Formel 1-sesongen 1983

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1983 FIA Formel 1 Verdensmesterskap
Forrige: 1982 Neste: 1984

Formel 1-sesongen 1983 var den 34. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 13. mars 1983 og ble avsluttet 15. oktober etter femten løp. Verdensmesterskapet for førere ble vunnet av Nelson Piquet i Brabham-BMW. Konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok sin åttende tittel. 1983 var også det siste året ble det også kjørt Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Dette var Race of Champions på Brands Hatch, og ble vunnet av Keke Rosberg.

Oppsummering av sesongen[rediger | rediger kilde]

Løpskalender og resultatsammendrag[rediger | rediger kilde]

Runde Løp Dato Bane Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Brasil Brasils Grand Prix 13. mars Jacarepaguá Brasil Nelson Piquet Storbritannia Brabham-BMW M Finland Keke Rosberg Brasil Nelson Piquet Rapport
2 USA USAs Grand Prix Vest 27. mars Long Beach Storbritannia John Watson Storbritannia McLaren-Ford M Frankrike Patrick Tambay Østerrike Niki Lauda Rapport
3 Frankrike Frankrikes Grand Prix 17. april Paul Ricard Frankrike Alain Prost Frankrike Renault M Frankrike Alain Prost Frankrike Alain Prost Rapport
4 San Marino San Marinos Grand Prix 1. mai Imola Frankrike Patrick Tambay Italia Ferrari G Frankrike René Arnoux Italia Riccardo Patrese Rapport
5 Monaco Monacos Grand Prix 15. mai Monaco Finland Keke Rosberg Storbritannia Williams-Ford G Frankrike Alain Prost Brasil Nelson Piquet Rapport
6 Belgia Belgias Grand Prix 22. mai Spa-Francorchamps Frankrike Alain Prost Frankrike Renault M Frankrike Alain Prost Italia Andrea de Cesaris Rapport
7 USA Detroits Grand Prix 5. juni Detroit Italia Michele Alboreto Storbritannia Tyrrell-Ford G Frankrike René Arnoux Storbritannia John Watson Rapport
8 Canada Canadas Grand Prix 12. juni Circuit Gilles Villeneuve Frankrike René Arnoux Italia Ferrari G Frankrike René Arnoux Frankrike Patrick Tambay Rapport
9 Storbritannia Storbritannias Grand Prix 16. juli Silverstone Frankrike Alain Prost Frankrike Renault M Frankrike René Arnoux Frankrike Alain Prost Rapport
10 Vest-Tyskland Tysklands Grand Prix 7. august Hockenheimring Frankrike René Arnoux Italia Ferrari G Frankrike Patrick Tambay Frankrike René Arnoux Rapport
11 Østerrike Østerrikes Grand Prix 14. august Österreichring Frankrike Alain Prost Frankrike Renault M Frankrike Patrick Tambay Frankrike Alain Prost Rapport
12 Nederland Nederlands Grand Prix 28. august Zandvoort Frankrike René Arnoux Italia Ferrari G Brasil Nelson Piquet Frankrike René Arnoux Rapport
13 Italia Italias Grand Prix 11. september Monza Brasil Nelson Piquet Storbritannia Brabham-BMW M Italia Riccardo Patrese Brasil Nelson Piquet Rapport
14 Storbritannia Europas Grand Prix 25. september Brands Hatch Brasil Nelson Piquet Storbritannia Brabham-BMW M Italia Elio de Angelis Storbritannia Nigel Mansell Rapport
15 Sør-Afrika Sør-Afrikas Grand Prix 15. oktober Kyalami Italia Riccardo Patrese Storbritannia Brabham-BMW M Frankrike Patrick Tambay Brasil Nelson Piquet Rapport

Konstruktører og førere[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1983.

