Liste over poengsystemer i Formel 1

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
I 2002 tok Michael Schumacher 144 av 170 maksimalt mulige mesterskapspoeng.

Dette er en liste over poengsystemer som er blitt benyttet i Formel 1-verdensmesterskapet. Poengsystemene brukes til å bestemme utfallet av FIA's verdensmesterskap for førere (siden 1950) og konstruktører (siden 1958) i Formel 1. Mesterskapstitlene tildeles hvert år til den føreren og konstruktøren som har vunnet flest mesterskapspoeng i løpet av sesongen.

I enkelte sesonger ble bare et visst antall av førerens beste resultater regnet inn i mesterskapssammendraget. Dette hadde størst betydning i 1988-sesongen, da McLaren-førerne Alain Prost og Ayrton Senna var dominerende. Prost fullførte 14 løp på enten første eller andre plass og brøt de andre to, mens Senna vant 8 løp mot Prosts 7, noe som betød at han kun trengte ytterligere 3 andreplasser for å sikre seg mesterskapet uavhengig av Prosts øvrige resultater. Dette medførte at selv om Prost tok et rekordhøyt antall poeng så ble likevel ikke mester. Et nytt system som regnet med poengene fra alle løpene ble innført i 1991, samtidig som vinneren fikk et ekstra poeng.

Det nåværende systemet ble innført til 2010-sesongen, og ble utformet for å gjøre det mulig for flere førere og team å vinne poeng jevnlig. Den reduserte relative avstanden i poeng mellom posisjonene betyr at pålitelighet og jevnhet over tid vanligvis er viktigere enn sluttstillingen i det enkelte løp.

Den mest dominante vinneren av førermesterskapet med hensyn til antall scorede poeng er Jim Clark, som oppnådde det maksimalt mulige 54 poeng (6 seire) i både 1963 og 1965. I nyere tid kom Michael Schumacher på seierspallen i samtlige løp i 2002-sesongen og scoret 144 av maksimalt 170 mulige poeng. Den mest dominante vinneren av konstruktørmesterskapet i nyere tid var McLaren i 1988, da de scoret 199 av maksimalt 240 mulige poeng og avsluttet sesongen 134 poeng foran sin nærmeste rival. I 2002 oppnådde Ferrari 221 poeng, like mange som alle de andre lagene til sammen.

Poengsystemer[rediger | rediger kilde]

Sesonger 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Raskeste runde Antall beste resultater medregnet i førermesterskapet Antall beste resultater medregnet i konstruktørmesterskapet Merknader
19501953 8 6 4 3 2 1 4 n/a [1][2]
1954 8 6 4 3 2 1 5 n/a [1][2][3]
1955 8 6 4 3 2 1 5 n/a [1][3][4]
19561957 8 6 4 3 2 1 5 n/a [1][3][4][5][6]
1958 8 6 4 3 2 1 6 Samme som i førermesterskapet [3][6][7][8][9]
1959 8 6 4 3 2 1 5 Samme som i førermesterskapet [3][8][9]
1960 8 6 4 3 2 1 6 Samme som i førermesterskapet [8]
19611962 9 6 4 3 2 1 5 Samme som i førermesterskapet [10][8]
19631965 9 6 4 3 2 1 6 Samme som i førermesterskapet [8]
1966 9 6 4 3 2 1 5 Samme som i førermesterskapet [6][8][11]
1967 9 6 4 3 2 1 9
(5 fra de første 6 løpene, 4 fra de siste 5)
Samme som i førermesterskapet [6][8][11]
1968 9 6 4 3 2 1 10
(5 fra de første 6 løpene, 5 fra de siste 6)
Samme som i førermesterskapet [8]
1969 9 6 4 3 2 1 9
(5 fra de første 6 løpene, 4 fra de siste 5)
Samme som i førermesterskapet [6][8]
1970 9 6 4 3 2 1 11
(6 fra de første 7 løpene, 5 fra de siste 6)
Samme som i førermesterskapet [8]
1971 9 6 4 3 2 1 9
(5 fra de første 6 løpene, 4 fra de siste 5)
Samme som i førermesterskapet [8]
1972 9 6 4 3 2 1 10
(5 fra de første 6 løpene, 5 fra de siste 6)
Samme som i førermesterskapet [8]
19731974 9 6 4 3 2 1 13
(7 fra de første 8 løpene, 6 fra de siste 7)
Samme som i førermesterskapet [8]
1975 9 6 4 3 2 1 12
(6 fra de første 7 løpene, 6 fra de siste 7)
Samme som i førermesterskapet [8][12]
1976 9 6 4 3 2 1 14
(7 fra de første 8 løpene, 7 fra de siste 8)
Samme som i førermesterskapet [8]
1977 9 6 4 3 2 1 15
(8 fra de første 9 løpene, 7 fra de siste 8)
Samme som i førermesterskapet [8]
1978 9 6 4 3 2 1 14
(7 fra de første 8 løpene, 7 fra de siste 8)
Samme som i førermesterskapet [8]
1979 9 6 4 3 2 1 8
(4 fra de første 7 løpene, 4 fra de siste 8)
Alle [12]
1980 9 6 4 3 2 1 10
(5 fra de første 7 løpene, 5 fra de siste 7)
Alle [12]
19811984 9 6 4 3 2 1 Alle Alle [12][13]
19851990 9 6 4 3 2 1 11 Alle [12][13]
19912002 10 6 4 3 2 1 Alle Alle [12]
20032009 10 8 6 5 4 3 2 1 Alle Alle [12]
2010 25 18 15 12 10 8 6 4 2 1 Alle Alle [12]

