seitz Brabham-Climax BT23B Climax FPF 2,8 L4 D Canadas flagg John Cordts 9
Canadas flagg John Maryon Eagle-Climax T1F Climax FPF 2,8 L4 F Canadas flagg Al Pease 9
  • Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix.

Sluttresultater 1969[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører RSA
Sør-Afrikas flagg
ESP
Spanias flagg
MON
Monacos flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
Poeng
1 Storbritannias flagg Jackie Stewart 1 1 Ret 1 1 1 2 1 Ret Ret 4 63
2 Belgias flagg Jacky Ickx Ret 6 Ret 5 3 2 1 10 1 Ret 2 37
3 New Zealands flagg Bruce McLaren 5 2 5 Ret 4 3 3 4 5 DNS DNS 26
4 Østerrikes flagg Jochen Rindt Ret Ret Ret Ret 4 Ret 2 3 1 Ret 22
5 Frankrikes flagg Jean-Pierre Beltoise 6 3 Ret 8 2 9 121 3 4 Ret 5 21
6 New Zealands flagg Denny Hulme 3 4 6 4 8 Ret Ret 7 Ret Ret 1 20
7 Storbritannias flagg Graham Hill 2 Ret 1 7 6 7 4 9 Ret Ret 19
8 Storbritannias flagg Piers Courage Ret 2 Ret Ret 5 Ret 5 Ret 2 10 16
9 Sveits’ flagg  Jo Siffert 4 Ret 3 2 9 8 111 8 Ret Ret Ret 15
10 Australias flagg Jack Brabham Ret Ret Ret 6 Ret 2 4 3 14
11 Storbritannias flagg John Surtees Ret 5 Ret 9 Ret DNS NC Ret 3 Ret 6
12 New Zealands flagg Chris Amon Ret Ret Ret 3 Ret Ret 4
13 Storbritannias flagg Richard Attwood 4 3
14 Storbritannias flagg Vic Elford 7 10 5 6 Ret 3
15 Mexicos flagg Pedro Rodríguez Ret Ret Ret Ret 6 Ret 5 7 3
16 Sveits’ flagg  Silvio Moser Ret Ret 7 Ret Ret 6 11 1
17 Storbritannias flagg Jackie Oliver 7 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 6 1
18 Frankrikes flagg Johnny Servoz-Gavin 6 NC 8 1
Rhodesias flagg Sam Tingle 8 0
USAs flagg Pete Lovely Ret 9 0
Storbritannias flagg John Miles Ret 10 Ret Ret Ret 0
Canadas flagg Bill Brack NC 0
USAs flagg Mario Andretti Ret Ret Ret 0
Sveriges flagg Jo Bonnier Ret Ret 0
Canadas flagg George Eaton Ret Ret 0
Sør-Afrikas flagg Peter de Klerk NC 0
Sør-Afrikas flagg Basil van Rooyen Ret 0
Rhodesias flagg John Love Ret 0
Storbritannias flagg Derek Bell Ret 0
Canadas flagg John Cordts Ret 0
Canadas flagg Al Pease DSQ 0
Nr Fører RSA
Sør-Afrikas flagg
ESP
Spanias flagg
MON
Monacos flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Noter til tabellen:

  • Note 1: - I Tysklands Grand Prix ble femte til tiendeplass på resultatlista besatt av Formel 2-biler. Førerne av disse bilene var imidlertid ikke berettiget til VM-poeng, så poengene for femte og sjetteplass ble gitt til førerne på ellevte og tolvteplass på resultatlista.

Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør RSA
Sør-Afrikas flagg
ESP
Spanias flagg
MON
Monacos flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
Poeng
1 Frankrikes flagg Matra-Ford 1 1 Ret 1 1 1 2 1 4 NC 4 66
2 Storbritannias flagg Brabham-Ford Ret 6 2 5 3 2 1 5 1 2 2 49 (51)
3 Storbritannias flagg Lotus-Ford 2 Ret 1 2 6 4 4 2 3 1 9 47
4 Storbritannias flagg McLaren-Ford 3 2 5 4 4 3 3 4 5 Ret 1 38 (40)
5 Storbritannias flagg BRM 7 5 Ret 9 Ret DNS NC NC 3 6 7
6 Italias flagg Ferrari Ret Ret Ret 3 Ret Ret 6 Ret 5 7 7
Storbritannias flagg Cooper-Maserati 7 0
Storbritannias flagg Brabham-Repco 8 0
Storbritannias flagg Brabham-Climax Ret 0
USAs flagg Eagle-Climax DSQ 0
Nr Konstruktør RSA
Sør-Afrikas flagg
ESP
Spanias flagg
MON
Monacos flagg
NED
Nederlands flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
CAN
Canadas flagg
USA
USAs flagg
MEX
Mexicos flagg
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1969, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannias flagg IV Race of Champions Brands Hatch 16. mars Storbritannias flagg Jackie Stewart Frankrikes flagg Matra-Cosworth Rapport
Storbritannias flagg XXI BRDC International Trophy Silverstone 30. mars Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Brabham-Cosworth Rapport
Spanias flagg Madrid Grand Prix Jarama 13. april Storbritannias flagg Keith Holland Storbritannias flagg Lola-Chevrolet Rapport
Storbritannias flagg XVI International Gold Cup Oulton Park 16. august Belgias flagg Jacky Ickx Storbritannias flagg Brabham-Cosworth Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]