Nelson Piquet vant førermesterskapet med en Brabham BT52 med BMW-motor
Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder
Storbritannia TAG Williams Racing Team Williams-Ford FW08C Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 1 Finland Keke Rosberg 1-14
2 Frankrike Jacques Laffite 1-14
42 Storbritannia Jonathan Palmer 14
Williams-Honda FW09 Honda RA163-E 1,5 V6t 1 Finland Keke Rosberg 15
2 Frankrike Jacques Laffite 15
Storbritannia Benetton Tyrrell Team Tyrrell-Ford 011B
012
Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 3 Italia Michele Alboreto Alle
4 USA Danny Sullivan Alle
Storbritannia Fila Sport Brabham-BMW BT52
BT52B
BMW M12/13 1,5 L4t M 5 Brasil Nelson Piquet Alle
6 Italia Riccardo Patrese Alle
Storbritannia Marlboro McLaren International McLaren-Ford MP4/1C Ford Cosworth DFV 3,0 V8 M 7 Storbritannia John Watson 1-12
8 Østerrike Niki Lauda 1-11
McLaren-TAG MP4/1E TAG TTE PO1 1,5 V6t 7 Storbritannia John Watson 13-15
8 Østerrike Niki Lauda 12-15
Vest-Tyskland ATS Racing Team ATS-BMW D6 BMW M12/13 1,5 L4t G 9 Vest-Tyskland Manfred Winkelhock Alle
Storbritannia John Player Team Lotus Lotus-Ford 92 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 P 11 Italia Elio de Angelis 1
12 Storbritannia Nigel Mansell 1-8
Lotus-Renault 93T
94T
Renault-Gordini EF1 1,5 V6t 11 Italia Elio de Angelis 2-15
12 Storbritannia Nigel Mansell 9-15
Frankrike Equipe Renault Elf Renault RE30B
RE30C
RE40
Renault-Gordini EF1 1,5 V6t M 15 Frankrike Alain Prost Alle
16 USA Eddie Cheever Alle
Storbritannia RAM Racing Team March RAM-Ford 01 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 P 17 Chile Eliseo Salazar 1-6
Canada Jacques Villeneuve 8
Storbritannia Kenny Acheson 9-15
18 Frankrike Jean-Louis Schlesser 3
Italia Marlboro Team Alfa Romeo Alfa Romeo 183T Alfa Romeo 890T 1,5 V8t M 22 Italia Andrea de Cesaris Alle
23 Italia Mauro Baldi Alle
Frankrike Equipe Ligier Gitanes Ligier-Ford JS21 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 M 25 Frankrike Jean-Pierre Jarier Alle
26 Brasil Raul Boesel Alle
Italia Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 126C2B
126C3
Ferrari 021 1,5 V6t G 27 Frankrike Patrick Tambay Alle
28 Frankrike René Arnoux Alle
Storbritannia Arrows Racing Team Arrows-Ford A6 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 29 Sveits Marc Surer Alle
30 Brasil Chico Serra 1, 3-5
Australia Alan Jones 2
Belgia Thierry Boutsen 6-15
Italia Osella Squadra Corse Osella-Ford FA1D Ford Cosworth DFV 3,0 V8 P 31 Italia Corrado Fabi 1-8
32 Italia Piercarlo Ghinzani 1-4
Osella-Alfa Romeo FA1E Alfa Romeo 1260 3,0 V12 31 Italia Corrado Fabi 9-15
32 Italia Piercarlo Ghinzani 5-15
Storbritannia Theodore Racing Team Theodore-Ford N183 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 33 Colombia Roberto Guerrero 1-14
34 Venezuela Johnny Cecotto 1-13
Storbritannia Candy Toleman Motorsport Toleman-Hart TG183B Hart 415T 1,5 L4t P 35 Storbritannia Derek Warwick Alle
36 Italia Bruno Giacomelli Alle
Storbritannia Spirit Racing Spirit-Honda 201
201C
Honda RA163-E 1,5 V6t G 40 Sverige Stefan Johansson 9-14

Sluttresultater 1983[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene i hvert løp med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng.