Merknader[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Konstruktørmesterskapet ble utdelt første gang i 1958.
  2. ^ a b Poeng for delte kjøringer ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver fører hadde kjørt.
  3. ^ a b c d e Poengene ble delt likt mellom førere som satte samme raskeste rundetid (et ekstremt eksempel skjedde i Storbritannias Grand Prix 1954 hvor syv førere satte samme raskeste rundetid, og hver av dem fikk 1/7 poeng).
  4. ^ a b Poeng for delte kjøringer ble delt likt mellom førerne, selv om de hadde kjørt mer enn en poengscorende bil (f.eks. Argentinas Grand Prix 1955), med mindre en fører ble ansett å ha fullført «utilstrekkelig distanse» (f.eks. Storbritannias Grand Prix 1957).
  5. ^ Førere som delte mer enn en bil i et løp fikk kun poeng for bilen som fullførte høyest (f.eks. Monacos Grand Prix 1956).
  6. ^ a b c d e Formel 2-biler kjørte sammen med Formel 1-biler i de følgende Grand Prix-løpene, men var ikke berettiget til mesterskapspoeng:
  7. ^ Poeng ble ikke lenger utdelt for delt kjøring (f.eks. Italias Grand Prix 1958, Argentinas Grand Prix 1960).
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Kun poengene til den høyest-scorende føreren for hver konstruktør i hvert (inkludert privat påmeldte) ble regnet inn i konstruktørmesterskapet.
  9. ^ a b Poenget for raskeste runde ble kun gitt til førere, ikke konstruktører.
  10. ^ Poeng for konstruktørmesterskapet i 1961 ble gitt etter en 8-6-4-3-2-1 basis (ref. Automobile Year, 1961-1962, side 116).
  11. ^ a b Førere som ikke ble klassifisert (det vil si som ikke fullførte en spesifisert andel av løpdistansen) ble ikke tildelt poeng, selv om de fullførte på en normalt poenggivende plassering (topp 6).
  12. ^ a b c d e f g h Halve poeng ble gitt for løp som ble stoppet før te fjerdedeler av løpsdistansen var fullført.
  13. ^ a b Andreførere for team som offisielt bare stilt med en bil var ikke berettiget til poeng. Dette rammet Jo Gartner (Osella) og Gerhard Berger (ATS), som kom på femte og sjette plass i Italias Grand Prix 1984 og Yannick Dalmas (Larrousse) som kom på femte plass i Australias Grand Prix 1987. Poengene deres ble ikke delt ut til andre.

Referanser[rediger | rediger kilde]