Nr Fører BRA
Brasil
USW
USA
FRA
Frankrike
SMR
San Marino
MON
Monaco
BEL
Belgia
DET
USA
CAN
Canada
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
EUR
Storbritannia
RSA
Sør-Afrika
Poeng
1 Brasil Nelson Piquet 1 Ret 2 Ret 2 4 4 Ret 2 13 3 Ret 1 1 3 59
2 Frankrike Alain Prost 7 11 1 2 3 1 8 5 1 4 1 Ret Ret 2 Ret 57
3 Frankrike René Arnoux 10 3 7 3 Ret Ret Ret 1 5 1 2 1 2 9 Ret 49
4 Frankrike Patrick Tambay 5 Ret 4 1 4 2 Ret 3 3 Ret Ret 2 4 Ret Ret 40
5 Finland Keke Rosberg DSQ Ret 5 4 1 5 2 4 11 10 8 Ret 11 Ret 5 27
6 Storbritannia John Watson Ret 1 Ret 5 DNQ Ret 3 6 9 5 9 3 Ret Ret DSQ 22
7 USA Eddie Cheever Ret 13 3 Ret Ret 3 Ret 2 Ret Ret 4 Ret 3 10 6 22
8 Italia Andrea de Cesaris EX Ret 12 Ret Ret Ret Ret Ret 8 2 Ret Ret Ret 4 2 15
9 Italia Riccardo Patrese Ret 10 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 3 Ret 9 Ret 7 1 13
10 Østerrike Niki Lauda 3 2 Ret Ret DNQ Ret Ret Ret 6 DSQ 6 Ret Ret Ret 11 12
11 Frankrike Jacques Laffite 4 4 6 7 Ret 6 5 Ret 12 6 Ret Ret DNQ DNQ Ret 11
12 Italia Michele Alboreto Ret 9 8 Ret Ret 14 1 8 13 Ret Ret 6 Ret Ret Ret 10
13 Storbritannia Nigel Mansell 12 12 Ret 12 Ret Ret 6 Ret 4 Ret 5 Ret 8 3 NC 10
14 Storbritannia Derek Warwick 8 Ret Ret Ret Ret 7 Ret Ret Ret Ret Ret 4 6 5 4 9
15 Sveits Marc Surer 6 5 10 6 Ret 11 11 Ret 17 7 Ret 8 10 Ret 8 4
16 Italia Mauro Baldi Ret Ret Ret 10 6 Ret 12 10 7 Ret Ret 5 Ret Ret Ret 3
17 USA Danny Sullivan 11 8 Ret Ret 5 12 Ret DSQ 14 12 Ret Ret Ret Ret 7 2
17[1] Italia Elio de Angelis DSQ Ret Ret Ret Ret 9 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret Ret 2
19 Venezuela Johnny Cecotto 13 6 11 Ret DNPQ 10 Ret Ret DNQ 11 DNQ DNQ 12 1
19[2] Italia Bruno Giacomelli Ret Ret 13 Ret DNQ 8 9 Ret Ret Ret Ret 13 7 6 Ret 1
Belgia Thierry Boutsen Ret 7 7 15 9 13 14 Ret 11 9 0
Frankrike Jean-Pierre Jarier Ret Ret 9 Ret Ret Ret Ret Ret 10 8 7 Ret 9 Ret 10 0
Brasil Chico Serra 9 Ret 8 7 0
Brasil Raul Boesel Ret 7 Ret 9 Ret 13 10 Ret Ret Ret DNQ 10 DNQ 15 NC 0
Sverige Stefan Johansson Ret Ret 12 7 Ret 14 0
Vest-Tyskland Manfred Winkelhock 15 Ret Ret 11 Ret Ret Ret 9 Ret DNQ Ret DSQ Ret 8 Ret 0
Italia Corrado Fabi Ret DNQ Ret Ret DNQ Ret Ret Ret DNQ DNQ 10 11 Ret DNQ Ret 0
Italia Piercarlo Ghinzani DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ Ret DNQ Ret Ret 11 DNQ Ret Ret Ret 0
Colombia Roberto Guerrero NC Ret Ret Ret DNPQ Ret NC Ret 16 Ret Ret 12 13 12 0
Storbritannia Kenny Acheson DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ 12 0
Storbritannia Jonathan Palmer 13 0
Chile Eliseo Salazar 14 Ret DNQ DNQ DNQ DNQ 0
Australia Alan Jones Ret 0
Frankrike Jean-Louis Schlesser DNQ 0
Canada Jacques Villeneuve DNQ 0
Nr Fører BRA
Brasil
USW
USA
FRA
Frankrike
SMR
San Marino
MON
Monaco
BEL
Belgia
DET
USA
CAN
Canada
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
EUR
Storbritannia
RSA
Sør-Afrika
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)


Konstruktørmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene i hvert løp med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng.

Nr Konstruktør Bil
nr.
BRA
Brasil
USW
USA
FRA
Frankrike
SMR
San Marino
MON
Monaco
BEL
Belgia
DET
USA
CAN
Canada
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
EUR
Storbritannia
RSA
Sør-Afrika
Poeng
1 Italia Ferrari 27 5 Ret 4 1 4 2 Ret 3 3 Ret Ret 2 4 Ret Ret 89
28 10 3 7 3 Ret Ret Ret 1 5 1 2 1 2 9 Ret
2 Frankrike Renault 15 7 11 1 2 3 1 8 5 1 4 1 Ret Ret 2 Ret 79
16 Ret 13 3 Ret Ret 3 Ret 2 Ret Ret 4 Ret 3 10 6
3 Storbritannia Brabham-BMW 5 1 Ret 2 Ret 2 4 4 Ret 2 13 3 Ret 1 1 3 72
6 Ret 10 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 3 Ret 9 Ret 7 1
4 Storbritannia Williams-Ford 1 DSQ Ret 5 4 1 5 2 4 11 10 8 Ret 11 Ret 36
2 4 4 6 7 Ret 6 5 Ret 12 6 Ret Ret DNQ DNQ
42 13
5 Storbritannia McLaren-Ford 7 Ret 1 Ret 5 DNQ Ret 3 6 9 5 9 3 34
8 3 2 Ret Ret DNQ Ret Ret Ret 6 DSQ 6
6 Italia Alfa Romeo 22 EX Ret 12 Ret Ret Ret Ret Ret 8 2 Ret Ret Ret 4 2 18
23 Ret Ret Ret 10 6 Ret 12 10 7 Ret Ret 5 Ret Ret Ret
7 Storbritannia Tyrrell-Ford 3 Ret 9 8 Ret Ret 14 1 8 13 Ret Ret 6 Ret Ret Ret 12
4 11 8 Ret Ret 5 12 Ret DSQ 14 12 Ret Ret Ret Ret 7
8 Storbritannia Lotus-Renault 11 Ret Ret Ret Ret 9 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret Ret 11
12 4 Ret 5 Ret 8 3 NC
9 Storbritannia Toleman-Hart 35 8 Ret Ret Ret Ret 7 Ret Ret Ret Ret Ret 4 6 5 4 10
36 Ret Ret 13 Ret DNQ 8 9 Ret Ret Ret Ret 13 7 6 Ret
10 Storbritannia Arrows-Ford 29 6 5 10 6 Ret 11 11 Ret 17 7 Ret 8 10 Ret 8 4
30 9 Ret Ret 8 7 Ret 7 7 15 9 13 14 Ret 11 9
11 Storbritannia Williams-Honda 1 5 2
2 Ret
12 Hongkong Theodore-Ford 33 NC Ret Ret Ret DNPQ Ret NC Ret 16 Ret Ret 12 13 12 1
34 13 6 11 Ret DNPQ 10 Ret Ret DNQ 11 DNQ DNQ 12
12[3] Storbritannia Lotus-Ford 11 DSQ 1
12 12 12 Ret 12 Ret Ret 6 Ret
Frankrike Ligier-Ford 25 Ret Ret 9 Ret Ret Ret Ret Ret 10 8 7 Ret 9 Ret 10 0
26 Ret 7 Ret 9 Ret 13 10 Ret Ret Ret DNQ 10 DNQ 15 NC
Storbritannia Spirit-Honda 40 Ret Ret 12 7 Ret 14 0
Vest-Tyskland ATS-BMW 9 15 Ret Ret 11 Ret Ret Ret 9 Ret DNQ Ret DSQ Ret 8 Ret 0
Italia Osella-Alfa Romeo 31 DNQ DNQ 10 11 Ret DNQ Ret 0
32 DNQ DNQ DNQ Ret DNQ Ret Ret 11 DNQ Ret Ret Ret
Storbritannia McLaren-TAG 7 Ret Ret DSQ 0
8 Ret Ret Ret 11
Storbritannia RAM-Ford 17 14 Ret DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ 12 0
18 DNQ
Italia Osella-Ford 31 Ret DNQ Ret Ret DNQ Ret Ret Ret 0
32 DNQ DNQ DNQ
Nr Konstruktør Bil
nr.
BRA
Brasil
USW
USA
FRA
Frankrike
SMR
San Marino
MON
Monaco
BEL
Belgia
DET
USA
CAN
Canada
GBR
Storbritannia
GER
Vest-Tyskland
AUT
Østerrike
NED
Nederland
ITA
Italia
EUR
Storbritannia
RSA
Sør-Afrika
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1983, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannia Race of Champions Brands Hatch 10. april Finland Keke Rosberg Storbritannia Williams-Cosworth Rapport

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I klassifiseringen av førermesterskapet utgitt i FIAs årbok 1984 blir Sullivan og de Angelis rangert likt, på 17. plass
  2. ^ I klassifiseringen av førermesterskapet utgitt i FIAs årbok 1984 blir Cecotto og Giacomelli rangert likt, på 19. plass
  3. ^ I klassifiseringen av konstruktørmesterskapet utgitt i FIAs årbok 1984 blir Theodore og Lotus Ford Cosworth rangert likt, på 12.plass

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:1983 in Formula One – bilder, video eller lyd